Articles

Appliksjonsdrift

Liker du å holde deg oppdatert på nye teknologier og hvordan disse kan brukes? Vi søker deg som vil være med i teamet som styrke vår drift av egen programvare til våre kunder basert på Azure og Windows plattform on-premise og ute i skyen! Les mer og søk her.

Utviklerprofilen Anne Sofie

Anne Sofie Strand Erichsen, systemutvikler. Les et lite utdrag av intervjuet her, og gå på digi.no hvis du ønsker å lese hele.

Merk! utdrag fra digi.no ukens utviklerintervju:
Kan du kort beskrive stillingen og oppgavene dine?

Jeg jobber hovedsakelig som webutvikler, mye frontend, men også med API-er på serversiden. I tillegg til det tekniske bidrar jeg på hele produktutviklingen, fra kreative designdiskusjoner til å definere hva vi skal utvikle og forretningssiden av produktet sammen med de dyktige ansatte på forretningsutviklingsavdelingen i Norkart. Jeg har også ansvaret for å kjøre rekrutteringsopplegg på NTNU i Trondheim, som vi får mye skryt for. Med andre ord: Variert, travel og spennende arbeidshverdag!

Hvorfor valgte du akkurat denne arbeidsgiveren?
Grunnen til at jeg valgte Norkart er variasjonen, ansvaret og friheten. Jeg får selv definere mine egne arbeidsoppgaver, og jeg kan jobbe som utvikler og samtidig gjøre mye annet.

Hvor jobber du mest, på kontoret, på hjemmekontoret eller ute hos kunder?
På teamrommet vårt selvsagt!

Kan du fortelle litt om prosjektet/prosjektene du har jobbet med i det siste?
Det siste året har jeg, og fire andre, hatt ansvar for å lage et av satsningsproduktene til Norkart, en nettbutikk hvor vi selger kartprodukter, kalt e-Torg. Her har Norkart vist meg og teamet stor tillit. Jeg fikk som nyansatt være med å forme en tjeneste fra idé til ferdig produkt, en veldig spennende og utfordrende reise!

Før jul var jeg også med på å lage Norges første publikumsløsning for digital nabovarsling – eNabovarsel – som jeg var med å kjøre demo for blant annet kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

I hvilken grad har metoder og teknologier som DevOps, maskinlæring, nettsky og konteinere endret måten du jobber på?
Spesielt prinsipper som «continous delivery» innen DevOps har forenklet hverdagen min. I Norkart har vi som utviklere full kontroll på byggesteget og driftsetting av ny kode. Rekorden vår på e-Torg er fem minutter fra vi oppdager en bug til fiksen var ute på drift. Jeg har også lært å sette opp både bygge- og releaseløyper i Azure, og alt ligger selvfølgelig i skyen. Jeg har faktisk også holdt et introkurs i maskinlæring på NTNU sammen med to andre kolleger.

Hvilke programmeringsspråk benytter du?
Som webutvikler går det selvfølgelig i JavaScript/TypeScript med React og Redux – er blitt litt frelst for den komboen. Ellers bruker vi C# med .NET i Norkart, noe jeg ikke kunne fra før av. Her blir det «learning by doing». Jeg begynner å bli litt mer stødig i .NET, med god hjelp fra kolleger.

Hva gleder du deg mest over ved å jobbe som utvikler?
At jeg kan forenkle hverdagen til folk og skape nyttige systemer!

 

Er du interessert i å jobbe i Norkart så kan du se våre ledige stillinger på www.norkart.no/jobb.
Eller send inn en åpen søknad til utviklerteamet vårt:

Fra IT-allergi til vellykket digitaliseringsprosjekt

– Jeg har jobbet i Klæbu kommune i over 30 år, som rørlegger og nå har jeg i tillegg ansvaret for VA-kartene i kommunen, sier Bjørn Bollandsås.

Han har vært vant til at alle VA-data ble lagret delvis på papir, og delvis på det han kaller «manns minne».

– Jeg ble nok født på feil side av «Enter-knappen», for jeg ble født i 1957, sier Bollandsås, og forklarer hvor lite IT-kyndig han var før digitaliseringsprosjektet startet. Jeg holdt meg helt unna alt som hadde med IT å gjøre, jeg hadde ikke e-post en gang.

Men noe begynte å irritere han for ti år siden, og det var at kart var unøyaktige, ikke oppdaterte og at informasjon manglet. De begynte å tenke at de trengte digitale kart, og Bollandsås ble satt på oppgaven – noe han gikk med på til tross for sin IT-skrekk.

– Når man har jobbet med VA så lenge, så blir man litt nerd rundt faget sitt. Man vil at kart og informasjon skal være riktige og oppdaterte, sier han.

Det som altså lokket ham med digitaliseringsprosjektet var muligheten til å få helt oppdaterte kart, med all nødvendig informasjon og dokumentasjon.

1672 kummer og 181 kilometer VA-ledninger

Prosessen startet i 2012. Først fikk han opplæring i Norkart sine systemer, og deretter allierte han seg med oppmåler i kommunen, han som håndterer GPS.

– Vi bestemte oss for at vi skulle bruke Norkart sitt system. Og jeg skulle da lede arbeidet med kartlegging og innlegging i kartsystemet. Jeg og oppmåler dro ut til alle kummene, registrerte dem med GPSen, tok bilder av hver enkelt kum, registrerte dimensjoner og så ble det tatt nedmål fra topp lokk og ned til ledningene, forklarer Bollandsås. – Vi startet i 2012, og i desember 2018 hadde vi registrert alt av gamle anlegg, samt nye som har kommet inn. Så nå har vi digital dokumentasjon på 1672 kummer og 181 kilometer med VA-ledninger.

De startet der Klæbu henter vann fra nabokommunen, og så jobbet de seg gjennom hele kommunen, kum for kum. De så på papirkart og snakket med mennesker for å sikre seg informasjonen som var lagret på «manns minne».

Har sluttet å krangle med forsikringsselskap

Klæbu registrer fortløpende driftshendelser på VA kartet. De siste fem årene har de registrert 74 driftshendelser.

– Mange av driftshendelsene er koblet opp mot forsikringsselskap. Etter at vi begynte med digitale kart, hvor vi legger ved all dokumentasjon, har vi ikke fått en eneste klage fra forsikringsselskapene. Det har spart kommunen for mye arbeid og store summer!

Og når vi spør om de kranglet mye med forsikringsselskaper før, svarer Bollandsås at det hendte, men nå var de blitt så gode på dokumentasjon at sakene går igjennom med en gang.

Fordelene i hverdagen

– De som er ute i feltet har i dag med seg en bærbar enhet, VA Felt. Det betyr at de enkelt kan slå opp all informasjonen de trenger. De kan kommunisere med meg som sitter på foran PC på kontoret, og vi ser samme data, sier Bollandsås. – I planlegging, prosjektering og utbygging av nye anlegg bruker vi digitale kart. Da ser vi hvor ledningene ligger, hvilke høyder har vi med å gjøre, og så videre, fortsetter han.

Når vi snakker med Bollandsås, sitter han med anleggsrapporter for nye utbygginger og han forteller også at han drar stor fordel av digitale kart når han driver lekkasjesøk med vannverket.

