Oppføringer av Sverre Wisløff

Et kart sier mer enn 1000 ord

Men vi er ikke alene. På de fleste kommunale internettportalene brukes det i mine øyne alt for mange ord og for lite kart. I hvert fall for lite kart. De største kommersielle […]

Men vi er ikke alene. På de fleste kommunale internettportalene brukes det i mine øyne alt for mange ord og for lite kart. I hvert fall for lite kart. De største kommersielle aktørene har sett nytten av kart i mange år. Søker jeg f.eks. på «Norkart» på Google, så er det første de viser meg hvor Norkart holder til i et kart. Google ønsker umiddelbart å gi meg svar på det jeg lurer på, og deres algoritmer viser at det i svært mange tilfeller er kartet som gir det beste svaret.

Kommunene der ute har gjerne sin egen kartportal, der alle kartene man har presenteres. Dessverre tror jeg det ligger mye nyttig informasjon gjemt bort i slike kartportaler. I 2013 snakket jeg med product manager for Google Maps, Dylan Lorimer. Vi viste ham de detaljerte kartene som finnes for Norge, men han ble ikke videre imponert. Alle detaljene var bare i veien for det Google sine brukere var på jakt etter, og ville snarere forringe produktet hans enn å berike det. For Google handler det om å få den nyttige informasjonen fram til brukeren.

Asker kommune har i lengre tid vært en foregangskommune hva gjelder å bruke kart på websidene sine. Et stort antall sider inneholder kart, som viser hvor ulike interessepunkter ligger. Omtrent som Google, skjønner de at hvis jeg søker på «Badeplass», så lurer jeg sannsynligvis på hvor det er badeplasser i kommunen, og gir meg muligheten til å vise badeplassene i kart. Gå til https://www.asker.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/friluftsliv/badeplasser og trykk «Vis i kart».

Asker har lagt ned et grundig arbeid i dette, og har laget sin egen løsning vha. WEBATLAS API. Dette krever noe utviklerkompetanse, men det finnes også enklere måter å bruke kart på nettsidene sine. Som eksempel vil jeg prøve å løfte Larvik kommune sin side om boplikt et hakk ved å bruke kart. Norkart inviterte med tekstforklaring, og det skal sies at med sine kartvedlegg så er Larvik av de beste i klassen. Men jeg har likevel lyst til å forsøke uten å bruke kartvedlegg.

Jeg benytter et verktøy for å lage hjemmesider som heter Wix. I kommunen har antakelig webredaktøren et tilsvarende verktøy. I tillegg benytter jeg Kommunekart Kartinnbygging, og boplikt-kartdata fant jeg i Larvik kommune sin WMS.

Steg 1: Lag en webside. Selv kopierer jeg mye av teksten fra Larvik over til min eksempelside. Jeg passer på å holde av plass til å bygge inn et kart.

Steg 2: Bygg opp et kart. I Administratorverktøyet for Kommunekart lager jeg en ny webapp, knytter til et bakgrunnskart (denne gangen gråtone – det er bopliktområdene jeg vil ha fram), og legger til Boplikt-laget fra WMS-en. Jeg skrur av det meste av knapper og funksjoner, ettersom dette kartet kun skal vise boplikt-områder.

Steg 3: Koden jeg har generert tar jeg med meg til websiden, og limer det inn der. Jeg passer på å fylle hele området jeg har satt av til kart ved å endre høyde og bredde til ‘100%’.

Resultatet publiserer jeg her: http://torgeiralgeroy.wix.com/boplikt-larvik (Siden er ikke lenger aktiv – se illustrasjonsfoto øverst i artikkelen)

Om dette ble veldig mye bedre enn de eksisterende sidene til kommunen skal jeg la være opp til deg å bedømme. Det jeg vet er at det finnes et stort antall internettsider der ute som kan gi mer og bedre informasjon ved å legge til et kart. Kartet sier tross alt mer enn 1000 ord, og det er jo en fin ting for de av oss som er mer glad i å lage kart enn å lage dokumenter.

