snø rydding

Klar for snø?

Mens mange nordmenn hadde både kropp og hode på en sandstrand eller i sjøen i sommer, har Norkart og Tokvam AS jobbet med å forenkle vinteren for de som skal rydde vei når snøen kommer. Sammen har vi utviklet EasyPlan, som nå tas i bruk av en rekke entreprenører med ansvar for snørydding.

EasyPlan gir de som jobber med veivedlikehold en enklere og mer lønnsom hverdag. Ved å planlegge snørydding og registrere hindringer sparer sjåførene både tid og verdifullt utstyr på sine maskiner. Entreprenører som benytter EasyPlan får dokumentert sitt arbeid mens jobben utføres, slik at energien kan brukes på veivedlikehold og ikke på papirarbeid.

“Når snøen kommer er det hektiske dager for brøytebilsjåførene. Da er det ingen som ønsker å bruke tiden sin på dokumentasjon og annet papirarbeid”. Forteller Finn Kristian Tokvam, daglig leder i Tokvam AS. Tokvam sitt motto er å gjøre vinteren enkel, og Easyplan er definitivt noe som bidrar til nettopp det, men han påpeker også at digitalisering av ruter og hindringer kan spare hver enkelt utstyrseier betydelige reparasjonskostnader. “Under snøen skjuler det seg hindringer som fort blir ødelagt eller sågar ødelegger utstyret på traktoren. Hvis EasyPlan forhindrer én eneste skade på plog eller freser er det allerede økonomisk gevinst for entreprenøren”, sier Tokvam. Og det er FØR han regner inn frustrasjon og unødvendig tidsbruk for å rette opp i skaden.

Tilpasses for kommunene

EasyPlan er i første fase utviklet for bruk hos entreprenørselskaper, men vi vet at også norske kommuner kan hente ut betydelige besparelser gjennom løsningen. Vi er derfor i ferd med å gjøre tilpasninger som gir kommunen fleksibilitet til å engasjere flere ulike entreprenører, og til enhver tid ha oversikt både over hvem som skal utføre arbeidet, og når arbeidet sist var utført.

Tilpasningene gjøres i samarbeid med kommuner, og dersom din kommune vil være med å pilotere «EasyPlan Kommune», oppfordrer vi dere til å snarlig ta kontakt med Gløer Winsvold i Norkart.
La oss sammen gjøre vinteren enklere!

Digital byggesaksbehandling

Vi inviterer til seminar: Digital byggesaksbehandling

Når og Hvor:
(Trykk på stedet nærmest deg for å finne påmeldingsskjema og mer informasjon om seminaret)
Elverum – 28. august
Askim – 29. august
Kristiansund – 12. september
Hornindal – 13. september
Bergen – 18. september
Mandal – 19. september
Hokksund – 20. september

I forbindelse med byggesøknader er det mange spørsmål som skal besvares, og en stor del av saksbehandlers tid blir benyttet til å besvare henvendelser på telefon samt lete etter og tolke data. I tillegg inneholder over 40% av alle innkomne søknader feil eller mangler. Denne prosessen er både tidkrevende for en kommune og frustrerende for en innbygger.

Norkart har flere aktiviteter og løsninger som bidrar til en mer effektiv byggesaksbehandling med fokus på områdene omdømme, kvalitet og effektivisering. Seminaret vil ha fokus på hvordan vi kan effektivisere dagens prosesser ved hjelp av bedre tjenester og data. Vi vil informere om nasjonale – og Norkarts egne prosjekter som bidra til økt effektivitet innen området.

Dette seminaret passer for flere fra din kommune som har ansvar for fagområder som matrikkel, plan, servicetorg, geodata, saksbehandling og andre med et ansvar foromstilling og fornying av tjenester innenfor plan- og byggesak. Ta med deg kollegaer til en inspirerende fagdag om digitalisering av byggesaksbehandlingen.

  • Introduksjon og bakgrunn – hvorfor digitalisering av byggesak nå?
  • Norkarts eByggesaksstrategi leverer konkrete løsninger for digital byggesaksbehandling
  • Presentasjon og demonstrasjon av:
    – Workshop – forankring i din kommune
    – GeoLett – god datakvalitet er avgjørende
    – API-integrasjon mot eByggeSak og proffe søknadsløsninger
    – SøkLett – søknadsløsning for enkle tiltak uten ansvarsrett
    – e-Torg – kommunens nettbutikk
    – Min Eiendom – kommunens nettbank

Den siste timen setter vi av til dialog med den enkelte kommune hvor vi sammen kan sette opp en plan for veien videre som kan passe for din kommune

Besiktiger-NKT

3D-data gir bedre arealinformasjon


Matrikkelen inneholder opplysninger om bygningers areal, men dessverre er disse dataene av svært variabel kvalitet, og noen steder mangler de helt.  Spesielt for eldre bygninger er opplysningene mangelfulle.  Matrikkelen inneholder heller ikke metadata om disse arealene slik at det er vanskelig å si noe om kvaliteten til hver enkelt arealverdi.  Tidligere har man har gjerne benyttet bygningsomrisset fra kartdataene til å anslå bygningers areal, men denne metoden tar blant annet ikke hensyn til at bygninger kan ha flere etasjer.

Datavarehus-teamet i Norkart er opptatt av hvordan man kan bruke eksisterende data til å finne ny informasjon, eller forbedre kvaliteten på eksisterende informasjon. I Norge har vi gode 3D-data for alle bygninger, samt detaljert terrengmodell for stort sett hele landet.  Denne informasjonen har vi utnyttet til å lage funksjoner som beregner et mye mer nøyaktig anslag på bygningers areal.  Metoden tar hensyn til skråtak, takoppløft, antall etasjer, samt at deler av bygningen ligger under bakken. I tillegg beregnes antall etasjer, samt gesims- og mønehøyde.

Trenger du supplerende byggningsinformasjon til matrikkelen, ta kontakt med Erik Landsnes.

Trondheim-Bybro

Norkart vant prestisjekontrakt

Norkarts skal nå utvikle neste generasjon KOMTEK innen vann og avløp, eiendomsskatt og gebyrhåndtering – din kommune kan være med å påvirke fra start!

Avtalen er veldig viktig for oss i Norkart – og vi skal gjennom leveransene til Trondheim utvikle neste generasjon fagsystem innen kommunalteknikk, sier Magnus Solberg, innovasjonsdirektør i Norkart.

Sentral i løsningen er automatisering og selvbetjening i langt større grad enn vi tidligere har sett.

– Dette vil være et paradigmeskifte der vi går fra at saksbehandler gjør jobben og bruker forvaltningsløsningen som er verktøy til at det er dataene som gjør jobben og saksbehandler som kun går inn og håndterer det som krever skjønn og ikke kan automatiseres, fortsetter Solberg. Leveransene fra Norkart til Trondheim kommune vil være en viktig del av utviklingen av neste generasjon digitale fagsystemer innen kommunalteknikk.

Trondheim kommune har funnet Norkart som den klart beste leverandøren i dette markedet og ser fram til et godt og aktivt samarbeid framover. For Trondheim kommune har det vært viktig å få til nye digitale tjenester og langt mer automatisering, også til innbyggere gjennom mer selvbetjening, dialog og åpenhet.

Prosjektet starter opp sommeren 2018 og vil ferdigstilles i 2020.

Norkarts kunder som er framoverlente og ønsker å være med å påvirke framtidens KOMTEK inviteres nå inn i prosjektet som aktive deltakere. De som ønsker mer informasjon og tilbud om deltakelse i prosjektet bes ta kontakt med Magnus Solberg.

Avtaleinngåelse – her ved Trondheim kommunes kart- og oppmålingssjef Mona Høiås Sæther og Norkarts innovasjonsdirektør Magnus Solberg.

digital vinner

Gratis frokostmøte – enklere hverdag

Arrangementet er tilpasset deg som jobber som arkitekt, entreprenør og rådgivende ingeniør innen bygg og anlegg. Jobber du med 3D-data, prosjektering eller planprosess er dette en frokost du ikke burde hoppe over.

«En ukes arbeid kan jeg nå gjøre på 5 minutter» – uttalte en fornøyd kunde. Håper dette er noe som kan friste deg også i ditt arbeid.

Program for frokostmøte

08.00 Velkommen og registrering med litt å spise på.
– Introduksjon ved Norkart
– Oppdaterte data rett inn i ditt fagverktøy e-Torg
– NielsTorp arkitekter – fantastisk når fremtiden dukker opp så fort
– Pause med kaffe påfyll
– Tilgang til data og eiendomsinformasjon. Datavarehuset og andre eksempler
– Smartere arbeidshverdag – få kontroll på dine data
10.45 Avslutning og mingling

Frokostmøte arrangeres på følgende steder

Klikk på stedene over for mer informasjon, og mulighet for å melde deg på.

CityPlanner

Innbyggerdialog, beslutningsstøtte og 3D-visualisering i ett og samme verktøy

Verktøyet gjør visualiseringen enklere – som óg gjør det enklere å forstå å se hvordan et bygg og område faktisk kommer til å se ut. Når for eksempel innbyggerne enklere kan forstå hvordan planene kommer til å bli – så muliggjør det et godt samspill mellom kommunen og innbyggerne. Her kan innbyggerdialogen økes i planprosessen, ved at du kan benytte dialogfunksjonen hvor du kan åpne for ideer og innspill fra beslutningstakere, politikere og innbyggerne. Bedre visualisering av planer gir færre misforståelser og bedre beslutninger – og ikke minst, det involverer innbyggerne i planprosessen på en helt ny og innovativ måte.

Se video om den nye CityPlanner editoren og hvordan den kan benyttes gjennom ulike faser i planprosjekter.

Det behøves ingen installasjon eller plugins for å ta i bruk 3D-verktøyet, det er 100% nettbasert – og håndteres av Norkart og samarbeidspartneren Agency9. Innlogging skjer fra webleseren din, uansett om du bruker PC, nettbrett, mobil eller laptop – og er altså tilgjengelig hvor som helst og når som helst, enten du befinner deg på et møterom, kontor eller jobber hjemmefra.

Hvis du er interessert i hvilke muligheter dette gir – så står kundeansvarlig Kenneth Øyen-Eriksen klar til å hjelpe deg.

VA Tilsyn demo

Norkart lanserer VA Tilsyn

I 2007 forpliktet Norge seg til EUs vanndirektiv, som medfører at alle kommuner skal føre tilsyn over spredt avløp (privat avløp). Spredt avløp er, ved siden av landbruk, en av de største kildene til forringelse av vannforekomster i Norge. Sanitært avløpsvann inneholder organiske stoffer, potensielt skadelige bakterier og fosfor. Dette bidrar til at vann blir ubrukelig til drikke- og badevann. Utslipp av fosfor fører til at bekker og vann gror igjen, og alger blomstrer opp.  Vanndirektivet gir endelig kommunene mulighet til å ta tak i denne utfordringen.

Tallene Norkart har hentet – viser at 25 % av befolkningen har såkalt eget avløp eller mini renseanlegg. Ikke alle disse er identifisert og man har heller ikke kunnskap om hvilken tilstand mange av disse anleggene er i. For å kunne oppfylle kravene i vanndirektivet – er datainnhenting viktig, og mange kommuner er godt i gang med dette arbeidet.


På VA brukermøte ble Norkarts førsteversjon av KOMTEK VA Tilsyn lansert – En heldigital løsning som kan benyttes på nettbrett, mobil og PC.
Dette gir mulighet til å:

  • Planlegge hvilke anlegg som skal befares ved å opprette tilsynslister
  • Sende ut SMS til innbyggerne med varsel og informasjon
  • Lese, bruke og oppdatere relevant data fra KOMTEK i felt
  • Tilgang til digitalt kontrollskjema, med mulighet til å registrere avvik, ta bilder og finne forklaring på sjekkpunkter i henhold til Norsk Vanns anbefalinger
  • Opprette og arkivere tilsynsrapport

I tillegg til å forenkle og kvalitetssikre prosessen ved kommunens tilsyn av spredt avløp, er det også store økonomiske besparelser. Snittprisen på å gjennomføre et tilsyn estimeres til 3000 – 5000 kroner. Ved å gå fra manuelt tilsynsarbeid til helautomatisk – vil kostnadene og tidsbruken rundt arbeidsprosessen bli betydelig redusert.


Frogn og Bærum har vært piloter i utviklingen av KOMTEK VA Tilsyn.

Kommunene Frogn og Bærum har vært piloter i utviklingsprosessen av tilsynsløsningen. Bærum har vært en av driverne for at Norkart har satt i gang en kartlegging – slik at vi har fått digitalisert tilsynsprosessen. Utgangspunktet for Bærum kommune var at man måtte innom 4 system.  I dag kan de gjøre 90 % av jobben på ipad – og målbilde er at alt skal i ett system.

