Oppføringer av Mia

Regionreform 2020 - Får du nytt kommunenummer?

Ved årsskiftet 2019-2020 vil 311 av landets kommuner være involvert i endringene som følger av kommune- og regionreformene. Det er vedtatt sammenslåinger for 111 kommuner, som slås sammen til 43 nye kommuner. I tillegg vil alle kommuner som tilhører fylker som inngår i fylkessammenslåing få nytt kommunenummer. Regionreformen medfører at over 200 kommuner får nytt kommunenummer. Det er også vedtatt 14 grensejusteringer mellom kommuner, der større eller mindre områder flyttes fra en kommune til en annen.

Nye KOMTEK Eiendomsskatt i rute

I Norge i dag har ca 370 kommuner innført eiendomskatt – og i 2017 var inntektene 13,6 milliarder, hvorav 7,2 milliarder kom fra boliger.

Gode løsninger og verktøy er avgjørende for å holde oversikt og kontroll – og KOMTEK Eiendomsskatt er tilrettelagt for å støtte alle arbeidsprosesser knyttet til nytaksering, omtaksering, og løpende forvaltning, samt eventuell bruk av boligverdi/formuesgrunnlag som grunnlag for eiendomsskatt.

SXSW - Sørlandsk blikk på South by Southwest

SXSW er et sted hvor det tverrfaglige får en helt ny betydning. Og sjeldent passer det bedre enn akkurat den tiden vi lever i innenfor techutvikling

Vi var langt fra alene – da nærmere 500 nordmenn deltar på denne interaktive kulturfestivalen og hvor SAS og samarbeidspartnere har rigget et eget “House of Scandinavia”, hvor debatter, foredrag, mingling og popup-restauranter gir innsikt i verdier, kultur og teknologi Norden byr på.

Etter en innholdsrik og hektisk uke sitter jeg på flyet tilbake – lastet med større innsikt i trender, observasjoner og nye relasjoner. Det er tydelig at SXSW er et sted hvor det tverrfaglige får en helt ny betydning. Og sjeldent passer det bedre enn akkurat den tiden vi lever i innenfor teknologiutvikling – og jeg tenkte å dele noen av mine refleksjoner med dere.

Diversity – mangfold

Et gjennomgående tema i de fleste bransjer – fra startups til helseinformatikk – er diversity og mangfold et fremtredende budskap. Diversitybudskapet er mangfold på etnisitet, alder, kunnskap og ikke minst fagekspertise. Hjemme i Norge har vi hørt om tverrfaglighet lenge og vi er rimelig gode på det i prosjekter og når vi «lager noe» – men det slår meg at flere og flere peker på suksessen skapes mellom å blande ekspertise gjennomgående i hele organisasjonen. Et eksempel er et sitat fra markedsdirektøren (CMO) fra helseteknologiselskapet Optum: «The difference between the CTO and the CMO is that we are like Ying and Yang – we cannot live without each other”. Denne ekspertiseglidningen er noe mange smykker seg med, men som nå ser ut til å bli mer avgjørende for å omfavne for å inneha konkurransekraft fremover. Suksess i flere og flere selskaper handler ikke om den rene teknologiutviklingen eller datakraften, men hvordan man med suksess anvender teknologi, data, innsikt inn i ekspertisesiloer som reklame, merkevarebygging, helse, brukervennlighet/UX, kundeopplevelsen.

Sørlig smeltedigel – empati, følelser, teknologi, marketing, data, personvern

Data, tillit og personvern

I mange år har hele teknologibransjen snakket om innsamling av data og metoder for analyse og innsikt inn i massive datastrømmer. Det slår meg at dette nå er et mindre tema. Nå er diskusjonen virkelig modnet og handler om hvem som eier dataene dine, begrensninger på salg av data, personvernet og kanskje vanskeligst og viktigst: tillit i hele dataøkonomien. “Privacy is Dead” blir løftet frem som en av de viktigste trendene av blant annet Amy Web og peker ganske tydelig på en fremtid som er ganske annerledes rundt data og personvern. Giganter som Facebook, Google og lignende får økt kritikk fra politisk hold, offentlig regulering av datamakten, trusselbildet og mulighetsrommet gjennom dataøkonomien diskuteres oftere. For meg sier dette noe om at vi har kommet et viktig steg fremover. Heldigvis er det ikke bare hos de store gigantene hvor dette er tema – også på House of Scandinavia var det flere seanser rundt dataøkonomi, personvern og teknologi. Vi fikk blant annet høre om suksesshistorier fra smartbyen Stavanger, ATEA, UrbanSharing, AirThings og IKT-Norge om hvordan dette er i Norge. Det slår meg at vi er faktisk langt fremme her hjemme på berget – hvor vi sammen åpent diskuterer løsninger og muligheter på tvers av offentlig/privat. Det nordiske verdisettet og kulturen vår kan være en forklaring på hvorfor vi så enkelt får til dette sammenlignet med andre land og kulturer. For egen del er det fantastisk spennende å se at “lille” Norkart jobber med de samme tema, problemstillinger og teknologi som store ledende konsern globalt – og hvor viktig en bærekraftig dataøkonomi er fremover.

Diskusjoner og paneldebatter på House of Scandinavia

Atferd, teknologi, marketing og økonomi

Kanskje det mest tydelige tegnet på at vi er i smeltedigelen SXSW er at det er gjennomgående trend i diskusjoner og presentasjoner å ta opp effekten mellom ulike fagområder. Innhold, historiefortelling, markedsføring, teknologi blir alle blandet sammen og ser ut til å være viktigere og viktigere for både offentlig og private organisasjoner. Det som slår meg er hvor mange som nå kombinerer «soft science» med «hard science» – tydeligst eksemplifisert gjennom å fokusere på empati, følelser og atferd i markedsføring og utvikling av teknologitunge merkevarer. For ikke mange år siden husker jeg å være på fagtunge akademiske konferanser hvor det var ansett som svært innovativt å kombinere atferdspsykologi med kartteknologi. Nå ser jeg at kombinasjonen mellom psykologi, atferd, sosiologi og teknologi, salg, økonomi nå er ansett som ganske naturlig og en suksessfaktor for vellykkede organisasjoner. Effekten er at vi får mer meningsfylt merkevarer hvor «purpose» og «empathy» er viktige drivere. Helt i tråd med hvordan jeg har sett på vår egen teknologiutvikling og rekruttering de siste årene.

AI – kunstig intelligens

Er du på verdens største teknologifestival så er kunstig intelligens, AI, obligatorisk tema. Det er en av dette tiårets aller største trender – og hype. Og det skjer fantastiske fremskritt på selve teorien og teknologien – men det som slår meg mest er et skifte fra å snakke veldig mye om teorien og teknologien – så snakkes det nå mer og mer om anvendelser og hvilken effekt AI, maskinlæring og data science skaper. Også rundt AI og maskinlæring diskuteres det kraftig rundt etikken, personvernet og trusselbildet som reiser seg. Som tidligere akademiker setter jeg også stor pris på at det nå diskuteres mye rundt data bias – altså det veldig kjente problemet med at kvalitet og aspekter med grunnlagsdata påvirker resultatet uten at det nødvendigvis er synlig. Uten fokus på dette øker trusselbildet dramatisk mye. AI og maskinlæring på SXSW mener jeg peker på at vi virkelig er på vei til å skape nytteverdi av de nye metodene og kombinere dette med alle datastrømmene vi omgir oss med.

SXSW er en sørlig smeltedigel i Austin – hvor fag, mennesker, kulturer, etnisiteter, kjønn, ekspertiser møtes og ser fremover i amerikansk «forward thinking mode». Som sørlending, slår sammenligningen med Arendalsuka meg. Hver sensommer opplever vi mye av den samme sørlige smeltedigelen i Arendal – foreløpig i litt mindre skala og mye mer kortreist. Håper vi også sees der til like inspirerende smeltedigel!

SXSW er over for denne gang – spennende å sammenligne sommerens sørlige smeltedigel i Arendal i august.

Ny forbedret Kommunekartløsning - Alt du trenger å vite

Ny versjon av Kommunekart lanseres i begynnelsen av mars

Du kan lese alt om kommunekart for innbygger og kommune HER.

Nå er geografiske analyser integrert i Kommunekart

Nytt i Kommunekart er automatiske analyser som gjør byggesaksbehandlingen enklere, raskere og tryggere.

Eksempler på analyser er f,eks. at tiltaksanalysen gir deg en rapport som dokumenterer hvilke DOK-datasett som finnes på en eiendom. Hvis du i forbindelse med en byggesak utfører en  plananalyse – vil du få informasjon om hva en eiendom er regulert til og hvor mye mer en eiendom kan bebygges. For tilsyn er spesielt ortofotorapporten aktuell – en rapport som viser alle nye og historiske ortofoto for en eiendom.

Andre nyheter som er lansert

  • Terrengprofil gir deg mulighet for å få se høydeprofil langs en linje i kartet.
  • Tegn i kart (påtegninger) har nå mulighet for å lagre og åpne tegninger ved hjelp av filformatet KML.
  • Historiske flybilder for hele landet er integrert i Kommunekart.
  • Forbedringer rundt visning av eierforhold og matrikkelinformasjon.

Flere nyheter kommer i begynnelsen av mars

I begynnelsen av mars lanseres Kommunekart v3.0. Vi har i tett samarbeid med kunder – endret brukergrensesnittet for å gjøre det enklere å finne frem og lettere å bruke kartløsningen. Temakart gjør det raskere for deg å finne ønsket informasjon i kartet, som for eksempel reguleringsplaner, skolekretser og oversikt over turløyper. Innholdet i hvert temakart styres av den enkelte kunde i Norkart Tjenestepanel . I Tjenestepanel blir det mulighet for å legge til brukergrupper, i tillegg til enkeltpersoner, for å styre tilganger i Kommunekart Proff. I tillegg kan brukeren justere gjennomsiktighet på alle aktive kartlag.

Trenger du informasjon om Kommunekart løsningen – så ta gjerne kontakt med oss!

Fra IT-allergi til vellykket digitaliseringsprosjekt

– Jeg har jobbet i Klæbu kommune i over 30 år, som rørlegger og nå har jeg i tillegg ansvaret for VA-kartene i kommunen, sier Bjørn Bollandsås. Han har vært vant til […]

– Jeg har jobbet i Klæbu kommune i over 30 år, som rørlegger og nå har jeg i tillegg ansvaret for VA-kartene i kommunen, sier Bjørn Bollandsås.

Han har vært vant til at alle VA-data ble lagret delvis på papir, og delvis på det han kaller «manns minne».

– Jeg ble nok født på feil side av «Enter-knappen», for jeg ble født i 1957, sier Bollandsås, og forklarer hvor lite IT-kyndig han var før digitaliseringsprosjektet startet. Jeg holdt meg helt unna alt som hadde med IT å gjøre, jeg hadde ikke e-post en gang.

Men noe begynte å irritere han for ti år siden, og det var at kart var unøyaktige, ikke oppdaterte og at informasjon manglet. De begynte å tenke at de trengte digitale kart, og Bollandsås ble satt på oppgaven – noe han gikk med på til tross for sin IT-skrekk.

– Når man har jobbet med VA så lenge, så blir man litt nerd rundt faget sitt. Man vil at kart og informasjon skal være riktige og oppdaterte, sier han.

Det som altså lokket ham med digitaliseringsprosjektet var muligheten til å få helt oppdaterte kart, med all nødvendig informasjon og dokumentasjon.

1672 kummer og 181 kilometer VA-ledninger

Prosessen startet i 2012. Først fikk han opplæring i Norkart sine systemer, og deretter allierte han seg med oppmåler i kommunen, han som håndterer GPS.

– Vi bestemte oss for at vi skulle bruke Norkart sitt system. Og jeg skulle da lede arbeidet med kartlegging og innlegging i kartsystemet. Jeg og oppmåler dro ut til alle kummene, registrerte dem med GPSen, tok bilder av hver enkelt kum, registrerte dimensjoner og så ble det tatt nedmål fra topp lokk og ned til ledningene, forklarer Bollandsås. – Vi startet i 2012, og i desember 2018 hadde vi registrert alt av gamle anlegg, samt nye som har kommet inn. Så nå har vi digital dokumentasjon på 1672 kummer og 181 kilometer med VA-ledninger.

De startet der Klæbu henter vann fra nabokommunen, og så jobbet de seg gjennom hele kommunen, kum for kum. De så på papirkart og snakket med mennesker for å sikre seg informasjonen som var lagret på «manns minne».

Har sluttet å krangle med forsikringsselskap

Klæbu registrer fortløpende driftshendelser på VA kartet. De siste fem årene har de registrert 74 driftshendelser.

– Mange av driftshendelsene er koblet opp mot forsikringsselskap. Etter at vi begynte med digitale kart, hvor vi legger ved all dokumentasjon, har vi ikke fått en eneste klage fra forsikringsselskapene. Det har spart kommunen for mye arbeid og store summer!

