Oppføringer av blogger

Junior-utviklere på sommerjobb

Mandag 13. juni troppet vi opp til vår første arbeidsdag, dritlei av skole og klar for noe nytt. Erik hadde nettopp skrevet sin Bachelor, og undertegnede avsluttet sitt 4. studieår med eksamen […]

Mandag 13. juni troppet vi opp til vår første arbeidsdag, dritlei av skole og klar for noe nytt. Erik hadde nettopp skrevet sin Bachelor, og undertegnede avsluttet sitt 4. studieår med eksamen to dager i forveien. Selv om ei ferieuke eller to hadde vært kjærkomment, så var vi klare til å yte maks og vise hva vi var gode for i vår aller første utviklerjobb. Begge to kom fra traktene rundt Lillehammer, nærmere bestemt smålokale Faaberg og Tretten. Nå så vi fram til en solid sommer i OL-byen.

 

Vi var svært spente på hva vi skulle jobbe med. Prosjektet skulle utforske “Internet of Things” (Google it!) som er et begrep som kommer mer og mer nå med den massive strømmen av data samfunnet vårt nå opplever. Oppgavebeskrivelsen vi hadde fått i forveien var at vi skulle måle luftforurensing, og at det skulle gjøres med Raspberry Pi og sensorer. Vi skulle også ta i bruk Microsoft Azure. Dette var et nytt område for begge to og mye av den første tiden ble brukt for å finne ut av hvordan C# fungerer, utforske noen av de utallige tjenestene til Azure og finne ut av hvordan i alle dager man skulle bruke en Raspberry Pi. Hva denne lille datamaskinen med kretskort på størrelse med et bankkort skulle klare å utrette var vi spente på.

Den første dagen gikk med til å få omvisning i bygget, hilse på de over 50 ansatte, få mye informasjon og rigge oss til på vårt helt eget kontor! Dag to begynte vi med å installere programvare og leke oss i Azure-portalen, samt lese mye dokumentasjon. Raspberry Pi og alt tilbehøret til den satt fast i tollen i Oslo enda, så da hadde vi god tid til å legge en slagplan.

Den tredje dagen til Norkart tok vi turen ned til Sandvika der vi skulle møte de andre sommerstudentene. Vi møtte også vår hovedveileder Håkon som egentlig var i pappapermisjon, men allikevel hadde tatt turen fra Lillehammer. I Sandvika fant vi raskt ut at de som jobber der er over gjennomsnittlig glade i kart, og under introduksjonen av sommerstudentene fant vi også ut at vi var de eneste av studentene uten en geomatikkutdannelse. Vi fikk en gjennomgang av hva Norkart jobber med og hele historien til Norkart. Etter en tur rundt serverrommet og en bedre middag tok vi toget hjemmover.

Etter Sandvika fikk vi endelig pakken vår og kunne ta fatt på sommerens store prosjekt! Første bud var å få satt det opp og legge til rette for å starte med utvikling. Hvilket OS vi skulle bruke på PI’en var hyppig diskutert og vi opplevde stadig problemer med kompatibilitet og deploying av kode. Heldigvis visste Google råd og vi fikk etterhvert kjørt kode og etter litt lastet opp våre første meldinger fra Pi’en til skyen! Nå måtte vi ta stilling til hvordan vi ville angripe oppgava vår, som var veldig åpen. Vi fikk mye input fra veileder Håkon og andre ansatte på bygget om hva som kunne være interessant å se på. Vi hadde mange valgmuligheter og kunne stort sett velge selv hvilke teknologier og løsninger vi ville bruke. Vi fikk også lov til å kjøpe inn utstyr til prosjektet bare vi konfererte med Håkon først.

Tiden gikk veldig kjapt fram mot sommerferie og da den kom midt i juli følte vi allerede vi hadde fått til mye og kunne ta sommerferie med god samvittighet. Dataene fra Pi’en ble nå sendt til datalagring for trygg oppbevaring til etter ferien. Vi hadde også opprettet en testside der mye av dataene kunne leses av.

