Standardisering av norske havnedata på
programmet på Kortdage 2021 i Danmark

Av Maléne Peterson, Norkart

De danske kortdage er en stor konferanse, med over 800 deltagere, for det danske geomatikkmiljøet, som ble avholdt i Aalborg 24. – 26. november. Konferansens hovedtema i år var «grønn omstilling». Her fikk vi mulighet til å bli klokere på hvordan geodata og geoteknologi kan bidra til en grønnere fremtid. Vi fikk se mange spennende foredrag i løpet av konferansedagene. Det var mye fokus på bærekraftig by og smarte byer på konferansen.

De danske kortdage 2021, i Aalborg
De danske kortdage 2021, i Aalborg

Standardiserte havnedata gir sikre og effektive havner

Vi reiste til Danmark for å delta og representere Kartverkets havneprosjekt på De danske kortdage i Aalborg: Maléne Peterson fra Norkart og Matilde Skår fra Kartverket. Vi skulle fortelle om, og demonstrere prosjektet, som har jobbet med standardisering av havnedata i Norge. Vi tok med oss tre historier, som vi brukte i presentasjonen til å fortelle om hvorfor havneprosjektet i Norge har blitt en suksesshistorie.  

  • Historien om det store engasjementet rundt standardiserte økosystemer for havn 
  • Historien om at gode brukerhistorier gir en bedre standard 
  • Historien om veien videre mot fremtidens havn. 
Kristiansand Havn
Kristiansand Havn

Havnene er en hjørnestein i Norges infrastruktur, og ivaretar den viktige overgangen mellom sjø og land. Sikre og effektive havner bidrar til å styrke konkurranseevnen til sjøbaserte transportløsninger. Havnedataprosjektet i Norge er et tiltak i den norske regjeringens nasjonale geodatastrategi. Prosjektet har vært et offentlig-privat prosjektsamarbeid, som har hatt mål om å gjøre det enkelt å dele og oppdatere havnedata gjennom felles nasjonal infrastruktur for stedfestet informasjon. Åpne økosystemer og samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor har vært nøkkelen til suksess. 

Og for et fantastisk prosjekt å kunne dele med danskene! De var imponert over «hvor meget hurtigt» vi har jobbet med standardiseringen av de norske havnedataene. En annen detalj å trekke frem er jo at UML-modellen for Havnedata 2.0 er å finne både på norsk og engelsk. Her legges det til rette fra starten av til mulighet for internasjonal bruk av standarden. 

Les mer om arbeidet med havnedata i Norge her: Havnedata | Kartverket.no  

Fokus på kartlegging med kunstig intelligens

Også i Danmark skjer det mye rundt kartlegging med maskinlæring, og flere innlegg var innom dette. Miljøstyrelsen fortalte om hvordan de hadde jobbet med kartlegging av Danmarks habitatnatur med kunstig intelligens. Miljøstyrelsen har utviklet en metode basert på åpne data og kunstig intelligens til gjenkjennelse av naturtyper og deres utbredelse. Som data inn i analysen har de brukt ortofoto, Lidar-punktsky, Sentinel-2, jordtypekart samt miljøstyrelsens egne feltbaserte registreringer av naturtype. Det som gjorde foredraget litt ekstra spennende var at de sammenlignet den manuelle datainnsamlingen i felt opp mot resultatene fra maskinlæringen. De kunne få frem betraktelig flere detaljer med den kunstige intelligensen og effektivisere datainnsamlingen betraktelig, men feltarbeidet vil fortsatt være viktig for å verifisere resultater.

Fakta om prosjektet:

  • Kartverket er initiativtakere – tilsammen 9 forskjellige bedrifter samarbeider og bidrar med sin kunnskap og erfaring.
  • Havnedataprosjektet er et tiltak i regjeringens nasjonale geodatastrategi.
  • Resultatet er en totalpakke i havnene – en digital modell som håndterer både dybde- og havneinformasjon – og som gjøres tilgjengelig for næringslivet og kommunene.
  • Prosjektets første del startet opp i juni 2020 og fortsetter å utvikle seg.
  • Registreringsinstruks og versjon 2.0 av standarden var ferdig 15. oktober 21.
  • Havnedata 2021 er en prosjektsatsing mellom Miljødirektoratet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

Åpne data bidrar til innovasjon og grønn omstilling 

Det var flere foredragsholdere som var innom det med deling av data og å gjøre data åpent tilgjengelig for å bidra til mer innovasjon rundt grønn omstilling. Både Open data DK og SDFE (Styrelsen for Dataforsyning og Effektivisering) hadde foredrag om nettopp dette. I Danmark er det ofte vanskelig å få tilgang til offentlige data. SDFE jobbet med et prosjekt der de så på hvordan forbedret datagrunnlag om bygninger kan bidra til energieffektivisering. Her jobbet de bl.a. med anonymiserte persondata knyttet til energiforbruk og et datasett for energimerking av bygninger.  