Og når vi spør om de kranglet mye med forsikringsselskaper før, svarer Bollandsås at det hendte, men nå var de blitt så gode på dokumentasjon at sakene går igjennom med en gang.

Fordelene i hverdagen

– De som er ute i feltet har i dag med seg en bærbar enhet, VA Felt. Det betyr at de enkelt kan slå opp all informasjonen de trenger. De kan kommunisere med meg som sitter på foran PC på kontoret, og vi ser samme data, sier Bollandsås. – I planlegging, prosjektering og utbygging av nye anlegg bruker vi digitale kart. Da ser vi hvor ledningene ligger, hvilke høyder har vi med å gjøre, og så videre, fortsetter han.

Når vi snakker med Bollandsås, sitter han med anleggsrapporter for nye utbygginger og han forteller også at han drar stor fordel av digitale kart når han driver lekkasjesøk med vannverket.

– Jeg får alle innmålingsdata på VA-anlegg digitalt, basert på VA-normen til Klæbu kommune, og så legger jeg de inn på det digitale kartet sier han. I forbindelse med lekkasjesøk er både VA felt og kartsystemer til uvurderlig hjelp. Vi jobber om natten og stenger av områder. Da har vi folk ute i feltet med VA felt og jeg sitter inne med samme opplysninger på PC, og kan dirigere folk rundt og stenge sluser, forklarer Bollandsås.

Og når noen ringer til kommunen for å få opplysninger om VA-relaterte spørsmål, kan han gi raske og presise svar.

– Det hender noen ringer og spør hvor ledninger og kommer ligger, samt andre henvendelser. Da kan vi gi hurtigere og bedre svar enn hva vi kunne før, fordi jeg raskt kan slå opp på det digitale kartet, forklarer Bollandsås.

Andre kommuner kommer på besøk

Bjørn Bollandsås har fått mange positive tilbakemeldinger, fra både de som jobber med VA og kommuneledelsen i Klæbu. Ryktet har også spredd seg til andre kommuner, som har villet komme å se hvordan Bollandsås og de andre jobber med VA i Klæbu kommune.

– Vi hadde Vågan kommune i Lofoten på hospitering her i fem dager for noen måneder siden. Da viste vi dem hvordan vi jobbet. De var med oss ut i felt, og så på når jeg registrerte på kartet. De fikk også utføre oppgaver og registrere selv, sier Bollandsås.

En slik ordning mener han kan være veldig nyttig, også for andre kommuner. Vågan kommune fikk mye nytte av å se hvordan Klæbu kommune jobbet, og har kunnet spille på deres erfaringer når de nå har startet på sitt eget digitaliseringsprosjekt.

– Når man er på seminar med Norkart, så blir det mye man skal lære seg på en dag. Og selv om Norkart er veldig gode på IT, så er det noe med å faktisk være med «fotfolket» ut i feltet, og se hvordan det fungerer i hverdagen, sier Bollandsås. – Jeg har tenkt å foreslå for dere i Norkart at dere kan sette kommuner i kontakt med hverandre, for å lære på denne måten. Det er hyggelig å lære bort også, sier Bollandsås.

Fornøyd med oppfølging fra Norkart

– Samarbeidet med Norkart har fungert veldig bra. Når jeg ringer for å få oppfølging, føler jeg alltid å bli tatt på alvor, og at de står på for å løse problemene, sier Bollandsås.

Klæbu har vært pilotkommune på flere løsninger innen VA fra Norkart.

– Ja, det er ikke mange som har jobbet så intenst med kart som vi har de siste årene. Jeg har kommet med flere tilbakemeldinger til Norkart rundt hva som fungerer godt og ikke, og vi har god dialog hele veien, sier Bollandsås. – Norkart har vært til uvurderlig hjelp når noe ikke har fungert som ønskelig, de stiller alltid opp, fortsetter han.

Råd til andre kommuner

Det er ikke bare Klæbu kommune som har blitt digitalisert, der er Bjørn Bollandsås også. Han gjennomfører dette intervjuet på Skype, er kommet på sosiale medier og e-post, og jobber på PC.

Når du går av med pensjon om noen år, må det være en stor fordel for din arvtager at alle data ligger lagret digital og ikke på unøyaktige kart og «manns minne» som er mye ditt minne?

– Absolutt, nikker Bollandsås.

Hva er dine råd til andre som vurderer å digitalisere VA anleggene slik Klæbu har gjort?

– Ta kontakt med Norkart
– Ta også kontakt med en annen kommune, som allerede har vært igjennom et digitaliseringsprosjekt, og se hva de gjør.
– Kom i gang snart, for denne digitaliseringen kommer rivende fort
– Allier deg med kommunens oppmåler
– Ikke gru deg, bare tenk at dette får du til; hvis jeg klarer å gjennomføre et vellykket digitaliseringsprosjekt, med mitt utgangspunkt, så kan alle det!

Nye oppdateringer på Vann og avløp

GISLINE VA Detaljvisning av kummer og punkt. Flere har lenge etterspurt muligheten for å vise detaljer i komplekse kummer og punkt. Fra versjon 7.0 som blir rullet ut til våre kunder i […]

GISLINE VA

Detaljvisning av kummer og punkt. Flere har lenge etterspurt muligheten for å vise detaljer i komplekse kummer og punkt. Fra versjon 7.0 som blir rullet ut til våre kunder i januar/februar 2019, det er nå støtte for både oppbygging og visning av komplekse kummer og punkt.

FDV-systemer

Oppslag på hjemmelshaver direkte i kart. Det er nå enda enklere å søke opp en hjemmelshaver, nå gjøres dette med et klikk i kartet og du får opp en ryddig oversikt over hjemmelshaver(e). Kart – rettet feil med posisjon på Android og iOs. Kontrollplan – flyttet funksjonen Slett årsplan (alle) og Kopier årsplan (alle) til egne undermenyer og endret funksjonalitet slik at dette er mer brukervennlig.

VA-felt:

Oppdatering og endring av eksisterende ledningsnett kan nå gjøres på en enklere måte enn før. Nå kan dette utføres online på VA Felt. Gjennom nye funksjoner for å sette inn punkter, anboringer og trasepunkter kan man systematisk oppdatere data etter hvert som man oppdager avvik når man er ute i felt.

Dette gjør det enda enklere å få oppdatert sine data og til enhver tid ha et godt oppdaterte VA-data og Kartverk. Oppslag på hjemmelshaver direkte i kart. Det er nå enda enklere å søke opp en hjemmelshaver, nå gjøres dette med et klikk i kartet og du får opp en ryddig oversikt over hjemmelshaver(e)

KOMTEK

Som vi skrev om i forrige nyhetsbrev er Slamtømmer Felt nå lansert med støtte for SMS-varsling av tømminger – andre oppdateringer vi gjorde høsten 2018 kan du lese om her.

Norkart arrangerer FME og tech-event i Trondheim

FME – Gir kontroll på dine data Om du har data som ligger spredt rundt i kataloger, på disker eller i forskjellige systemer, eller arbeidsoppgaver som utføres manuelt hver dag eller ukentlig […]

FME – Gir kontroll på dine data

Om du har data som ligger spredt rundt i kataloger, på disker eller i forskjellige systemer, eller arbeidsoppgaver som utføres manuelt hver dag eller ukentlig – kan FME og Norkart  hjelpe deg med sammenstilling, verdiøkning og automatisering av data og arbeidsprosesser for bedre utnyttelse.

Lær mer om FME i Trondheim 25. – 26. mars

FME støtter over 400 forskjellige formater og API, og gjør det enkelt å sammenstille data fra forskjellige systemer for å oppnå en mer effektiv arbeidsflyt. Nå kan du lære mer om FME – og melde deg på Norkarts arrangement FME World Tour og Tech-event i Trondheim 25. og 26. mars 2019. Mer informasjon om arrangementet får du her.

På arrangmenetet får du: to spennende og interessante dager i Trondheim, med både FME, ny teknologi og OpenSource. Workshops, mingling, presentasjoner og erfaringsutveksling.

Hvorfor bør du delta? – Her finner du ut  hva FME er og  hvilken nytte det kan gjøre for dere. Du får innsikt og inspirasjon i hva ny teknologi kan brukes til – og ikke minst knytte kontakter og bli med på verdifull erfaringsutveksling.

Nytt av året er at vi kombinerer FME World Tour med én dag der vi kjører både workshops og presentasjoner innen ny teknologi og Open Source. Her får du innblikk i både i AI/maskinlæring, IoT, OpenSource (QGIS, PostGIS, GitHub etc), 2D/3D visualisering, og hvordan FME kan brukes opp mot dette.

Norkart er GoldPartner med Safe Software som lager FME-programvaren, og har et av Norges fremste FME miljø. FME benyttes av en rekke store og små aktører – og eksempler på hvem som benytter seg av verktøyet er Miljødirektoratet, Aker BP, Kystverket, Statkraft, NGI, Skanska og Jernbaneverket.

Klikk her for mer info.

Du kan også høre vår podcast der det diskuteres hvordan data kan sammenstilles, kvalitetsheves og berikes for å gi god datadrevet beslutningsstøtte i alt fra privat næringsliv, til statsetater og kommuner. Hør også hvordan riktig dataflyt kan automatisere mange rutinepregede manuelle oppgaver.

Visste du at Norkart er Miljøfyrtårn-sertifisert?

Med gode rutiner for arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport oppnår vi en mer miljøvennlig og lønnsom drift – og vi imøtekommer økende miljøkrav fra markedet. Norkart ble første gang sertifisert i […]

Med gode rutiner for arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport oppnår vi en mer miljøvennlig og lønnsom drift – og vi imøtekommer økende miljøkrav fra markedet.

Norkart ble første gang sertifisert i 2011, med en sertifisering på hvert kontorsted. Denne statusen har vi opprettholdt siden ved årlige rapporteringer og resertifisering hvert 3. år.

I løpet av sommeren og høsten 2018 har Norkart gått over til ny sertifiseringsmodell (hovedkontor-modellen) og dermed har beholdt sin status som Miljøfyrtårn.

Hovedkontor-modellen flytter en del parametre over på det som defineres som hovedkontor, i vårt tilfelle Sandvika, slik at parametre som er felles for alle kontorstedene kun må fylles ut en gang. Dette gjør jobben lettere for både oss og Miljøfyrtårn, så i fremtiden sparer vi både tid og penger på dette byttet.

5825 bedrifter i Norge er til nå Miljøfyrtårn-sertifisert.

Hverdagsdigitalisering – som også naboen setter pris på

Norkarts CTO – Alexander Salveson Nossum – viser vei innenfor hverdagsdigitalisering Digitalisering i virkeligheten – det er eNabovarsel et godt eksempel på. Når du som privatperson eller profesjonell arkitekt skal søke kommunen om byggetillatelse […]

Norkarts CTO – Alexander Salveson Nossum – viser vei innenfor hverdagsdigitalisering

Digitalisering i virkeligheten – det er eNabovarsel et godt eksempel på. Når du som privatperson eller profesjonell arkitekt skal søke kommunen om byggetillatelse – så må du varsle naboene dine.

I 2018, og tidligere, måtte du finne riktig skjemaer, skrive de ut, finne all informasjon om eiendommen din – og naboene dine. Deretter sørge for at alle naboene er underrettet. Dette gjøres som regel via rekommandert post – ja – det som kommer i postkassen som du må hente ut på postkontoret med legitimasjon – og som koster en snau tohundrelapp.

Er dette en digital hverdag i 2019?

Norkart synes ikke det. Vi synes en digital hverdag skal være så enkel som mulig. Derfor lager vi eNabovarsel. Men vi gjør ikke dette alene. Vi bygger videre på offentlige felleskomponenter fra Altinn, DiBK, DiFi, Kartverket – og selvfølgelig Azure – Microsoft sin cloud-tjeneste.

Når brukeren går inn på siden for eNabovarsel på e-Torg.no, så er dette en React/Redux-klient skrevet i TypeScript. Her veileder vi brukeren gjennom ulike steg for å enklere fylle ut påkrevd informasjon. Vi logger inn brukeren via ID-porten til DiFi. ID-porten er sikkert som «banken» og er det offentlige sin felles innloggingsportal. Dette sørger for at vi er autentisert client-side og kan hente inn eiendomsinformasjon og preutfylle en del av eNabovarselet. Vi bruker vår dataplattform, Norkart Datavarehus, til å preutfylle mye av informasjonen. Her står vi på skuldrene til over 150 geografiske datasett som er oppdatert, kvalitetssikret og enkelt å analysere og utvikle mot.