– Jeg får alle innmålingsdata på VA-anlegg digitalt, basert på VA-normen til Klæbu kommune, og så legger jeg de inn på det digitale kartet sier han. I forbindelse med lekkasjesøk er både VA felt og kartsystemer til uvurderlig hjelp. Vi jobber om natten og stenger av områder. Da har vi folk ute i feltet med VA felt og jeg sitter inne med samme opplysninger på PC, og kan dirigere folk rundt og stenge sluser, forklarer Bollandsås.

Og når noen ringer til kommunen for å få opplysninger om VA-relaterte spørsmål, kan han gi raske og presise svar.

– Det hender noen ringer og spør hvor ledninger og kommer ligger, samt andre henvendelser. Da kan vi gi hurtigere og bedre svar enn hva vi kunne før, fordi jeg raskt kan slå opp på det digitale kartet, forklarer Bollandsås.

Andre kommuner kommer på besøk

Bjørn Bollandsås har fått mange positive tilbakemeldinger, fra både de som jobber med VA og kommuneledelsen i Klæbu. Ryktet har også spredd seg til andre kommuner, som har villet komme å se hvordan Bollandsås og de andre jobber med VA i Klæbu kommune.

– Vi hadde Vågan kommune i Lofoten på hospitering her i fem dager for noen måneder siden. Da viste vi dem hvordan vi jobbet. De var med oss ut i felt, og så på når jeg registrerte på kartet. De fikk også utføre oppgaver og registrere selv, sier Bollandsås.

En slik ordning mener han kan være veldig nyttig, også for andre kommuner. Vågan kommune fikk mye nytte av å se hvordan Klæbu kommune jobbet, og har kunnet spille på deres erfaringer når de nå har startet på sitt eget digitaliseringsprosjekt.

– Når man er på seminar med Norkart, så blir det mye man skal lære seg på en dag. Og selv om Norkart er veldig gode på IT, så er det noe med å faktisk være med «fotfolket» ut i feltet, og se hvordan det fungerer i hverdagen, sier Bollandsås. – Jeg har tenkt å foreslå for dere i Norkart at dere kan sette kommuner i kontakt med hverandre, for å lære på denne måten. Det er hyggelig å lære bort også, sier Bollandsås.

Fornøyd med oppfølging fra Norkart

– Samarbeidet med Norkart har fungert veldig bra. Når jeg ringer for å få oppfølging, føler jeg alltid å bli tatt på alvor, og at de står på for å løse problemene, sier Bollandsås.

Klæbu har vært pilotkommune på flere løsninger innen VA fra Norkart.

– Ja, det er ikke mange som har jobbet så intenst med kart som vi har de siste årene. Jeg har kommet med flere tilbakemeldinger til Norkart rundt hva som fungerer godt og ikke, og vi har god dialog hele veien, sier Bollandsås. – Norkart har vært til uvurderlig hjelp når noe ikke har fungert som ønskelig, de stiller alltid opp, fortsetter han.

Råd til andre kommuner

Det er ikke bare Klæbu kommune som har blitt digitalisert, der er Bjørn Bollandsås også. Han gjennomfører dette intervjuet på Skype, er kommet på sosiale medier og e-post, og jobber på PC.

Når du går av med pensjon om noen år, må det være en stor fordel for din arvtager at alle data ligger lagret digital og ikke på unøyaktige kart og «manns minne» som er mye ditt minne?

– Absolutt, nikker Bollandsås.

Hva er dine råd til andre som vurderer å digitalisere VA anleggene slik Klæbu har gjort?

– Ta kontakt med Norkart
– Ta også kontakt med en annen kommune, som allerede har vært igjennom et digitaliseringsprosjekt, og se hva de gjør.
– Kom i gang snart, for denne digitaliseringen kommer rivende fort
– Allier deg med kommunens oppmåler
– Ikke gru deg, bare tenk at dette får du til; hvis jeg klarer å gjennomføre et vellykket digitaliseringsprosjekt, med mitt utgangspunkt, så kan alle det!

vannogavlop

Nye oppdateringer på Vann og avløp

GISLINE VA

Detaljvisning av kummer og punkt. Flere har lenge etterspurt muligheten for å vise detaljer i komplekse kummer og punkt. Fra versjon 7.0 som blir rullet ut til våre kunder i januar/februar 2019, det er nå støtte for både oppbygging og visning av komplekse kummer og punkt.

FDV-systemer

Oppslag på hjemmelshaver direkte i kart. Det er nå enda enklere å søke opp en hjemmelshaver, nå gjøres dette med et klikk i kartet og du får opp en ryddig oversikt over hjemmelshaver(e). Kart – rettet feil med posisjon på Android og iOs. Kontrollplan – flyttet funksjonen Slett årsplan (alle) og Kopier årsplan (alle) til egne undermenyer og endret funksjonalitet slik at dette er mer brukervennlig.

VA-felt:

Oppdatering og endring av eksisterende ledningsnett kan nå gjøres på en enklere måte enn før. Nå kan dette utføres online på VA Felt. Gjennom nye funksjoner for å sette inn punkter, anboringer og trasepunkter kan man systematisk oppdatere data etter hvert som man oppdager avvik når man er ute i felt.

Dette gjør det enda enklere å få oppdatert sine data og til enhver tid ha et godt oppdaterte VA-data og Kartverk. Oppslag på hjemmelshaver direkte i kart. Det er nå enda enklere å søke opp en hjemmelshaver, nå gjøres dette med et klikk i kartet og du får opp en ryddig oversikt over hjemmelshaver(e)

KOMTEK

Som vi skrev om i forrige nyhetsbrev er Slamtømmer Felt nå lansert med støtte for SMS-varsling av tømminger – andre oppdateringer vi gjorde høsten 2018 kan du lese om her.

Hverdagsdigitalisering – som også naboen setter pris på

Norkarts CTO – Alexander Salveson Nossum – viser vei innenfor hverdagsdigitalisering

Digitalisering i virkeligheten – det er eNabovarsel et godt eksempel på. Når du som privatperson eller profesjonell arkitekt skal søke kommunen om byggetillatelse – så må du varsle naboene dine.

I 2018, og tidligere, måtte du finne riktig skjemaer, skrive de ut, finne all informasjon om eiendommen din – og naboene dine. Deretter sørge for at alle naboene er underrettet. Dette gjøres som regel via rekommandert post – ja – det som kommer i postkassen som du må hente ut på postkontoret med legitimasjon – og som koster en snau tohundrelapp.

Er dette en digital hverdag i 2019?

Norkart synes ikke det. Vi synes en digital hverdag skal være så enkel som mulig. Derfor lager vi eNabovarsel. Men vi gjør ikke dette alene. Vi bygger videre på offentlige felleskomponenter fra Altinn, DiBK, DiFi, Kartverket – og selvfølgelig Azure – Microsoft sin cloud-tjeneste.

