Articles

Norkart Sommer 2019

Hver sommer er vi så heldige å få invitere inn studenter fra universitetene til å leke med ulike prosjekter. Våre sommeransatte får en unik mulighet til å sette kunnskap og nysgjerrighet ut i praksis med hjelp av tett veiledning og oppfølging, men også med stor grad av frihet og ansvar.

Maskinlæring og dyrket kornåker - sommer 2019

Kan en maskin lære å se forskjellen på dyrket korn og gress? Sommerstudentene på AI-teamet kastet seg ivrig over problemstillingen!

SXSW - Sørlandsk blikk på South by Southwest

Vi var langt fra alene – da nærmere 500 nordmenn deltar på denne interaktive kulturfestivalen og hvor SAS og samarbeidspartnere har rigget et eget “House of Scandinavia”, hvor debatter, foredrag, mingling og popup-restauranter gir innsikt i verdier, kultur og teknologi Norden byr på.

Etter en innholdsrik og hektisk uke sitter jeg på flyet tilbake – lastet med større innsikt i trender, observasjoner og nye relasjoner. Det er tydelig at SXSW er et sted hvor det tverrfaglige får en helt ny betydning. Og sjeldent passer det bedre enn akkurat den tiden vi lever i innenfor teknologiutvikling – og jeg tenkte å dele noen av mine refleksjoner med dere.

Diversity – mangfold

Et gjennomgående tema i de fleste bransjer – fra startups til helseinformatikk – er diversity og mangfold et fremtredende budskap. Diversitybudskapet er mangfold på etnisitet, alder, kunnskap og ikke minst fagekspertise. Hjemme i Norge har vi hørt om tverrfaglighet lenge og vi er rimelig gode på det i prosjekter og når vi «lager noe» – men det slår meg at flere og flere peker på suksessen skapes mellom å blande ekspertise gjennomgående i hele organisasjonen. Et eksempel er et sitat fra markedsdirektøren (CMO) fra helseteknologiselskapet Optum: «The difference between the CTO and the CMO is that we are like Ying and Yang – we cannot live without each other”. Denne ekspertiseglidningen er noe mange smykker seg med, men som nå ser ut til å bli mer avgjørende for å omfavne for å inneha konkurransekraft fremover. Suksess i flere og flere selskaper handler ikke om den rene teknologiutviklingen eller datakraften, men hvordan man med suksess anvender teknologi, data, innsikt inn i ekspertisesiloer som reklame, merkevarebygging, helse, brukervennlighet/UX, kundeopplevelsen.

Sørlig smeltedigel – empati, følelser, teknologi, marketing, data, personvern

Data, tillit og personvern

I mange år har hele teknologibransjen snakket om innsamling av data og metoder for analyse og innsikt inn i massive datastrømmer. Det slår meg at dette nå er et mindre tema. Nå er diskusjonen virkelig modnet og handler om hvem som eier dataene dine, begrensninger på salg av data, personvernet og kanskje vanskeligst og viktigst: tillit i hele dataøkonomien. “Privacy is Dead” blir løftet frem som en av de viktigste trendene av blant annet Amy Web og peker ganske tydelig på en fremtid som er ganske annerledes rundt data og personvern. Giganter som Facebook, Google og lignende får økt kritikk fra politisk hold, offentlig regulering av datamakten, trusselbildet og mulighetsrommet gjennom dataøkonomien diskuteres oftere. For meg sier dette noe om at vi har kommet et viktig steg fremover. Heldigvis er det ikke bare hos de store gigantene hvor dette er tema – også på House of Scandinavia var det flere seanser rundt dataøkonomi, personvern og teknologi. Vi fikk blant annet høre om suksesshistorier fra smartbyen Stavanger, ATEA, UrbanSharing, AirThings og IKT-Norge om hvordan dette er i Norge. Det slår meg at vi er faktisk langt fremme her hjemme på berget – hvor vi sammen åpent diskuterer løsninger og muligheter på tvers av offentlig/privat. Det nordiske verdisettet og kulturen vår kan være en forklaring på hvorfor vi så enkelt får til dette sammenlignet med andre land og kulturer. For egen del er det fantastisk spennende å se at “lille” Norkart jobber med de samme tema, problemstillinger og teknologi som store ledende konsern globalt – og hvor viktig en bærekraftig dataøkonomi er fremover.