Det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som står bak initiativet til å ha et digitalt nabovarsel som er offentlig godkjent. For å integrere mot tjenestene må vi ha konsesjon til dette fra DiBK – som vi selvfølgelig har. Teknisk sett er integrasjonstjenestene bygget på Altinn-plattformen som vi integrerer oss mot. Et krav i tjenestene er at vi må sende all data client-side – på XML. Ja, du leste riktig: fra client til Altinn med XML. Dette har utfordret oss litt siden vi skal sende en god del filer som vedlegg til nabovarselet – som situasjonskart. Vi utvikler web-native, så for å unngå og herje for mye med XML i Javascript/TypeScript, så har vi lagd et eget internt API-endpoint «OrhanAPI» (don’t ask) – som tar imot JSON-data fra klienten og oversetter til Altinn-XML og gjør sjekk mot Altinn/DiBK-API’et om alt er OK. Deretter sender vi riktig XML fra webklienten til Altinn-API’et – og da med riktig ID-Porten-innlogging. Vi skulle gjerne hatt en mulighet for å sende nabovarselet server-side til Altinn siden vi da kunne gitt en enda mer robust brukeropplevelse. En svakhet er blant annet hvis brukeren er på mobil og switcher mellom 4G og WiFi – akkurat idet hun trykker «send». Da kan ikke vi garantere innlogging med ID-Porten lenger og det vil ikke bli sendt. Påskeønske fra Altinn og DiBK er dermed: server-server API – og gjerne med JSON som payload ?.

Før vi sender nabovarselet tar vi betalt fra brukeren – dette gjør vi med en integrasjon via NETS som sørger for korrekt og trygg betaling og tilbyr en rekke betalingsformer. Dette fletter vi inn mot våre egne API som driver mye av «handlekurv»-funksjonaliteten til Norkart sin dataplattform som blant annet står bak e-Torg, meglerpakkeautomatisering, eiendomsanalyser og lignende. Rent teknisk innebærer dette en rekke round-trips mellom klient, server, NETS-API og tilbake igjen. Her har vi også laget litt ekstra funksjonalitet som sjekker om innsending faktisk gikk bra, før vi trekker betalingen. Dette er for å sikre at vi ikke tar betalt hvis noe går galt hos Altinn eller på veien til Altinn. Det gjør sjeldent det, men vi ønsker ikke å ta betalt for noe vi ikke leverer. Disse sjekkene og flere andre «utilities» har vi implementert som en håndfull Azure Functions.

Når alt går fint – så venter vi på Altinn – en god stund. For det tar en god stund å sjekke opp alle eiere til alle naboer – og sjekke om disse er korrekte, er i live, har kontaktinformasjon, har reservert seg mot digital kontakt (why?) og lignende. Faktisk er den aller største grunnen til at eNabovarselet ikke blir sendt fullstendig at den registrerte eieren til en nabo er død. Og da ikke kan motta et nabovarsel, digitalt eller analogt. Dette er dessverre dårlig datakvalitet i det offentlige eiendomsregisteret – matrikkelen – noe vi, og bransjen jobber for skal bli bedre.

Etter vi har ventet – og pollet – en stund på Altinn, så får vi OK eller «Noe mangler». Dette blir liggende i Altinn-innboksen til brukeren som er logget inn – men vi sender også en epost direkte for å gi beskjed om hvordan det har gått.

Så – en digital hverdag i 2019 innebærer en del samspill mellom ulike API’er og partnere, både offentlige og private. Vi bruker Altinn, DiBK, NETS, DiFi, Azure, Matrikkelen og sFKB. Og vi setter det sammen med smarte utviklerhoder som finner praktiske løsninger – ikke teoretiske. Det er vi stolte av!

Med dette skaper vi litt smartere samfunn – sammen.

Og forresten – sa jeg at løsningen er utviklet av over 50% unge #Techkvinner?

Norkart på Eiendomsdagene 2019

Under Eiendomsdagene 2019 vil Norkart være til stede som deltager og utstiller. Hvordan vil fremtidens byer og tettsteder bli? Endringene skjer akkurat nå! Digitalisering, urbanisering og et markant generasjonsskifte fører til store […]

Under Eiendomsdagene 2019 vil Norkart være til stede som deltager og utstiller.

Hvordan vil fremtidens byer og tettsteder bli?

Endringene skjer akkurat nå! Digitalisering, urbanisering og et markant generasjonsskifte fører til store endringer innen eiendomsutvikling. Hvordan møter vi disse endringene på best mulig måte? Hva er de langsiktige trendene? Hvilke eiendomskonsepter vil fremtidens generasjoner nyte godt av? Hvordan vil fremtidens byer se ut?

Norkart har gode løsninger som kan bidra til en bedre og mer fremtidsrettet byutvikling:

e-Torg Alt av kart- og eiendomsdata på ett sted. Her finner du digitale kartdata, 3D-modeller, nabovarsel og mange andre nyttige produkter som er tilrettelagt ditt fagverktøy.

Norkart Eiendomsinfo gir tilgang til all nødvendig informasjon på ett sted, og er alltid oppdatert. Vår database synkroniseres med Matrikkel og Grunnbok og gir enkel tilgang til korrekt informasjon.

CityPlanner tilbyr en unik mulighet for samspill mellom planleggere, utbygger og innbyggere. Prosjekter kan presenteres i 3D på en realistisk måte, og ved hjelp av dialogfunksjoner kan man åpne for innspill fra innbyggere og politikere.

Norkart Datavarehus tilbyr tilrettelagt geografisk informasjon som hjelper deg med å ta de riktige beslutningene. Datavarehuset er lokalkunnskap satt i system, og inneholder blant annet demografiske data, risikodata, terrengdata, og annen informasjon som er viktig for god planlegging.

Velkommen til vår stand for en hyggelig prat og en demonstrasjon!

Årets kunde innen KOMTEK deler erfaringer

Ringebu Kommune i Gudbrandsdalen har 4500 fastboende innbyggere, og 4500 hytter, slik at de i perioder er opp mot 20 000 innbyggere. «Raus, solid og spenstig» er kommunens verdier, «der det er lov […]

Ringebu Kommune i Gudbrandsdalen har 4500 fastboende innbyggere, og 4500 hytter, slik at de i perioder er opp mot 20 000 innbyggere.

«Raus, solid og spenstig» er kommunens verdier, «der det er lov å lykkes» er slagordet for kommunen.

– Det er lov å lykkes, og lov å mislykkes, men du skal prøve. Du skal hele tiden strebe etter nye og enklere måter å gjøre ting på. Det er filosofien her i kommunen, sier teknisk sjef i Ringebu Kommune Jostein Gårderløkken.

Med denne filosofien i bunnen startet de i 2012 på et forenklingsprosjekt.

– Målet var å kunne gi bedre service til innbyggerne gjennom å jobbe enklere. Det første vi så på var å rydde opp i systemene våre. Vi ønsket å ha et system for kart, vann- og avløpsledninger, samt et helhetlig avgiftsregister, ikke flere ulike. Norkart ble valgt med Gisline som kartsystem og KOMTEK som avgiftssystem sier Gårderløkken.

– I forsystemet til KOMTEK fra Norkart har vi samlet alle gebyrer fra de ulike områdene i kommunen. Dermed har vi mer effektiv fakturering med færre feil, forklarer Gårderløkken.

Sparer en million kroner og yter bedre service

Ringebu bruker MinEiendom for effektiv dialog med innbygger. Der kan innbygger selv gå inn og se registrerte opplysninger om eiendommen. De kan se hva de må betale i eiendomsskatt, og offentlige avgifter, og dataene som ligger til grunn for beregningene.

– Vi ser at fordi innbyggere og næringsliv kan slå opp og finne opplysningene selv, har vi redusert antall henvendelser til kommunen med 30 prosent. I sum forventer vi at dette vil utgjøre ca 1 million i årlig gevinstuttak ved at det frigjøres mer tid til tjenesteproduksjon, forklarer Gårderløkken.

Det at det er færre henvendelser skal ikke bety dårligere service, heller tvert imot.

– For innbyggerne er det et nødvendig «onde» å måtte komme på kommunehuset eller ringe i sin egen arbeidstid for å få hjelp til private gjøremål. Enkle digitale løsninger gjør at alle våre kunder skal kunne utføre en rekke oppgaver når det passer dem, ikke i vår begrensa åpningstid. Dette gjør oss samtidig i stand til å håndtere de sakene som trenger individuell behandling på en bedre måte enn i dag, sier Gårderløkken.

Hva slags informasjon kan de hente ut i MinEiendom?

Når du går på hjemmesiden til Ringebu kommune finner du MinEiendom inne på Min side. Der kan jeg se at biologisk avfall vil hentes i morgen, mens vanlig søppel tømmes fredag. Jeg kan se når septiktanken min ble tømt sist, og når den tømmes neste gang og jeg kan se når feier kommer. All informasjon som er tilgjengelig fra kommunen vedrørende min bolig, forklarer Gårderløkken.

Mer effektivt feltarbeid

Noen andre som er glade for å ha nødvendig informasjon tilgjengelig på mobil og nettbrett, er de som jobber ute i felt, de som jobber med renovasjon, septik, vann og avløp eller feiing.

– For Vann og avløp har vi VA Felt og FDV system. De som jobber ute i felt kan slå opp informasjon og historikk, gjøre en operasjon for eksempel på et renseanlegg, og notere direkte på mobilen. Dette både effektiviserer og reduserer feilkilder, forklarer Gårderløkken.

Ved å ha all historikk tilgjengelig kan lettere oppdage gjentakende problemer.

– Dersom ulike personer har rettet samme feil flere ganger, får vi et varsel om det, og kan planlegge en større utbedring, forklarer Gårderløkken.

De som jobber med renovasjon, og er ute og tømmer avfall, kan notere avvik på stedet dersom en avfallsbeholder er ødelagt, søppelet er feilsortert osv. Dersom kunden så går inn i MinEiendom kan de se hvorfor avfallet eventuelt ikke er hentet som planlagt. De kan også melde inn avvik selv, og ha digital dialog med kommunen.

På samme måte kan en feier også notere avvik ved et besøk. Innbyggeren kan se rapporten i MinEiendom og se hvordan de kan rette opp i problemet.

Intern endringsprosess

Det å sette i gang og gjennomføre et vellykket digitaliseringsprosjekt krever mer enn et fint slagord og riktige systemer.

– Det handler mye om ledelse, det å ha en bevisst strategi, gi de ansatte tillit til å utforske og gi rom for å prøve og feile. For i endringsprosesser er det ikke slik at alle skritt er gått opp før og har en bruksanvisning, sier Gårderløkken.

Må man belage seg på å møte motstand?

– Mennesker er i utgangspunktet skeptisk til endring, og det må man ta hensyn til. Men det handler mye om å involvere de ansatte og gi de tillit, strukturere prosessene, gi god informasjon, og være tydelig på oppgaver og roller, sier Gårderløkken og fortsetter.

– Vi tror at hvis medarbeiderne forstår hvorfor endringene er påkrevet, så vil de være med å utvikle og forbedre tjenestetilbudet.

Ringebu jobber i dag mye med å måle effektene, og knytte disse opp mot kommunens overordnede mål.

– Dette er en kontinuerlig prosess, og vi er ikke ferdige. Men vi har med oss de ansatte, og det er helt avgjørende for oss, sier Gårderløkken.

Årets kunde innen KOMTEK

EVRY Norge utgav i Mai 2018 en rapport som rundt hvordan det sto til med digitaliseringen i norske kommuner. Rapporten bygget på en spørreundersøkelse gjennomført med rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer i flere enn 100 norske kommuner. Denne viser at jevnt over er de store norske kommunene langt mer digitalisert enn de små. Men at noen småkommuner jobber godt med digital strategi og digitalisering.

Ringebu kommune er en av de små kommunene som i flere år har hatt et bevisst forhold til digitalisering.

– Vi har tenkt at ved å digitalisere så klarer vi å gi et tjenestetilbud døgnet rundt. Selvbetjente løsninger som MinEiendom og E-torg gjør at innbyggere og næringsliv også kan hente ut og bestille situasjonsplaner, geografiske data utenom åpningstid.
Vi er opptatt av å være tilgjengelige for innbyggerne med den informasjonen vi har, og yte god service, sier Gårderløkken.

Ringebu ble kåret til årets kunde 2018 under KOMTEK dagene i Bergen i november.

– Det er veldig hyggelig! Jeg tror det er fordi vi også er pådriver ovenfor Norkart for å få på plass nye løsninger. Vi gir mange tilbakemeldinger, og gir ofte Norkart noe å tenke på. Vi er både nysgjerrige og utålmodige her i Ringebu, så vi vil gjerne ha optimale tekniske løsninger på plass fort. Og det er hyggelig at det blir satt pris på, sier Gårderløkken.

Selv om Ringebu er en liten kommune tror han at deres behov og tilbakemeldinger også gjelder mange andre kommuner i Norge.

– Vi skal fortsette og bli bedre, og legge til rette for at innbyggerne kan ta løsningene i bruk. Dette er en modningsprosess. Norkart må også utvikle seg videre. Vi kan ikke stoppe nå, sier Jostein Gårderløkken.

Norkart gratulerer Ringebu som årets Kunde innen KOMTEK og gleder oss til å bli utfordret videre av dem i 2019!

Jostein Gårderløkken, teknisk sjef i Ringebu Kommune tar i mot prisen på KOMTEK-dagene 2018

Nå tilgjengelig: SMS-varsling i KOMTEK Slamtømmer Felt

Varsle tømminger av private avløspannlegg ved bruk av SMS!