Når brukeren går inn på siden for eNabovarsel på e-Torg.no, så er dette en React/Redux-klient skrevet i TypeScript. Her veileder vi brukeren gjennom ulike steg for å enklere fylle ut påkrevd informasjon. Vi logger inn brukeren via ID-porten til DiFi. ID-porten er sikkert som «banken» og er det offentlige sin felles innloggingsportal. Dette sørger for at vi er autentisert client-side og kan hente inn eiendomsinformasjon og preutfylle en del av eNabovarselet. Vi bruker vår dataplattform, Norkart Datavarehus, til å preutfylle mye av informasjonen. Her står vi på skuldrene til over 150 geografiske datasett som er oppdatert, kvalitetssikret og enkelt å analysere og utvikle mot.

Det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som står bak initiativet til å ha et digitalt nabovarsel som er offentlig godkjent. For å integrere mot tjenestene må vi ha konsesjon til dette fra DiBK – som vi selvfølgelig har. Teknisk sett er integrasjonstjenestene bygget på Altinn-plattformen som vi integrerer oss mot. Et krav i tjenestene er at vi må sende all data client-side – på XML. Ja, du leste riktig: fra client til Altinn med XML. Dette har utfordret oss litt siden vi skal sende en god del filer som vedlegg til nabovarselet – som situasjonskart. Vi utvikler web-native, så for å unngå og herje for mye med XML i Javascript/TypeScript, så har vi lagd et eget internt API-endpoint «OrhanAPI» (don’t ask) – som tar imot JSON-data fra klienten og oversetter til Altinn-XML og gjør sjekk mot Altinn/DiBK-API’et om alt er OK. Deretter sender vi riktig XML fra webklienten til Altinn-API’et – og da med riktig ID-Porten-innlogging. Vi skulle gjerne hatt en mulighet for å sende nabovarselet server-side til Altinn siden vi da kunne gitt en enda mer robust brukeropplevelse. En svakhet er blant annet hvis brukeren er på mobil og switcher mellom 4G og WiFi – akkurat idet hun trykker «send». Da kan ikke vi garantere innlogging med ID-Porten lenger og det vil ikke bli sendt. Påskeønske fra Altinn og DiBK er dermed: server-server API – og gjerne med JSON som payload ?.

Før vi sender nabovarselet tar vi betalt fra brukeren – dette gjør vi med en integrasjon via NETS som sørger for korrekt og trygg betaling og tilbyr en rekke betalingsformer. Dette fletter vi inn mot våre egne API som driver mye av «handlekurv»-funksjonaliteten til Norkart sin dataplattform som blant annet står bak e-Torg, meglerpakkeautomatisering, eiendomsanalyser og lignende. Rent teknisk innebærer dette en rekke round-trips mellom klient, server, NETS-API og tilbake igjen. Her har vi også laget litt ekstra funksjonalitet som sjekker om innsending faktisk gikk bra, før vi trekker betalingen. Dette er for å sikre at vi ikke tar betalt hvis noe går galt hos Altinn eller på veien til Altinn. Det gjør sjeldent det, men vi ønsker ikke å ta betalt for noe vi ikke leverer. Disse sjekkene og flere andre «utilities» har vi implementert som en håndfull Azure Functions.

Når alt går fint – så venter vi på Altinn – en god stund. For det tar en god stund å sjekke opp alle eiere til alle naboer – og sjekke om disse er korrekte, er i live, har kontaktinformasjon, har reservert seg mot digital kontakt (why?) og lignende. Faktisk er den aller største grunnen til at eNabovarselet ikke blir sendt fullstendig at den registrerte eieren til en nabo er død. Og da ikke kan motta et nabovarsel, digitalt eller analogt. Dette er dessverre dårlig datakvalitet i det offentlige eiendomsregisteret – matrikkelen – noe vi, og bransjen jobber for skal bli bedre.

Etter vi har ventet – og pollet – en stund på Altinn, så får vi OK eller «Noe mangler». Dette blir liggende i Altinn-innboksen til brukeren som er logget inn – men vi sender også en epost direkte for å gi beskjed om hvordan det har gått.

Så – en digital hverdag i 2019 innebærer en del samspill mellom ulike API’er og partnere, både offentlige og private. Vi bruker Altinn, DiBK, NETS, DiFi, Azure, Matrikkelen og sFKB. Og vi setter det sammen med smarte utviklerhoder som finner praktiske løsninger – ikke teoretiske. Det er vi stolte av!

Med dette skaper vi litt smartere samfunn – sammen.

Og forresten – sa jeg at løsningen er utviklet av over 50% unge #Techkvinner?

Klar for snø?

Mens mange nordmenn hadde både kropp og hode på en sandstrand eller i sjøen i sommer, har Norkart og Tokvam AS jobbet med å forenkle vinteren for de som skal rydde vei når snøen kommer. Sammen har vi utviklet EasyPlan, som nå tas i bruk av en rekke entreprenører med ansvar for snørydding.

EasyPlan gir de som jobber med veivedlikehold en enklere og mer lønnsom hverdag. Ved å planlegge snørydding og registrere hindringer sparer sjåførene både tid og verdifullt utstyr på sine maskiner. Entreprenører som benytter EasyPlan får dokumentert sitt arbeid mens jobben utføres, slik at energien kan brukes på veivedlikehold og ikke på papirarbeid.

“Når snøen kommer er det hektiske dager for brøytebilsjåførene. Da er det ingen som ønsker å bruke tiden sin på dokumentasjon og annet papirarbeid”. Forteller Finn Kristian Tokvam, daglig leder i Tokvam AS. Tokvam sitt motto er å gjøre vinteren enkel, og Easyplan er definitivt noe som bidrar til nettopp det, men han påpeker også at digitalisering av ruter og hindringer kan spare hver enkelt utstyrseier betydelige reparasjonskostnader. “Under snøen skjuler det seg hindringer som fort blir ødelagt eller sågar ødelegger utstyret på traktoren. Hvis EasyPlan forhindrer én eneste skade på plog eller freser er det allerede økonomisk gevinst for entreprenøren”, sier Tokvam. Og det er FØR han regner inn frustrasjon og unødvendig tidsbruk for å rette opp i skaden.

Tilpasses for kommunene

EasyPlan er i første fase utviklet for bruk hos entreprenørselskaper, men vi vet at også norske kommuner kan hente ut betydelige besparelser gjennom løsningen. Vi er derfor i ferd med å gjøre tilpasninger som gir kommunen fleksibilitet til å engasjere flere ulike entreprenører, og til enhver tid ha oversikt både over hvem som skal utføre arbeidet, og når arbeidet sist var utført.

Tilpasningene gjøres i samarbeid med kommuner, og dersom din kommune vil være med å pilotere «EasyPlan Kommune», oppfordrer vi dere til å snarlig ta kontakt med Gløer Winsvold i Norkart.
La oss sammen gjøre vinteren enklere!

Hva kan VA Felt gjøre for deg?

VA Felt er et unikt verktøy for nettbrett, som gir deg innsyn i all informasjon om kommunen sitt VA ledningsnett. Kanskje enda viktigere er muligheten det gir til innmåling, endringer og oppdateringer av VA-data når du er ute i felt.