 

martinerik_Kontor.jpg

Etter et par uker med ferie/pokemonjakt (Pokemon GO inntraff sommeren 2016!) var vi klare til å brette opp erma og snekre på plass siste delene av prosjektet. Nå måtte vi bare finne ut av hva i all verden vi hadde drevet med før avbrekket, hvordan vi fikk fyrt opp denna Pi’en igjen, og hva denne tegninga betydde.

sysskisse2

 

Etter å ha vært inne på Github og krangla litt med diverse merge conflicts, fikk vi etterhvert koden opp å gå igjen og kunne fortsette der vi slapp. Det gikk ikke lange tida før vi samlet inn en hel masse data fra sensorene og fikk det opp i form av grafer og rapporter som vi la på testnettsida vår slik at de ble tilgjengelige for alle som var interesserte å se hvordan luftkvaliteten var på kontoret vårt. Under kan dere se en graf over luftmålinger som ble tatt i løpet av en arbeidsdag på Norkart. Som dere kan se er det noen av oss som kanskje burde gjort en grundigere morgenstell, for etter vi hadde dratt hjem sank antall partikler i lufta betraktelig.

Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016
Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016

Det var utrolig tilfredstillende å se dataene vedvarende strømme inn og følge med i utviklingen på grafen etter alt var satt opp. Når jeg tenker på den spede starten, med noen få målinger svart på hvitt i et kommandovindu kjørende lokalt, til kontinuerlig innstrømmende data til skyen, så må jeg si at jeg er veldig fornøyd med det vi har oppnådd i løpet av denne sommeren! Raspbery Pi har vist seg som en god og effektiv device til å måle luftkvalitet, og vi har i tillegg foretatt målinger av temperatur, fuktighet, lys som også har fungert godt. Vi har hatt to Pi’er tilgjengelig for målinger, men ser ingen problemer med å ha flere hundre kjørende av gangen som kan plasseres utover det ganske land om du vil.

Å jobbe på et prosjekt med så frie tøyler fra Norkart har vært veldig artig, og det viste at de hadde tiltro til at vi kunne få til et skikkelig bra prosjekt. Det gjorde at vi fikk masse motivasjon til prosjektet, og vi har jobbet med stort engasjement. Engasjementet fra de andre ansatte har også vært stort, og vi har flere ganger fått besøk på kontoret av de andre ansatte som har vært nysjerrige på hva som skjer hos oss. Jeg vil gå så langt som å si at prosjektet har vært en av avdelingens store snakkiser!

 

Det har heller ikke vært noe problem for oss å oppsøke de andre ansatte dersom vi trenger hjelp eller står fast på et problem. Vi har blitt tatt svært godt imot, og fått være med på avdelingsmøte, og den store gulrota fra i sommer må ha vært da vi fikk med hjem hver vår stasjonære PC som ikke var i bruk lengre! Ellers har det vært komfortabelt med fleksitid så vi kan jobbe når vi vil så lenge vi oppfyller timeskravet per uke. Lengre dager midt i uka og tidlig helg fredag kan absolutt anbefales =)

 

Så gjenstår det bare å takke Norkart og alle deres ansatte som har vært med og gjort dette til en begivenhetsrik sommer vi har lært utrolig mye på. Vi har vært priviligerte som har fått jobbet med det som interesserer oss, og vi tar med oss mange nyttige erfaringer videre i livene våre. Det har vært tider der vi har sittet med arma i kors og ristet på hodet og ikke forstått noen verdens ting av det som skjer, til full jubel og high fives over at noe har faktisk fungert sånn vi trodde. Uansett må vi si oss utrolig fornøyd med arbeidsplass og oppgaver denne sommeren.