Diskusjoner og paneldebatter på House of Scandinavia

Atferd, teknologi, marketing og økonomi

Kanskje det mest tydelige tegnet på at vi er i smeltedigelen SXSW er at det er gjennomgående trend i diskusjoner og presentasjoner å ta opp effekten mellom ulike fagområder. Innhold, historiefortelling, markedsføring, teknologi blir alle blandet sammen og ser ut til å være viktigere og viktigere for både offentlig og private organisasjoner. Det som slår meg er hvor mange som nå kombinerer «soft science» med «hard science» – tydeligst eksemplifisert gjennom å fokusere på empati, følelser og atferd i markedsføring og utvikling av teknologitunge merkevarer. For ikke mange år siden husker jeg å være på fagtunge akademiske konferanser hvor det var ansett som svært innovativt å kombinere atferdspsykologi med kartteknologi. Nå ser jeg at kombinasjonen mellom psykologi, atferd, sosiologi og teknologi, salg, økonomi nå er ansett som ganske naturlig og en suksessfaktor for vellykkede organisasjoner. Effekten er at vi får mer meningsfylt merkevarer hvor «purpose» og «empathy» er viktige drivere. Helt i tråd med hvordan jeg har sett på vår egen teknologiutvikling og rekruttering de siste årene.

AI – kunstig intelligens

Er du på verdens største teknologifestival så er kunstig intelligens, AI, obligatorisk tema. Det er en av dette tiårets aller største trender – og hype. Og det skjer fantastiske fremskritt på selve teorien og teknologien – men det som slår meg mest er et skifte fra å snakke veldig mye om teorien og teknologien – så snakkes det nå mer og mer om anvendelser og hvilken effekt AI, maskinlæring og data science skaper. Også rundt AI og maskinlæring diskuteres det kraftig rundt etikken, personvernet og trusselbildet som reiser seg. Som tidligere akademiker setter jeg også stor pris på at det nå diskuteres mye rundt data bias – altså det veldig kjente problemet med at kvalitet og aspekter med grunnlagsdata påvirker resultatet uten at det nødvendigvis er synlig. Uten fokus på dette øker trusselbildet dramatisk mye. AI og maskinlæring på SXSW mener jeg peker på at vi virkelig er på vei til å skape nytteverdi av de nye metodene og kombinere dette med alle datastrømmene vi omgir oss med.

SXSW er en sørlig smeltedigel i Austin – hvor fag, mennesker, kulturer, etnisiteter, kjønn, ekspertiser møtes og ser fremover i amerikansk «forward thinking mode». Som sørlending, slår sammenligningen med Arendalsuka meg. Hver sensommer opplever vi mye av den samme sørlige smeltedigelen i Arendal – foreløpig i litt mindre skala og mye mer kortreist. Håper vi også sees der til like inspirerende smeltedigel!

SXSW er over for denne gang – spennende å sammenligne sommerens sørlige smeltedigel i Arendal i august.

Årets kunde innen KOMTEK deler erfaringer

Ringebu Kommune i Gudbrandsdalen har 4500 fastboende innbyggere, og 4500 hytter, slik at de i perioder er opp mot 20 000 innbyggere.

«Raus, solid og spenstig» er kommunens verdier, «der det er lov å lykkes» er slagordet for kommunen.

– Det er lov å lykkes, og lov å mislykkes, men du skal prøve. Du skal hele tiden strebe etter nye og enklere måter å gjøre ting på. Det er filosofien her i kommunen, sier teknisk sjef i Ringebu Kommune Jostein Gårderløkken.

Med denne filosofien i bunnen startet de i 2012 på et forenklingsprosjekt.

– Målet var å kunne gi bedre service til innbyggerne gjennom å jobbe enklere. Det første vi så på var å rydde opp i systemene våre. Vi ønsket å ha et system for kart, vann- og avløpsledninger, samt et helhetlig avgiftsregister, ikke flere ulike. Norkart ble valgt med Gisline som kartsystem og KOMTEK som avgiftssystem sier Gårderløkken.