Frogn kommune har 1500 anlegg registrert i KOMTEK– og ny tilsynsløsning har medført at de nå kan sitte inne å utføre jobben som tidligere krevde mye tid ute i felt. De slipper å reise ut å varsle, skrive brev, ringe og føre tilsynet – og det gjør hverdagen enklere og ressursbruken mye mer effektiv.

Interessert i å forenkle tilsynsjobben på VA anlegg? – Ta kontakt med Arne Ronny Tøstibakken

Min-Eiendom-til-Nyhetsbrev

Gi innbyggerne info om egen eiendom

Vi som innbyggere ønsker å være selvbetjent, og opplever gode selvbetjeningsløsninger som god service, slik at vi slipper å ringe, sende sms eller mail for å få svar som jeg enkelt kan finne via en «min side» funksjon. Eiendomsinformasjon er et godt eksempel på informasjon som jeg burde funnet selv. Norkart har utviklet «MinEiendom» – nettopp for at innbyggerne enkelt skal finne oppdatert informasjon tilgjengelig på nettet.

Har din kommune tilgjengeliggjort nyttig eiendomsinformasjon? Kan jeg som innbygger enkelt finne informasjon om min eiendom, som for eksempel, skatt, gebyrer, avfallsrutiner, feiervesen – eller må jeg finne informasjonen via mail, fremmøte på servicetorget eller å ringe? I så fall er det en god anledning til å gjøre noe med dette. Vi hjelper deg gjerne med å tilgjengeliggjøre informasjon. Den gode nyheten er at det er enkelt å få på plass «MinEiendom» – og den kan tilpasses slik at den blir en del av kommunens hjemmeside og utseende. Den kan også bygges ut med informasjon etter hvert som kommunene har mer informasjon som ønskes tilgjengeliggjort til innbyggerne.

Ved å ta i bruk MinEiendom kan kommunen ta det første skrittet for å etablere «Min Side» for sine innbyggere. For kommuner som allerede har etablert en versjon av «Min Side» kan MinEiendom fylle denne tjenesten med masse nytt og relevant innhold. Min Eiendom kommer med sikker innlogging via «ID-porten» og er en super måte å lansere en «Min Side-tjeneste» som senere kan bygges ut med mer informasjon og ulike selvbetjeningsløsninger. Dersom kommune allerede er KOMTEK-kunde ligger løsningen mer eller mindre ferdig og det er bare å ta kontakt med din kontaktperson i Norkart for å «skru på» tjenesten.

I tillegg til at MinEiendom er en nyttig kanal for innbyggerne – vil den også effektivisere tidkrevende oppgaven i kommunen. Informasjonen finnes – og enkel teknologi og brukergrensesnitt gjør det enkelt å gi denne til kommunens innbyggere.

En forutsetning for å sikre at tjenesten brukes, er at innbyggerne vet at den finnes. Vi har derfor laget en enkelt Facebook kampanje – slik at du kan nå dine innbyggere for å fortelle om tjenesten. Her kan du lese mer om hvordan: http://www.norkart-infopakke.no/ Vi tar gjerne en prat om hvordan dette kan løses.

MinEiendom er tilgjengelig hele døgnet på alle digitale plattformer, og er et viktig skritt i å gjøre kommunen digital.

Her kan du lese mer om:

Interessert i mer informasjon? – ta kontakt med Andreas Hammarstedt.

byggesoknad

Kontroll og forvaltning av plandata

Fatt riktig beslutning på rett grunnlag

Plansystemet i Norge er komplekst- og god forvaltning av plandata er viktig for effektiv og forsvarlig plan- og byggesaksbehandling. Kommunens planer må være i henhold til gjeldende standarder fra vedtak til gjennomføring. Dersom vedtak blir fattet på bakgrunn av uriktig eller misvisende plandata kan kommunen ha erstatningsansvar.

Nye planer må være i henhold til gjeldende standarder – fra vedtak til gjennomføring. Mest kjent er kanskje SOSI – Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon, den største nasjonale standarden for geografisk informasjon. Det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å sørge for at alle krav innfris igjennom hele prosessen. En god forsikring er å levere plandata på SOSI-format sammen med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. En feilfri SOSI-kontrollrapport skal dog ikke tolkes som en garanti for feilfri plan.

Norkart har vært- og er delaktige i utvikling av gjeldende standarder. Vi har tung faglig kompetanse innen området og kan utføre mottakskontroll av plandata som sikrer at planer er i samsvar med gjeldende standard, og at det er samsvar mellom plankart og plandata. Ved bistand fra Norkart vil dere motta rapport for mangler og avvik. En slik mottakskontroll bør gjøres både ved utlegging til offentlig ettersyn og ved endelig vedtatt plan.

Hold ditt planregister oppdatert

Per i dag er kommunen igjennom forskrift pålagt å føre alle planer i digitalt planregister senest 8 virkedager etter at planvedtak er fattet. Planregisteret skal være tilgjengelig for allmenheten på nett for å sikre en god innbyggerdialog og gjennomsiktig offentlig forvaltning. Norkart har igjennom flere år produsert programvare for forvaltning av digitale arealplaner og planregisteret. Vi kan bistå med kompetanse og generell rådgivning både på fremlegg av plandata og forvaltning av dataene i planregisteret.

Dataene i planregisteret må være av god kvalitet og holdes kontinuerlig vedlike. Gjennom mange års utviklingsarbeid, deltagelse i standardiseringsarbeide og konsulentarbeid innen planproduksjon og digitaliseringsoppdrag har vi opparbeidet god kompetanse på planforvaltning. Vi har konsulenter som daglig blir spurt om råd for å finne praktiske løsninger på problemstillinger som ikke er entydig avklart i planstandard og veiledning.

Norkart kan veilede kommunen med mange av dens løpende arealplanoppgaver:

  • Mottakskontroll av nye planer
  • Implementering av nye vedtatte planer i forvaltningsbase
  • Føring av planregister
  • Digitalisering av analoge planer

Trenger du rådgivning eller bistand med dine plandata, ta kontakt med en av våre konsulenter.

Landskap med Paragtaf tegn

Formidles dine data i henhold til gjeldende lovverk?

Offentlighetsloven har som formål å legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon. Etter at loven ble vedtatt har det åpnet seg nye markeder mellom offentlig og privat sektor. Blant annet formidling av meglerinformasjon. Meglere, kommunen og formidlere danner en treenighet som sørger for at eiendomsomsetning i Norge skal være en trygg og oversiktlig handel.

I dag åpnes det som åpnes kan, om det er kildekode, standarder eller kommunale data. Det er en trend i samfunnet vi lever i at vi skal ha ett gjennomsiktig og oversiktlig bilde av hva som foregår. Hensikten er å styrke informasjons- og ytringsfriheten men også for å gi rom for utvikling. For når data blir tilgjengeliggjort for ett bredere publikum vil det være flere hoder som tenker sammen mot gode løsninger.

Offentlighetsloven gir grobunn for konkurranse – ved § 6 forbyr loven forskjellsbehandling. Det vil i prinsippet si at alle som ønsker å benytte eller formidle kommunens data skal behandles likt. Norkart er innforstått med de utfordringer det gir kommunen. Det er pr. i dag tre aktører på markedet som har kommersiell interesse av å videreformidle såkalt meglerinformasjon. Alle aktørene har per nå forskjellig system for bestilling, levering og håndtering av disse dataene. Norkart har utviklet en løsning for å sikre enklere håndheving av offentlighetsloven.

Med vår løsning kan kommunen motta bestillinger fra alle nåværende aktører igjennom samme portal. I denne løsningen vil det ikke være forskjellsbehandling og det er kunden selv som velger hvilken virksomhet de vil benytte seg av – uten at kommunen må endre sine rutiner.

Løsningen forplikter til en formidlingsavtale som gir Norkart rett til å videreformidle kommunens data. Denne avtalen er i henhold til gjeldende lover og regler. Når kommunen har en formidlingsavtale med Norkart vil det åpne seg mange muligheter for automatisering og effektivisering. Meglerinformasjonspakke kan bli ett helautomatisk system fra bestilling til levering i din kommune.

 

I skrivende stund er det åpen og gratis påmelding på flere webinarer som omhandler denne tematikken. les mer

Kommunesammenslåing

Kommunereformen gir flere millioner endringer

Korrekt informasjon er grunnlaget for riktige beslutninger.
Norkart er – igjennom sitt Datavarehus formidler av Norges største samling av geografiske data og tjenester. Fundamentet for vår virksomhet ligger i oppdaterte og korrekte data som er raskt tilgjengelige for våre kunder. I årsskiftet 2017/2018 fikk vi en smakebit på kommunereformen da Trøndelagsfylkene ble slått sammen og åtte kommuner ble redusert til fire. Dette fører til endringer i en mengde datasett som kunder og partnere benytter i sine daglige gjøremål. Norkart leverer i dag demografi- og risikodata til forsikringsbransjen, eiendomsinformasjon til bank- og eiendomsbransjen for å nevne noe. Vi leverer også en rekke annen data og informasjon til aktører som er avhengige av presise geografiske data.

Millioner av endringer som følge av kommunereformen
Norkart har ved årsskiftet håndtert mer enn 1,8 millioner endringer i grunnboken og 10,4 millioner endringer i matrikkel. I hele landet blir bedrifter og offentlige instanser berørt av kommunereformen som genererer et behov for å oppdatere kunderegistre og systemer. Når vi nå sitter med fasiten en drøy måned etter sammenslåingene – opplever vi at det har vært en god og arbeidskrevende «øvingsrunde» for oss og våre kunder. Igjennom årets sammenslåinger har vi etablert et erfaringsgrunnlag som gir oss god kontroll på prosessens gang slik at vi skal være forberedt på den store kommunereformen som skjer i 2020. Våre kunder fikk levert gode, oppdaterte data – klare for bruk innen rimelig tid.

Klar for kommunereform 2020
Når vi løfter blikket og ser mot fremtidens kommunesammenslåinger er det med optimisme og i god dialog med våre partnere. Dette er en jobb som må gjøres i fellesskap med blant annet kunder, Kartverket og andre berørte aktører. Norkart er allerede godt i gang med forberedelsene for å effektivt formidle oppdaterte systemer og data etter kommunereformen i 2020. Vi ønsker nye og eksisterende kunder velkommen til en effektiv og trygg kommunereform 2020

500 000 nordmenn berørt av kommune og fylkesammenslåing
Norkart tilbyr konsulenttjenester i forbindelse med kommunereformen.

FME-Smarter-arbeidsdag-til-Nyhetsbrev-Decode-352x224

Smartere arbeidsdag med FME

Få kontroll på dine data

Har du mye data som ligger spredt rundt i kataloger, på disker eller i forskjellige systemer? Vi kan hjelpe deg med å sammenstille og verdiøke dataene dine slik at du får bedre nytte av dem i din virksomhet.

Vi kan hjelpe deg med:
– Automatisere arbeidsprosesser og dataflyt
– Vaske kundelister mot adresseregister
– Innhente og sammenstille data fra ulike arkiver
– Flytte og prosessere data fra innsamling til bruk på kontor og i felt
– Verdiøke kundedata og koble mot kart og stedsinformasjon
– Konvertere, analysere og transformere data

I dette arbeidet bruker vi FME (Feature Manipulation Engine), et verdensledende verktøy for restrukturering, analyse og konvertering av data. FME støtter over 400 forskjellige format og API, og gjør det enkelt å sammenstille data fra forskjellige systemer for å oppnå en mer effektiv arbeidsflyt.

 

Hør vår ferske podcast som gir et innblikk i eksempler og muligheter som FME gir.

 

Du er velkommen til FME World Tour i Trondheim 4.4.2018 og Oslo 19.4.2018

Redd-Barna-til-Nyhetsbrev

Norkart støtter Redd Barna

Styret i Norkart har besluttet å gi Redd Barna 2000 kr pr ansatt – totalt 316 000 kr, til prosjektet «Utdanning for fremtiden i Kambodsja». Bidraget bidrar til at 700 barn får utdanning og muligheten til en bedre fremtid, i et av Sørøst-Asias fattigste land – hvor hele 40 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom.

Da bistandsprosjekt skulle velges – var det ønskelig å finne et skole/utdanningsprosjekt, da betydning av kompetanse og utdanning er – og har vært en viktig pilar i Norkarts suksess og reise. Redd Barnas prosjekt «Utdanning for framtiden i Kambodsja» er et «hjelp til selvhjelps» prosjekt – hvor totalt 93 580 barn ved 127 barneskoler får en bedre fremtid. Redd Barna gir opplæring til lærere, trygger skoleveier, fjerner fysisk avstraffelse fra skolene, bidrar med materiell og metodikk – og ikke minst involverer og lærer foreldre at utdanning er viktigere enn at de tvinger små barn til å jobbe.