Fra NMBU til Norkart Sommeren 2016

Niklas: Som en av de første studentene fra NMBU i Ås ansatt for Norkart-Sommer 2016, følte jeg meg heldig, privilegert og ikke minst at det hvilte et stort ansvar på mine skuldre […]

Niklas:
Som en av de første studentene fra NMBU i Ås ansatt for Norkart-Sommer 2016, følte jeg meg heldig, privilegert og ikke minst at det hvilte et stort ansvar på mine skuldre om å forsvare NMBU sin ære i sommerjobbmarkedet. Før jeg startet i sommerjobben hadde jeg en viss idé om hva slags type oppgaver vi skulle få, men ingen anelse om hvordan disse skulle løses eller hva slags program vi skulle benytte. Som en nylig ferdig tredjeårsstudent med begrenset til ingen erfaring i Javascript eller C#, var jeg spent på stigningen til læringskurven i sommerjobben. En tidlig morgen i mai, den første arbeidsdagen, trappet jeg og min klassekamerat Trym opp som ferskinger på Norkarts hovedkvarter i Sandvika. Vi ble kjapt introdusert for våre arbeidskolleger og sjefer, og deretter satt på samlebåndet med konkrete arbeidsoppgaver.

Læringen lot ikke vente på seg, og jeg ble tidlig introdusert for et nytt konsept, nemlig stand-up. Forskjellen på ekte stand-up og en Norkart stand-up er innholdet, og at man ikke behøver å bruke mikrofon eller være spesielt komisk. Hver morgen var det altså en stand-up med min prosjektgruppe der alle ga kortfattede rapporter om deres progresjon i arbeidsoppgavene. De første dagene var det ikke stort å melde for min del da mye av tiden min ble tilbrakt på codecademy.com, nettsiden med gratis javascript tutorials.

Etter et til dels usunt antall kaffekopper og “Hello, World” printet i konsollen, følte jeg det var på tide å gå videre og kastet meg ut i det å løse arbeidsoppgavene mine. Jeg skulle jobbe med å lage en type funksjonalitet i kommunekart.com som går ut på at brukeren kan klikke hvor som i helst i kartet (altså i Norge), hente ut og vise data om eiendommen, og eventuelt gjennomføre en såkalt plananalyse. Med bunnsolid hjelp og oppfølging av kompetente kollegaer fikk jeg opprettet et testprosjekt som fungerte som en slags mal for hvordan løsningen skulle fungere og se ut. Neste steg blir videre å implementere løsningen fra testprosjektet inn i det ekte kommunekart-prosjektet.

Dette prosjektet hadde en helt egen struktur med en rekke innebygde funksjoner, i motsetning til mine “hjemmelagde” funksjoner og løsninger, noe som gjør implementeringen til en betydelig oppgave.

Trym og Niklas i velkjent positur på kontoret.

Trym:
Mitt navn er Trym Norløv Teigene, jeg går, som ingressen tilsier, også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og jeg kom i kontakt med Norkart igjennom et bedriftsbesøk hos dem en del måneder tilbake.

Jeg er vokst opp på Kolbotn, et sted midt imellom Ås og Oslo på flere vis, og er heldigvis ganske vant med kollektiv transport til det meste. Selv om det er noen heldige på kontoret i Sandvika som bor i sykkelavstand, er også hverdagen min forandret seg fra det til tider bedagelige studentlivet på Ås til en tidlig morgen med lang reisevei. Men å stå opp i 6-tiden for ikke å komme hjem igjen før knappe 11 timer senere er i høyeste grad verdt det, når en får tildelt en av de spennende problemstillingene som Norkart tar på seg å løse.

Over sommeren fikk jeg i oppgave å utvikle et WEBATLAS-API til bruk i Norkarts allerede eksisterende programmer, samt andre som kunne være interessert i dets funksjonalitet. Prosjektet jeg ble satt på skulle holde styr på enkel, oversiktlig informasjon over alle eksisterende kommuner og fikk det enkle navnet Kommuneinfo. Målet var å være forberedt på de kommende kommunesammenslåingene ved å kunne hente ut en slik oppdatert oversikt når som helst. Istedenfor å gå inn i tjenester for å endre enkel kommuneinformasjon manuelt ville en nå kunne gjøre dette automatisk.