Du sparer både tid og penger når du gjør deg ferdig på stedet, kontra ferdigstilling når du er tilbake på kontoret. Nøyaktigheten på innmåling av VA-data er svært god, fordi VA Felt kan kobles til ekstern GPS. Siden dette også er en løsning med en felles skybasert database, vil andre brukere av VA-basen ha umiddelbar tilgang til dine ferskeste registreringer.

VA Felt gir deg:

  • Kart og VA-informasjon når du trenger det! Ute i felt, på kontoret eller hjemmefra, alltid mot samme database
  • Innmåling av VA data i felt via bluetooth til ekstern GPS fra Blinken (Topcon og Sokkia), Leica og Norgeodesi
  • Raske oppdateringer og deling av informasjon
  • Enkelt brukergrensesnitt og brukervennlig design
  • Tilgang til VA-nettet via internett, for nettbrett (krever android operativsystem)
  • Hurtig navigering og posisjonering via GPS.

Ta kontakt med din kundeansvarlig for nærmere informasjon og tilbud.

FOSS4G i Guimarães - «Remembering how we started»

Slagordet for konferansen var «Remembering how we started», og det var den portugisiske OSGEO-gruppa som var vertskap for samlingen. Passende nok hadde de lagt den til Guimarães, som skal være selve opprinnelsen til Portugal. Det var her Portugal sin første konge ble født og oppvokst og hvor han la grunnlaget for det som er dagens Portugal.

Selve konferansen var fra 17. – 19. juli, og her var det fullspekket program fra morgen til kveld. Konferansedagene startet og avsluttet med Keynote-foredrag, og hadde to parallellsesjoner med foredrag. Det ble holdt til sammen 70 foredrag av folk som virkelig brenner for det de holder på med. I tillegg til dette var det satt opp workshops dagen før og etter konferansen, samt en todagers codesprint for utviklere.

Guidet tur og gallamiddag

De som ville kunne delta på guidet tur i Guimarães og på gallamiddag. Gallamiddagen ble holdt i en historisk restaurant i den gamle delen av Guimarães. Der ble vi møtt av to snakkende papegøyer og fikk en fantastisk tapasbuffé, som var mer enn nok til at de fleste både trodde og spiste som om det var det hele. Dette viste seg å være forretten. Klokken ti på kvelden fikk vi vite at nå kunne vi sette oss ned til middagen. Dessertbuffét ble satt frem etter midnatt. Her var det mange gode muligheter for erfaringsutvekslinger med andre engasjerte fra hele Europa.

Åpningskeynote – Remembering how we started

Det var mange spennende keynotes. Maria Arias de Reya, president for OSGEO EU, holdt åpningskeynote «Remembering how we started». Maria snakket primært om veien hennes i fra en ukjent deltaker på opensource konferanser til en aktiv bidragsyter på både workshops og Keynotes. Sentralt i Keynoten var begrepet “imposter-syndrome”. “Imposter-syndrome” handler om å ha tro på at kunnskapen man har er det andre som kan ha bruk for. Vi er mange eksperter på mange forskjellige fagfelt, men felles for alle, er at man ikke kan vite alt. Del det du vet og du vil oppleve at andre får mot til å gjøre det samme.

Respekt, kunnskap og åpenhet

Steven Feldman snakket om det å ha et åpent fellesskap i OSGEO og viktigheten i å respektere de ulike «stammene». Disse kan være brukere, utviklere, samfunnsbyggere og evangelister, akademikere, studenter og deltakere fra det private næringslivet. Selv om motivasjonen for deltakelsen varierer mellom medlemmene er de alle en viktig del av fellesskapet.

Malcolm Bain, som jobber som advokat i Barcelona, tok for seg viktigheten med lisensiering av åpen programvare. Dirk Frigne snakket om utviklingen av OSGEO fra begynnelsen for ti år siden til idag, hva som binder OSGEO Europa sammen og hvordan man som nykommer kan bli en del av familien. Victor Olaya holdt keynote om hvordan vi kan være med på å skape bedre GIS-eksperter med å hjelpe med på riktig måte. Her poengterte han at når man hjelper en bruker er det viktig at brukeren faktisk forstår hva han/hun gjør, i stedenfor å bare få presentert løsningen. «Easiness is not a substitute of knowledge».

Det er mye som skjer innen åpen programvare rundt om i Europa, og det er kjekt å se hvor lidenskapelig opptatt hver enkelt er innen sine respektive spesialiseringer: QGIS, gvSIG, VTS, Geoserver, PostGIS, Python, Java, for å nevne noe.

Spennende nyheter

Vi ble oppfordret til å bytte fra shapefile til geopackage, som blir standard format i QGIS 3. I gvSIG ver 2.4 var det mange nyheter, blant annet en oppdatert versjon av «Horton Machine» (HMachine). HMachine inneholder funksjonalitet for beregning av overflatevann, og kan være et alternativ til tilsvarende funksjonalitet i QGIS, GRASS GIS og SAGA GIS. I HMachine er det også nyttige verktøy for implementering mot GvSIG Geopaparazzi (gvSIG sin mobil-plattform), og Epanet (beregning av trykk i vannledninger m.m.).

Universitetsmiljøene hadde mye spennende å vise frem. Ved universitetet i Lisboa jobber de med å utvikle en QGIS plugin (programtillegg) for raster representasjon av demografiske data. Programtillegget skal gi en statistisk representasjon av befolkningens utbredelse basert på arealbruksdata (tilsvarende AR5 i Norge).

I Spania utvikler de et curriculum designverktøy, EO4GEO, som skal brukes til å vise frem hvilken kompetanse man oppnår ved å studere ulike fag eller fordyper seg i tema. Målet med verktøyet er at det skal være lettere for studentene å finne ut hvilken kompetanse må tilegne seg for å få en bestemt jobb. Dette er ment å være en bærekraftig strategi som kan hjelpe til med å fylle gapet mellom tilgjengelig kompetanse og etterspørselen hos aktuelle arbeidsgivere. Les mer om det her: http://www.eo4geo.eu.

Det vil være mye å vinne på mer samarbeid mellom open source GIS-miljøene i Europa. Dette var det mye fokus på særlig fra keynote foredragsholderne. Dette er også noe man kan se igjen på at veldig like ideer er utviklet i ulik programvare av ulike miljøer. Like eller relaterte problemstillinger blir løst i ulike open source programvare.

Maléne Peterson og Knud Hillers

Norkart Sommer: Oppsummering fra Sandvika

Vi kom oss gjennom en presentasjon uten for mange demospøkelser. Litt feil oppløsning på skjermen, men vi var godt fornøyd med å kunne vise frem resultatet av arbeidet vårt.

Resultatet av disse 6 ukene er en webapplikasjon som tar inn forskjellig forskjellige lag fra en database og visualiserer disse. Man kan markere et område der maskinlæringsmodellen har vært unøyaktig.  Koordinatene for det markerte området sendes inn til et API, som da produserer nye datasett som modellen kan trene på. En slik prosess vil føre til at modellen bare blir bedre og bedre, og plutselig kan vi sitte igjen med en modell som detekterer bygninger enda bedre enn et menneskeøye greier, mye raskere. Vi har også implementert en enkel kantopprettingsalgoritme og støyreduksjon. I applikasjonen er det også en kvalitetsoversikt så man enkelt kan se hvor modellen har gjort det bra og dårlig.