Vi er stolte av å kunne dele og bidra til et godt formål – som sikrer unge barn i Kambodsja en fremtid!

Her kan lese mer om prosjektet 

Rådgivning

500 000 nordmenn blir berørt av sammenslåing

Mange kommuner omadresserer eller får nytt kommunenummer, da er det viktig å ha gode rutiner og kilder for oppdatering av ditt kunderegister.

Norkart kan hjelpe deg med å oppdatere ditt kunderegister – med basis i nasjonale eiendomsregistre som f.eks. Matrikkel, grunnbok og Brønnøysund registeret. Våre systemer for datavask tilpasses ditt behov og er bygget på moderne teknologi og benytter intelligente algoritmer for eksempel soundex-funksjonalitet som luker ut feil som i rettskrivning.

Vi kan også levere deg data som gjør at dine oppslag alltid er oppdatert, eller tilføre informasjon til dine data som gir deg merverdi.

Eksempel på informasjon vi kan rydde, oppdatere eller tilføre:

  • Nye adresser
  • Nytt postnummer
  • Fjerne dubletter
  • Døde personer
  • Eiendomsinformasjon
  • Eierforhold
  • Omsetningsdata for eiendom
  • Bedriftsinformasjon fra BGGREG
  • Informasjon om borettslag og borettsandeler
  • Informasjon om bygninger
  • Organisasjonsnummer
  • med mer

Oppdatering og tilføring kan gjøres som en engangsoppdatering eller settes i system med løpende automatisk oppdatering. Har du spørsmål til adressevask av ditt register eller ønsker å gjøre en gratis test? Vi hjelper deg med å komme i gang.  Ta kontakt med oss i dag!

 

Tieto-Byggesak

Større krav til kommunale data

De nye digitale søknadsløsningene som tas i bruk allerede på nyåret trenger bedre data for å få til en mer effektiv byggesøknadsprosess. Direktoratet for Byggkvalitet varsler på sine sider at de første digitale søknadene kommer inn allerede over nyttår. Om din kommune vil støtte opp under det nasjonale arbeidet som nå gjøres bør man starte opp arbeidet med å få på plass bedre data.

Norkart har flere aktiviteter og løsninger som bidrar til en mer effektiv byggesaksbehandling med fokus på områdene omdømme, kvalitet og effektivisering. En av disse er workshops for kartlegging av hva din kommune bør prioritere. Her samler vi personer fra flere ulike avdelinger i  kommunen hvor vi har fokus på ett felles mål – en mer effektiv digital hverdag for både saksbehandler og innbygger.

Vi kan bidra med

  • Informasjon om nasjonale prosjekter som din kommune bør kjenne til
  • Kvalitetsanalyser på dine data innen matrikkel og plan
  • Workshop for kartlegging av hva din kommune bør prioritere
  • Presentasjon av Norkarts målbilde for fremtidens digitale byggesaksbehandling
Kvalitetsanalyse-Matrikkelrapoort-til-Nyhetsbrev

Kvalitetsanalyse av matrikkeldata



Vi har nå gjennomført en kvalitetsanalyse av kommunens matrikkeldata for flere kommunekunder. Kvalitetsanalysen består av 23 forskjellige analyser som tar for seg både eiendom, bygning og adresse – hvor vi har avdekket forskjellige feil i matrikkeldataene i kommunen.
I matrikkelloven står det at matrikkelen skal være et ensartet og pålitelig register. Data fra matrikkelen benyttes av svært mange forskjellige samfunnsaktører, og som et av landets tre basisregistre er det svært viktig at dataene i registret er korrekte.
Dessverre er ikke matrikkelen pr i dag et ensartet og pålitelig register, men et register som i mange tilfeller er preget av feil og mangler. Dette er det viktig å få orden på, og resultatlistene fra kvalitetsanalysen er en god start på det viktige arbeidet med å heve kvaliteten på matrikkeldataene for de kommunene Norkart har utført oppdrag for.

Norkart har svært bred og god kompetanse innenfor fagfeltet matrikkel og grunnbok, og vi ser, som kommunene, den enorme samfunnsverdien i å ha gode data i de to registrene. Skulle en eventuell kvalitetsanalyse vise at det er behov for å kvalitetsheve matrikkeldataene i kommunen, kan Norkart bidra med følgende:

  • Vi kan rette matrikkeldata maskinelt
    Norkart kan gjennom maskinell oppdateringsservice, kjøre batch-jobber mot matrikkelen, og således rette store mengder data raskt og effektivt. Spesielt rundt bygning og adresse lar mye seg rette maskinelt.
  • Vi kan kjøre kvalitetshevingsprosjekter i kommunen
    Ikke alt lar seg rette maskinelt, dessverre. Særlig gjelder dette feil og mangler rundt matrikkelenheter – som også er noe av det viktigste at er riktig i matrikkelen, spesielt i forbindelse med heldigitalisering av for eksempel byggesaksprosesser i kommunen. Disse tilfellene kan være tidkrevende og vanskelige å få rettet opp i, men her kan vi bidra med solid prosjektkompetanse og gjennomføringsevne.
Nabovarsel-Nyhetsbrev

Nå er det enklere å sende nabovarsler

Norkarts nye produkt «Naboliste er et resultat av det arbeidet våre sommerstudentene utførte i 2017. Vi i Norkart har hver sommer siden 2010 gitt studenter muligheter til å jobbe i bedriften. I sommer hadde vi 9 studenter som arbeidet med nye spennende prosjekter.

Alle som skal bygge eller sette opp noe som krever byggetillatelse fra kommunene må varsle naboene først, og det er alltid mange spørsmål om hva og hvordan et nabovarsel skal inneholde. Vårt nye produkt «Naboliste» kan brukes til søknadspliktige formål i henhold til plan- og bygningsloven.  I produktet finnes all informasjon som trengs i forbindelse med utfylling av nabovarsler. På https://naboliste.no/ vil alle som kjøper tjenesten få tilsendt nabolister, ferdige utfylte nabovarselskjemaer og kvitteringer for nabovarsel rett til den oppgitte eposten. Alt dette skjer i ett enkelt steg.

Du vil motta informasjon om eierforhold, kontaktadresse for de eierne av naboeiendommene som du har valgt, et kvitteringsskjema og et nabovarslingskjema.

De naboene som er valgt vil automatisk legges inn i kvitteringsskjemaet for nabovarsel og nabovarselskjemaet vil bli fylt ut for hver valgte nabo.

I Nabolisten får du også en inngående kjennskap til hvordan du bør sende ut nabovarsel.

Nabolisten vil bli levert i form av en pdf via epost i løpet av maks 1 virkedag. All betaling skjer i nettbutikken via Vipps, Visa- eller MasterCard. Betalingen må gjøres ved bestilling og produktet koster NOK 299 inkl. mva.

Matrikkel-Nyhetsbrev

Eiendomsinformasjon og matrikkeldata

Eiendomsinformasjon og matrikkeldata er sentrale grunnlagsdata innenfor digitalisering og automatisering av offentlige tjenester, og innenfor forvaltning generelt.  Kvaliteten til slike tjenester vil gjenspeile kvaliteten på grunnlagsdataene.

Norkart har jobbet med matrikkeldata i flere tiår. Vi har laget oppdateringsklienter som brukes av mer enn 300 kommuner, og vi har vår egen landsdekkende matrikkelkopi som oppdateres hvert 5. minutt.

Gjennom vårt arbeid med matrikkeldata og vår daglige kontakt med store deler av kommune-Norge har vi erfart at matrikkelen har begrensninger hva gjelder datakvalitet.  Dette kan vi gjøre noe med!

Norkart har tilgang til landsdekkende lokal grunnbok og detaljerte kommunale kartdata for hele landet. Kombinert med våre inngående kunnskaper om matrikkelsystemet kan vi bidra til at matrikkeldataene får nødvendig kvalitet for bruk i automatiserte tjenester og innenfor forvaltning generelt.    

Det er kun kommunene som kan endre dataene i matrikkelen, men vi kan hjelpe til å analysere matrikkeldataene for å gi et bilde av kvaliteten og for å peke på hva som kan forbedres. Vi tilbyr også maskinelle oppdateringer via kommunens matrikkelbruker.  Vi kan oppdatere arealer på bygg, rette opp i bruksenheter med feil brukstype, registrere arealer på bruksenheter, og mye annet.

Eiendomsdelen lar seg ikke rette maskinelt, men vi tilbyr her prosjekthjelp for å gjennomføre en kvalitetshevning.

GDPR-Nyhetsbrev

Nye personvernregler for 2018

Vi får nye regler for personvern i Norge når EUs forordning for personvern (The General Data Protection Regulation – GDPR) trer i kraft i mai 2018. Endringen betyr at virksomheter får nye plikter – og registrerte personer man behandler personalopplysninger om får nye rettigheter.

I Norkart har vi hatt ansvarlige for GDPR innenfor en rekke områder, og jobbet oss igjennom endringene – slik at vi i god tid før ny lov trer i kraft har endret rutiner, prosedyrer og avtaler. Vi har gjennomgått avtaler, og utarbeidet nye databehandleravtaler – og kundekontaktene fra oss vil ta kontakt med alle kunder dette gjelder for signering. Vi vil ha alle prosedyrer for behandling av GDPR-relaterte forespørsler på plass i god tid før 18. mai.

I forbindelse med nye personvernregler, har vi i Norkart hatt behov for investere i kompetanse på området, og vi ser at vi får mange spørsmål om hva som blir nytt, hvordan man blir berørt – og ikke minst hva man bør gjøre.

Vi kommer derfor til å arrangere rådgivningsseminar på nyåret for alle våre kommunekunder – hvor vi tilpasser hva GDPR betyr i praksis.

Hvis noen har behov for bistand på området – ta gjerne kontakt med Eva Fjærestad.

Lederseminar-Nyhetsbrev

Digitaliseringsseminar for kommunale leder

I forbindelse med KOMTEK dagene 2017 arrangerte Norkart for første gang et ledelsesseminar med tema digital transformasjon. Det var stor interesse for seminaret og det ble fort fulltegnet.

Vi hadde i forkant av KOMTEK dagene gjennomført en kundeundersøkelse hvor nesten 1000 av Norkarts kunder besvarte en rekke spørsmål, og hvor digitalisering var ett området. Tilbakemeldinger viser at hele 79 % av Norkarts kunder er i gang med digitalisering, og hvor 56 % sier at digitalisering har gitt tidsbesvarelser. På spørsmål om man har lykkes med digitalisering – svarer derimot kun 36 % postivt på dette spørsmålet. Kun 28 % har kunnskap om det finnes en digitaliseringsansvarlig i kommunen – og hele 68 % svarer nei eller vet ikke på spørsmål om det planlegges større digitaliseringsprosjekt neste år. Med andre ord – så er det mye spennende å ta tak i rundt arbeidet med digital transformasjon i kommune Norge.

Med resultatene fra kundeundersøkelsen godt i bevisstheten – så passet det godt å jobbe sammen med 40 motiverte kommunale ledere en hel dag. Målsettingen med seminaret var å  gi ledere praktiske råd og verktøy for å styre kommunens digitale transformasjon for å oppnå produktivitetsøkning, motiverte medarbeidere og fornøyde innbyggere.

Dagen ble inndelt i tre ulike deler hvor den første delen handlet om praktisk og profesjonell ledelse av kommunal digital transformasjon, den andre delen handlet om metodikk for gevinstrealisering, -og den tredje delen handlet om konkrete opplegg og løsninger for deltagernes egen kommune.

Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig positive – hvor bla Anita Sundnes, kommunalsjef for teknisk etat i Ulstein kommune sier:

“Eg hadde store forventningar til ledesesseminaret i forkant.Og forventningane vart innfridde og vel så det! Ei flott blanding av nyttige foredrag som veksla mellom det overordna fokus og perspektiv ein må ha, til å kome med dei konkrete detaljane med gode tips. I tillegg fekk vi presentert verktøy for å køyre gode prosessar.

I etterkant av seminaret, så ser eg at eg har fått utvida mitt perspektiv og min kompetanse, eg har blitt «tuna» inn på digital transformasjon! Eg kjenner på ei digitaliseringsfryd og eit stort engasjement. Det som også er gøy er jo at eg ser at vi alldeles ikkje har blitt utrangerte på teknisk, vi har utført masse gode digitaliseringsprosjekt allereie, vi har berre ikkje gjort det utifrå ein planlagt strategi og sett ting i samanheng og på tvers av sektorar. Men med små grep skal vi nok pense oss inn på rett veg.

Takk for eit flott seminar!»