– I forsystemet til KOMTEK fra Norkart har vi samlet alle gebyrer fra de ulike områdene i kommunen. Dermed har vi mer effektiv fakturering med færre feil, forklarer Gårderløkken.

Sparer en million kroner og yter bedre service

Ringebu bruker MinEiendom for effektiv dialog med innbygger. Der kan innbygger selv gå inn og se registrerte opplysninger om eiendommen. De kan se hva de må betale i eiendomsskatt, og offentlige avgifter, og dataene som ligger til grunn for beregningene.

– Vi ser at fordi innbyggere og næringsliv kan slå opp og finne opplysningene selv, har vi redusert antall henvendelser til kommunen med 30 prosent. I sum forventer vi at dette vil utgjøre ca 1 million i årlig gevinstuttak ved at det frigjøres mer tid til tjenesteproduksjon, forklarer Gårderløkken.

Det at det er færre henvendelser skal ikke bety dårligere service, heller tvert imot.

– For innbyggerne er det et nødvendig «onde» å måtte komme på kommunehuset eller ringe i sin egen arbeidstid for å få hjelp til private gjøremål. Enkle digitale løsninger gjør at alle våre kunder skal kunne utføre en rekke oppgaver når det passer dem, ikke i vår begrensa åpningstid. Dette gjør oss samtidig i stand til å håndtere de sakene som trenger individuell behandling på en bedre måte enn i dag, sier Gårderløkken.

Hva slags informasjon kan de hente ut i MinEiendom?

Når du går på hjemmesiden til Ringebu kommune finner du MinEiendom inne på Min side. Der kan jeg se at biologisk avfall vil hentes i morgen, mens vanlig søppel tømmes fredag. Jeg kan se når septiktanken min ble tømt sist, og når den tømmes neste gang og jeg kan se når feier kommer. All informasjon som er tilgjengelig fra kommunen vedrørende min bolig, forklarer Gårderløkken.

Mer effektivt feltarbeid

Noen andre som er glade for å ha nødvendig informasjon tilgjengelig på mobil og nettbrett, er de som jobber ute i felt, de som jobber med renovasjon, septik, vann og avløp eller feiing.

– For Vann og avløp har vi VA Felt og FDV system. De som jobber ute i felt kan slå opp informasjon og historikk, gjøre en operasjon for eksempel på et renseanlegg, og notere direkte på mobilen. Dette både effektiviserer og reduserer feilkilder, forklarer Gårderløkken.

Ved å ha all historikk tilgjengelig kan lettere oppdage gjentakende problemer.

– Dersom ulike personer har rettet samme feil flere ganger, får vi et varsel om det, og kan planlegge en større utbedring, forklarer Gårderløkken.

De som jobber med renovasjon, og er ute og tømmer avfall, kan notere avvik på stedet dersom en avfallsbeholder er ødelagt, søppelet er feilsortert osv. Dersom kunden så går inn i MinEiendom kan de se hvorfor avfallet eventuelt ikke er hentet som planlagt. De kan også melde inn avvik selv, og ha digital dialog med kommunen.

På samme måte kan en feier også notere avvik ved et besøk. Innbyggeren kan se rapporten i MinEiendom og se hvordan de kan rette opp i problemet.

Intern endringsprosess

Det å sette i gang og gjennomføre et vellykket digitaliseringsprosjekt krever mer enn et fint slagord og riktige systemer.

– Det handler mye om ledelse, det å ha en bevisst strategi, gi de ansatte tillit til å utforske og gi rom for å prøve og feile. For i endringsprosesser er det ikke slik at alle skritt er gått opp før og har en bruksanvisning, sier Gårderløkken.

Må man belage seg på å møte motstand?

– Mennesker er i utgangspunktet skeptisk til endring, og det må man ta hensyn til. Men det handler mye om å involvere de ansatte og gi de tillit, strukturere prosessene, gi god informasjon, og være tydelig på oppgaver og roller, sier Gårderløkken og fortsetter.

– Vi tror at hvis medarbeiderne forstår hvorfor endringene er påkrevet, så vil de være med å utvikle og forbedre tjenestetilbudet.