Open data DK hadde sett på tre innovasjonsforløp knyttet til transport og mobilitet med bruk av data, for å synliggjøre verdipotensialet i å gjøre dem fritt tilgjengelige. Hvordan kunne PostNord med utgangspunkt i data sikre mest optimal plassering av utleveringssteder og postbokser? Plasseringene skulle ta hensyn til at det skulle være mest mulig grønt, bra for sluttkunde + lav kostnad. Drømmen for Open data DK hadde vært å ha en butikk for åpne geografiske data for hver kommune, for enkel tilgang. 

Styrelsen for dataforsyning og effektivisering (SDFE) og Aarhus kommune samarbeidet om å fremme nyskapende bruk av innovative data for modernisering av offentlig forvaltning for en bærekraftig og beboelig by. Her har de jobbet med 3D bymodeller basert på offentlig tilgjengelige data slik som Geodanmark, Danmarks høydemodell og skråfoto. Nøkkelord her er bruk av Cesium og 3D city GML. De ville frem til en metode for utvikling av automatisk oppdatering av bymodellen, for å kunne fange opp når byrommet endrer seg f.eks. ved nybygg eller etablering av nye grønne områder. Da ville de bl.a. kunne se på hvordan vindforholdene i byrommet forandret seg i forbindelse med endringene. 

Landbrugsstyrelsen vant Geodataprisen 2021

Geodataprisen 2021 gikk til Landbrugsstyrelsen, som i samarbeid med DHI GRAS har utviklet analyseverktøyene og infrastrukturen bak et nytt satelittbasert landbrukskontrollsystem. En massiv mengde Sentinel-satellittbilder danner lange tidsserier av observasjoner for åkrene i Danmark, som analyseres med avanserte maskinlæringsmetoder. Systemet har bidratt til at tusenvis av årlige kontrollbesøk hos bønder i Danmark har blitt kraftig redusert ved hjelp av satellittdata og en brukervennlig app. Les mer her: Satelittbilder letter landmændenes hverdag. 

Søfartsstyrelsen presenterte Danmarks digitale havplan, som har formål om bærekraftig utvikling av Danmark. Havplanen var blant topp tre av de nominerte idéene til geodataprisen. I havplanen finner en all relevant informasjon om planer i de danske havområdene: utviklingssoner, seilingsleder, natur- og miljøbeskyttelsesområder osv. Her ligger både høringer og historiske versjoner av havplanene.  

Det ble også kåret vinnere fra gymnasiekonkurransen, som hadde grønn omstilling som tema. Her hadde elever ved danske videregående skoler blitt utfordret til å lage plakater, som skulle beskrive hvordan en kan bruke geografiske data til å løse utfordringer knyttet til grønn omstilling av energi i Danmark. Vinnerne av konkurransen hadde fordypet seg i geotermisk energi.  

Danmark i legotiles – med utgangspunkt i høydekotene

Vi var jo i Danmark, legoens opprinnelsesland – og lego kan såklart også brukes til å lage kart. En av aktivitetene i utstillingsområdet hadde til formål å få bygget hele Danmark i legotiles, med utgangspunkt i høydekotene. Alle som ville kunne bygge sin egen tile i lego, og det ville vi så klart være med på. Hele opplegget var utrolig godt gjennomført. Prikken over i-en kom kvelden før den fine middagen, da alle skulle plassere «sitt lille legoflag» på sitt hjemsted. Vi plasserte oss selv rett over nordpilen. Se videoen: Byg Danmark i lego.         

På gjensyn, Danmark!

Vi får takke danskene for denne gang, for mye god inspirasjon fra konferansen. Jeg kan virkelig anbefale ta turen til de danske kortdage. Det har vært veldig spennende å se hvordan de i Danmark jobber med mye av de samme utfordringene som vi gjør i Norge. Vi har mye å lære av hverandre.