I Bergen kommune er de også godt i gang med digitaliseringsarbeidet – og Lillian Vangberg, seksjonsleder på eiendomsskattekontoret i Bergen Kommune hadde følgende å si om digitaliseringsseminaret:

“Politiske mål om digitalisering av offentlig sektor med fokus på å gjøre hverdagen enklere for folk og samtidig øke produktiviteten kan til tider være utfordrende for oss som skal gjennomføre endringene. Derfor var det spesielt kjekt med et eget lederseminar om digitalisering.  Vi fikk et godt innblikk i utviklingstrekkene fremover. For oss i Bergen kommune som nå er i full gang med digitalisering og automatisering av tjenestene våre var det nyttig samtidig som vi fikk  snakket med andre ledere i kommune Norge om hvilke løsninger som er valgt og hva som jobbes med. Tenker at vi i Bergen er kommet et godt stykke på vei i digitaligeringsarbeidet selv om jeg personlig skulle ønske vi var kommet mye lengre. Lederseminarer er noe dere bare må fortsette med.»

Vi kommer til å tilby et seminar for kommunale ledere på KOMTEK dagene i Bergen i 2018 – og skal også i samarbeid med Telenor arrangere et gratis «Smart kommune» digitaliseringsseminar torsdag 25 januar i Telenor Expo (kl. 0830 – 1600).
Påmeldingen til seminaret finner du her

Vi stiller også gjerne opp i lokale møter dersom dere vil ha lokal gjennomgang tilpasset deres utfordringer.
Ta i så fall kontakt med Eva Fjærestad.

Avfall-gjennvinning

Fokus på kvalitet på avfallet

God avfallshåndtering og kildesortering gir god effekt, ikke bare miljømessig men også økonomisk. For å få til dette på best mulig måte er det viktig med godt samspill, både i kommunikasjon og oppfølging av kundene,  og i oppfølging fra renovatør som er ute i felten og ser avfallet som samles inn. Avfallsselskapet i Vestfold, VESAR, har satt i gang arbeidet med å involvere alle berørte parter som enten kaster, henter eller gjenvinner avfall med målsetting om økt materialgjenvinning.

VESAR har jobbet målrettet sammen med sin nye samarbeidspartner Ragn Sells og Norkart for å øke kvaliteten på avfallet som samles inn i sine kommuner. Og dette har de lykkes med. VESAR har sammen med partnerne forbedret både rutinene og systemene for henting av avfall, noe som igjen gir bedre kvalitet på det avfallet som leveres til gjenvinningsselskapet Syklus.

I moderne avfallsinnsamling er god avvikshåndtering et av de viktigste elementene, og renovatøren er nøkkelen for å lykkes med dette. I avvikshåndteringen benytter nå VESAR seg av et digitalt system fra Norkart hvor renovatøren kan registrere avvik direkte fra renovasjonsbilen når de er ute og henter avfall. Dette nye systemet er utviklet i et tett samarbeid mellom VESAR og Norkart. For Vesar har det vært avgjørende å få tilgang til et system som er enkelt i bruk både for feltarbeidere og avfallsselskapet.

Gjennom det nye systemet får sjåførene på renovasjonsbilene i Vestfold nå kjøreruten sin på skjermen i bilen. Renovatørene får rutene frem på nettbrett og/eller mobiltelefon, og kan enkelt sende meldinger og bilder direkte til VESARs kundesystem. Meldingene legger seg inn med en gang,  slik at kundeservice til enhver tid har de nødvendige opplysningene knyttet til de enkelte eiendommene. Dette gir også et bedre grunnlag til å gi direkte tilbakemeldinger til kundene.

Betydelig endring etter fokus på sortering

VESAR har sammen med sine renovatører satt skikkelig fokus på sortering ute hos innbyggerne sine. Dersom renovatøren oppdager at det er annet avfall enn det som skal sorteres i en beholder, så sendes det bilde og en melding via avviksappen til kundesystemet. Kundeservice kan da følge opp kunden, f.eks ved å sende en SMS eller ta direkte kontakt med den det gjelder.

I første omgang har dette vært testet ut på glass- og metallemballasje, som leveres til gjenvinning hos Syklus. For å få best mulig gjenvinning av det som samles inn, bør avfallet være så riktig sortert som mulig når det kommer inn til anlegget. Erfaringer viser at det forekommer feilsorteringer, ofte i beste mening eller av uvitenhet om hva som skal sorteres. Eksempler på dette kan være at glass- og metallemballasjen er lagt i bæreposer i beholderen, eller at beholderen inneholder glass, metall, keramikk o.l som ikke er glass- og metallemballasje. I denne oppfølgingsperioden har flere kunder opplevd å ikke få beholderen sin tømt fordi den har inneholdt annet avfall eller avfall sortert i poser.  Kundeservice har da fulgt opp med en SMS med informasjon om at beholder ikke er tømt, og hva som er årsaken. Kundene får også tilbud om at beholderen vil tømmes igjen, så snart det er ryddet og sortert riktig, uten ekstra kostnad. Her har det vært viktig å sørge for at meldingene som sendes ut oppleves som både nyttige og vennlige for kundene, med informasjon om hvordan de enkelt kan komme i kontakt med VESAR om de har spørsmål.

Innbyggerne i Vestfold er gode til å kildesortere, og har stort sett en positiv holdning til å sortere avfallet. Mange handler i god tro, og det er viktig at de blir informert og fulgt opp på en god måte, slik at de fortsetter med den gode sorteringsjobben.

Resultatet av denne oppfølgingen har ført til en økt kvalitet på glass- og metallemballasjen som samles inn. Ikke bare er det mer effektivt – og gir en bedre miljøgevinst. Det gir også en bedre økonomi.

Viktig-endring-i-Matrikkelen

Viktige endringer for din lokale matrikkel

Endring i tilgangen til informasjon om skjermingsverdige bygninger i lokal matrikkel – fra 1. juni 2017.
7. februar sendte Kartverket ut en e-post med informasjon om endringer i matrikkelen for bygninger som har skjermingsverdig bygningstype (for eksempel trafostasjoner, siloer etc.). Fra og med 1. juni 2017 vil Kartverket begrense tilgangen til informasjon om disse byggene i matrikkelen.

For kommunene betyr dette at dere må søke Kartverket om tilgang til skjermingsverdige bygningstyper for deres endringsloggbruker til lokal matrikkel. Dette må gjøres i godt tid før 1. juni 2017.

Les mer om endringen

Søknadsskjema for tilgang til fullstendige opplysninger om skjermingsverdige bygninger finner dere hos Kartverket

Endringsloggbrukeren må skifte passord en gang i året

Denne informasjonen gjelder alle kunder som har KOMTEK og GISLINE Matrikkel – og har installert en lokal matrikkel, som synkroniserer data fra matrikkelen på Hønefoss og ned til innsynsløsningene som finnes i programmene. Synkroniseringen foregår gjennom en endringsloggbruker som Kartverket nå er blitt pålagt av NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) å bytte en gang i året.

Dette passordbyttet vil foregå i løpet av mai og juni, og du vil få en e-post fra Kartverket med forslag til dato du vil få tilsendt nytt passord. Du vil deretter få tilsendt en e-post med et nytt passord og en aktiviseringslink som må klikkes på i løpet av 14 dager. I det du klikker på aktiviseringslinken er det viktig at du også bytter passordet i to systemfiler for KOMTEK og GISLINE Matrikkel, for at synkroniseringen ikke skal stoppe opp. På kundesenteret ligger det beskrivelse av hvordan du bytter passordet i systemfilene.

Hvis du ønsker hjelp til å bytte passordet i systemfilene, tar du kontakt med GISLINE kundestøtte . For denne hjelpen fakturerer vi kr. 1500. Det er viktig at meldingen inneholder kontaktinformasjon til de som kan slippe oss inn på serveren der lokal matrikkel er installert.

 

 

Plandialog

Ny PlanDialog: Spørreundersøkelser og prototype

GISLINE PlanInnsyn er et godt verktøy mot kommunens innbyggere og er i bruk hos mange kommuner. Flere kommuner benytter også muligheten for plandialog mot innbyggerne i dette produktet ved at innbyggeren kan sende inn kommentarer og kartpåtegninger for Planer under arbeid.

Norkart ser nå på å skrive om, fornye og forbedre PlanInnsyn/ PlanDialog på en nyere plattform, slik at den blant annet vil kunne fungere på mobile enheter og andre enheter. Dette etter ønske fra flere av dere brukere av Planinnsyn. Vi tenker at vi bygger ny Plandialog som en egen komponent og ser om den skal integreres inn i Kommunekart eller i Cityplanner fra Agency9. Samtidig tenker vi at vi skal lage en Byggesaksdialog, enten i samme komponent (Plan- og Byggesaksdialog) eller som en egen.

For å kunne lage en best mulig Plandialog trenger vi innspill fra flest mulig av dere. Vi håper du kan sette av litt tid til å svare på to spørreundersøkelser og titte på noen skisser vi har laget som prototype til ny Plandialog. Det er fint om dere svarer på undersøkelsene i den rekkefølgen som følger i denne mailen. Vi er takknemlig for alle bidrag, også om du kun krysser av valgene på de enkelte spørsmålene. Men skriv gjerne også kommentarer. Hvis du ikke vet hva du skal svar på et spørsmål kan du hoppe over det.

  1. Spørreundersøkelse til dagens Planinnsyn:

Prototypen nedenfor er slik innbyggeren vil oppleve klienten på en mobil enhet. På PC og Mac vil denne informasjonen og dialogene komme til høyre i kartet hvis den integreres i Kommunekart. Når du har klikket deg gjennom prototypen så håper vi du tar deg tid til å svare på spørreundersøkelsen under. Det er ikke bestemt at ny Plandialog skal se ut som vi her skisserer her, så vi tar gjerne imot andre kreative innspill. Byggesaksdialogen vil være mye lik denne, og da med mulighet for dialog med innbyggere om pågående byggesaker.

Prototypen består av en del skjermbilder i en fast sekvens. Hvert skjermbilde har et område markert med rødt, og det er her det er tenkt at du skal klikke for å komme til neste skjermbilde som vises i prototypen. Det fungerer ikke å bla tilbake i skjermbildene, da er det bedre å starte visning av prototypen på nytt. Skjermbildene har forskjellige høyder, så hvis du ikke ser alt så kan du skrolle ned med musa. Her vil det selvfølgelig bli en skrollbar når denne skal lages.

I prototypen har vi vist at løsningen kan startes direkte fra en melding/varsel sendt fra f.eks. kommunekart. Link til løsningen kan også legges på kommunens hjemmeside, nettavis osv. eller den kan bli distribuert til berørte parter via e-post.

  1. Prototype ny Plandialog:
  2. Spørreundersøkelse ny Plandialog:

 

Sommer 2016 Trondheim

Norkart-sommer 2016, à la Trondheim

Endelig var det vår tur til å fortelle om sommeren vår hos Norkart i Trondheim! Det har vært en veldig lærerik sommer for alle tre, Anne Sofie, Adrian og Kristina! Vi har kost oss på det sommertomme kontoret her på Pirsenteret. Vi har også fått erfare hva working nine to five egentlig betyr (kaffe), hvor lang tid det tar å lage seg en kaffe på Norkart-kontoret (120000 ms), hvor lang tid det tar fra kaffemaskinen går i stykker til en Norkarter har kjøpt en ny og lager seg enda en kopp kaffe (20 min, tiden til butikken mao.), og hvor ofte oppvaskmaskinen med kaffekoppene tømmes (ingen kommentar).

Sommerprosjektet vårt var todelt:

Første del var å forbedre designet og kjøpsprosessen for “Kjøp ferdige kart”-fanen til Mediakart, som er den nye funksjonaliteten for versjon 4. Tanken her var å gjøre siden mer spennende og så oversiktlig som mulig. Det første som møtte journalisten/kunden før redesign, var en usortert liste av kartprodukter som man måtte kjøpe før man fikk stylet eller forhåndsvist. Nå møter journalisten/kunden en litt mer spennende side, hvor noe av det første som synes er moduler som inneholder nye og aktuelle kart. Videre kommer den fullstendige listen med kartproduktene. Listen kan sorteres på ulike attributter, og journalisten/kunden kan eksempelvis velge å se de nyeste kartene først. Journalisten/kunden kan så velge å trykke på et kartprodukt for å bli videresendt til en side med styling og forhåndsvisning. Etter styling og forhåndsvisning, kan journalisten/kunden velge å kjøpe.

