Oppdraget
Trygg Elv er en maskinlæringsmodell utviklet i et forsknings- og utviklingsprosjekt ledet av NTNU, med støtte fra Forskningsrådet og i samarbeid med Norkart, NVE og flere kommuner. Prosjektets mål har vært å utvikle metoder og verktøy for å identifisere kritiske punkt i vassdrag, der risikoen for flom og skade er høyest. Norkart ledet arbeidet med å gjøre disse analysene tilgjengelige i brukervennlige kartverktøy. Prosjektet ble avsluttet i 2024.

Orkland kommune ønsket å teste Trygg Elv-algoritmen i egen kommune – dette så vi som en mulighet til å videreutvikle og validere algoritmen i praksis, i full skala. Kommunen ønsket å utforske hvordan arbeidet med å kartlegge kritiske punkt i vassdrag kunne automatiseres. Prosjektet er finansiert med økonomisk støtte fra NVE, som tilbyr en ordning der kommuner kan søke om midler til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag.

Gjennom støtte fra NVE og faglig samarbeid med NTNU og Norkart, får Orkland kommune nå mulighet til å teste ut en metode som kan gi store gevinster – både lokalt og nasjonalt. I tillegg bidrar NTNU, Norkart og Orkland kommune med egeninnsats, fordi vi tror at dette kan komme andre kommuner til gode.

Bekker i tettbygde strøk er ofte påvirket av inngrep som øker risikoen for oversvømmelse – som bruer, rørføringer og bekkelukkinger. Slike innsnevringer i bekkesystemet kan føre til at vannet finner nye veier, ofte med store konsekvenser. Med dagens klima opplever vi allerede omfattende flomskader, og fremtidens klima, med mer intens og lokal nedbør, vil sannsynligvis øke både frekvens og omfang.

Samtidig er det et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpsinfrastruktur, og begrensede nasjonale midler til vassdragssikring. Derfor er det avgjørende å kunne prioritere tiltak der nytteverdien er størst i forhold til kostnad.

Orkland kommune har i flere år hatt et særlig fokus på å sikre trygge vannveier i områder med utsatt bebyggelse og infrastruktur. Kommunen har lagt en plan for dette arbeidet, med særlig fokus på følgende oppgaver:

• Kvalitetsheving av FKB Vann
• Registrering av stikkrenner og andre tekniske anlegg
• Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag
• Utbedring og sikring av flomveier og risikopunkt

Selv om mange av disse aktivitetene pågår kontinuerlig, gir det økt effekt å gjennomføre dem i rekkefølge. I 2024 har kommunen særlig jobbet med punkt 1 og 2. Dette gir et godt datagrunnlag for punkt 3, som er kjernen i Trygg Elv-prosjektet.

Kartleggingen skal blant annet gi svar på om dagens vannveier har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere store vannmengder. Aktuelle tiltak kan være utskifting av stikkrenner og kulverter, eller etablering av flomsikring. Der det er fare for at vannet skifter løp, må det planlegges og vedlikeholdes trygge flomveier. Disse må også sikres i arealplanene.

Kommunen bruker denne typen geodata aktivt i plan- og byggesaksbehandling, i kombinasjon med andre relevante kartlag som aktsomhetskart og flomsonekart.

Prosjektet følger en strukturert modell i seks trinn – fra datagrunnlag og prioritering til analyse og faglig vurdering. Orkland kommune står for den lokale gjennomføringen, mens Norkart støtter i alle faser, og NTNU bidrar med faglig evaluering av resultater:

1. Datagrunnlag: Kvalitetsheving og bearbeiding av vann- og terrengdata
2. Prioritering av nedbørfelt: Fokus på felt med bebyggelse og infrastruktur – særlig boligområder
3. Trygg Elv algoritme: analysere bekker og vassdrag i hele kommunen. Den identifiserer blant annet:
   • Innsnevringer: risiko for oppstuving og avvik
   • Utvidelser/utflatinger: kan gi avsetning av masser og heving av elvebunn
   • Bratte strekninger og skarpe kurver: gir økt erosjon og fare for undergraving
4. Overvannsanalyse: Modellering av vannveier og vannansamlinger i nedbørfelt, for både åpne og lukkede overvannssystemer.
   • Dreneringslinjer/vannveier viser hvor vannet naturlig renner
   • Vannansamlinger viser hvor vannet samler seg hvis det ikke får drenering
5. Konsekvensanalyse: Etter analyse sitter kommunen igjen med et stort antall mulige risikopunkt. Disse må bearbeides videre for å identifisere de mest kritiske, som bør vurderes for flomsikringstiltak.
6. Faglig vurdering: Kritiske punkt gjennomgås av hydrolog fra NTNU, som gir en faglig anbefaling om mulige tiltak for å redusere risiko til akseptabelt nivå.

Med dette prosjektet tar Orkland kommune og samarbeidspartnerne et viktig steg videre i klimatilpasningsarbeidet. Ved å kombinere forskning, teknologi og lokal kunnskap, kan vi identifisere risikopunkt før skadene skjer – og bruke ressursene der de gir størst effekt. Resultatene kan bli verdifulle, ikke bare for Orkland, men også for andre kommuner.

Ønsker du å høre mer om hvordan vi kan bistå din kommune med tilsvarende arbeid? Ta gjerne kontakt.