Det er merkbart at vi har lært mye denne sommeren for de siste ukene har nye funksjoner gått mye fortere å implementere enn tidligere. I løpet av de siste ukene så har vi gjort siste innspurt for å ha et produkt, uten altfor mange bugs. Vi har fylt opp tavlen med oversikt over funksjonalitet som må fikses eller endres og det meste har vi kunnet sjekket av.

I løpet av denne sommeren så har jeg lært utrolig mye av å jobbe i et tverrfaglig team. Det er uten tvil bra vi har hatt en interaksjonsdesigner i gruppa. Både for å ha en som lidenskapelig bryr seg om å ha de riktige fargekombinasjonene og sørger for en god brukeropplevelse. Det har også vært deilig å alltid ha noen å spørre om hjelp når man står fast. Ofte ser man seg blind på sin egen kode og det kan være vanskelig å finne en god løsning. Jeg sitter igjen med mye mer erfaring og har lært utrolig mye av denne sommeren.

I tillegg har det vært morsomt å bli kjent med Norkart. Vi har blitt kjent med mange morsomme og hjelpsomme mennesker, og hatt stor fleksibilitet til å hva vi har lyst til å jobbe med og fokusere på. Alt i alt har det vært en super sommer, og det er litt vemodig at den nå er over.

Vi vil allerede nå ønske neste års sommerstudenter lykke til, er vil det bli konkurranse om plassene ;)

Varme hilsener fra sommerstudentene hos Norkart Sandvika!

Norkart Sommer: Savnet! Hva skjer så?

Oppgaven vi har fått tildelt er en idé fra en ansatt her hos Norkart Lillehammer. Han jobber frivillig i Sivilforsvaret og har vært med på flere leteaksjoner for savnede personer. Per dags dato blir registrering av leteområder gjort på papirkart der man må manuelt plotte inn på kartet hvor man har gått. Dette går tregt og kan være unøyaktig. Med all teknologi som er tilgjengelig i dag må det jo være mulig å gjøre dette digitalt? Grunnideen var derfor å lage en mobilapplikasjon som kunne spore hvor hvert enkelt letemannskap har gått ute i felten og lagre eventuelle funn som ble gjort underveis i leteaksjonen. I tillegg skulle det være en webløsning på PC hvor søk planlegges og administreres.
Teamet med Trondheimstudenter som skal utvikle denne løsningen er Magnus (Datateknologi), Ingrid (Industriell Design) og Jakob (Informatikk).
Magnus er fra Hønefoss, og Ingrid og Jakob er fra Lillehammer og syne det var særdeles hyggelig å kunne jobbe i hjemtraktene i sommer

Utgangspunktet for sommerprosjektet var ganske åpent og mulighetene for løsninger og funksjoner mange. Vi hadde flere flotte ideer om hvordan vi så for oss at ting skulle se ut og fungere, men i bunn og grunn hadde vi lite erfaring med hvordan leteaksjoner egentlig foregikk. Dermed måtte vi utvide vår kunnskap og tok derfor kontakt med potensielle brukere av et slikt system. Det startet med en tur til politistasjonen på Lillehammer for å ta en prat med folk som hadde god erfaring med leteaksjoner. De var hyggelige og imøtekommende og vi fikk verdifull informasjon som vi kunne bygge videre på. Vi har også vært i kontakt med Sivilforsvaret og Røde Kors som begge var behjelpelige med våre spørsmål. Alle disse innspillene gjorde at noen av våre ideer måtte kastes, men samtidig ble vi klar over behovet for funksjoner vi ikke hadde tenkt på selv.

Etter en uke med mange spørsmål og bratt læringskurve kunne vi mye mer om leteaksjoner og vi hadde laget en prioritert liste over funksjoner vi ønsket å ha med i løsningen. Ingrid begynte å jobbe med hvordan løsningen skulle interagere og se ut, mens Magnus og Jakob satte seg inn i hvilken teknologi som skulle brukes. Vi vurderte en stund å bruke Xamarin for å lage app i både iOS og Android, men bestemte oss etter hvert for å konsentrere oss om Android og dermed Android Studio. I utvikling av web-applikasjonen bruker vi JavaScript og React.   

I den tredje uka fikk vi besøk av Lillehammers lokalavis; GD. De synes idéen hørtes spennende ut og ville skrive en sak om oss. Vi presenterte prosjektet og hadde en hyggelig samtale med journalisten. Du kan finne artikkelen her (plussartikkel).

Vi er nå halvveis i prosjektet og har kommet godt på vei. Vi har en god ide om hvordan løsningen skal fungere og se ut, og mye av teknologien begynner å komme på plass. I skrivende stund jobber vi med å sende koordinater fra en mobil og vise dem på webkartet. Dette innebærer løping i gangene med mobilen i hånda og en tur rundt i nabolaget i ny og ne. Vi har fortsatt tre uker igjen av prosjektet og forventer å få til mye før vi er ferdige. Følg med for neste bloggpost!  

Til slutt må vi også nevne at vi ble svært godt mottatt på Norkart. De ansatte er interesserte i prosjektet og flere stikker innom rommet vårt jevnlig for en oppdatering. Ved kaffemaskina er det stadig samtaler om prosjektet der vi får gode innspill og ideer. 

P.S. Det har også blitt en god del blod, svette og tårer så langt i prosjektet, men disse har utelukkende blitt skilt ved fussballbordet.  

Norkart Sommer: Sommerjobb med MapAid


Den første uken begynte med presentasjon av oppgaven vi skulle jobbe med og vi brukte mye tid på å sette oss inn bakgrunnen for oppgaven. I tillegg lærte vi oss React js, hvordan bruke leaflet og undersøkte selve brukersekvensen. I løpet av første uken kom vi fram til konseptet MapAid, som skal gjøre det raskere å trene en modell til å automatisk gjenkjenne bygninger. Dette gjøres ved å sende flyfoto til en modell som returnerer et resultat der den markerer bygninger. Dette resultatet kan sammenlignes med en fasit for å sjekke hvor godt modellen fungerer.

Målet er at MapAid skal gi en oversikt over hvor bra modellen har gjort det, samt gjøre det mulig å markere områder med mye feil. Deretter kan MapAid sende disse områdene tilbake til modellen slik at modellen får trent mer på det den sliter med. Dersom modellen blir god nok, er tanken at man kan laste opp data til eksterne systemer, slik som OpenStreetMap. Da vil man kunne kartlegge deler av verden som ikke er kartlagt enda, noe som vil gå mye raskere enn manuell kartlegging.

Vi hadde store ambisjoner i starten av prosjektet, og kom fram til flere funksjoner vi ville inkludere i MapAid. Nå som vi sitter i uke fire har vi lært at små ting kan ta lang tid, og at tiden går veldig fort. Vi har mye å jobbe med de siste to ukene for å få på plass alt vi vil at MapAid skal inneholde.