Ringebu jobber i dag mye med å måle effektene, og knytte disse opp mot kommunens overordnede mål.

– Dette er en kontinuerlig prosess, og vi er ikke ferdige. Men vi har med oss de ansatte, og det er helt avgjørende for oss, sier Gårderløkken.

Årets kunde innen KOMTEK

EVRY Norge utgav i Mai 2018 en rapport som rundt hvordan det sto til med digitaliseringen i norske kommuner. Rapporten bygget på en spørreundersøkelse gjennomført med rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer i flere enn 100 norske kommuner. Denne viser at jevnt over er de store norske kommunene langt mer digitalisert enn de små. Men at noen småkommuner jobber godt med digital strategi og digitalisering.

Ringebu kommune er en av de små kommunene som i flere år har hatt et bevisst forhold til digitalisering.

– Vi har tenkt at ved å digitalisere så klarer vi å gi et tjenestetilbud døgnet rundt. Selvbetjente løsninger som MinEiendom og E-torg gjør at innbyggere og næringsliv også kan hente ut og bestille situasjonsplaner, geografiske data utenom åpningstid.
Vi er opptatt av å være tilgjengelige for innbyggerne med den informasjonen vi har, og yte god service, sier Gårderløkken.

Ringebu ble kåret til årets kunde 2018 under KOMTEK dagene i Bergen i november.

– Det er veldig hyggelig! Jeg tror det er fordi vi også er pådriver ovenfor Norkart for å få på plass nye løsninger. Vi gir mange tilbakemeldinger, og gir ofte Norkart noe å tenke på. Vi er både nysgjerrige og utålmodige her i Ringebu, så vi vil gjerne ha optimale tekniske løsninger på plass fort. Og det er hyggelig at det blir satt pris på, sier Gårderløkken.

Selv om Ringebu er en liten kommune tror han at deres behov og tilbakemeldinger også gjelder mange andre kommuner i Norge.

– Vi skal fortsette og bli bedre, og legge til rette for at innbyggerne kan ta løsningene i bruk. Dette er en modningsprosess. Norkart må også utvikle seg videre. Vi kan ikke stoppe nå, sier Jostein Gårderløkken.

Norkart gratulerer Ringebu som årets Kunde innen KOMTEK og gleder oss til å bli utfordret videre av dem i 2019!

Jostein Gårderløkken, teknisk sjef i Ringebu Kommune tar i mot prisen på KOMTEK-dagene 2018

Kunstig intelligens - fra buzz til virkelighet

Hvordan kan kunstig intelligens sørge for enklere plassering av solceller? Hvordan kan kunstig intelligens sørge for bedre byggesøknader? Hvordan kan splitter ny teori på kunstig intelligens påvirke datahøsting fra droner?

Vi filmet vår populære Tech-Frokost der vi tar opp nettopp hvordan og hvorfor man kan bruke kunstig intelligens, og de kan du se her:

Introduksjon: Hva er AI og hvorfor snakker alle om det? v/ Torgeir Algerøy og Alexander Salveson Nossum.
«Deep Learning»: Teorien bak dype konvolusjonsnett / “AutoKart”: uthenting av geografiske objekter i foto ved Mathilde Ørstavik
“Bridging the reality gap: AI i en sluttbrukerapplikasjon i forsikringsbransjen” ved Sigurd Hagen Falk (fra Bekk)
“Bridging the reality gap: AI i en sluttbrukerapplikasjon i forsikringsbransjen” ved Esten Leonardsen (fra Epigram)
Norkarts visjoner – Hvordan kombinere AI med AR ved Jan-Erik Vinje

OG vi følger det hele opp med en podcast! Etter en vellykket Tech-frokost snakker Alexander og Mathilde litt mer rundt maskinlæring og spørsmål som har kommet i etterkant. Hva er forskjellen mellom AI og Maskinlæring, hva betyr overtrening og hvorfor er gode trenings-datasett så viktig.
Podcasten kan du høre her:

Dersom du har spørsmål rundt mulighetene Norkart kan gi deg og din bedrift ved bruk av kunstig intelligens, ta kontakt med Alexander Salveson Nossum eller Mathilde Ørstavik.