Denne løsningen for slamtømmer vil gjøre hele varslingsprosessen enklere og mer effektiv, for kommune, entrepenør og innbygger.

Entreprenøren kan varsle innbyggeren på SMS, via vår tjeneste som heter KOMTEK SMS (SMS 2). KOMTEK SMS baserer seg på å bruke kontaktinformasjon til eiere av eiendommer som har privat avløpsanlegg, kontaktinformasjon som hentes fra Kontakt- og Reservasjonsregisteret som administreres av Difi. Forutsetningene for bruk av denne varslingstjenesten, er at kommunen det skal varsles for har tilgang til KOMTEK SMS.

Ta kontakt i dag for mer informasjon!

send_epost_knapp

Du kan lese Norsk Vanns rapport om tømming av slam her.

Hva e-Torg har gjort for Gjerdrum Kommune

e-Torg, er en selvbetjent løsning som tilgjengeliggjør geografiske data til innbyggere og næringsliv i kommunen. Dermed kan arkitekter, byggingeniører, eiendomsmeglere, og «Per som skal bygge ny garasje» hente ut de geografiske dataene […]

e-Torg, er en selvbetjent løsning som tilgjengeliggjør geografiske data til innbyggere og næringsliv i kommunen. Dermed kan arkitekter, byggingeniører, eiendomsmeglere, og «Per som skal bygge ny garasje» hente ut de geografiske dataene de trenger med få tastetrykk.

Sparer 100 000 i kostnader på ett produkt

Gjerdrum kommune har regnet på hva de sparer på å gå over til å tilgjengeliggjøre geografiske data gjennom e-Torg. Foreløpig har de gjort beregninger for ett produkt; situasjonskart. Tidligere fikk de 80 henvendelser i året på situasjonskart, og håndterte disse manuelt.

– Inntektene vi har på situasjonskart i dag, er omtrent det samme som det var for da vi håndterte det før, men kostnadene har blitt redusert med over 100 000 kroner i året da våre innbyggere nå kan få tak i de dataene de trenger via e-Torg.

Kalkulasjonen som ligger bak at Gjerdrum sparer over 100 000 i året finner du i denne miniguiden

Bredere tilbud enn før

Men situasjonskart er langt fra det eneste Gjerdrum tilbyr i sitt e-Torg. Her finnes gode kartdata til eiendomsmeglere, arkitekter, ingeniører, og ikke minst til den lokale selvbyggeren i kommunen.

– Vi tilbyr mye flere produkter nå enn vi gjorde før, fordi det finnes så mye mer i e-Torg enn hva vi kunne levere. Her finnes kart, nabolister, arealplaner, analyser av området, sier Berit Adriansen. Hun forteller også videre hvordan de fant frem til hvilke produkter de kunne tilby: – Vi hadde samtaler med Norkart. Vi fortalte om våre behov, og hva vi i dag leverte manuelt og hvilke data vi hadde tilgjengelig, så kom de med forslag basert på erfaringer med lignende kommuner.

Innbyggere og næringsliv i kommunen er også fornøyd med at de får det de trenger umiddelbart. I stedet for å vente på at noen skal utforme produktene, kan de nå få alt de trenger med et par tastetrykk.

Enkelt å implementere og å bruke

Det var Gjerdrum som tok kontakt med Norkart, da de tidligere hadde hatt en digital løsning rettet mot eiendomsmeglere, levert av Norkart. – Da de viste oss e-Torg, forsto vi raskt at dette var noe vi ønsket, forteller Adriansen.

Deretter gikk det raskt til implementering. Gjerdrum fikk bestemme produkter, tilpasse portalen, teste på test-server, og så gikk løsningen live.

– Jeg hadde god kontakt med Norkart de dagene løsningen ble satt i drift og tilrettelagt. Jeg oppdaterte nettsidene våre, slik at vi fikk spredt budskapet. Jeg har hatt tett dialog med konsulent både i implementeringsfase og i driftsfasen. Når jeg har sendt epost med forslag til endringer har jeg fått svar på få minutter.

For å se en steg for steg guide rundt hvordan du kommer i gang – se denne miniguiden

Skjermdump av Gjerdrum Kommunes e-Torg

Ønsker å være i front i forhold digitalisering

Berit Adriansen er meget fornøyd med å kunne være med å bidra til digitalisering i Gjerdrum kommune. I tillegg synes hun at hun selv og resten av hennes avdeling har fått en mer spennende arbeidshverdag.

– Kommunene skal kunne levere bedre tjenester med bruk av færre ressurser fremover. Kravene til oss blir høyere og budsjettene strammere. Da er det viktig at vi finner effektiviserende løsninger av god kvalitet. Jeg er opptatt av at de ansatte skal brukes til fag, til det de har gått tre til fem år på universitet eller høyskole for å lære. Det vil si at de ikke bør bruke tiden på manuelt arbeid og punching som ikke krever tankevirksomhet og egentlig kan automatiseres.

Med innføringen av e-Torg får de ansatte i Gjerdrum Kommune frigjort tid som dem kan bruke på andre oppgaver, og selv om Gjerdrum er en liten kommune, har de ambisjon om å være en ledende kommune innenfor teknologi og digital transformasjon.

– Vi kan bruke mer tid på strategi, som å tenke ut hvilke produkter vi ønsker å tilby videre. Vi ønsker å være en kommune som ser mulighetene i alle de digitale hjelpemidlene der ute. Som ligger i front og kan inspirere andre. Det gir en stor arbeidsbesparelse og kostnadsbesparelse for kommunen, og det gjør at vi har et bedre tilbud til innbyggere og næringsliv, avslutter Adriansen.

Last ned whitepaper og se hvordan din kommune kommer i gang med e-Torg, hva det koster og hvor mye dere kan spare

Klar for snø?

Når snøen kommer forventer alle at kommunen rydder opp. Er dere forberedt?

Mens mange nordmenn hadde både kropp og hode på en sandstrand eller i sjøen i sommer, har Norkart og Tokvam AS jobbet med å forenkle vinteren for de som skal rydde vei når snøen kommer. Sammen har vi utviklet EasyPlan, som nå tas i bruk av en rekke entreprenører med ansvar for snørydding.

EasyPlan gir de som jobber med veivedlikehold en enklere og mer lønnsom hverdag. Ved å planlegge snørydding og registrere hindringer sparer sjåførene både tid og verdifullt utstyr på sine maskiner. Entreprenører som benytter EasyPlan får dokumentert sitt arbeid mens jobben utføres, slik at energien kan brukes på veivedlikehold og ikke på papirarbeid.

“Når snøen kommer er det hektiske dager for brøytebilsjåførene. Da er det ingen som ønsker å bruke tiden sin på dokumentasjon og annet papirarbeid”. Forteller Finn Kristian Tokvam, daglig leder i Tokvam AS. Tokvam sitt motto er å gjøre vinteren enkel, og Easyplan er definitivt noe som bidrar til nettopp det, men han påpeker også at digitalisering av ruter og hindringer kan spare hver enkelt utstyrseier betydelige reparasjonskostnader. “Under snøen skjuler det seg hindringer som fort blir ødelagt eller sågar ødelegger utstyret på traktoren. Hvis EasyPlan forhindrer én eneste skade på plog eller freser er det allerede økonomisk gevinst for entreprenøren”, sier Tokvam. Og det er FØR han regner inn frustrasjon og unødvendig tidsbruk for å rette opp i skaden.

Tilpasses for kommunene

EasyPlan er i første fase utviklet for bruk hos entreprenørselskaper, men vi vet at også norske kommuner kan hente ut betydelige besparelser gjennom løsningen. Vi er derfor i ferd med å gjøre tilpasninger som gir kommunen fleksibilitet til å engasjere flere ulike entreprenører, og til enhver tid ha oversikt både over hvem som skal utføre arbeidet, og når arbeidet sist var utført.

Tilpasningene gjøres i samarbeid med kommuner, og dersom din kommune vil være med å pilotere «EasyPlan Kommune», oppfordrer vi dere til å snarlig ta kontakt med Gløer Winsvold i Norkart.
La oss sammen gjøre vinteren enklere!

KOMTEK VA Tilsyn forenkler prosessen rundt EUs vanndirektiv

Norkart har forenkler hele prosessen for å innfri EUs vannregulativ 2020

Tallene Norkart har hentet – viser at 25 % av befolkningen har såkalt privat avløpsløsning. Mange av  disse er ikke identifisert og man har heller ikke kunnskap om hvilken tilstand de er i. Mangel på kontroll og tilsyn gjør at kommunene ikke vet hvordan disse anleggene påvirker miljøet, og i verste fall forurenser vassdrag og drikkevannskilder.

KOMTEK VA Tilsyn– Heldigital feltløsning

  • Planlegge hvilke anlegg som skal befares ved å opprette tilsynslister
  • Sende ut SMS til innbyggerne med varsel og informasjon
  • Lese, bruke og oppdatere relevant data fra KOMTEK i felt
  • Tilgang til digitalt kontrollskjema, med mulighet til å registrere avvik, ta bilder og finne forklaring på sjekkpunkter i henhold til Norsk Vanns anbefalinger
  • Opprette og arkivere tilsynsrapport

Feltløsningen gjør hverdagen enklere og ressursbruken mye mer effektiv. I tillegg til å forenkle og kvalitetssikre prosessen ved kommunens tilsyn av spredt avløp, er det også store økonomiske besparelser.

KOMTEK Vannmålerbytte – Heldigital feltløsning

Mange kommuner er i gang med å oppdatere sine vannmålere fra de tradisjonelle til fjernavleste målere. For mange kommuner er prosessen med de tradisjonelle vannmålerne en manuell operasjon med telefoner, papirlister og regneark. Dette koster både rørleggeren og kommunen tid og penger som kan brukes på andre oppgaver.

KOMTEK Vannmålerbytte er en feltløsning som sørger for kommunikasjon mellom kommune, rørlegger og innbygger gjennom hele bytteprosessen. Kommunen organiserer og planlegger i sin vannmålerdatabase, og gir tilgang til rørlegger. Rørlegger har full oversikt over hvilke målere som skal byttes og kan på sin mobiltelefon planlegge og organisere arbeidsdagen sin

Alle bytter registreres løpende av rørlegger på mobiltelefon slik at han er klar for neste oppdrag umiddelbart.

En prosess som før tok timer – og noen ganger kanskje dager – løses nå på en rask og smidig måte. Feltløsningen kommuniserer med og oppdaterer data i KOMTEK, og kommunen kan til enhver tid se hvilke målere som er byttet, tekniske data, bilder, avvik etc.

Komtek Vannmåleravlesning med SMS – leseav.no

Løsningen som sørger for enkel avlesning rett inn i KOMTEK.

Leseav.no gir kommunen full oversikt over alle avlesninger.

Her kan kommunen håndtere avlesninger fra sms, web og tradisjonelle avlesningskort.
LESEAV sørger for at avlesningsprosessen i kommunen blir betydelig enklere. I tillegg vil innbyggeren oppleve en mer effektiv prosess og økt servicegrad fra kommunen.

Nøkkelfunksjonaliteten i løsningen er muligheten til å sende varsel om avlesning til eier/regningsmottager/avleser av vannmåler ved hjelp av SMS, og at eier sender svar på SMS med avlesning.

Avlesningskort sendes på vanlig måte til de som ikke er oppført med mobilnummer i telefonregisteret eller eventuelt når eier ikke svarer på SMS. De som mottar avlesningskort kan registrere avlesningen sin på WEB eller returnere svarslipp.

Leseav.no gir en betydelig gevinst for kommunen:

  • Ingen produksjon og utsendelse av avlesningskort.
  • Enkel administrasjon.
  • Kommunen kan i stor grad si farvel til manuell tasting
  • Færre feilkilder og mindre avvikshåndtering

Vil du vite mer om våre feltløsninger innen VA? Ta kontakt i dag!

Til info: 27. september arrangeres et gratis VA-seminar på Hamar. Les mer her.

Hva kan VA Felt gjøre for deg?

Et unikt verktøy som gir innsyn i all informasjon om kommunens VA ledningsnett, og gir muligheter til innmåling og oppdateringer av VA-data i felt

VA Felt er et unikt verktøy for nettbrett, som gir deg innsyn i all informasjon om kommunen sitt VA ledningsnett. Kanskje enda viktigere er muligheten det gir til innmåling, endringer og oppdateringer av VA-data når du er ute i felt.

Du sparer både tid og penger når du gjør deg ferdig på stedet, kontra ferdigstilling når du er tilbake på kontoret. Nøyaktigheten på innmåling av VA-data er svært god, fordi VA Felt kan kobles til ekstern GPS. Siden dette også er en løsning med en felles skybasert database, vil andre brukere av VA-basen ha umiddelbar tilgang til dine ferskeste registreringer.