Ny forside for Mediakart

Andre del var å utvikle en ny tjeneste rettet mot mediabransjen. Tjenesten har vi kalt Trafikkart, og endte opp med å bli en slags trafikkverktøykasse for journalister. Tjenesten baserte seg i utgangspunktet på datex-data fra Vegvesenet, men vi har etter hvert også lagt inn elbilladestasjoner fra Nobils API, samt flydata fra Avinor. Vi fikk med oss Adressa som samarbeidspartner under utviklingen, og de har gitt oss mange gode tilbakemeldinger. En av tilbakemeldingene vi fikk var å implementere verktøyboks-funksjonaliteten, hvor journalisten selv kunne få velge hva som skulle vises. Eksempelvis kan journalisten nå velge å kun vise vegmeldinger alene i en artikkel, uten eller med kart. Ved å legge til funksjonalitet for å hente ut enkeltkomponenter fra den helhetlige løsningen, er vi enige med Adressa i at tjenesten blir langt mer verdifull for journalistene. Etter enda et tips fra Adressa, valgte vi å implementere verktøyboksen via parametre i urlen. På den måten kan journalistene nå enkelt hente ut en komponent uten at prosessen må gå gjennom en ekstern side.

Koden ligger selvfølgelig i git, på Norkart sin private GitHub. Backend er skrevet i Python, mens frontend er JavaScript, HTML og CSS. Vi har også laget et script i Python som henter Datex via vegvesenets API, konverterer fra XML (ikke vår venn) til JSON (en god venn) og pusher det inn i datavarehuset. Scriptet kjøres hvert 3 minutt og oppdaterer dataene i Datavarehuset.

Traffikkart

Til slutt ønsker vi å takke for oss. Det har vært en veldig lærerik sommer.

gislife

Sommerjobb er både fag og festligheter

9 uker har gått [red. amn: da dette ble skrevet for en måned siden, skyld på trege sommerjobbveiledere!] siden vi møtte opp til vår første arbeidsdag, spente på hva vi skulle bruke de neste ukene på. Mathilde gikk inn i sin andre sommer som trainee for Norkart, mens Nina var helt ny i «gamet». Vi studerer begge Geomatikk IKT ved NTNU i Trondheim, hvor Nina er ferdig med sitt tredje år og Mathilde med sitt fjerde.

Allerede torsdag, første uken ut i arbeid, var det duket for sommerens store happening; «Sommerfesten». Mathilde kunne snakke av erfaring da hun medelte at denne festen virkelig var verdt å få med seg, og den skuffet ikke. Solen skinte, grillene ble fyrt opp, partyteltet stod klart, og koldtbord var dekket opp med store mengder av sommerens fristelser. Festen ble tradisjonen tro arrangert i hagen til en av Norkarts ansatte, på en flott tomt i Asker. Etter mingling, god mat og litt godt i glasset, ble det til Nina’s store begeistring satt i gang en fotballkamp. Nylonstrømpebukser og kjole måtte vike for konkurranseinstinkt, og da Norkarts daværende eldste ansatte også kunne meddele at nylonstrømpebuksene ville bli satt på Norkarts regning, ble alle bekymringer borte. Alt i alt, en veldig vellykket kveld!

sommerfest

Prosjektet:

Prosjektet vårt for sommeren var å lage en prototyp for en ny kommunekart-klient hvor vektortiles skulle overta for bruken av rastertiles. Dette innebar at biblioteket Leaflet måtte byttes ut med Mapbox GL, og vi skulle få teste hvordan vektortiles fungerte i praksis. Selv om Norkart allerede har en kommunekart-klient var vi fri til å tenke nytt, både i forhold til brukergrensesnitt og funksjonalitet. Brukergrensesnitt ble endret jevnlig i løpet av sommeren, og ved mye testing og utspørring kom vi endelig frem til et brukergrensesnitt vi føler fungerer godt. En del ny funksjonalitet fikk vi også lagt inn.

gfivisvalgt-omriss
Med vektortiles kan kartet roteres og tiltes. Vi har valgt å erstatte popupen på den nåværende Kommunekart-klienten med en sidemeny.

 

flyfotovshybrid
Kommunegrenser, tekst og annet kan skrus av og på. Det blir dermed ikke nødvendig med både hybrid og flyfoto.

Vi kan se store forbedringer i overgangen til vektortiles. Selve kartet ble bedre ved at det kan roteres, tiltes og har bedre kartografi. Ortofoto har også store forbedringer, ettersom man nå kan bruke en kombinasjon av Norkart og Mapbox sine flyfoto. Hybrid ble også overflødig ettersom man nå har mulighet til å skru av og på vektorlag i flyfoto, som for eksempel tekst og symboler. Sommerprosjektet finner du her. Denne prototypen har fungert som en teknologidemonstrator for hva som kan gjøres i fremtiden med Kommunekart, og skal brukes som inspirasjon og kunnskapskilde for det videre arbeidet med Kommunekart!

nyevsgamlekommunekart
Ortofoto i nåværende Kommunekart/vår klient

Gjennom sommeren har vi hatt god veiledning til prosjektet, og alltid fått hjelp når vi har hatt behov for det. Vi har fått mulighet til å forbedre kunnskap vi hadde fra før, men også fått lært utrolig mye nytt. Det er ingen tvil om at sommeren har vært en suksess fra vår side! Vi ble tatt veldig godt imot, og den første delen av sommeren fikk vi dele kontor med to hyggelige studenter fra NMBU, som overraskende nok syntes lydnivået på kontoret gikk litt opp da vi kom.
Det har vært mye jobbing og mange utfordringer, men innimellom alt arbeidet har vi også rukket å ha det litt gøy. Vi har blant annet fått ryddet opp i tomflaskekaos ved å både “pynte” kontoret til en av de ansatte, og ved å pante en haug med flasker for å kunne kjøpe inn til kaffe og kos til de få som var på jobb i fellesferien.

kaffemail

sommer2

Tusen takk for en fantastisk sommer! Det er ingen tvil om at Norkart er en super arbeidsplass hvor man får store muligheter til å utvikle seg, har godt arbeidsmiljø og ikke minst en upåklagelig lunsj.

FOSS4G i Bønn

FOSS4G i Bonn - Geoprat i maktens korridorer

Det kan bli overraskende varmt i Bonn! Solstek og tredve grader er nesten for mye for noen stakkars utviklere fra det høye nord, men heldigvis ble konferansen avholdt i veldig behagelige omgivelser, nemlig den tidligere tyske Forbundsdagen i Bonn. Med plenumsmøter i selve salen der Tysklands lover ble utformet, avslappende lokaler rundt den og god traktering til lunsj og i pauser, var det ikke å si på gjestfriheten fra vårt tyske vertskap!

Som alltid har FOSS4G-konferanser sin egen vri avhengig av hvor den blir avholdt. I år var det åpenbart flere europeere enn amerikanere, men med 900 påmeldte fra alle kontinent var det likefullt ganske godt blandet. Man merker europeisk innflytelse på keynotes og foredrag, her var det for eksempel mye snakk om EUs Copernicus-program for åpne data fra satellitter, og diverse prosjekter med EU-støtte. Britiske deltagere ble godhjertet mobbet ved flere anledninger for deres nylige valg om å forlate dette FOSS4G-støttende felleskapet.

I motsetning til tidligere år var det ingen teknologier som dominerte med sitt store gjennombrudd, men derimot modning av mange “hypede” produkter, som har gått fra spennende fremtid til praktisk nåtid. Ting som GeoGig for versjonering av geografiske data, PDAL for manipulering av punktskyer, og 3.0-versjonen av QGIS ble hyppig diskutert. Skyteknologi har kommet inn i form av økt fokus på parallel-prosessering og oppsplitting av arbeidslaster over mange maskiner.

En ting virker likevel sikkert, og det er at Mapbox Vector Tiles (MVT) har vunnet krigen om å bli de facto standard for vektor-baserte tiles. Verktøyene deres har nådd en høy grad av modenhet, og støtte for dem har begynt å dukke opp andre steder. Vi så støtte for MVT i både GeoServer og OpenLayers, minst en ny server laget spesielt for vektor-tiles, og flere prosjekter som brukte slike tiles som kartgrunnlag.

Ellers er åpne data alltid en vinner, og spesielt i Europa hvor EU aktivt støtter opp om dette i mange prosjekter de finansierer. Copernicus ble nevnt, og dette prosjektet leverer allerede terabyte med ferske bilder, radarmålinger og annen data hver dag! De viste til flere positive ringvirkninger slik som varsling av isbevegelser i Finskebukten, og håpet på mange flere slike prosjekter utover i næringskjeden. Deutsche Bahn har gjort et større arbeid med å åpne sine data, og opplever at veldig mange er interessert i å benytte dem til mange ulike prosjekter. En favoritt var automatisk trykking av spørsmålskort til quiz-spill basert på stasjonsoversikten deres.

Nordmenn stilte sterkt på konferansen, både som deltagere og foredragsholdere. Fra Norkart hadde vi tre stykker som holdt foredrag, om kommersialisering av åpne data, våre sommerjobbprosjekter og arbeidet vi har gjort med Kultur- og naturreise. Kanskje det mest populære bidraget fra Norge var MazeMaps Ivan Sanchez som sto for, nemlig GeoHaiku, en rent medititativ måte å benytte posisjonen din til å generere et unikt stykke poesi!

Alle foredrag ble filmet, streamet live og lagt ut innen neste dag. Snakk om tysk effektivitet! Sjekk dem ut selv, det kan anbefales! Neste år skal konferansen til Boston i USA (Paul Ramsey er allerede booket for sin tradisjonelle annenhver-FOSS4G-keynote), og vi er sikkert med der også. Søknadsprosessen for 2018 har åpnet, da blir det et sted utenfor USA og Europa. (“Storbritannia!”, som en smarting i publikum ropte da det ble annonsert.) Uansett hvor, så gleder vi oss!

Junior-utviklere på sommerjobb

Mandag 13. juni troppet vi opp til vår første arbeidsdag, dritlei av skole og klar for noe nytt. Erik hadde nettopp skrevet sin Bachelor, og undertegnede avsluttet sitt 4. studieår med eksamen to dager i forveien. Selv om ei ferieuke eller to hadde vært kjærkomment, så var vi klare til å yte maks og vise hva vi var gode for i vår aller første utviklerjobb. Begge to kom fra traktene rundt Lillehammer, nærmere bestemt smålokale Faaberg og Tretten. Nå så vi fram til en solid sommer i OL-byen.

 

Vi var svært spente på hva vi skulle jobbe med. Prosjektet skulle utforske “Internet of Things” (Google it!) som er et begrep som kommer mer og mer nå med den massive strømmen av data samfunnet vårt nå opplever. Oppgavebeskrivelsen vi hadde fått i forveien var at vi skulle måle luftforurensing, og at det skulle gjøres med Raspberry Pi og sensorer. Vi skulle også ta i bruk Microsoft Azure. Dette var et nytt område for begge to og mye av den første tiden ble brukt for å finne ut av hvordan C# fungerer, utforske noen av de utallige tjenestene til Azure og finne ut av hvordan i alle dager man skulle bruke en Raspberry Pi. Hva denne lille datamaskinen med kretskort på størrelse med et bankkort skulle klare å utrette var vi spente på.

Den første dagen gikk med til å få omvisning i bygget, hilse på de over 50 ansatte, få mye informasjon og rigge oss til på vårt helt eget kontor! Dag to begynte vi med å installere programvare og leke oss i Azure-portalen, samt lese mye dokumentasjon. Raspberry Pi og alt tilbehøret til den satt fast i tollen i Oslo enda, så da hadde vi god tid til å legge en slagplan.

Den tredje dagen til Norkart tok vi turen ned til Sandvika der vi skulle møte de andre sommerstudentene. Vi møtte også vår hovedveileder Håkon som egentlig var i pappapermisjon, men allikevel hadde tatt turen fra Lillehammer. I Sandvika fant vi raskt ut at de som jobber der er over gjennomsnittlig glade i kart, og under introduksjonen av sommerstudentene fant vi også ut at vi var de eneste av studentene uten en geomatikkutdannelse. Vi fikk en gjennomgang av hva Norkart jobber med og hele historien til Norkart. Etter en tur rundt serverrommet og en bedre middag tok vi toget hjemmover.

Etter Sandvika fikk vi endelig pakken vår og kunne ta fatt på sommerens store prosjekt! Første bud var å få satt det opp og legge til rette for å starte med utvikling. Hvilket OS vi skulle bruke på PI’en var hyppig diskutert og vi opplevde stadig problemer med kompatibilitet og deploying av kode. Heldigvis visste Google råd og vi fikk etterhvert kjørt kode og etter litt lastet opp våre første meldinger fra Pi’en til skyen! Nå måtte vi ta stilling til hvordan vi ville angripe oppgava vår, som var veldig åpen. Vi fikk mye input fra veileder Håkon og andre ansatte på bygget om hva som kunne være interessant å se på. Vi hadde mange valgmuligheter og kunne stort sett velge selv hvilke teknologier og løsninger vi ville bruke. Vi fikk også lov til å kjøpe inn utstyr til prosjektet bare vi konfererte med Håkon først.