Da jeg først hørte dette, og at jeg i tillegg var den eneste som skulle utvikle tjenesten, satt jeg igjen med både den pessimistiske og optimistiske versjonen av «Hvordan skal jeg lage dette?». Jeg fikk derimot ikke noe særlig videre betenkningstid ettersom min veileder Robert Nordan kjapt satte meg i gang med installering av programvare og oppsett av utallige kontoer og tilganger. En slik prosess virker på den ene siden ganske forvirrende, mens man på den andre siden innser hvilket godt etablert system med flinke medarbeidere man selv blir installert i. Denne stemningen av arbeidslyst og higen etter kunnskap smittet av på meg, og jeg begynte å fantasere om å lage den beste Kommuneinfo som fantes.

I den kommende tiden følte jeg meg aldri innhentet av hverdagen. Hver dag bød konstant på nye ting å lære seg, og med kantinemat som bare kan beskrives som uovertruffen, ble dagene aldri opplevd som hverdagslige. Den første uken ble jeg sittende med postGIS-spørringer mot databasen, og ettersom jeg aldri har vært dypere ned i SQL-verdenen enn enkle spørringer var det masse å ta tak i. Jeg ble videre introdusert for ServiceStack sin mulighetsrike verden og deretter ballet det bare på seg.

Niklas:
Etter omtrent to uker fikk jeg og Trym selskap av to geomatikk-studiner fra NTNU. Lydvolumet på kontoret økte i form av trykk på tastaturene og i form av sammenlikning av NTNU-geomatikk og NMBU-geomatikk. I motsetning til meg og Trym skulle Mathilde og Nina samarbeide på et prosjekt, men vi ga hverandre innspill og hjelp dersom noen trengte det, noe som fungerte godt. Dagen etter de kom ble det arrangert introdag og GIS-fagdag for alle Norkart-kontorene rundt i landet, og vi fikk anledning til å treffe de andre sommerstudentene og få en fordypning i Norkart sin virksomhet. Dessverre fikk hverken Trym eller jeg deltatt på den sagnomsuste sommerfesten til Norkart, men etter oppmøtet på kontoret dagen etter å dømme må festen ha levd opp til sitt rykte.

Etter mye hardt arbeid og en ikke ubetydelig mengde frustrasjon blandet med mestringsfølelse, fikk jeg funksjonaliteten til å fungere og pdf’er for plananalyse av eiendommer kunne lastes ned i fleng. I retrospekt kan jeg si meg stolt av mitt bidrag til Norkart og det faktum at jeg ikke har sølt kaffe på pulten en eneste gang. Med fare for å repetere meg selv vil jeg si at oppgavene jeg som sommerstudent fikk var utfordrende og krevende, men derfor også svært lærerike, både programmeringsmessig og som trening i problemløsning. Dette er uvurderlige erfaringer å ha, og absolutt noe jeg vil ta med videre.

Trym:
Det var ikke bare Niklas som fikk sin daglige mengde sort gull med skumlokk på etter hvert som toleransen økte i takt med utfordringene utover sommeren. Vi hadde heldigvis gode medarbeidere som gjorde de fleste utfordringer overkommelige.

Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!
Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!

WEBATLAS-APIet ble i hovedsak fullført etter mang en prøvelse og jeg kan med hånden på hjerte si at det å utvikle den var verdt læringskurven alene. Det var mange nye ting å lære seg, som et helt nytt programmeringsspråk jeg ikke har vært borti tidligere, eller andre tidligere utilnærmelige fagområder å driste seg ut på. Men det jeg først og fremst sitter igjen med etter en sommer hos Norkart er et inntrykk av et knippe mennesker som er interessert i å lære, og å lære bort, og hvor du når som helst kan stikke huet inn nabodøra for å få hjelp med det du ikke kan.

Etter 6 uker med uante mengder daglig hjerneføde, og stadige innføringer i nye teknologier føler vi begge at vi har fått et lite innblikk i hvor dypt hullet går. Eller som en av våre kolleger har som ordtak, “Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan”. Vi vil takke alle våre medarbeidere og inspirerende ildsjeler i Norkart som har gjort vår sommer til en opplevelse. Det har vært en arbeidsperiode med mye innovativ tenking og store muligheter til personlig kreativ utfoldelse. Her tilbyr Norkart noe unikt for studenter som søker sommerjobb og det er noe vi anbefaler alle geomatikk- og informatikk-interesserte å forsøke.