VA Felt gir deg:

  • Kart og VA-informasjon når du trenger det! Ute i felt, på kontoret eller hjemmefra, alltid mot samme database
  • Innmåling av VA data i felt via bluetooth til ekstern GPS fra Blinken (Topcon og Sokkia), Leica og Norgeodesi
  • Raske oppdateringer og deling av informasjon
  • Enkelt brukergrensesnitt og brukervennlig design
  • Tilgang til VA-nettet via internett, for nettbrett (krever android operativsystem)
  • Hurtig navigering og posisjonering via GPS.

Ta kontakt med din kundeansvarlig for nærmere informasjon og tilbud.

Norkart – først ute med å gjøre nabovarsling heldigital

Som et ledd i satsningen på digitalisering av byggesaksprosessen – har Norkart jobbet frem en rekke løsninger som forenkler jobben når du skal bygge bolig.

Nabovarsling i forbindelse med en byggesak er en tidkrevende og kostbar øvelse – og mye manuell jobb må gjøres for å kunne sende naboene varsel. Løsningen hjelper deg å finne hvilke naboer som skal varsles – og rent praktisk vil elektronisk nabovarsel sørge for at alt av nødvendige papirer som skal sendes med nabovarselet som situasjonskart, fasadetegninger, byggetegninger med mer, sendes direkte til naboens innboks i Altinn.

Norkarts mål er at eNabovarsel skal bli tilgjengelig for alle i første kvartal av 2019.

Enklere og billigere

Du sparer penger ved å benytte deg av eNabovarsel – og kostnadene til utsendelse av rekommanderte nabovarslinger som koster 175 kr pr utsendelse kan være historie. Og ikke minst gjør du naboen fornøyd – ved at man slipper å dra på postkontoret for å hente varselet. Når en nabo gir tilbakemelding på nabovarselet i Altinn – vil du motta denne i din egen innboks.

«Vi har jobbet frem en enkel og brukervennlig løsning som vi ser frem til å lansere» sier forretningsutvikler Jorunn Kragset som sammen med produktansvarlig Aksel Olsen har vært pådriver for å få frem løsningen. «Effekten av å bruke elektronisk nabovarsel er at dette er enkelt å gjennomføre, går mye raskere – og ikke minst en rimeligere måte å sende nabovarsel på. Vi ser frem til å se responsen hos kundene» sier Kragset.

Betaling med kort eller Vipps

Norkarts eNabovarsel er godkjent av DiBK (Direktoratet for Byggkvalitet) – og Arkitektbedriftene som er en bransje og arbeidsgiverorganisasjon for arkitekter skal benytte løsningen i sin søknadsløsning. Ved bruk av løsningen betaler en med kort eller Vipps – og hele prosessen med utsendelse av nabovarsling er gjort unna på kort tid.

Norkart Sommer: Sluttrapport fra Lillehammer

Vi ser på resultatet etter sommerens arbeid


Da vi kom til Norkart i juni fikk vi en svært åpen oppgave. Vi kunne bruke den teknologien vi ville og hvordan vi gjennomførte prosjektet var helt opp til oss selv. Dette ga oss store muligheter, men vi så også raskt behovet for å begrense oss og konkretisere oppgaven. Mye av den første uka gikk derfor med til å lære mest mulig om leteaksjoner. Etter møtet med Politiet falt mange brikker på plass og vi hadde fått en god oversikt over hva som var nyttig og ikke. Neste skritt var å knytte dette sammen til en god brukeropplevelse. Her var det fint å ha designer Ingrid på laget.

(Du finner vårt forrige blogginnlegg her)

For designeren på teamet var det masse å henge fingrene i, for dette var helt nytt landskap for oss. Det har blitt intervjuer, utallige spørsmål besvart og en forsvarlig mengde Post-its konsumert. Hyggelige kollegaer har fått brukerteste både papir og digitale prototyper, noe som har vært både gøy og utfordrende for en designsjel. Med bare seks uker til rådighet blir det også nødvendig med harde prioriteringer, men vi føler vi har fått med det viktigste og mest grunnleggende for at applikasjonene skal virke som et helhetllig produkt. Det vi har fokusert mest på i vår løsning er det vi ser på som den største utfordringen med dagens system: nemlig at det er dårlig dokumentasjon og kontroll på hvor og hvor godt det har blitt søkt. Løsningen vektlegger derfor funksjonalitet som GPS-tracking av letemannskapet, logging av funn direkte i mobil-appen og full oversikt over søketeiger og bevegelser til mannskap i felten i nåtid. Alt for en raskere, tryggere og mer nøyaktig leteaksjon. 

Parallelt med at Ingrid designet appen begynte Magnus og Jakob å se på teknologi. Det var ingen av oss som hadde erfaring med å lage app før, så dette måtte læres. I starten var planen å bruke Xamarin slik at vi kunne lage app for både iOS og Android, men vi innså ganske raskt at det var mest hensiktsmessig å konsentrere oss om en plattform. Valget falt på Android. Etter hvert som vi satte i gang lærte vi raskt om Android Studio. Det var mye prøving og feiling men synes vi fort fikk kontroll over konsepter som activities, resources og intents. 
Etter seks uker har vi kommet et godt stykke på vei. I web-appen kan man opprette søk, tegne søketeiger, sende påmeldt mannskap til søketeiger, se hvor mannskapet har gått og få opp funn som blir sendt inn med mobilappen. I mobil-appen kan man melde seg på søk med en femsifret kode, få tildelt søketeiger, starte/stoppe sporing når man befinner seg innenfor teigen, se på kartet hvor man har gått og sende inn eventuelle funn med bilder, tekst og plassering. Går man ut av teigen blir man varslet.

Det var det vi rakk mens i vår tid her på Norkart Lillehammer. “Norkart Redning” blir et prosjekt som lever videre og som, om alt går som planlagt, kan bli et nyttig og verdifullt verktøy til dem som leter etter mennesker som kommer bort. Stay tuned.

I tiden vår her på Norkart har vi også fått tid til annen moro. Den daglige foosballkampen er et hyggelig avbrekk og etter hvert ble det store målet at veileder Emil skulle tape minst én kamp før vi var ferdige her. Dere kan selv spørre Emil hvordan det gikk ? Ellers har det alltid vært hyggelig å være her!
Nå gjenstår det bare å takke pent for oss. Det har vært en veldig bra Norkart-sommer!

Hilsen Ingrid, Magnus og Jakob :)

FOSS4G i Guimarães - «Remembering how we started»

Snakkende papegøyer og deling av kunnskap på Foss4G i Portgual

Slagordet for konferansen var «Remembering how we started», og det var den portugisiske OSGEO-gruppa som var vertskap for samlingen. Passende nok hadde de lagt den til Guimarães, som skal være selve opprinnelsen til Portugal. Det var her Portugal sin første konge ble født og oppvokst og hvor han la grunnlaget for det som er dagens Portugal.

Selve konferansen var fra 17. – 19. juli, og her var det fullspekket program fra morgen til kveld. Konferansedagene startet og avsluttet med Keynote-foredrag, og hadde to parallellsesjoner med foredrag. Det ble holdt til sammen 70 foredrag av folk som virkelig brenner for det de holder på med. I tillegg til dette var det satt opp workshops dagen før og etter konferansen, samt en todagers codesprint for utviklere.

Guidet tur og gallamiddag

De som ville kunne delta på guidet tur i Guimarães og på gallamiddag. Gallamiddagen ble holdt i en historisk restaurant i den gamle delen av Guimarães. Der ble vi møtt av to snakkende papegøyer og fikk en fantastisk tapasbuffé, som var mer enn nok til at de fleste både trodde og spiste som om det var det hele. Dette viste seg å være forretten. Klokken ti på kvelden fikk vi vite at nå kunne vi sette oss ned til middagen. Dessertbuffét ble satt frem etter midnatt. Her var det mange gode muligheter for erfaringsutvekslinger med andre engasjerte fra hele Europa.

Åpningskeynote – Remembering how we started

Det var mange spennende keynotes. Maria Arias de Reya, president for OSGEO EU, holdt åpningskeynote «Remembering how we started». Maria snakket primært om veien hennes i fra en ukjent deltaker på opensource konferanser til en aktiv bidragsyter på både workshops og Keynotes. Sentralt i Keynoten var begrepet “imposter-syndrome”. “Imposter-syndrome” handler om å ha tro på at kunnskapen man har er det andre som kan ha bruk for. Vi er mange eksperter på mange forskjellige fagfelt, men felles for alle, er at man ikke kan vite alt. Del det du vet og du vil oppleve at andre får mot til å gjøre det samme.

Respekt, kunnskap og åpenhet

Steven Feldman snakket om det å ha et åpent fellesskap i OSGEO og viktigheten i å respektere de ulike «stammene». Disse kan være brukere, utviklere, samfunnsbyggere og evangelister, akademikere, studenter og deltakere fra det private næringslivet. Selv om motivasjonen for deltakelsen varierer mellom medlemmene er de alle en viktig del av fellesskapet.

Malcolm Bain, som jobber som advokat i Barcelona, tok for seg viktigheten med lisensiering av åpen programvare. Dirk Frigne snakket om utviklingen av OSGEO fra begynnelsen for ti år siden til idag, hva som binder OSGEO Europa sammen og hvordan man som nykommer kan bli en del av familien. Victor Olaya holdt keynote om hvordan vi kan være med på å skape bedre GIS-eksperter med å hjelpe med på riktig måte. Her poengterte han at når man hjelper en bruker er det viktig at brukeren faktisk forstår hva han/hun gjør, i stedenfor å bare få presentert løsningen. «Easiness is not a substitute of knowledge».

Det er mye som skjer innen åpen programvare rundt om i Europa, og det er kjekt å se hvor lidenskapelig opptatt hver enkelt er innen sine respektive spesialiseringer: QGIS, gvSIG, VTS, Geoserver, PostGIS, Python, Java, for å nevne noe.

Spennende nyheter

Vi ble oppfordret til å bytte fra shapefile til geopackage, som blir standard format i QGIS 3. I gvSIG ver 2.4 var det mange nyheter, blant annet en oppdatert versjon av «Horton Machine» (HMachine). HMachine inneholder funksjonalitet for beregning av overflatevann, og kan være et alternativ til tilsvarende funksjonalitet i QGIS, GRASS GIS og SAGA GIS. I HMachine er det også nyttige verktøy for implementering mot GvSIG Geopaparazzi (gvSIG sin mobil-plattform), og Epanet (beregning av trykk i vannledninger m.m.).

Universitetsmiljøene hadde mye spennende å vise frem. Ved universitetet i Lisboa jobber de med å utvikle en QGIS plugin (programtillegg) for raster representasjon av demografiske data. Programtillegget skal gi en statistisk representasjon av befolkningens utbredelse basert på arealbruksdata (tilsvarende AR5 i Norge).

I Spania utvikler de et curriculum designverktøy, EO4GEO, som skal brukes til å vise frem hvilken kompetanse man oppnår ved å studere ulike fag eller fordyper seg i tema. Målet med verktøyet er at det skal være lettere for studentene å finne ut hvilken kompetanse må tilegne seg for å få en bestemt jobb. Dette er ment å være en bærekraftig strategi som kan hjelpe til med å fylle gapet mellom tilgjengelig kompetanse og etterspørselen hos aktuelle arbeidsgivere. Les mer om det her: http://www.eo4geo.eu.

Det vil være mye å vinne på mer samarbeid mellom open source GIS-miljøene i Europa. Dette var det mye fokus på særlig fra keynote foredragsholderne. Dette er også noe man kan se igjen på at veldig like ideer er utviklet i ulik programvare av ulike miljøer. Like eller relaterte problemstillinger blir løst i ulike open source programvare.

Maléne Peterson og Knud Hillers

Norkart Sommer: Oppsummering fra Sandvika

Vi kom oss gjennom en presentasjon uten for mange demospøkelser. Litt feil oppløsning på skjermen, men vi var godt fornøyd med å kunne vise frem resultatet av arbeidet vårt. Resultatet av disse […]

Vi kom oss gjennom en presentasjon uten for mange demospøkelser. Litt feil oppløsning på skjermen, men vi var godt fornøyd med å kunne vise frem resultatet av arbeidet vårt.

Resultatet av disse 6 ukene er en webapplikasjon som tar inn forskjellig forskjellige lag fra en database og visualiserer disse. Man kan markere et område der maskinlæringsmodellen har vært unøyaktig.  Koordinatene for det markerte området sendes inn til et API, som da produserer nye datasett som modellen kan trene på. En slik prosess vil føre til at modellen bare blir bedre og bedre, og plutselig kan vi sitte igjen med en modell som detekterer bygninger enda bedre enn et menneskeøye greier, mye raskere. Vi har også implementert en enkel kantopprettingsalgoritme og støyreduksjon. I applikasjonen er det også en kvalitetsoversikt så man enkelt kan se hvor modellen har gjort det bra og dårlig.

Det er merkbart at vi har lært mye denne sommeren for de siste ukene har nye funksjoner gått mye fortere å implementere enn tidligere. I løpet av de siste ukene så har vi gjort siste innspurt for å ha et produkt, uten altfor mange bugs. Vi har fylt opp tavlen med oversikt over funksjonalitet som må fikses eller endres og det meste har vi kunnet sjekket av.