Tiden gikk veldig kjapt fram mot sommerferie og da den kom midt i juli følte vi allerede vi hadde fått til mye og kunne ta sommerferie med god samvittighet. Dataene fra Pi’en ble nå sendt til datalagring for trygg oppbevaring til etter ferien. Vi hadde også opprettet en testside der mye av dataene kunne leses av.

 

martinerik_Kontor.jpg

Etter et par uker med ferie/pokemonjakt (Pokemon GO inntraff sommeren 2016!) var vi klare til å brette opp erma og snekre på plass siste delene av prosjektet. Nå måtte vi bare finne ut av hva i all verden vi hadde drevet med før avbrekket, hvordan vi fikk fyrt opp denna Pi’en igjen, og hva denne tegninga betydde.

sysskisse2

 

Etter å ha vært inne på Github og krangla litt med diverse merge conflicts, fikk vi etterhvert koden opp å gå igjen og kunne fortsette der vi slapp. Det gikk ikke lange tida før vi samlet inn en hel masse data fra sensorene og fikk det opp i form av grafer og rapporter som vi la på testnettsida vår slik at de ble tilgjengelige for alle som var interesserte å se hvordan luftkvaliteten var på kontoret vårt. Under kan dere se en graf over luftmålinger som ble tatt i løpet av en arbeidsdag på Norkart. Som dere kan se er det noen av oss som kanskje burde gjort en grundigere morgenstell, for etter vi hadde dratt hjem sank antall partikler i lufta betraktelig.

Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016
Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016

Det var utrolig tilfredstillende å se dataene vedvarende strømme inn og følge med i utviklingen på grafen etter alt var satt opp. Når jeg tenker på den spede starten, med noen få målinger svart på hvitt i et kommandovindu kjørende lokalt, til kontinuerlig innstrømmende data til skyen, så må jeg si at jeg er veldig fornøyd med det vi har oppnådd i løpet av denne sommeren! Raspbery Pi har vist seg som en god og effektiv device til å måle luftkvalitet, og vi har i tillegg foretatt målinger av temperatur, fuktighet, lys som også har fungert godt. Vi har hatt to Pi’er tilgjengelig for målinger, men ser ingen problemer med å ha flere hundre kjørende av gangen som kan plasseres utover det ganske land om du vil.

Å jobbe på et prosjekt med så frie tøyler fra Norkart har vært veldig artig, og det viste at de hadde tiltro til at vi kunne få til et skikkelig bra prosjekt. Det gjorde at vi fikk masse motivasjon til prosjektet, og vi har jobbet med stort engasjement. Engasjementet fra de andre ansatte har også vært stort, og vi har flere ganger fått besøk på kontoret av de andre ansatte som har vært nysjerrige på hva som skjer hos oss. Jeg vil gå så langt som å si at prosjektet har vært en av avdelingens store snakkiser!

 

Det har heller ikke vært noe problem for oss å oppsøke de andre ansatte dersom vi trenger hjelp eller står fast på et problem. Vi har blitt tatt svært godt imot, og fått være med på avdelingsmøte, og den store gulrota fra i sommer må ha vært da vi fikk med hjem hver vår stasjonære PC som ikke var i bruk lengre! Ellers har det vært komfortabelt med fleksitid så vi kan jobbe når vi vil så lenge vi oppfyller timeskravet per uke. Lengre dager midt i uka og tidlig helg fredag kan absolutt anbefales =)

 

Så gjenstår det bare å takke Norkart og alle deres ansatte som har vært med og gjort dette til en begivenhetsrik sommer vi har lært utrolig mye på. Vi har vært priviligerte som har fått jobbet med det som interesserer oss, og vi tar med oss mange nyttige erfaringer videre i livene våre. Det har vært tider der vi har sittet med arma i kors og ristet på hodet og ikke forstått noen verdens ting av det som skjer, til full jubel og high fives over at noe har faktisk fungert sånn vi trodde. Uansett må vi si oss utrolig fornøyd med arbeidsplass og oppgaver denne sommeren.

Norkart resepsjon

Fra NMBU til Norkart Sommeren 2016

Niklas:
Som en av de første studentene fra NMBU i Ås ansatt for Norkart-Sommer 2016, følte jeg meg heldig, privilegert og ikke minst at det hvilte et stort ansvar på mine skuldre om å forsvare NMBU sin ære i sommerjobbmarkedet. Før jeg startet i sommerjobben hadde jeg en viss idé om hva slags type oppgaver vi skulle få, men ingen anelse om hvordan disse skulle løses eller hva slags program vi skulle benytte. Som en nylig ferdig tredjeårsstudent med begrenset til ingen erfaring i Javascript eller C#, var jeg spent på stigningen til læringskurven i sommerjobben. En tidlig morgen i mai, den første arbeidsdagen, trappet jeg og min klassekamerat Trym opp som ferskinger på Norkarts hovedkvarter i Sandvika. Vi ble kjapt introdusert for våre arbeidskolleger og sjefer, og deretter satt på samlebåndet med konkrete arbeidsoppgaver.

Læringen lot ikke vente på seg, og jeg ble tidlig introdusert for et nytt konsept, nemlig stand-up. Forskjellen på ekte stand-up og en Norkart stand-up er innholdet, og at man ikke behøver å bruke mikrofon eller være spesielt komisk. Hver morgen var det altså en stand-up med min prosjektgruppe der alle ga kortfattede rapporter om deres progresjon i arbeidsoppgavene. De første dagene var det ikke stort å melde for min del da mye av tiden min ble tilbrakt på codecademy.com, nettsiden med gratis javascript tutorials.

Etter et til dels usunt antall kaffekopper og “Hello, World” printet i konsollen, følte jeg det var på tide å gå videre og kastet meg ut i det å løse arbeidsoppgavene mine. Jeg skulle jobbe med å lage en type funksjonalitet i kommunekart.com som går ut på at brukeren kan klikke hvor som i helst i kartet (altså i Norge), hente ut og vise data om eiendommen, og eventuelt gjennomføre en såkalt plananalyse. Med bunnsolid hjelp og oppfølging av kompetente kollegaer fikk jeg opprettet et testprosjekt som fungerte som en slags mal for hvordan løsningen skulle fungere og se ut. Neste steg blir videre å implementere løsningen fra testprosjektet inn i det ekte kommunekart-prosjektet.

Dette prosjektet hadde en helt egen struktur med en rekke innebygde funksjoner, i motsetning til mine “hjemmelagde” funksjoner og løsninger, noe som gjør implementeringen til en betydelig oppgave.

Trym og Niklas i velkjent positur på kontoret.

Trym:
Mitt navn er Trym Norløv Teigene, jeg går, som ingressen tilsier, også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og jeg kom i kontakt med Norkart igjennom et bedriftsbesøk hos dem en del måneder tilbake.

Jeg er vokst opp på Kolbotn, et sted midt imellom Ås og Oslo på flere vis, og er heldigvis ganske vant med kollektiv transport til det meste. Selv om det er noen heldige på kontoret i Sandvika som bor i sykkelavstand, er også hverdagen min forandret seg fra det til tider bedagelige studentlivet på Ås til en tidlig morgen med lang reisevei. Men å stå opp i 6-tiden for ikke å komme hjem igjen før knappe 11 timer senere er i høyeste grad verdt det, når en får tildelt en av de spennende problemstillingene som Norkart tar på seg å løse.

Over sommeren fikk jeg i oppgave å utvikle et WEBATLAS-API til bruk i Norkarts allerede eksisterende programmer, samt andre som kunne være interessert i dets funksjonalitet. Prosjektet jeg ble satt på skulle holde styr på enkel, oversiktlig informasjon over alle eksisterende kommuner og fikk det enkle navnet Kommuneinfo. Målet var å være forberedt på de kommende kommunesammenslåingene ved å kunne hente ut en slik oppdatert oversikt når som helst. Istedenfor å gå inn i tjenester for å endre enkel kommuneinformasjon manuelt ville en nå kunne gjøre dette automatisk.

Da jeg først hørte dette, og at jeg i tillegg var den eneste som skulle utvikle tjenesten, satt jeg igjen med både den pessimistiske og optimistiske versjonen av «Hvordan skal jeg lage dette?». Jeg fikk derimot ikke noe særlig videre betenkningstid ettersom min veileder Robert Nordan kjapt satte meg i gang med installering av programvare og oppsett av utallige kontoer og tilganger. En slik prosess virker på den ene siden ganske forvirrende, mens man på den andre siden innser hvilket godt etablert system med flinke medarbeidere man selv blir installert i. Denne stemningen av arbeidslyst og higen etter kunnskap smittet av på meg, og jeg begynte å fantasere om å lage den beste Kommuneinfo som fantes.

I den kommende tiden følte jeg meg aldri innhentet av hverdagen. Hver dag bød konstant på nye ting å lære seg, og med kantinemat som bare kan beskrives som uovertruffen, ble dagene aldri opplevd som hverdagslige. Den første uken ble jeg sittende med postGIS-spørringer mot databasen, og ettersom jeg aldri har vært dypere ned i SQL-verdenen enn enkle spørringer var det masse å ta tak i. Jeg ble videre introdusert for ServiceStack sin mulighetsrike verden og deretter ballet det bare på seg.

Niklas:
Etter omtrent to uker fikk jeg og Trym selskap av to geomatikk-studiner fra NTNU. Lydvolumet på kontoret økte i form av trykk på tastaturene og i form av sammenlikning av NTNU-geomatikk og NMBU-geomatikk. I motsetning til meg og Trym skulle Mathilde og Nina samarbeide på et prosjekt, men vi ga hverandre innspill og hjelp dersom noen trengte det, noe som fungerte godt. Dagen etter de kom ble det arrangert introdag og GIS-fagdag for alle Norkart-kontorene rundt i landet, og vi fikk anledning til å treffe de andre sommerstudentene og få en fordypning i Norkart sin virksomhet. Dessverre fikk hverken Trym eller jeg deltatt på den sagnomsuste sommerfesten til Norkart, men etter oppmøtet på kontoret dagen etter å dømme må festen ha levd opp til sitt rykte.

Etter mye hardt arbeid og en ikke ubetydelig mengde frustrasjon blandet med mestringsfølelse, fikk jeg funksjonaliteten til å fungere og pdf’er for plananalyse av eiendommer kunne lastes ned i fleng. I retrospekt kan jeg si meg stolt av mitt bidrag til Norkart og det faktum at jeg ikke har sølt kaffe på pulten en eneste gang. Med fare for å repetere meg selv vil jeg si at oppgavene jeg som sommerstudent fikk var utfordrende og krevende, men derfor også svært lærerike, både programmeringsmessig og som trening i problemløsning. Dette er uvurderlige erfaringer å ha, og absolutt noe jeg vil ta med videre.

Trym:
Det var ikke bare Niklas som fikk sin daglige mengde sort gull med skumlokk på etter hvert som toleransen økte i takt med utfordringene utover sommeren. Vi hadde heldigvis gode medarbeidere som gjorde de fleste utfordringer overkommelige.

Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!
Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!

WEBATLAS-APIet ble i hovedsak fullført etter mang en prøvelse og jeg kan med hånden på hjerte si at det å utvikle den var verdt læringskurven alene. Det var mange nye ting å lære seg, som et helt nytt programmeringsspråk jeg ikke har vært borti tidligere, eller andre tidligere utilnærmelige fagområder å driste seg ut på. Men det jeg først og fremst sitter igjen med etter en sommer hos Norkart er et inntrykk av et knippe mennesker som er interessert i å lære, og å lære bort, og hvor du når som helst kan stikke huet inn nabodøra for å få hjelp med det du ikke kan.

Etter 6 uker med uante mengder daglig hjerneføde, og stadige innføringer i nye teknologier føler vi begge at vi har fått et lite innblikk i hvor dypt hullet går. Eller som en av våre kolleger har som ordtak, “Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan”. Vi vil takke alle våre medarbeidere og inspirerende ildsjeler i Norkart som har gjort vår sommer til en opplevelse. Det har vært en arbeidsperiode med mye innovativ tenking og store muligheter til personlig kreativ utfoldelse. Her tilbyr Norkart noe unikt for studenter som søker sommerjobb og det er noe vi anbefaler alle geomatikk- og informatikk-interesserte å forsøke.

Gratulerer med dagen!

