Articles

OSC-3D-modeller

Offshore Simulator Centre AS bruker Norkart 3D modeller til viktig samfunsinfo

Visualiseringspakken i eTorg leverer ferdig etablerte 3D-data rett inn i ditt fagverktøy. OSC i Ålesund brukte 3D til å illustrere endringene i bevegelsemønster av folk etter koronautbruddet våren 2020.

Nyhet - Få oversikt over arealer på alle bygg i Norge

Arealinformasjon for bygninger er et datasett som ikke har vært tilgjengelig tidligere – og Norkart er først i Norge på å kunne tilby disse dataene. Ved bruk av maskinlæring og 3D automatiserer Arealinfo Bygg arbeidet med å innhente info om hvert enkelt bygg .

Alexander Nosum

Hverdagsdigitalisering – som også naboen setter pris på

Norkarts CTO – Alexander Salveson Nossum – viser vei innenfor hverdagsdigitalisering

Digitalisering i virkeligheten – det er eNabovarsel et godt eksempel på. Når du som privatperson eller profesjonell arkitekt skal søke kommunen om byggetillatelse – så må du varsle naboene dine.

I 2018, og tidligere, måtte du finne riktig skjemaer, skrive de ut, finne all informasjon om eiendommen din – og naboene dine. Deretter sørge for at alle naboene er underrettet. Dette gjøres som regel via rekommandert post – ja – det som kommer i postkassen som du må hente ut på postkontoret med legitimasjon – og som koster en snau tohundrelapp.

Er dette en digital hverdag i 2019?

Norkart synes ikke det. Vi synes en digital hverdag skal være så enkel som mulig. Derfor lager vi eNabovarsel. Men vi gjør ikke dette alene. Vi bygger videre på offentlige felleskomponenter fra Altinn, DiBK, DiFi, Kartverket – og selvfølgelig Azure – Microsoft sin cloud-tjeneste.

Når brukeren går inn på siden for eNabovarsel på e-Torg.no, så er dette en React/Redux-klient skrevet i TypeScript. Her veileder vi brukeren gjennom ulike steg for å enklere fylle ut påkrevd informasjon. Vi logger inn brukeren via ID-porten til DiFi. ID-porten er sikkert som «banken» og er det offentlige sin felles innloggingsportal. Dette sørger for at vi er autentisert client-side og kan hente inn eiendomsinformasjon og preutfylle en del av eNabovarselet. Vi bruker vår dataplattform, Norkart Datavarehus, til å preutfylle mye av informasjonen. Her står vi på skuldrene til over 150 geografiske datasett som er oppdatert, kvalitetssikret og enkelt å analysere og utvikle mot.

Det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som står bak initiativet til å ha et digitalt nabovarsel som er offentlig godkjent. For å integrere mot tjenestene må vi ha konsesjon til dette fra DiBK – som vi selvfølgelig har. Teknisk sett er integrasjonstjenestene bygget på Altinn-plattformen som vi integrerer oss mot. Et krav i tjenestene er at vi må sende all data client-side – på XML. Ja, du leste riktig: fra client til Altinn med XML. Dette har utfordret oss litt siden vi skal sende en god del filer som vedlegg til nabovarselet – som situasjonskart. Vi utvikler web-native, så for å unngå og herje for mye med XML i Javascript/TypeScript, så har vi lagd et eget internt API-endpoint «OrhanAPI» (don’t ask) – som tar imot JSON-data fra klienten og oversetter til Altinn-XML og gjør sjekk mot Altinn/DiBK-API’et om alt er OK. Deretter sender vi riktig XML fra webklienten til Altinn-API’et – og da med riktig ID-Porten-innlogging. Vi skulle gjerne hatt en mulighet for å sende nabovarselet server-side til Altinn siden vi da kunne gitt en enda mer robust brukeropplevelse. En svakhet er blant annet hvis brukeren er på mobil og switcher mellom 4G og WiFi – akkurat idet hun trykker «send». Da kan ikke vi garantere innlogging med ID-Porten lenger og det vil ikke bli sendt. Påskeønske fra Altinn og DiBK er dermed: server-server API – og gjerne med JSON som payload ?.

Før vi sender nabovarselet tar vi betalt fra brukeren – dette gjør vi med en integrasjon via NETS som sørger for korrekt og trygg betaling og tilbyr en rekke betalingsformer. Dette fletter vi inn mot våre egne API som driver mye av «handlekurv»-funksjonaliteten til Norkart sin dataplattform som blant annet står bak e-Torg, meglerpakkeautomatisering, eiendomsanalyser og lignende. Rent teknisk innebærer dette en rekke round-trips mellom klient, server, NETS-API og tilbake igjen. Her har vi også laget litt ekstra funksjonalitet som sjekker om innsending faktisk gikk bra, før vi trekker betalingen. Dette er for å sikre at vi ikke tar betalt hvis noe går galt hos Altinn eller på veien til Altinn. Det gjør sjeldent det, men vi ønsker ikke å ta betalt for noe vi ikke leverer. Disse sjekkene og flere andre «utilities» har vi implementert som en håndfull Azure Functions.

Når alt går fint – så venter vi på Altinn – en god stund. For det tar en god stund å sjekke opp alle eiere til alle naboer – og sjekke om disse er korrekte, er i live, har kontaktinformasjon, har reservert seg mot digital kontakt (why?) og lignende. Faktisk er den aller største grunnen til at eNabovarselet ikke blir sendt fullstendig at den registrerte eieren til en nabo er død. Og da ikke kan motta et nabovarsel, digitalt eller analogt. Dette er dessverre dårlig datakvalitet i det offentlige eiendomsregisteret – matrikkelen – noe vi, og bransjen jobber for skal bli bedre.