I løpet av denne sommeren så har jeg lært utrolig mye av å jobbe i et tverrfaglig team. Det er uten tvil bra vi har hatt en interaksjonsdesigner i gruppa. Både for å ha en som lidenskapelig bryr seg om å ha de riktige fargekombinasjonene og sørger for en god brukeropplevelse. Det har også vært deilig å alltid ha noen å spørre om hjelp når man står fast. Ofte ser man seg blind på sin egen kode og det kan være vanskelig å finne en god løsning. Jeg sitter igjen med mye mer erfaring og har lært utrolig mye av denne sommeren.

I tillegg har det vært morsomt å bli kjent med Norkart. Vi har blitt kjent med mange morsomme og hjelpsomme mennesker, og hatt stor fleksibilitet til å hva vi har lyst til å jobbe med og fokusere på. Alt i alt har det vært en super sommer, og det er litt vemodig at den nå er over.

Vi vil allerede nå ønske neste års sommerstudenter lykke til, er vil det bli konkurranse om plassene ;)

Varme hilsener fra sommerstudentene hos Norkart Sandvika!

Norkart Sommer: Savnet! Hva skjer så?

En spennende og viktig problemstilling

Oppgaven vi har fått tildelt er en idé fra en ansatt her hos Norkart Lillehammer. Han jobber frivillig i Sivilforsvaret og har vært med på flere leteaksjoner for savnede personer. Per dags dato blir registrering av leteområder gjort på papirkart der man må manuelt plotte inn på kartet hvor man har gått. Dette går tregt og kan være unøyaktig. Med all teknologi som er tilgjengelig i dag må det jo være mulig å gjøre dette digitalt? Grunnideen var derfor å lage en mobilapplikasjon som kunne spore hvor hvert enkelt letemannskap har gått ute i felten og lagre eventuelle funn som ble gjort underveis i leteaksjonen. I tillegg skulle det være en webløsning på PC hvor søk planlegges og administreres.
Teamet med Trondheimstudenter som skal utvikle denne løsningen er Magnus (Datateknologi), Ingrid (Industriell Design) og Jakob (Informatikk).
Magnus er fra Hønefoss, og Ingrid og Jakob er fra Lillehammer og syne det var særdeles hyggelig å kunne jobbe i hjemtraktene i sommer

Utgangspunktet for sommerprosjektet var ganske åpent og mulighetene for løsninger og funksjoner mange. Vi hadde flere flotte ideer om hvordan vi så for oss at ting skulle se ut og fungere, men i bunn og grunn hadde vi lite erfaring med hvordan leteaksjoner egentlig foregikk. Dermed måtte vi utvide vår kunnskap og tok derfor kontakt med potensielle brukere av et slikt system. Det startet med en tur til politistasjonen på Lillehammer for å ta en prat med folk som hadde god erfaring med leteaksjoner. De var hyggelige og imøtekommende og vi fikk verdifull informasjon som vi kunne bygge videre på. Vi har også vært i kontakt med Sivilforsvaret og Røde Kors som begge var behjelpelige med våre spørsmål. Alle disse innspillene gjorde at noen av våre ideer måtte kastes, men samtidig ble vi klar over behovet for funksjoner vi ikke hadde tenkt på selv.

Etter en uke med mange spørsmål og bratt læringskurve kunne vi mye mer om leteaksjoner og vi hadde laget en prioritert liste over funksjoner vi ønsket å ha med i løsningen. Ingrid begynte å jobbe med hvordan løsningen skulle interagere og se ut, mens Magnus og Jakob satte seg inn i hvilken teknologi som skulle brukes. Vi vurderte en stund å bruke Xamarin for å lage app i både iOS og Android, men bestemte oss etter hvert for å konsentrere oss om Android og dermed Android Studio. I utvikling av web-applikasjonen bruker vi JavaScript og React.   

I den tredje uka fikk vi besøk av Lillehammers lokalavis; GD. De synes idéen hørtes spennende ut og ville skrive en sak om oss. Vi presenterte prosjektet og hadde en hyggelig samtale med journalisten. Du kan finne artikkelen her (plussartikkel).

Vi er nå halvveis i prosjektet og har kommet godt på vei. Vi har en god ide om hvordan løsningen skal fungere og se ut, og mye av teknologien begynner å komme på plass. I skrivende stund jobber vi med å sende koordinater fra en mobil og vise dem på webkartet. Dette innebærer løping i gangene med mobilen i hånda og en tur rundt i nabolaget i ny og ne. Vi har fortsatt tre uker igjen av prosjektet og forventer å få til mye før vi er ferdige. Følg med for neste bloggpost!  

Til slutt må vi også nevne at vi ble svært godt mottatt på Norkart. De ansatte er interesserte i prosjektet og flere stikker innom rommet vårt jevnlig for en oppdatering. Ved kaffemaskina er det stadig samtaler om prosjektet der vi får gode innspill og ideer. 

P.S. Det har også blitt en god del blod, svette og tårer så langt i prosjektet, men disse har utelukkende blitt skilt ved fussballbordet.  

Norkart Sommer: Sommerjobb med MapAid

En oppdateringen fra Norkarts sommerstudenter i Sandvika som forteller om Map Aid


Den første uken begynte med presentasjon av oppgaven vi skulle jobbe med og vi brukte mye tid på å sette oss inn bakgrunnen for oppgaven. I tillegg lærte vi oss React js, hvordan bruke leaflet og undersøkte selve brukersekvensen. I løpet av første uken kom vi fram til konseptet MapAid, som skal gjøre det raskere å trene en modell til å automatisk gjenkjenne bygninger. Dette gjøres ved å sende flyfoto til en modell som returnerer et resultat der den markerer bygninger. Dette resultatet kan sammenlignes med en fasit for å sjekke hvor godt modellen fungerer.

Målet er at MapAid skal gi en oversikt over hvor bra modellen har gjort det, samt gjøre det mulig å markere områder med mye feil. Deretter kan MapAid sende disse områdene tilbake til modellen slik at modellen får trent mer på det den sliter med. Dersom modellen blir god nok, er tanken at man kan laste opp data til eksterne systemer, slik som OpenStreetMap. Da vil man kunne kartlegge deler av verden som ikke er kartlagt enda, noe som vil gå mye raskere enn manuell kartlegging.

Vi hadde store ambisjoner i starten av prosjektet, og kom fram til flere funksjoner vi ville inkludere i MapAid. Nå som vi sitter i uke fire har vi lært at små ting kan ta lang tid, og at tiden går veldig fort. Vi har mye å jobbe med de siste to ukene for å få på plass alt vi vil at MapAid skal inneholde.

I løpet av de siste ukene har jeg lært hvordan man jobber alene som designer på et team med andre som ikke har samme bakgrunn. Jeg har også lært masse fra gruppa mi om hvordan man koder i React js og hvordan man setter opp et kodeprosjekt. Dette var helt nytt for meg, men heldigvis har jeg flinke folk på teamet, samt en flink veileder, som alle har mye kodeerfaring fra før. Jeg har derfor fått mye erfaring med å planlegge, jobbe med og fullføre et prosjekt sammen med andre.

Dessuten har Norkart tatt oss veldig godt i mot og vi har fått være med på alt fra sommerfest og foosball-turnering til tech-timer og nettverkskvelder. Været denne sommeren har slått alle rekorder, og da er det fantastisk at SosiKom har innført badelunsj på Kadettangen. De siste ukene i Norkart-sommer er derfor bare å glede seg til!

Norkart Sommer: Prosjekt Dekningskart

En oppdatering fra Norkarts sommerstudenter i Trondheim som hadde som oppgave å visualisere dekning i ulike områder på et kart.

Så først, hvem er dette dreamteamet? Vi er et ganske så tverrfaglig team bestående av to geomatikere, Kari og Lars, samt UX designer Susanne og Oddrún som studerer kommunikasjonsteknologi. Mens Lars ble satt på et annet prosjekt (stay tuned for ny bloggpost!) fikk resten av gjengen prøve seg på å utvikle en kartløsning i en web-klient.

Vår oppgave var lage et dekningskart, altså å visualisere dekning i ulike områder på et kart. Med denne oppgaven fikk vi prøve oss på verktøyene React og Leaflet i en herlig kombinasjon. Flere av verktøyene vi brukte var ikke akkurat kjent for alle i teamet. Heldigvis var sommerteamet lærevillige og de ansatte i Norkart hjelpevillige! Dette var en super anledning for oss å få prøve oss på nye teknologier.

På litt over to uker har vi utviklet en klient med oversikt over dekningsgrad visualisert på et interaktivt kart. I klienten kan man velge mellom 2G, 3G og 4G ved å hente ut gjeldende WMS lag fra geoserveren. Videre for å filtrere leverandører blir det sendt CQL forespørsler fra applikasjonen til geoserveren. I tillegg har tjenesten vår andre stilige egenskaper som en søkefunksjon, legends og valg av bakgrunnskart. Med det var sommerens første prosjekt ferdig. Nå gleder vi oss til å høre mer om neste prosjekt som Norkart har på lur til oss!

Vi inviterer til seminar: Digital byggesaksbehandling

Hvordan kan vi effektivisere dagens prosesser ved hjelp av bedre tjenester og data?

Når og Hvor:
(Trykk på stedet nærmest deg for å finne påmeldingsskjema og mer informasjon om seminaret)
Elverum – 28. august
Askim – 29. august
Kristiansund – 12. september
Hornindal – 13. september
Bergen – 18. september
Mandal – 19. september
Hokksund – 20. september

I forbindelse med byggesøknader er det mange spørsmål som skal besvares, og en stor del av saksbehandlers tid blir benyttet til å besvare henvendelser på telefon samt lete etter og tolke data. I tillegg inneholder over 40% av alle innkomne søknader feil eller mangler. Denne prosessen er både tidkrevende for en kommune og frustrerende for en innbygger.

Norkart har flere aktiviteter og løsninger som bidrar til en mer effektiv byggesaksbehandling med fokus på områdene omdømme, kvalitet og effektivisering. Seminaret vil ha fokus på hvordan vi kan effektivisere dagens prosesser ved hjelp av bedre tjenester og data. Vi vil informere om nasjonale – og Norkarts egne prosjekter som bidra til økt effektivitet innen området.

Dette seminaret passer for flere fra din kommune som har ansvar for fagområder som matrikkel, plan, servicetorg, geodata, saksbehandling og andre med et ansvar foromstilling og fornying av tjenester innenfor plan- og byggesak. Ta med deg kollegaer til en inspirerende fagdag om digitalisering av byggesaksbehandlingen.

  • Introduksjon og bakgrunn – hvorfor digitalisering av byggesak nå?
  • Norkarts eByggesaksstrategi leverer konkrete løsninger for digital byggesaksbehandling
  • Presentasjon og demonstrasjon av:
    – Workshop – forankring i din kommune
    – GeoLett – god datakvalitet er avgjørende
    – API-integrasjon mot eByggeSak og proffe søknadsløsninger
    – SøkLett – søknadsløsning for enkle tiltak uten ansvarsrett
    – e-Torg – kommunens nettbutikk
    – Min Eiendom – kommunens nettbank

Den siste timen setter vi av til dialog med den enkelte kommune hvor vi sammen kan sette opp en plan for veien videre som kan passe for din kommune

Vi søker utviklere!

I Norkart er du med å automatisere Norge – ikke i teorien – men i virkeligheten.
Vil du bli med i teamet vårt? Send oss en melding så tar vi kontakt.

I Norkart er du med å automatisere Norge – ikke i teorien – men i virkeligheten. Vi jobber innenfor et bredt spekter med spennende kunder fra privat næringsliv til offentlig sektor. Vi er en markedsledende system- og dataleverandør innenfor kommunalteknisk sektor, noe som gjør at våre løsninger påvirker hverdagen til svært mange personer.

Vi ser etter deg som har noen års erfaring som systemutvikler eller er nyutdannet. Det er viktigere at du er en pådriver for teamets suksess enn at du kan spesielle teknologier. Du vil gjerne påvirke beslutninger, både tekniske og kommersielle. Vi forventer at våre systemutviklere er like opptatt av en god forretningsmodell som en god deploy-løype.


Hva du vil gjøre hos oss

  • Jobbe som systemutvikler i et team av utviklere, designere, forretningsutviklere og markedsansvarlige
  • Skrive kode som andre vil glede seg til å kode videre på
  • Lage systemer som er designet for å integreres av andre
  • Sørge for at vi utnytter de beste mulighetene i Azure og cloud generelt.
  • Lage skalerbare og robuste løsninger hvor logger og innsikt er like viktig som brukerdesign
  • Være en del av et stort teknologimiljø med lidenskap for å gi hverandre kunnskap
  • Lage vår neste suksess ved å veilede Norkart Sommer eller delta i Norkart Labs, på innovasjonsprosjekter, konferanser eller hackathons hvor vi bruker 10% av tiden vår


Hvem er du?