I løpet av de siste ukene har jeg lært hvordan man jobber alene som designer på et team med andre som ikke har samme bakgrunn. Jeg har også lært masse fra gruppa mi om hvordan man koder i React js og hvordan man setter opp et kodeprosjekt. Dette var helt nytt for meg, men heldigvis har jeg flinke folk på teamet, samt en flink veileder, som alle har mye kodeerfaring fra før. Jeg har derfor fått mye erfaring med å planlegge, jobbe med og fullføre et prosjekt sammen med andre.

Dessuten har Norkart tatt oss veldig godt i mot og vi har fått være med på alt fra sommerfest og foosball-turnering til tech-timer og nettverkskvelder. Været denne sommeren har slått alle rekorder, og da er det fantastisk at SosiKom har innført badelunsj på Kadettangen. De siste ukene i Norkart-sommer er derfor bare å glede seg til!

Norkart Sommer: Hvilken sone er jeg i?

Så, hva skal til for at vanlige brukere av geografiske datasett kan hente ut riktig UTM- og NTM-sone uten å måtte lære seg projeksjoner, koordinatsystemer og høydedatum? Ett av sommerens prosjekter i Trondheim gikk ut på å lage en tjeneste som automatisk foreslår riktig koordinatsystem for en innsendt geometri.

Fram til nylig har geografiske data i stor grad blitt behandlet av geomatikere og andre med kjennskap til disse tingene. Men hva skjer når automatiseringen av dataleveranse går fremover, og sluttbrukere som saksbehandlere og arkitekter selv får tilgang på dataene? Det er klart at man kunne kurset alle i hvordan dette henger sammen, men hadde det ikke vært mer praktisk med en automatisk forslagstjeneste som gir deg det riktige oppsettet på første forsøk?  

Dette er hvor jeg kommer inn i bildet! Hei, jeg heter Lars Furu Kjelsaas og studerer 4. året på Geomatikk på NTNU i Trondheim. Min sommerjobb i Norkart startet mykt, med en første dag på sommerjobben med info om prosjektene før lunsj og oppsett av hardware og programvare. Allerede etter min andre arbeidsdag var det klar for Trondheimskontorets sommerfest, med bowling (der jeg var best blant studentene!), god middag med god drikke. Etter å ha satt meg inn i oppgave, rammeverk og unnagjort festen, satte prosjektet i gang for alvor. 

Beskjeden var at tjenesten helst skulle implementeres i .NET Core Web API, et rammeverk jeg ikke hadde vært borti før. Etter en rask introduksjon og oppsett av prosjekt gikk det veldig greit. Som geomatikk-student hadde jeg allerede grei kjennskap til projeksjoner og de ulike koordinatsystemene, og .NET lignet på ting jeg hadde vært borte i før. Det har vært veldig lærerikt å få bryne seg på ny teknologi i et nytt miljø, og selv om læringskurven har vært bratt har prøving og feiling, mye googling og noen erfarne folk på Trondheimskontoret ført fram. Endepunkter for tilkobling er definert, bugs har blitt fjernet (og nye har dukket opp), databaser koblet til og tester skrevet (og feilet). Etter rundt to ukers jobbing var tjenesten i sin første versjon klar.  

Med det var sommerens andre prosjekt ferdig! Sommer-teamet i Trondheim er allerede i gang med nytt prosjekt, og jeg gleder meg til å få samarbeidet med resten av sommerstudentene på å skape flere kule resultater. Sideprosjekt får bli å endelig vinne en runde i fotballspillet som står her, det har enda til gode å skje.  Med færre på kontoret nå i juli har jeg kanskje sjansen til å få øvd litt! 

Norkart Sommer: Prosjekt Dekningskart

Så først, hvem er dette dreamteamet? Vi er et ganske så tverrfaglig team bestående av to geomatikere, Kari og Lars, samt UX designer Susanne og Oddrún som studerer kommunikasjonsteknologi. Mens Lars ble satt på et annet prosjekt (stay tuned for ny bloggpost!) fikk resten av gjengen prøve seg på å utvikle en kartløsning i en web-klient.

Vår oppgave var lage et dekningskart, altså å visualisere dekning i ulike områder på et kart. Med denne oppgaven fikk vi prøve oss på verktøyene React og Leaflet i en herlig kombinasjon. Flere av verktøyene vi brukte var ikke akkurat kjent for alle i teamet. Heldigvis var sommerteamet lærevillige og de ansatte i Norkart hjelpevillige! Dette var en super anledning for oss å få prøve oss på nye teknologier.

På litt over to uker har vi utviklet en klient med oversikt over dekningsgrad visualisert på et interaktivt kart. I klienten kan man velge mellom 2G, 3G og 4G ved å hente ut gjeldende WMS lag fra geoserveren. Videre for å filtrere leverandører blir det sendt CQL forespørsler fra applikasjonen til geoserveren. I tillegg har tjenesten vår andre stilige egenskaper som en søkefunksjon, legends og valg av bakgrunnskart. Med det var sommerens første prosjekt ferdig. Nå gleder vi oss til å høre mer om neste prosjekt som Norkart har på lur til oss!

Sandvika-miljo

Vi søker utviklere!

I Norkart er du med å automatisere Norge – ikke i teorien – men i virkeligheten. Vi jobber innenfor et bredt spekter med spennende kunder fra privat næringsliv til offentlig sektor. Vi er en markedsledende system- og dataleverandør innenfor kommunalteknisk sektor, noe som gjør at våre løsninger påvirker hverdagen til svært mange personer.

Vi ser etter deg som har noen års erfaring som systemutvikler eller er nyutdannet. Det er viktigere at du er en pådriver for teamets suksess enn at du kan spesielle teknologier. Du vil gjerne påvirke beslutninger, både tekniske og kommersielle. Vi forventer at våre systemutviklere er like opptatt av en god forretningsmodell som en god deploy-løype.


Hva du vil gjøre hos oss

  • Jobbe som systemutvikler i et team av utviklere, designere, forretningsutviklere og markedsansvarlige
  • Skrive kode som andre vil glede seg til å kode videre på
  • Lage systemer som er designet for å integreres av andre
  • Sørge for at vi utnytter de beste mulighetene i Azure og cloud generelt.
  • Lage skalerbare og robuste løsninger hvor logger og innsikt er like viktig som brukerdesign
  • Være en del av et stort teknologimiljø med lidenskap for å gi hverandre kunnskap
  • Lage vår neste suksess ved å veilede Norkart Sommer eller delta i Norkart Labs, på innovasjonsprosjekter, konferanser eller hackathons hvor vi bruker 10% av tiden vår


Hvem er du?

  • Du har erfaring med teknologier som JavaScript, React og .NET
  • Du har gjerne praktisk erfaring med Azure
  • Du har fokus på strukturert og lesbar kode
  • Du balanserer godt mellom teknisk perfeksjon og «time-to-market»
  • Du automatiserer utvikling som førstevalg og er gjerne en ambassadør for continuous delivery og automatisert testing
  • Du er mer opptatt av teamets suksess enn din egen
  • Du må gjerne ha:
    • Relevant utdannelse innenfor datateknikk eller lignende.
    • Relevante sertifiseringer som MCSA/MCSE og lignende.