 

Norkart Sommer – Et sikkert sommertegn

Årets studenter kommer fra NTNU og HiO, og er allerede godt i gang med sine prosjekter. Prosjektene for årets «Sommer Nordkart’ere» er ny intranettløsning, «Web Hub» (oversikt over all web tjenester og […]

Årets studenter kommer fra NTNU og HiO, og er allerede godt i gang med sine prosjekter. Prosjektene for årets «Sommer Nordkart’ere» er ny intranettløsning, «Web Hub» (oversikt over all web tjenester og API i selskapet), Mapbox og CartoDB – og sist og ikke minst en brøyteapplikasjon for Trondheim Kommune. Studentene er lokalisert ved tre av våre kontorsteder; Trondheim, Lillehammer og Sandvika.

Denne uken var alle studentene sammen med prosjekteierne samlet til et mini kick off i Sandvika, hvor de var igjennom en introdag hvor Norkarts historie og tjenester stod på agendaen. I går ble de godt briftet på spennende utviklingsprosjekter på GIS fagdag i Sandvika kino – og avsluttet en vellykket introduksjon med årets sommerfest!

Jeg synes det er fantastisk inspirerende med unge, initiativrike, nytenkende og skarpe hoder – og jeg er overbevist om at resultatene kommer til å bli overraskende og bra. Jeg kjenner at det er nesten så jeg ikke tør å ta sommerferie, for denne reisen vil jeg være tett på! Takk til alle veiledere som følger opp, og alle som bidrar til at årets resultat blir bra!

På slutten av sommeren legges det opp til gjennomgang av resultatene av prosjektene, og det gleder jeg meg til.

Dette kommer til å bli en fantastisk Norkart Sommer!

FOSS4G i Norge 2014

Målet med denne dagen var å vise frem hvordan en rekke forskjellige open source teknologier blir brukt i Norge. Deltagerne kom fra universiteter, kommuner, statlig sektor og det private næringsliv. Fjorårets konferanse […]

Målet med denne dagen var å vise frem hvordan en rekke forskjellige open source teknologier blir brukt i Norge. Deltagerne kom fra universiteter, kommuner, statlig sektor og det private næringsliv.

Fjorårets konferanse var en suksess så jeg hadde forhåpninger til en dag med mye spennende innhold. Mine forhåpninger ble absolutt innfridd:

Atle Frenvik Sveen fra Bouvet var først ute med et foredrag kalt «Hva er åpent?» hvor han snakket om ulike aspekter ved hva det betyr at programvare/kode er åpen. Ofte tenker man på ordet «gratis», men det er verdt å se litt bredere på betydningen. Han siterte blant annet Sara Novotny og sa «Open source is free like a puppy». Det er lav terskel for å ta i bruk lett tilgjengelig programvare, men det krever ofte stor innsats fra brukeren. Innsatsen kan gå på leting etter dokumentasjon, bidra til forbedring av kode, utvikling eller kjøp av tilleggsmoduler. I dette ligger også forretningsmuligheter for selskaper med utviklerkompetanse. Han tok også opp kvalitetsaspektet ved open source. Når det er mange øyne som kan se over funksjonalitet og kode, kan det lett dannes forventninger om at koden er feilfri. Dette skjer derimot ikke automatisk. Det krever at det er et aktivt miljø med mange bidragsytere. Dersom du velger å legge ut din kode som open source må du markedsføre prosjektet for å få andre til å bidra. Vi må ikke glemme at alle feil ikke nødvendigvis oppdages selv med et aktivt miljø. Atle Frenvik Sveen nevnte  Heartbleed som et eksempel på dette hvor feilen hadde ligget i mye brukt open source i mange år uten at noen oppdaget det (eller sa ifra). Det er en annen side av åpen kildekode som ble diskutert og som er interessant fra et prosjektledelsesperspektiv – distribuerte team. Bidragsytere kan komme fra alle verdensdeler og vanlige utfordringer som ulike tidssoner og kulturer blir overvunnet. Jeg synes dette er et artig eksempel på at distribuerte team kan fungere, men vi må huske at det her er snakk om uformelle prosjekter uten de forpliktelser, tidsfrister og rammer formelle distribuerte team og prosjekter har.

Atle Frenvik Sveen fra Bouvet snakket engasjert om hva åpen programvare betyr
Atle Frenvik Sveen fra Bouvet snakket engasjert om hva åpen programvare betyr