  • Du har erfaring med teknologier som JavaScript, React og .NET
  • Du har gjerne praktisk erfaring med Azure
  • Du har fokus på strukturert og lesbar kode
  • Du balanserer godt mellom teknisk perfeksjon og «time-to-market»
  • Du automatiserer utvikling som førstevalg og er gjerne en ambassadør for continuous delivery og automatisert testing
  • Du er mer opptatt av teamets suksess enn din egen
  • Du må gjerne ha:
    • Relevant utdannelse innenfor datateknikk eller lignende.
    • Relevante sertifiseringer som MCSA/MCSE og lignende.


Om oss

Kulturen vår er uformell, åpen og lærevillig. Vi har et godt og inkluderende arbeidsmiljø med fleksibel arbeidstid, konkurransedyktig lønn, overskuddsdeling og gode pensjons- og forsikringsordninger. Vi har også et bedriftsidrettslag som arrangerer spennende turer og har årlige samlinger med ansatte fra alle kontorstedene våre. Vi verdsetter personalutvikling og investerer mye i tett oppfølging, sertifiseringer, kurs, konferanser og eksterne kompetansepartnerskap.

Vi er en programvare- og dataleverandør som leverer løsninger som påvirker hverdagen til svært mange mennesker da vi har kunder fra både privat næringsliv og offentlig sektor. Selskapet leverer avanserte mobile felt- og selvbetjeningsløsninger, samt skybasert drift. Vi benytter nå kunstig intelligens og internett-sensorer for bla. å forenkle byggesaksbehandling og sikre ledningsnett. Norkart er Norges ledende leverandør av IT-løsninger innen kommunalteknikk, geografisk informasjon og eiendomsinformasjon. Hovedtyngden av våre 158 ansatte er ingeniører, sivilingeniører eller har doktorgrad. Vi har kontorer i Sandvika, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Lillehammer.

Kunstig intelligens - fra buzz til virkelighet

Hva kan det brukes til? Få svar på noen av dine spørsmål her!

Hvordan kan kunstig intelligens sørge for enklere plassering av solceller? Hvordan kan kunstig intelligens sørge for bedre byggesøknader? Hvordan kan splitter ny teori på kunstig intelligens påvirke datahøsting fra droner?

Vi filmet vår populære Tech-Frokost der vi tar opp nettopp hvordan og hvorfor man kan bruke kunstig intelligens, og de kan du se her:

Introduksjon: Hva er AI og hvorfor snakker alle om det? v/ Torgeir Algerøy og Alexander Salveson Nossum.
«Deep Learning»: Teorien bak dype konvolusjonsnett / “AutoKart”: uthenting av geografiske objekter i foto ved Mathilde Ørstavik
“Bridging the reality gap: AI i en sluttbrukerapplikasjon i forsikringsbransjen” ved Sigurd Hagen Falk (fra Bekk)
“Bridging the reality gap: AI i en sluttbrukerapplikasjon i forsikringsbransjen” ved Esten Leonardsen (fra Epigram)
Norkarts visjoner – Hvordan kombinere AI med AR ved Jan-Erik Vinje

OG vi følger det hele opp med en podcast! Etter en vellykket Tech-frokost snakker Alexander og Mathilde litt mer rundt maskinlæring og spørsmål som har kommet i etterkant. Hva er forskjellen mellom AI og Maskinlæring, hva betyr overtrening og hvorfor er gode trenings-datasett så viktig.
Podcasten kan du høre her:

Dersom du har spørsmål rundt mulighetene Norkart kan gi deg og din bedrift ved bruk av kunstig intelligens, ta kontakt med Alexander Salveson Nossum eller Mathilde Ørstavik.

3D-data gir bedre arealinformasjon

For verdifastsettelse av eiendom er Norkarts 3D-data gull verdt!


Matrikkelen inneholder opplysninger om bygningers areal, men dessverre er disse dataene av svært variabel kvalitet, og noen steder mangler de helt.  Spesielt for eldre bygninger er opplysningene mangelfulle.  Matrikkelen inneholder heller ikke metadata om disse arealene slik at det er vanskelig å si noe om kvaliteten til hver enkelt arealverdi.  Tidligere har man har gjerne benyttet bygningsomrisset fra kartdataene til å anslå bygningers areal, men denne metoden tar blant annet ikke hensyn til at bygninger kan ha flere etasjer.

Datavarehus-teamet i Norkart er opptatt av hvordan man kan bruke eksisterende data til å finne ny informasjon, eller forbedre kvaliteten på eksisterende informasjon. I Norge har vi gode 3D-data for alle bygninger, samt detaljert terrengmodell for stort sett hele landet.  Denne informasjonen har vi utnyttet til å lage funksjoner som beregner et mye mer nøyaktig anslag på bygningers areal.  Metoden tar hensyn til skråtak, takoppløft, antall etasjer, samt at deler av bygningen ligger under bakken. I tillegg beregnes antall etasjer, samt gesims- og mønehøyde.

Trenger du supplerende byggningsinformasjon til matrikkelen, ta kontakt med Erik Landsnes.

Spennende produkter innen renovasjon

MinEiendom pluss er et tillegg til MinEiendom for selvbetjeningsløsninger innen renovasjon. Nå kan innbyggerne selv endre beholderstørrelse, melde om skade på beholder eller melde fra om at beholdere ikke er tømt. Arbeidsprosessene […]

MinEiendom pluss er et tillegg til MinEiendom for selvbetjeningsløsninger innen renovasjon. Nå kan innbyggerne selv endre beholderstørrelse, melde om skade på beholder eller melde fra om at beholdere ikke er tømt. Arbeidsprosessene i KOMTEK er også automatisert og utleveringer, innleveringer og reparasjoner tilordnes automatisk. Det er også automatikk i gebyrendring ved et beholderbytte. Norkart tilbyr bistand til å markedsføre MinEiendom til innbyggerne, les mer om dette http://www.norkart-infopakke.no/.

Avviksregistrering pluss er et tillegg til Norkarts verktøy Avviksregistrering som automatiserer håndtering av avvik. Avvik registrert av renovatør håndteres og logges automatisk, og i tillegg kan det settes opp en konfigurasjon for hva som skal skje med hver avvikstype i registreringen. Dette kan, for eksempel, være å sende SMS til eier av eiendommen. Skader på beholdere kan også kategoriseres, enten som skadet eller ødelagt. En skade kan repareres, og en ødelagt beholder må skiftes ut. All informasjon renovatør trenger for å rette dette opp blir loggført automatisk, uten at saksbehandlere er involvert.

KOMTEK Automasjon er motoren i automatiseringen, og inneholder løsninger for logg, oppsettsmuligheter samt statistikkfunksjoner.


Lansering på avfallskonferansen i Stavanger
Norkart er på plass på avfallskonferansen i Stavanger hvor KOMTEK Automasjon skal lanseres. Kom innom vår stand for mer informasjon, og vi svarer på de spørsmål dere måtte ha rundt dette.

Dersom du ikke skal på Avfallskonferansen, men vil vite mer, ta kontakt med Asbjørn Sundbye for mer informasjon.

"SøkLett" forenkler byggesaksprosessen

Norkart og Direktoratet for byggkvalitet samarbeider tett om heldigital løsning: “SøkLett”.

Fra høsten av blir det mye enklere å søke om byggetillatelse både for det profesjonelle markedet, men ikke minst for alle private søkere.  Norkart, som er et av Norges mest komplette digitale datavarehus for kart og geografisk informasjon, samarbeider tett med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gjennom fellestjenesten bygg – om å utvikle en byggesøknadsløsning kalt «SøkLett». Gjennom denne løsningen skal alle søkere enkelt få levert sin byggesøknad via Altinn. Løsningen er heldigital og ikke basert på skjemaer. I det nye systemet vil dataene fra søknaden følge hele prosessen fra innsending til forvaltning.

Den nye løsningen «SøkLett» svarer på alle de utfordringene som Forbrukerrådet presenterer i en undersøkelse som de har gjort om hvilke erfaring innbyggerne har med den nåværende løsningen for byggetillatelser. Undersøkelsen er tydelig på at den nåværende løsningen er for komplisert.

Første tjeneste ut i den nye løsningen er elektronisk nabovarsling i Altinn. Den enkelte søker behøver altså ikke lenger å finne ut hvem som skal ha nabovarsel, og heller ikke sende disse i rekommandert sending slik det har vært til nå. Både tid og penger er spart.

«Søklett» er en del av Norkarts prosjekt «Den digitale kommune 2019» og Bærum, Stavanger, Sandnes og Bodø er med som pilotkommuner.

I dag er det feil i omkring 40 prosent av alle byggesøknader som blir sendt til kommunene. Det er derfor et meget stort behov for forenkling. Innbyggerne trenger lettere tilgang til kommunens data og de ansatte i kommunen vil få bedre tid til å ta seg av de mer kompliserte byggesakene. «SøkLett» vil hjelpe innbyggerne å hente inn all informasjon som trengs til en byggesøknad, for eksempel hvilke reguleringsplaner som gjelder eller hva eiendommen er regulert til.

Den nye løsningen «SøkLett» gir lett tilgang til alle kommunale og offentlige data gjennom den digitale byggesøknadsprosessen på nettet. Den nye løsningen vil guide søkeren gjennom søknadsprosessen, og søkeren vil ikke komme videre dersom vedkommende har gjort noen feil. Det kan være seg at garasjen er plassert feil eller at den er for stor/høy etc. I dag gjelder ca. 30 prosent av alle byggesøknader «enkle tiltak» og den nye elektroniske publikumsløsningen for byggesøknader gir stor forenkling for disse typer søknader.

I tillegg til DiBK samarbeider Norkart med Saksleverandørene og Holte, Arkitektbedriftene og Atea/Skanska om den nye «SøkLett» løsningen for byggesøknader.

Evry og Norkart inngår partnerskap

EVRY ser store muligheter innen markedet for eiendomsinformasjon og inngår et partnerskap med Norkart.

EVRY leverer virksomhetskritisk informasjon til både offentlige og private virksomheter gjennom portalen Infotorg. Portalen samler informasjon fra over 30 offisielle datakilder. Mange av kundene har integrert informasjonsproduktene i sine egne saksbehandlings- og/eller forretningssystem.

Nå opplever EVRY ved Infotorg høy etterspørsel etter nye tjenester, blant annet knyttet til eiendomsinformasjon. Gjennom samarbeidet med Norkart vil EVRY realisere et eget register for eiendomsinformasjon og bygge nye tjenester basert på denne. Registeret vil inkludere informasjon om over 3,5 millioner eiendommer og EVRY planlegger å komplettere registeret med analyseløsninger for en rekke bransjer, som bank, forsikring, kommune, helse og energi.

Norkart har en informasjonsbase som består av innsamlet data fra både kommunale og statlige instanser. Når denne informasjonen blir tilgjengelig på Infortog vil kundene spare tid, få mer nøyaktig informasjon og ikke minst ha en kontinuerlig tilgang til viktig informasjon.

EVRY og Norkart samarbeider innenfor kommunesektoren med løsninger for byggesak, ved å integrere Norkart sine kartløsninger med Elements eByggesak får saksbehandler direkte tilgang til oppdatert informasjon for beslutningsstøtte og effektivisering av arbeidsprosessene. Samarbeidet gjør at saksbehandlere i kommunene får direkte tilgang til grunnlagsinformasjon fra andre system, som f.eks. kart, eiendoms, plan og eierinformasjon fra byggesaken uten å gjøre manuelle oppslag og søk i eksterne system.

«Med Norkart på laget er vi en enda sterkere leverandør av informasjon til både offentlige og private virksomheter. Informasjon om eiendom står sentralt i svært mange prosesser i hele samfunnet. EVRY leverer allerede informasjon om eiendom til et stort antall norske virksomheter. Med denne avtalen vil vi kunne forbedre eksisterende løsninger betydelig – samtidig som vi også kan supplere med nye muligheter», sier Johan Nygaard, direktør for Information Services i EVRY.

«Dette er en viktig avtale for Norkart – som vil gi ringvirkninger på flere spennende områder fremover» – uttaler forretningsutvikler Jon Andresen. «EVRY har mange spennende kunder, som Norkart har mye å tilby – enten det gjelder transport og logistikkberegninger, søkeløsninger, kunstig intelligens eller løsninger innenfor digital transformasjon».

Innbyggerdialog, beslutningsstøtte og 3D-visualisering i ett og samme verktøy.

Verktøyet gjør visualiseringen enklere – som óg gjør det enklere å forstå å se hvordan et bygg og område faktisk kommer til å se ut. Når for eksempel innbyggerne enklere kan forstå […]

Verktøyet gjør visualiseringen enklere – som óg gjør det enklere å forstå å se hvordan et bygg og område faktisk kommer til å se ut. Når for eksempel innbyggerne enklere kan forstå hvordan planene kommer til å bli – så muliggjør det et godt samspill mellom kommunen og innbyggerne. Her kan innbyggerdialogen økes i planprosessen, ved at du kan benytte dialogfunksjonen hvor du kan åpne for ideer og innspill fra beslutningstakere, politikere og innbyggerne. Bedre visualisering av planer gir færre misforståelser og bedre beslutninger – og ikke minst, det involverer innbyggerne i planprosessen på en helt ny og innovativ måte.