Mange har fulgt vår gratis webinarserie om FME og OpenSource. Her har vi blant annet gått igjennom Hvordan lage kart i QGIS. Hvordan eksportere til 3D fra QGIS og generell introduksjon Vi har også gått igjennom massevis av tips og triks i FME hvor alt fra laserdata til shapefiler har fått kvernet seg. I tillegg har vi brukt en god del CartoDB for å få frem "GIS på web". Vi har kjørt rene introduksjoner, geografisk analyse med SQL og litt mer avansert API-bruk. Vi har også brukt Mapbox for å lage egne bakgrunnskart med egne farger og stil. Før påske annonserte vi en konkurranse for alle som deltok på webinarene. Konkurransen bestod i å lage et spennende kart til 17. mai! I dag kåret vi vinnerne som hver får en duffelbag klar for sommerferien! Vinnerbidragene finner du listet opp under. Vi tar sommerferie fra webinarene - men er tilbake i august! Husk også å meld deg på FOSS4G Bonne og den norske utgaven, FOSS4G.no   God sommer og god 17. mai fra webinargutta Alexander og Sigbjørn!    https://jmrype.cartodb.com/viz/917b4436-eecf-11e5-8fac-0ea31932ec1d/embed_map 2016-05-13 12_39_59-TEST 17.Mai Tromsø sentrum   https://sofieskara1.cartodb.com/viz/c174fb84-f652-11e5-a7cd-0e674067d321/embed_map 2016-05-13 12_41_34-17.mai - Ås sentrum   https://sveinjetlund.cartodb.com/viz/2e8222ce-177d-11e6-8c8f-0ecfd53eb7d3/embed_map 2016-05-13 12_41_18-17. mai på Sør-Fron    
Grunnlag-for-store-bilder-FME

Første FME Server 2016 installert

B2Uploader - B2Deleter

Quick implementation of Backblaze

I was lucky and got an early invite to the Backblaze B2 Cloud Storage, and wanted to see how easy it was to implement this as a part of FME Desktop.

Simply said Amazon S3 and Backblaze B2 is a way to simply host files “in the cloud” through an API. This will let any application (or in this case FME Desktop / Server) write and read files to a place in the cloud and the file can be accessed from a unique URL.  I will not go into comparison of the different services offered from different companies. But a list of available services can be found on Wikipedia (link at the end of this article). Please note that Backblaze B2 Cloud Storage is currently not included because it is only in Beta for the moment.

The API methods used within the B2Uploader was the following:

  • b2_authorize_account – to get valid authorizationToken to the following operations
  • b2_get_upload_url – to get the bucketId and authorizationToken for the correct bucket/folder to store the files
  • b2_upload_file – to actually upload the files

The API methods used within the B2Deleter was the following:

  • b2_authorize_account – to get valid authorizationToken to the following operations
  • b2_list_file_versions  or b2_list_file_names – to get the list of the files in a bucket
  • b2_delete_file_version – to actually delete the files from the bucket

More information can be found from the API-documentation – https://www.backblaze.com/b2/docs/

B2Uploader_B2Deleter

As shown on the image above it is now possible to successfully bulk Upload files to a bucket and Delete files from a bucket. If you want to try the 2 Custom Transformers – download them for free on the FME Hub:

https://hub.safe.com/transformers/b2deleter and https://hub.safe.com/transformers/b2uploader

The advantage of having yet another storage available in FME is that you can easily switch between storage options based on which criterias you have, price / speed / uptime / storage etcetc. And if one of them goes down or changes – you can easily switch to another one!

 

Skattekart

Norkart leverer skattekart til 10 aviser

Vi leverer et kart som viser inntekt, skatt og formue for ligningsåret 2014. Du kan velge å se dette på fylkes-, kommune-, eller postnummernivå.  Klikker du i kartet kommer topplisten for området opp.

Her er avisene som bruker skattekartet:

Agderposten
Framtid i Nord
Avisa Sør-Trøndelag
Lindesnes Avis
Trønderbladet
Brønnøysund avis
Hegnar Media
Romsdals Budstikke
Fosna-Folket
Trønder-Avisa

 

NTNU CartoDB

CartoDB-kurs hos NTNU

Med datasett for omsetningsdata i Norge den siste måneden, og verktøy fra CartoDB i hendene ble det raskt etablert vakre og informative kart.

CartoDB leverer markedets enkleste måte å lage og å publisere kart, med masse muligheter til å analysere og vise data på et pen og lettfattelig måte.

Studentene var veldig nysgjerrig på mulighetene: «Hvor kan jeg skaffe mer data fra til å vise det på kartet?». Underveis prøvde jeg å forklare litt om CartoDB, dashboard, datasets og maps, de startet selv veldig fort med oppgavene og fikk veldig bra resultater med to datasett vi hadde på repository. Da startet de å spørre etter mere data! Alexander foreslo openstreetmap-prosjektet(overpas-turbo.eu) der du kan finne alle de data du kan tenke deg.

Studentene laget flere kart basert på to eksempler og konkurrerte sammen om å vinne en «prosecco» flaske i Norkarts grønne farger.

Her ser du det mest kreative kartet som vant:

FOSS4G i Oslo og oppsummering fra Seoul

Når man nettopp har kommet hjem fra en særdeles vellykket internasjonal FOSS4G, hva er vel bedre enn å gå rett på en nasjonal FOSS4G? Slik tenkte ihvertfall både jeg og Kjartan da vi denne uken reiste den lange veien inn til Aker Brygge og Felix Konferansesenter for FOSS4G-NOR, og vi angret ikke! Etter en videohilsen fra Jeff McKenna, sjefen i OSGeo, satte konferansen i gang og holdt høyt nivå helt igjennom. Foredragene varierte imellom ganske lavnivå tekniske presentasjoner til mer "big picture"-syn på hva man kan få til med åpen kildekode og åpne data her til lands.   I den tekniske enden av skalen fant vi blant annet vår egen Sverre Wisløff om vektor-tiles, som høstet stor interesse og flere oppfølgings-spørsmål, og Nicklas Avèn med entusiastisk fremvisning av SQL-spørringer som får det beste ut av nyheter i PostGIS.  Vi kan også gratulere ham med at hans egenutviklede TWKB-format ikke bare har kommet inn i PostGIS, men har blitt tatt i bruk av CartoDB i deres backend! Nicklas viste frem en graf som Kjartan også hadde sett i CartoDBs foredrag om sky-skala drift på FOSS4G i Seoul. Vi må jo innrømme at også vi er interessert i at CartoDB skal fungere godt. Lasse Gullvåg Sætre holdt et godt innlegg om Maptime krydret med betraktninger om usynlige maktstrukturer i kartografiens verden, slik en ekte Blindern-student må gjøre. Dan Kåre Engebretsen fra VG viste en rekke slående eksempler på historiefortelling som muliggjøres med kart og åpne data, og Andreas Tollefsen fra PRIO fortalte om Conflict Grid-systemet de har utviklet for å systematisere data innenfor konfliktforskning.   Dagen ble avrundet med at Graeme Bell mer eller mindre rømte fra sykehuset for å kunne holde en reprise av sitt foredrag på sommerens FOSS4G-EU om enkle måter å øke paralleliseringen av din GIS-prosessering. Han viste hvordan man med enkle grep kan nyttiggjøre seg alle de kjernene i PCen din som vanligvis tvinner tommeltotter i programmer som PostGIS og GDAL, og drastisk redusere beregningstiden på selv en vanlig laptop.  

Mine meninger

Jeg holdt et kort innlegg på FOSS4G i Oslo som var et slags reisebrev fra Seoul, med mine høyst subjektive meninger om hva som var årets store trender og nyheter:
  • Beliggenheten har noe å si for hvem som deltar: Mange flere asiater, færre amerikanere og omtrent like mange nordmenn.
  • Der i fjor var Javascripts store år, var det mer nedtonet i år. Den har tatt sin plass som en av flere egnede programmeringsspråk for geomatikk, fremfor å fortrenge dem helt slik man fikk inntrykk av i fjor.
  • Likeledes har projeksjoner gjort et comeback, med demonstrasjoner av utvidet støtte i Geoserver og egne tjenester for kart-tiles i polare strøk.
  • Punktskyer er veldig på moten! PDAL-biblioteket har kommet i versjon 1.0, og gir mange gode muligheter for å jobbe med punktskyer og generere avledede data som høydemodeller og ortofoto.
  • OpenDroneMap er en lettvint programpakke for å skape nettopp punktskyer ut av bilder du tar med din egen drone. Som Kjartan bemerket; her er det muligheter for nyvinning i form av både morsomme hobbyprosjekt og oppstartsbedrifter.
  • GeoPackage-standarden fra OGC ser ut som fremtiden for offline kartdata. Som en blanding av mbtiles, shapefiler og tjenester pakket inn i en enkel fil kan man gi apper alt de trenger i en (stor?) nedlasting. Noe å følge med på!
  • WPS har modnet såpass mye at mange har god støtte for det og har begynt å lage spennende applikasjoner. Knut Landmark fra FFI viste frem en ruteberegner over WPS som tok hensyn til de spesielle forhold Forsvaret ofte opererer under. For eksempel, hvordan finne den beste ruten når veier er unødvendig, men synlighet i terrenget må minimeres?
  • Maskinlæring har nyttige applikasjoner også innenfor geomatikk. En presentasjon handlet om bruken av en maskinlæringsmodell for å øke kvaliteten på interessepunkt i OpenStreetMap. Det viser seg at med bare navnet på en restaurant, kan man med 95 % treffsikkerhet angi hva slags mat som serveres der! Dette kan man bruke både til kvalitetsheving av eksisterende data, og til å komme med relevante forslag til tilleggsinfo når nye data legges inn.

Se selv, døm selv!

På FOSS4G i Seoul ble alle foredragene tatt opp på video, og i de nærmeste ukene kommer de til å bli tilgjengelig sammen med foredragsfoiler. (Kommer når det er klart, som det heter!) Jeg skal bruke noen timer på å få med meg alle de kule foredragene som jeg dessverre måtte gå glipp av på grunn av harde prioriteringer. (Slik som å være i rommet for det foredraget jeg selv skulle holde.) I Oslo hadde vi ikke kamera, men de skal samle opp presentasjoner og legge dem ut også. Jeg vil anbefale alle å følge med på 2015.foss4g.org for å se videoene etterhvert som de blir klare!  
Robert FOSS4G

FOSS4G i Seoul - Dag 3

På FOSS4G er det et tett program! De to første dagene har vi stått på fra 0930 til 2030, med ikke mer enn en times pause på det meste. (0230 til 1330, for de av dere som bruker norsk tid, slik kroppene våre prøver seg på innimellom…) Hver dag starter med to keynote-speakere i plenum, så er det syv parallelle sesjoner å velge igjennom, og til slutt en avslutning med en ny plenumssesjon før man går videre til det sosiale programmet.

Blant keynote-speakerne hadde vi sjefen for FNs Geospatial Agency, som skaffet seg nerdecred ved å påpeke at han hadde jobbet med GRASS-GIS på slutten av åttitallet. Paul Ramsey, skaperen av PostGIS, holdt en keynote om økonomien i open source i møte med den skybaserte utviklingen vi opplever i dag. Det var egentlig et litt dystert foredrag, da han påpekte at på lang sikt vil skytjenester føre til en sentralisering av kunnskap og dermed færre utviklere som kan skape open-source programvare. Ivan Sanchez fra MazeMap i Trondhjem holdt sin tradisjonelle “lyntale” som i år tok form av en musikalsk hyllest til viktigheten av åpne formater for laserdata: Point Cloud: the Musical!

 

 

Foss4G

FOSS4G i Seoul - Dag 1

I Norkart så holder vi oss oppdatert på den teknologiske utviklingen, og en av måtene å gjøre det på er å sende medarbeidere på konferanser. FOSS4G er den største konferansen for åpen programvare i geomatikk og en selvskreven destinasjon for alle seriøse selskap. Men jeg skal ikke lyve; FOSS4G er også kjempegøy! De ansatte som blir valgt ut til å reise ser såvisst ikke på det som en sur plikt, men som mat for yrkesnysgjerrigheten og en kilde til motivasjon i arbeidet. I år sendte Norkart Robert (undertegnede), Keino og Kjartan for at vi kunne suge til oss kunnskap og inspirasjon!

På FOSS4G er stemningen avslappet og jovial, med vekt på faglig entusiasme, leking og læring. I år arrangeres den i Seoul, Sør-Korea, og koreanerne er veldig lystne på å vise at de kan arrangere FOSS4G godt som noen. Så det blir et litt spesielt tilsnitt med høy entusiasme, knæsje farger, noen flere dresskledde menn  og mange selfies. Det er godt å se at open source-bevegelsen, også innenfor geomatikk, er virkelig global og åpen for andre perspektiv enn den som tilhører streite hvite menn.