Etter vi har ventet – og pollet – en stund på Altinn, så får vi OK eller «Noe mangler». Dette blir liggende i Altinn-innboksen til brukeren som er logget inn – men vi sender også en epost direkte for å gi beskjed om hvordan det har gått.

Så – en digital hverdag i 2019 innebærer en del samspill mellom ulike API’er og partnere, både offentlige og private. Vi bruker Altinn, DiBK, NETS, DiFi, Azure, Matrikkelen og sFKB. Og vi setter det sammen med smarte utviklerhoder som finner praktiske løsninger – ikke teoretiske. Det er vi stolte av!

Med dette skaper vi litt smartere samfunn – sammen.

Og forresten – sa jeg at løsningen er utviklet av over 50% unge #Techkvinner?

Bygningsdata fkb e-Torg

Sentral FKB – En suksess takket være unik bransjekultur

Et felles nasjonalt system for lagring av grunnkart

Først og fremst, hva er Sentral FKB? SFKB er felles nasjonalt system for lagring av de mest detaljerte grunnkartene i Norge. Det gjelder for eksempel bygninger, veier, høydekurver, kystkontur, innsjøer, vassdrag, vann, myr, skog, og byggegodkjente tiltak. Det er GEOVEKST som finansierer innsamlingen, og den daglige forvaltningen tar kommunene i hovedsak seg av. Dataene brukes til kommunal forvaltning som byggesak, kommunale avgifter og arealplanlegging. Det brukes til risiko og sårbarhetsplanlegging. Det brukes av blålysetater, vegvesen, el-forsyning, og mange, mange flere samfunnskritiske oppgaver. Vi ser nå på de sentrale serverne at vi har om lag 37.000 nye og endra kartobjekter hver dag. Flest databaseoppdateringer er på bygninger, sist uke noterte Kartverket i snitt 21.000 endringer hver eneste dag. Det morsomme er at flere aktører enn bare kommunene holder kartene ajour med virkeligheten. SFKB er altså et flerbrukssystem, som holder på virksomhetskritiske data.

Over 300 kommuner på et år

Søgne var første pilotkommune på SFKB og kom i gang i september 2016. I skrivende stund har vi 315 norske kommuner i drift, 22 er planlagt, og 85 har ikke besluttet SFKB. Over 300 kommuner på to år, det hadde ingen trodd på forhånd. Et lite skår i gleden er det at tre av de største kommunene ikke har besluttet SFKB, men jeg tror disse også etterhvert blir med. Mange av de kommunene som skal slå seg sammen 2020, har prioritert SFK siden sammenslåingen blir enklere da.

Nasjonale standarder og grensesnitt er kjernen

Figuren viser bygningsdata fra FKB som er 1 dag gamle. Datasettet er hentet fra e-torg.no

SFKB baserer seg på en sentral forvaltningsløsning som Kartverket drifter. Kjernen i denne er QudriMapServer (QMS) som Norkart sammen med Kartverket har laget og vedlikeholdt siden 1996. QMS har et oppdateringsgrensesnitt (NGIS-API) som flere fagapplikasjoner har implementert, bla GISLINE fra Norkart. Det brukes til å legge inn nye, oppdatere eksisterende og slette gamle kartobjekter i databasen via internett. For å ha kontinuerlig oppdaterte lokale kopier av dataene, brukes det nasjonale grensesnittet for GeoSynkronisering. SFKB baserer seg altså på flere åpne nasjonale APIer. Disse nasjonale standardene og grensesnittene er kjernen i et åpent økosystem som stimulerer til innovasjon i bransjen.

Hva vi vil se i fremtiden

Norge hadde et opplegg hvor de aller fleste kommuner sendte sine oppdaterte kart til Kartverket slik at de kunne distribuere oppdaterte data videre. I praksis betydde det at dataene ofte var eldre enn et år. Det er åpenbart at tilgang til oppdaterte kart via maskinlesbare grensesnitt er en enorm forbedring. Med SFKB har det åpnet seg mange muligheter for ny og effektiv bruk av grunnkart. Det er enormt med gevinster hos profesjonelle aktører som for eksempel kraftbransjen, entreprenører, prosjekterende, arkitekter, meglere, forsikring og kommuner. I tillegg vil hele Norges befolkning ha glede gjennom tjenester som for eksempel byggesøknader, 1881 og finn.no. Den samme teknologien kan med letthet brukes på andre offentlige kartdata. Og i fremtiden vil vi se oppdatering av kartdata i helt nye brukerflater. Når detaljerte kartdata er så viktige for Norge, burde ikke da dette systemet være en nasjonal felleskomponent?

Uten private leverandører hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd

Helt fra oppstarten av prosjektet har Kartverket med Geovekst-partene i det offentlige spilt med åpne kort og lagt til rette for et fruktbart offentlig-privat samarbeid. Både gjennom utformingen av APIer, felles rådslaging av strategi og fremdrift. Jeg vil si at geomatikk-bransjen har en unik delingskultur på tvers av konkurrerende firmaer, og offentlige etater. Jeg opplever en kultur tuftet på kunnskapsdeling i åpne felles arenaer, der man bygger tekniske grensesnitt sammen. Det er en kultur der offentlige etater har forståelse for kommersielle markedsprinsipper, og gir forutsigbare rammebetingelser for det private. Dersom ikke de private leverandørene hadde hatt en interessant rolle, hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd, hvert fall ikke så fort. Kulturen er sterk, men en slik kultur er også skjør, og vi må være bevisst på å dyrke de gode sidene ved den så det ikke går galt.

Jeg har håp om at denne delingskulturen hvor det private får en rolle blomstrer i fremtidige digitaliseringsprosjekter.

-Sverre Wisløff