Se video om den nye CityPlanner editoren og hvordan den kan benyttes gjennom ulike faser i planprosjekter.

Det behøves ingen installasjon eller plugins for å ta i bruk 3D-verktøyet, det er 100% nettbasert – og håndteres av Norkart og samarbeidspartneren Agency9. Innlogging skjer fra webleseren din, uansett om du bruker PC, nettbrett, mobil eller laptop – og er altså tilgjengelig hvor som helst og når som helst, enten du befinner deg på et møterom, kontor eller jobber hjemmefra.

Hvis du er interessert i hvilke muligheter dette gir – så står kundeansvarlig Kenneth Øyen-Eriksen klar til å hjelpe deg.

Seminar: Digitalisering av byggesak

I forbindelse med byggesøknader er det mange spørsmål som skal besvares, og en stor del av saksbehandlers tid blir benyttet til å besvare henvendelser på telefon samt lete etter og tolke data. […]

I forbindelse med byggesøknader er det mange spørsmål som skal besvares, og en stor del av saksbehandlers tid blir benyttet til å besvare henvendelser på telefon samt lete etter og tolke data. I tillegg inneholder over 40% av alle innkomne søknader feil eller mangler. Denne prosessen er både tidkrevende for en kommune og frustrerende for en innbygger.

Norkart har flere aktiviteter og løsninger som bidrar til en mer effektiv byggesaksbehandling med fokus på områdene omdømme, kvalitet og effektivisering. Seminaret vil ha fokus på hvordan vi kan effektivisere dagens prosesser ved hjelp av bedre tjenester og data. Vi vil informere om nasjonale -og Norkarts egne prosjekter som bidra til økt effektivitet innen området.

Program for dagen:

  • Introduksjon og bakgrunn – hvorfor digitalisering av byggesak nå?
  • Norkarts eByggesaksstrategi leverer konkrete løsninger for digital byggesaksbehandling
  • Presentasjon og demonstrasjon av: 
    • Workshop – forankring i din kommune
    • GeoLett – god datakvalitet er avgjørende
    • API-integrasjon mot eByggeSak og proffe søknadsløsninger
    • SøkLett – søknadsløsning for enkle tiltak uten ansvarsrett
    • e-Torg – kommunens nettbutikk
    • Min Eiendom – kommunens nettbank

Den siste timen setter vi av til dialog med den enkelte kommune hvor vi sammen kan sette opp en plan for veien videre.

Informasjon om ditt nærmeste kurssted finner du her:
7.mai – Jessheim
8. mai – Kragerø
14.mai – Haugesund
15.mai – Førde
28.mai – Verdal
29.mai – Korgen
30.mai – Tjeldsund

Brukeren i fokus på NN/g UX Conference i London

Vi i Norkart har de siste årene hatt økt fokus på hvordan vi kan jobbe helhetlig med tilrettelegging for gode brukeropplevelser i våre produkter og tjenester. I den anledning deltok vi på […]

Vi i Norkart har de siste årene hatt økt fokus på hvordan vi kan jobbe helhetlig med tilrettelegging for gode brukeropplevelser i våre produkter og tjenester. I den anledning deltok vi på en  konferanse som gikk mer i dybden rundt dette emnet. Alle temaene på konferansen er knyttet til UX (user experience/brukeropplevelse) som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system. Konferansen arrangeres av Nielsen Norman Group som har hatt en ledende rolle innen UX siden slutten av 90-tallet. Firmaet leverer stadige forskningsrapporter, utarbeider retningslinjer og anbefalinger samt arrangerer kurs over hele verden.

Konferansen er bygd opp av kurs med minimum en dags varighet, som gir oss mulighet til å forstå det grunnleggende, lære metoder og gjennomføre praktiske øvelser innenfor temaet. I tillegg tilbys eksamen i hvert emne. Det var mer enn 40 fulldagskurs å velge mellom innenfor hovedtemaene «Interaction», «Research», «Management», «Web-Design» og «Mobile/Multi-Channel». Siden vi allerede følte oss trygge på den grunnleggende kunnskapen i emnet valgte vi «Management»-sporet, som fokuserte på hvordan man kunne jobbe strategisk med brukeropplevelser.

Med utgangspunkt i UX lærte vi hvordan vi kunne:

  • Jobbe mer effektivt
  • Samarbeide bedre med kunder
  • Kommunisere bedre med utviklerne
  • Samarbeide på tvers av avdelinger i firmaet
  • Kommunisere resultat bedre
  • Legge en strategi for alt arbeidet
  • Bruke workshop i arbeidet
  • Utforme løsninger basert på skjermstørrelse og kontekst

Vår oppfatning er at NN/g-konferansen henter dyktige folk som er flinke til å formidle. Foreleserne hadde bakgrunn som User Experience Specialist, User Experience Researcher og User Experience  Strategist. Dagene besto av en god blanding av praktiske øvelser, gruppearbeid og forelesninger basert på forskning og erfaringer.

Deltakerne
Det var deltakere fra hele verden på konferansen, og det er alltid like interessent å høre at man uavhengig av landet man kommer fra eller bransje man jobber i – så deler vi de samme UX-utfordringene.

Her ser vi kursdeltagerne i gang med praktiske oppgaver.

Det var noen få nordmenn på konferansen, som var lett gjenkjennbare. Man kunne se oss stå med kaffekoppen litt utenfor den store folkemengden, samt at vi ikke sa unnskyld eller takk i annenhver setning. Likevel fikk vi sosialisert oss, og ble kjent med folk fra mange forskjellige land. En dag var det sludd ute, og ei dame fra Peru hoppa av glede da vi møtte henne, for dette var første gangen hun hadde sett snø!

Hva sitter vi igjen med?
Etter sju dager med intensiv undervisning sitter vi igjen med mange inntrykk, ny kunnskap, oppfrisket lærdom og en ny sertifisering!

UX-arbeidet vi har fokusert på i Norkart til nå er fremdeles høyaktuell, men konferansen inspirerte oss til å sette tanker, teknikker og metoder mer i system enn vi har gjort til nå for mer strategisk gjennomtenkt arbeid og resultat.

Siden det var en konferanse med mye praktisk arbeid ser vi flere tips og metoder vi allerde nå er klare til å benytte oss av. En vei mot en god løsning kan være å samle på eksempler av god og dårlig design basert på hva andre har gjort, for enklere eksemplifisering av hva som fungerer i hvilke konkrete settinger.

Et annet eksempel er at man underveis i utviklingen har et eget sprintboard med alle antagelser og spørsmål man har om brukerens arbeidsprosesser. Vi utarbeider hypoteser og tester ut hver og et av spørsmålene og har til slutt svar på de fleste problemstillingene, med grundig bakgrunnsmateriale for beslutningen som tas.

Flere av emnene krever mer refleksjon, og tid til å gradvis innføre endringer som er i tråd med Norkart sine arbeidsområder. Men vi går våren i møte med frisk kunnskap, og vi håper vi kan gi alle som jobber med våre produkter og tjenester mange gode brukeropplevelser.

 

KOMTEK WMS: Enkel og nyttig presentasjon av data i kart

KOMTEK WMS gjør det mulig å nyttiggjøre dine data på en ny måte. Fagdataene presenteres i en ferdig kartvisning som enkelt kan brukes i ulike fag- og kartsystemer på pc, web, eller […]

KOMTEK WMS gjør det mulig å nyttiggjøre dine data på en ny måte. Fagdataene presenteres i en ferdig kartvisning som enkelt kan brukes i ulike fag- og kartsystemer på pc, web, eller på et nettbrett/mobil ute i felten. KOMTEK WMS kan levere alt fra enkle standardpresentasjoner som gebyrkaker i kartet, til avansert skreddersøm tilpasset dine behov. Motoren i KOMTEK WMS sørger for at dataene til enhver tid er oppdatert.

Temakart er ulike presentasjoner av dine data, spesialtilpasset ditt formål. Dette gir brukeren mulighet til å markere punkter eller fargelegge hele eiendommer i kart, basert på en egenskap som er viktig for deg:

  • Ytre- og/eller indre sonefaktor i eiendomsskatt
  • Status i en besiktigerprosess
  • Datoer for tilsyn
  • Tømming av avfallsbeholdere
  • Kontrollstatus
  • Utløpte frister
  • Meldingsstatus
  • Avtaletype
Eiendomsskatt – sonekart for boliger

KOMTEK WMS kan presentere data i kart fra ulike kilder, her er noen eksempler:

  • KOMTEK (gebyr og fagdata), inkludert sammenstilling av data
  • KOMTEK data i Kommunekart Proff
  • Analyseresultater
  • Risikovurdering med tanke på brannforebygging
  • Lekkasje- og fremmedvannsanalyser innenfor VA-soner
  • Data i vårt datavarehus
  • Resultat av datafangstprosjekt i renovasjon
  • Matrikkelen
  • Data levert fra kunde som f.eks soner for eiendomsskatt
  • Geografiske data levert fra andre systemer

Kommuner som har innført Norkarts applikasjonsdrift, sparer kostnader ved at brukere som kun skal ha innsyn i KOMTEK kan bruke denne tjenesten i f.eks. Kommunekart.

Presentasjon av indre og ytre faktor mot naboeiendom
Kommunens ulike gebyrtyper
Presentasjon av status på branntilsyn / feiing

Presentasjon og visualisering kan gjøres i brukervennlige rapporter, dashboard og kartsystemer. Visualisering er viktig – og erfaringsmessig ser vi at brukervennlig fremstilling øker forståelsen og innsikten, og dataene og analysene blir meningsfulle.


Vil du vite mer om KOMTEK WMS – ta kontakt med kundeansvarlig, Espen Fosse

Norkart lanserer VA Tilsyn

I 2007 forpliktet Norge seg til EUs vanndirektiv, som medfører at alle kommuner skal føre tilsyn over spredt avløp (privat avløp). Spredt avløp er, ved siden av landbruk, en av de største […]

I 2007 forpliktet Norge seg til EUs vanndirektiv, som medfører at alle kommuner skal føre tilsyn over spredt avløp (privat avløp). Spredt avløp er, ved siden av landbruk, en av de største kildene til forringelse av vannforekomster i Norge. Sanitært avløpsvann inneholder organiske stoffer, potensielt skadelige bakterier og fosfor. Dette bidrar til at vann blir ubrukelig til drikke- og badevann. Utslipp av fosfor fører til at bekker og vann gror igjen, og alger blomstrer opp.  Vanndirektivet gir endelig kommunene mulighet til å ta tak i denne utfordringen.

Tallene Norkart har hentet – viser at 25 % av befolkningen har såkalt eget avløp eller mini renseanlegg. Ikke alle disse er identifisert og man har heller ikke kunnskap om hvilken tilstand mange av disse anleggene er i. For å kunne oppfylle kravene i vanndirektivet – er datainnhenting viktig, og mange kommuner er godt i gang med dette arbeidet.


På VA brukermøte ble Norkarts førsteversjon av KOMTEK VA Tilsyn lansert – En heldigital løsning som kan benyttes på nettbrett, mobil og PC.
Dette gir mulighet til å:

  • Planlegge hvilke anlegg som skal befares ved å opprette tilsynslister
  • Sende ut SMS til innbyggerne med varsel og informasjon
  • Lese, bruke og oppdatere relevant data fra KOMTEK i felt
  • Tilgang til digitalt kontrollskjema, med mulighet til å registrere avvik, ta bilder og finne forklaring på sjekkpunkter i henhold til Norsk Vanns anbefalinger
  • Opprette og arkivere tilsynsrapport

I tillegg til å forenkle og kvalitetssikre prosessen ved kommunens tilsyn av spredt avløp, er det også store økonomiske besparelser. Snittprisen på å gjennomføre et tilsyn estimeres til 3000 – 5000 kroner. Ved å gå fra manuelt tilsynsarbeid til helautomatisk – vil kostnadene og tidsbruken rundt arbeidsprosessen bli betydelig redusert.


Frogn og Bærum har vært piloter i utviklingen av KOMTEK VA Tilsyn.

Kommunene Frogn og Bærum har vært piloter i utviklingsprosessen av tilsynsløsningen. Bærum har vært en av driverne for at Norkart har satt i gang en kartlegging – slik at vi har fått digitalisert tilsynsprosessen. Utgangspunktet for Bærum kommune var at man måtte innom 4 system.  I dag kan de gjøre 90 % av jobben på ipad – og målbilde er at alt skal i ett system.

Frogn kommune har 1500 anlegg registrert i KOMTEK– og ny tilsynsløsning har medført at de nå kan sitte inne å utføre jobben som tidligere krevde mye tid ute i felt. De slipper å reise ut å varsle, skrive brev, ringe og føre tilsynet – og det gjør hverdagen enklere og ressursbruken mye mer effektiv.

Interessert i å forenkle tilsynsjobben på VA anlegg? – Ta kontakt med Arne Ronny Tøstibakken