Om oss

Kulturen vår er uformell, åpen og lærevillig. Vi har et godt og inkluderende arbeidsmiljø med fleksibel arbeidstid, konkurransedyktig lønn, overskuddsdeling og gode pensjons- og forsikringsordninger. Vi har også et bedriftsidrettslag som arrangerer spennende turer og har årlige samlinger med ansatte fra alle kontorstedene våre. Vi verdsetter personalutvikling og investerer mye i tett oppfølging, sertifiseringer, kurs, konferanser og eksterne kompetansepartnerskap.

Vi er en programvare- og dataleverandør som leverer løsninger som påvirker hverdagen til svært mange mennesker da vi har kunder fra både privat næringsliv og offentlig sektor. Selskapet leverer avanserte mobile felt- og selvbetjeningsløsninger, samt skybasert drift. Vi benytter nå kunstig intelligens og internett-sensorer for bla. å forenkle byggesaksbehandling og sikre ledningsnett. Norkart er Norges ledende leverandør av IT-løsninger innen kommunalteknikk, geografisk informasjon og eiendomsinformasjon. Hovedtyngden av våre 158 ansatte er ingeniører, sivilingeniører eller har doktorgrad. Vi har kontorer i Sandvika, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Lillehammer.

3D-data gir bedre arealinformasjon


Matrikkelen inneholder opplysninger om bygningers areal, men dessverre er disse dataene av svært variabel kvalitet, og noen steder mangler de helt.  Spesielt for eldre bygninger er opplysningene mangelfulle.  Matrikkelen inneholder heller ikke metadata om disse arealene slik at det er vanskelig å si noe om kvaliteten til hver enkelt arealverdi.  Tidligere har man har gjerne benyttet bygningsomrisset fra kartdataene til å anslå bygningers areal, men denne metoden tar blant annet ikke hensyn til at bygninger kan ha flere etasjer.

Datavarehus-teamet i Norkart er opptatt av hvordan man kan bruke eksisterende data til å finne ny informasjon, eller forbedre kvaliteten på eksisterende informasjon. I Norge har vi gode 3D-data for alle bygninger, samt detaljert terrengmodell for stort sett hele landet.  Denne informasjonen har vi utnyttet til å lage funksjoner som beregner et mye mer nøyaktig anslag på bygningers areal.  Metoden tar hensyn til skråtak, takoppløft, antall etasjer, samt at deler av bygningen ligger under bakken. I tillegg beregnes antall etasjer, samt gesims- og mønehøyde.

Trenger du supplerende byggningsinformasjon til matrikkelen, ta kontakt med Erik Landsnes.

Spennende produkter innen renovasjon

MinEiendom pluss er et tillegg til MinEiendom for selvbetjeningsløsninger innen renovasjon. Nå kan innbyggerne selv endre beholderstørrelse, melde om skade på beholder eller melde fra om at beholdere ikke er tømt. Arbeidsprosessene i KOMTEK er også automatisert og utleveringer, innleveringer og reparasjoner tilordnes automatisk. Det er også automatikk i gebyrendring ved et beholderbytte. Norkart tilbyr bistand til å markedsføre MinEiendom til innbyggerne, les mer om dette http://www.norkart-infopakke.no/.

Avviksregistrering pluss er et tillegg til Norkarts verktøy Avviksregistrering som automatiserer håndtering av avvik. Avvik registrert av renovatør håndteres og logges automatisk, og i tillegg kan det settes opp en konfigurasjon for hva som skal skje med hver avvikstype i registreringen. Dette kan, for eksempel, være å sende SMS til eier av eiendommen. Skader på beholdere kan også kategoriseres, enten som skadet eller ødelagt. En skade kan repareres, og en ødelagt beholder må skiftes ut. All informasjon renovatør trenger for å rette dette opp blir loggført automatisk, uten at saksbehandlere er involvert.

KOMTEK Automasjon er motoren i automatiseringen, og inneholder løsninger for logg, oppsettsmuligheter samt statistikkfunksjoner.


Lansering på avfallskonferansen i Stavanger
Norkart er på plass på avfallskonferansen i Stavanger hvor KOMTEK Automasjon skal lanseres. Kom innom vår stand for mer informasjon, og vi svarer på de spørsmål dere måtte ha rundt dette.

Dersom du ikke skal på Avfallskonferansen, men vil vite mer, ta kontakt med Asbjørn Sundbye for mer informasjon.

"SøkLett" forenkler byggesaksprosessen

Fra høsten av blir det mye enklere å søke om byggetillatelse både for det profesjonelle markedet, men ikke minst for alle private søkere.  Norkart, som er et av Norges mest komplette digitale datavarehus for kart og geografisk informasjon, samarbeider tett med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gjennom fellestjenesten bygg – om å utvikle en byggesøknadsløsning kalt «SøkLett». Gjennom denne løsningen skal alle søkere enkelt få levert sin byggesøknad via Altinn. Løsningen er heldigital og ikke basert på skjemaer. I det nye systemet vil dataene fra søknaden følge hele prosessen fra innsending til forvaltning.

Den nye løsningen «SøkLett» svarer på alle de utfordringene som Forbrukerrådet presenterer i en undersøkelse som de har gjort om hvilke erfaring innbyggerne har med den nåværende løsningen for byggetillatelser. Undersøkelsen er tydelig på at den nåværende løsningen er for komplisert.

Første tjeneste ut i den nye løsningen er elektronisk nabovarsling i Altinn. Den enkelte søker behøver altså ikke lenger å finne ut hvem som skal ha nabovarsel, og heller ikke sende disse i rekommandert sending slik det har vært til nå. Både tid og penger er spart.

«Søklett» er en del av Norkarts prosjekt «Den digitale kommune 2019» og Bærum, Stavanger, Sandnes og Bodø er med som pilotkommuner.

I dag er det feil i omkring 40 prosent av alle byggesøknader som blir sendt til kommunene. Det er derfor et meget stort behov for forenkling. Innbyggerne trenger lettere tilgang til kommunens data og de ansatte i kommunen vil få bedre tid til å ta seg av de mer kompliserte byggesakene. «SøkLett» vil hjelpe innbyggerne å hente inn all informasjon som trengs til en byggesøknad, for eksempel hvilke reguleringsplaner som gjelder eller hva eiendommen er regulert til.

Den nye løsningen «SøkLett» gir lett tilgang til alle kommunale og offentlige data gjennom den digitale byggesøknadsprosessen på nettet. Den nye løsningen vil guide søkeren gjennom søknadsprosessen, og søkeren vil ikke komme videre dersom vedkommende har gjort noen feil. Det kan være seg at garasjen er plassert feil eller at den er for stor/høy etc. I dag gjelder ca. 30 prosent av alle byggesøknader «enkle tiltak» og den nye elektroniske publikumsløsningen for byggesøknader gir stor forenkling for disse typer søknader.

I tillegg til DiBK samarbeider Norkart med Saksleverandørene og Holte, Arkitektbedriftene og Atea/Skanska om den nye «SøkLett» løsningen for byggesøknader.

