Verdifulle naturtyper
Norkarts analyse viser hvor det er planlagt utbygging i Norge – og hvilke naturtyper som dermed står i fare. Det handler ikke bare om én type natur, men om summen av mange arealer med høy økologisk verdi. Myr er et tydelig eksempel.

Over en tredel av Norges myrer er allerede ødelagt, til tross for at myrene spiller en avgjørende rolle for flomdemping, karbonlagring og biologisk mangfold. Likevel bygges myr fortsatt ned – ofte til fordel for fritidsbebyggelse og andre inngrep som kan være vanskelig å forsvare ut fra et natur- og klimaperspektiv.

Analysen viser at 208 km² myr i dag er regulert til utbygging, men ennå ikke bygd ut. Ved å synliggjøre disse områdene i kart, gir løsningen et konkret verktøy for å visualisere arealpresset – og bruke innsikten i videre planlegging


Om prosjektet
På oppdrag fra miljøorganisasjonene Sabima og WWF Verdens naturfond har Norkart utviklet en landsdekkende oversikt over arealer i kommunale planer som er satt av til utbyggingsformål, men som ennå ikke er bebygd.

Prosjektet bygger på metodikken fra Agdermetoden, som igjen er videreutviklet i forskningsprosjektet Operasjon Planvask. Resultatet er et kraftig datagrunnlag for offentlig debatt, politikkutforming og naturvern.

Resultater og metoder er dokumentert i en offentlig rapport. I tillegg arbeider vi nå med en fagartikkel som går dypere inn i metodegrunnlaget. Det er viktig at slike metoder er åpne og transparente, slik at de kan etterprøves og gjenbrukes.

Dette er den første nasjonale analysen der denne metoden er benyttet, og vi vet at det fortsatt finnes forbedringspotensial. Analysen er i hovedsak datadrevet – det vil si at vurderingene er basert utelukkende på digitale plandata, og ikke på innholdet i planbeskrivelsene. Å tolke og kontrollere planbestemmelser manuelt lar seg ikke gjennomføre effektivt i et nasjonalt prosjekt.

I analyser vi har gjort for enkeltkommuner går vi nøye gjennom plandokumentene for å være sikre på at riktig gjeldende plan benyttes for hvert område. Men som sagt – det er ikke gjennomførbart i et nasjonalt oppsett. Vi vet også at ikke alle kommuner har de nyeste planerne tilgjengelig i nasjonale databaser. I enkelte tilfeller har vi oppdaget nyere planer som ikke var tilgjengelige da analysen ble gjennomført. Vi har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre fullstendige datakontroller for alle kommuner i Norge.

Selv med noen metodiske svakheter og databegrensninger, gir dette prosjektet en unik nasjonal oversikt over omfanget og konsekvensene av planlagt utbygging.

Utsnitt fra det digitale datasettet som viser planlagt utbygging i Norge. Eksempel fra Børsa i Skaun kommune, Trøndelag. Fargene viser til arealformålsgruppe for områder som er planlagt utbygd, men ennå ikke bygd ut.

Analysen viser at hele 2 559 km² er regulert til bolig, fritidsbebyggelse eller næringsformål – tilsvarende nesten halvparten av dagens bebygde areal i Norge. Det inviterer til spørsmål: Trenger vi virkelig å regulere så store deler av vår felles natur til utbygging?

Totalt areal (km²) av arealreserver innenfor de 9 arealformålene bolig, fritid og næring, fordelt per fylke og arealformålsgruppe. Den samlede overlappen utgjør 2 559,4 km².

Tabellen viser hvilke typer arealressurser som berøres av planlagt utbygging, og hva slags formål det er planlagt for – fordelt på bolig, fritid og næring. Resultatene viser at 61 prosent av det planlagte utbyggingsarealet består av skog, hvorav nærmere 40 prosent er skog som oppfyller kriteriene for naturskog eller har høy naturskognærhet. Videre utgjør 21 prosent annen natur, 8 prosent myr, 5 prosent jordbruk, og 4 prosent arealer som allerede er bebygd – altså områder med potensial for fortetting.

Videre viser analysen at 96 % av arealene er helt nye utbyggingsområder, mens Bare 4 % (utbyggingsområder) gjelder fortetting

Fortettingsanslagene er mer usikre, spesielt for næringsarealer, fordi det er vanskeligere å avgjøre nøyaktig hva som allerede er bebygd. Dette er vi klar over, og metoden forbedres til neste runde.

Store deler av de planlagte utbyggingsområdene overlapper med verdifulle naturtyper som naturskog og myr. Dette utgjør en direkte risiko for nasjonale miljømål, naturmangfold og Norges internasjonale forpliktelser innen klima og natur.

Datasettet er allerede tatt i bruk i arbeidet med Naturkampen 2025, og viser hvordan digitale verktøy og åpne data kan gi bedre beslutningsgrunnlag – og økt bevissthet om naturtap og arealbruk.

 

Et viktig verktøy for å stanse naturtap
I 2024 dokumenterte NRKs artikkel «Norge i rødt, hvitt og grått» hvordan den norske naturen har blitt bygget ned – bit for bit – uten at noen sitter med det store bildet.

Norkarts analyse viser neste kapittel: Naturen vi fortsatt har, men som allerede er regulert til utbygging – og dermed står i fare for å forsvinne.

Ved å visualisere overlappet mellom planlagt utbygging og verdifulle naturområder, gir analysen et konkret og nødvendig beslutningsgrunnlag. Med åpne data og veldokumenterte analyser blir det mulig å forstå konsekvensene – og handle før det er for sent.