Brukeren i fokus på NN/g UX Conference i London

Vi i Norkart har de siste årene hatt økt fokus på hvordan vi kan jobbe helhetlig med tilrettelegging for gode brukeropplevelser i våre produkter og tjenester. I den anledning deltok vi på en  konferanse som gikk mer i dybden rundt dette emnet. Alle temaene på konferansen er knyttet til UX (user experience/brukeropplevelse) som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system. Konferansen arrangeres av Nielsen Norman Group som har hatt en ledende rolle innen UX siden slutten av 90-tallet. Firmaet leverer stadige forskningsrapporter, utarbeider retningslinjer og anbefalinger samt arrangerer kurs over hele verden.

Konferansen er bygd opp av kurs med minimum en dags varighet, som gir oss mulighet til å forstå det grunnleggende, lære metoder og gjennomføre praktiske øvelser innenfor temaet. I tillegg tilbys eksamen i hvert emne. Det var mer enn 40 fulldagskurs å velge mellom innenfor hovedtemaene «Interaction», «Research», «Management», «Web-Design» og «Mobile/Multi-Channel». Siden vi allerede følte oss trygge på den grunnleggende kunnskapen i emnet valgte vi «Management»-sporet, som fokuserte på hvordan man kunne jobbe strategisk med brukeropplevelser.

Med utgangspunkt i UX lærte vi hvordan vi kunne:

  • Jobbe mer effektivt
  • Samarbeide bedre med kunder
  • Kommunisere bedre med utviklerne
  • Samarbeide på tvers av avdelinger i firmaet
  • Kommunisere resultat bedre
  • Legge en strategi for alt arbeidet
  • Bruke workshop i arbeidet
  • Utforme løsninger basert på skjermstørrelse og kontekst

Vår oppfatning er at NN/g-konferansen henter dyktige folk som er flinke til å formidle. Foreleserne hadde bakgrunn som User Experience Specialist, User Experience Researcher og User Experience  Strategist. Dagene besto av en god blanding av praktiske øvelser, gruppearbeid og forelesninger basert på forskning og erfaringer.

Deltakerne
Det var deltakere fra hele verden på konferansen, og det er alltid like interessent å høre at man uavhengig av landet man kommer fra eller bransje man jobber i – så deler vi de samme UX-utfordringene.

Her ser vi kursdeltagerne i gang med praktiske oppgaver.

Det var noen få nordmenn på konferansen, som var lett gjenkjennbare. Man kunne se oss stå med kaffekoppen litt utenfor den store folkemengden, samt at vi ikke sa unnskyld eller takk i annenhver setning. Likevel fikk vi sosialisert oss, og ble kjent med folk fra mange forskjellige land. En dag var det sludd ute, og ei dame fra Peru hoppa av glede da vi møtte henne, for dette var første gangen hun hadde sett snø!

Hva sitter vi igjen med?
Etter sju dager med intensiv undervisning sitter vi igjen med mange inntrykk, ny kunnskap, oppfrisket lærdom og en ny sertifisering!

UX-arbeidet vi har fokusert på i Norkart til nå er fremdeles høyaktuell, men konferansen inspirerte oss til å sette tanker, teknikker og metoder mer i system enn vi har gjort til nå for mer strategisk gjennomtenkt arbeid og resultat.

Siden det var en konferanse med mye praktisk arbeid ser vi flere tips og metoder vi allerde nå er klare til å benytte oss av. En vei mot en god løsning kan være å samle på eksempler av god og dårlig design basert på hva andre har gjort, for enklere eksemplifisering av hva som fungerer i hvilke konkrete settinger.

Et annet eksempel er at man underveis i utviklingen har et eget sprintboard med alle antagelser og spørsmål man har om brukerens arbeidsprosesser. Vi utarbeider hypoteser og tester ut hver og et av spørsmålene og har til slutt svar på de fleste problemstillingene, med grundig bakgrunnsmateriale for beslutningen som tas.

Flere av emnene krever mer refleksjon, og tid til å gradvis innføre endringer som er i tråd med Norkart sine arbeidsområder. Men vi går våren i møte med frisk kunnskap, og vi håper vi kan gi alle som jobber med våre produkter og tjenester mange gode brukeropplevelser.

 

Norkart lanserer VA Tilsyn

I 2007 forpliktet Norge seg til EUs vanndirektiv, som medfører at alle kommuner skal føre tilsyn over spredt avløp (privat avløp). Spredt avløp er, ved siden av landbruk, en av de største kildene til forringelse av vannforekomster i Norge. Sanitært avløpsvann inneholder organiske stoffer, potensielt skadelige bakterier og fosfor. Dette bidrar til at vann blir ubrukelig til drikke- og badevann. Utslipp av fosfor fører til at bekker og vann gror igjen, og alger blomstrer opp.  Vanndirektivet gir endelig kommunene mulighet til å ta tak i denne utfordringen.

Tallene Norkart har hentet – viser at 25 % av befolkningen har såkalt eget avløp eller mini renseanlegg. Ikke alle disse er identifisert og man har heller ikke kunnskap om hvilken tilstand mange av disse anleggene er i. For å kunne oppfylle kravene i vanndirektivet – er datainnhenting viktig, og mange kommuner er godt i gang med dette arbeidet.


På VA brukermøte ble Norkarts førsteversjon av KOMTEK VA Tilsyn lansert – En heldigital løsning som kan benyttes på nettbrett, mobil og PC.
Dette gir mulighet til å:

  • Planlegge hvilke anlegg som skal befares ved å opprette tilsynslister
  • Sende ut SMS til innbyggerne med varsel og informasjon
  • Lese, bruke og oppdatere relevant data fra KOMTEK i felt
  • Tilgang til digitalt kontrollskjema, med mulighet til å registrere avvik, ta bilder og finne forklaring på sjekkpunkter i henhold til Norsk Vanns anbefalinger
  • Opprette og arkivere tilsynsrapport

I tillegg til å forenkle og kvalitetssikre prosessen ved kommunens tilsyn av spredt avløp, er det også store økonomiske besparelser. Snittprisen på å gjennomføre et tilsyn estimeres til 3000 – 5000 kroner. Ved å gå fra manuelt tilsynsarbeid til helautomatisk – vil kostnadene og tidsbruken rundt arbeidsprosessen bli betydelig redusert.


Frogn og Bærum har vært piloter i utviklingen av KOMTEK VA Tilsyn.

Kommunene Frogn og Bærum har vært piloter i utviklingsprosessen av tilsynsløsningen. Bærum har vært en av driverne for at Norkart har satt i gang en kartlegging – slik at vi har fått digitalisert tilsynsprosessen. Utgangspunktet for Bærum kommune var at man måtte innom 4 system.  I dag kan de gjøre 90 % av jobben på ipad – og målbilde er at alt skal i ett system.

Frogn kommune har 1500 anlegg registrert i KOMTEK– og ny tilsynsløsning har medført at de nå kan sitte inne å utføre jobben som tidligere krevde mye tid ute i felt. De slipper å reise ut å varsle, skrive brev, ringe og føre tilsynet – og det gjør hverdagen enklere og ressursbruken mye mer effektiv.

Interessert i å forenkle tilsynsjobben på VA anlegg? – Ta kontakt med Arne Ronny Tøstibakken

Products

Nabovarsel

CityPlanner