 

Mathilde

Mitt første møte med Norkart

Når man forteller at man studerer geomatikk, får man som regel et tomt og litt spørrende blikk som respons, med et oppfølgende; “Geomatikk, hva er det?”. Jeg har derfor vendt meg til tanken om at det bare er oss ca 10 studentene på NTNU som driver med disse “kart-greiene”. Det var derfor veldig gøy å komme til en bedrift med ansatte som alle satt og jobbet med kart, og som dro kart-vitser i kantina. Det var en bra start når vi første dag fikk se “yndlings-kartdataen” til en av veilederne mine, Robert. Jeg er absolutt interessert i kart, men dette kunne jeg ikke toppe.

I løpet av første uken skjedde det mye! Vi fikk innføring i prosjektet, hadde felles dag for alle studentene med masse informasjon om bedriften, middag på Aker brygge, fagdag og sommerfest. En bra start på en spennende sommer.

Den andre uken var vi med på workshop-uke for hele webutviklingsavdelingen. Temaet for uken var Mapbox, som var relevant for oss siden prosjektet vårt også omhandlet Mapbox-teknologi. Vi ble fordelt i grupper, og gruppen min fikk som oppgave å jobbe med tidsavhengige kart. Resultatet ble et kart som endret utseende utifra vær. Til tross for at det kun var én uke etter vi hadde begynt, og jeg var veldig giret på å fortsette å jobbe med mitt eget prosjekt som jeg endelig hadde kommet ordentlig i gang med, var det absolutt gøy å få være med. Det var fint å få samarbeide, lære og bli bedre kjent med de andre ansatte.

I løpet av sommeren fikk vi veiledning når vi trengte det, og vi kunne stille spørsmål når det dukket opp utfordringer. Ofte var det ikke noe enkel løsning på problemene, og da var svaret alltid; “Dokumenter det!”. Ellers fikk vi jobbe mye selvstendig, og løse problemer slik vi anså det best.

Oppgaven for sommeren var et samarbeidsprosjekt mellom meg og en datastudent fra NTNU, Anders Oftebro Bjørnøy. Oppgaven omhandlet, som nevnt, mapbox teknologi og målet var å produsere nye vektorbaserte kart med Mapbox GL.

I løpet av sommeren klarte vi å skrive kode som konverterte kart fra SLD til Mapbox GL. Selv om det måtte noen manuelle endringer til etter konverteringen, ble bortimot alt av informasjonen oversatt riktig. Det var utrolig gøy å jobbe med noe man kunne se så tydelig resultat av, og i tillegg ha mulighet til sammenligne med det eksisterende rasterkartet for å se om resultatet ble riktig.

Noe av det som var utfordrende med oppgaven, var å finne riktig informasjon om hvordan tegnereglene skulle defineres i Mapbox GL, og å finne ut hvordan ting ble definert i de eksisterende SLD-filene. Det var store variasjoner, som gjorde det utfordrende å skrive en generell kode for konverteringen.

Etter at vi hadde produsert de nye kartene, lagde vi en demo for å vise resultatene av konverteringen. Denne inneholdt blant annet en stileditor for å endre utseende på kartet, slik at man enkelt kunne gjøre endringer på designet, eller lage et helt eget design om man ville det.

Jeg føler vi fikk en oppgave som var akkurat passe utfordrende. Vi fikk klare resultater i løpet av sommeren, men det var defintivt ikke uten utfordringer. I løpet av sommeren fikk jeg jobbet med både Python, node, JavaScript, jquery, html, github, SLD og ikke minst Mapbox. Vi jobbet med andre ord med mye forskjellig, og det var utrolig gøy å få muligheten til å lære mer om alt dette. Jeg fikk masse erfaring rundt samarbeid på større prosjekter, fikk testet ut forskjellige planlegginsmetoder, blant annet å tegne ned white-board veggene på kontoret med prototyper,  og jeg lærte viktigheten av å dokumentere-dokumentere-dokumentere!

Alt i alt vil jeg si at min sommer hos Norkart nådde opp til forventningene mine, og vel så det.  Dette gjeder både som arbeidsplass generelt, og med tanke på læringsutbytte. Jeg har hørt andre si at man i løpet av en sommerjobb kan lære mer enn man gjør i løpet av resten av semestert, og nå skjønner jeg hva de mener. Det har vært utrolig lærerikt å gjennomføre prosjektet, og det var en utrolig hyggelig arbeidsplass å jobbe på.

Boplikt i Larvik kommune

Et kart sier mer enn 1000 ord

Men vi er ikke alene. På de fleste kommunale internettportalene brukes det i mine øyne alt for mange ord og for lite kart. I hvert fall for lite kart. De største kommersielle aktørene har sett nytten av kart i mange år. Søker jeg f.eks. på «Norkart» på Google, så er det første de viser meg hvor Norkart holder til i et kart. Google ønsker umiddelbart å gi meg svar på det jeg lurer på, og deres algoritmer viser at det i svært mange tilfeller er kartet som gir det beste svaret.

Kommunene der ute har gjerne sin egen kartportal, der alle kartene man har presenteres. Dessverre tror jeg det ligger mye nyttig informasjon gjemt bort i slike kartportaler. I 2013 snakket jeg med product manager for Google Maps, Dylan Lorimer. Vi viste ham de detaljerte kartene som finnes for Norge, men han ble ikke videre imponert. Alle detaljene var bare i veien for det Google sine brukere var på jakt etter, og ville snarere forringe produktet hans enn å berike det. For Google handler det om å få den nyttige informasjonen fram til brukeren.

Asker kommune har i lengre tid vært en foregangskommune hva gjelder å bruke kart på websidene sine. Et stort antall sider inneholder kart, som viser hvor ulike interessepunkter ligger. Omtrent som Google, skjønner de at hvis jeg søker på «Badeplass», så lurer jeg sannsynligvis på hvor det er badeplasser i kommunen, og gir meg muligheten til å vise badeplassene i kart. Gå til https://www.asker.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/friluftsliv/badeplasser og trykk «Vis i kart».

Asker har lagt ned et grundig arbeid i dette, og har laget sin egen løsning vha. WEBATLAS API. Dette krever noe utviklerkompetanse, men det finnes også enklere måter å bruke kart på nettsidene sine. Som eksempel vil jeg prøve å løfte Larvik kommune sin side om boplikt et hakk ved å bruke kart. Norkart inviterte med tekstforklaring, og det skal sies at med sine kartvedlegg så er Larvik av de beste i klassen. Men jeg har likevel lyst til å forsøke uten å bruke kartvedlegg.

Jeg benytter et verktøy for å lage hjemmesider som heter Wix. I kommunen har antakelig webredaktøren et tilsvarende verktøy. I tillegg benytter jeg Kommunekart Kartinnbygging, og boplikt-kartdata fant jeg i Larvik kommune sin WMS.

Steg 1: Lag en webside. Selv kopierer jeg mye av teksten fra Larvik over til min eksempelside. Jeg passer på å holde av plass til å bygge inn et kart.

Steg 2: Bygg opp et kart. I Administratorverktøyet for Kommunekart lager jeg en ny webapp, knytter til et bakgrunnskart (denne gangen gråtone – det er bopliktområdene jeg vil ha fram), og legger til Boplikt-laget fra WMS-en. Jeg skrur av det meste av knapper og funksjoner, ettersom dette kartet kun skal vise boplikt-områder.

Steg 3: Koden jeg har generert tar jeg med meg til websiden, og limer det inn der. Jeg passer på å fylle hele området jeg har satt av til kart ved å endre høyde og bredde til ‘100%’.

Resultatet publiserer jeg her: http://torgeiralgeroy.wix.com/boplikt-larvik (Siden er ikke lenger aktiv – se illustrasjonsfoto øverst i artikkelen)

Om dette ble veldig mye bedre enn de eksisterende sidene til kommunen skal jeg la være opp til deg å bedømme. Det jeg vet er at det finnes et stort antall internettsider der ute som kan gi mer og bedre informasjon ved å legge til et kart. Kartet sier tross alt mer enn 1000 ord, og det er jo en fin ting for de av oss som er mer glad i å lage kart enn å lage dokumenter.

 

Tidstyver og søken etter gebyr-glipp

Matrikkelsynk og kart for å finne mulige huller i gebyrføring

Dersom statusendringer ikke meldes inn som forventet kan det være lett å overse endringer i eiendoms- og bygningsmassen som skal resultere i kommunale gebyr. I eksempelet under har jeg brukt Matrikkelsynk for å se bygninger med midlertidig brukstillatelse. Kartet er satt til å vise gebyr. Matrikkelsynk i KOMTEK Her får jeg to interessante opplysninger:
  • Datoen for når det ble gitt midlertidig brukstillatelse går langt tilbake. Dette kan være interessant f eks for mine kolleger på byggesak. Hvis de ikke bruker KOMTEK kan jeg eksportere utvalget og sende dem en Excel-fil.
  • Kartet viser mange avtaler uten vann- og avløpsgebyr. Dette er en bonus i forhold til det jeg brukte Matrikkelsynk for å gjøre.
    • Gebyr-symbolene ser slik ut:  uten grå (avløp) og blå (vann) symboler. Dette kan være interessant å se videre på. Kanskje er dette et byggefelt utenfor områder for innlagt vann og avløp. Eller har jeg har glemt å opprette gebyr for vann og avløp?

Renovasjon – finne de som ikke betaler for utstyret sitt

De nye delene av KOMTEK gir oss fantastiske muligheter til å søke opp data vi har i databasen. Ved å kombinere søkekriterier på tvers av fag kan vi finne mye mer enn vi kunne før. Her har jeg søkt etter avtaler uten gebyr i Renovasjon-modulen. , og blar gjennom trefflista for å se på hvert tilfelle om de faktisk skal betale for renovasjon. Allerede på andre avtale ser jeg at de har utlevert en 140 l restavfallsdunk. Søket tar noen få sekunder å utføre, og jeg finner mange tilfeller hvor vi har glippet i å opprette renovasjonsgebyr. Dette kan være vel anvendt tid. KOMTEK Renovasjon

Eiendomsskatt – avtaleliste fra Matrikkelsynk

Mange synes eiendomsskatt er krevende og uoversiktlig å jobbe med – hvilke avtaler skal jeg beregne nytt eiendomsskatt-gebyr på? Hadde det ikke vært kult om jeg kunne gjøre små matrikkelsynk-analyser i Eiendomsskatt-modulen? Med avtalelister kan du det. Jeg gjør analysene i Matrikkelsynk, lagrer som avtaleliste og åpner i Eiendomsskatt. Der genererer jeg gebyr, skriver ut skattesedler osv Avtalelister er genialt og lar meg bruke modulene sammen; I Matrikkelsynk finner jeg avtaler jeg tar med til Eiendomsskatt for å jobbe videre med. KOMTEK Matrikkelsynk illustrasjon

Når skal jeg vedlikeholde KOMTEK med ny informasjon fra Matrikkelen?

Jeg vet godt at jeg kan bruke Matrikkelsynk-modulen i KOMTEK for å oppdatere avtalene mine med data fra Matrikkelen. Men hvor ofte skal jeg bruke Matrikkelsynk? Hver andre måned, eller kanskje 2-3 ganger i året?  Jeg vil ikke ha for mye jobb hver gang jeg går inn der, men samtidig føles det bortkastet om det bare èn hjemmelsovergang å behandle. Deler du mine tanker? Tenk deg at du møter dette oppstartsbildet i KOMTEK etter innlogging? KOMTEK Forvaltning Arbeidsprosessen jeg ser øverst kjenner mange fra før, men jeg ser også Matrikkelsynk-relatert informasjon nede til høyre. I meldingsoppsummeringen nede til venstre ser jeg at det er tre Matrikkelsynk-relaterte meldinger. I det oppsettet for Matrikkelsynk har jeg definert at jeg skal få tilsendt en melding for hjemmelsoverganger, når det har skjedd 20 hjemmelsoverganger, eller det har gått 30 dager. Det hjelper meg å bruke Matrikkelsynk når det er passe mye å behandle. Det samme har jeg definert for endring av persondetaljer. Her har jeg også haket av for at jeg vil se matrikkelstatistikk på hjem-siden. KOMTEK innstillinger for hendelser Disse enkle grepene hjelper meg å bruke Matrikkelsynk når det er passe mye å behandle. Lykke til med å finne dine glipp!

Workshop week - looking at Mapbox GL

In the last week before people start disappearing for the summer holidays, Norkart's web development group spends a week focusing on exploring a specific subject. This year: Mapbox GL! The workshop week follows a simple format:
  • Monday: Get psyched! We brainstorm ideas, vote for the most interesting ones and divide into groups.
  • Tuesday-Thursday: Build prototypes that show off something cool or let you learn new stuff. Dodge as many time-wasting activities like "urgent requests for assistance", "external meetings" and "administrative obligations" as you can.
  • Friday: Polish it up as much as you can (duck-taping over all the obvious missing parts) and present it to everybody else. Heads explode! Then people can go on their holidays with happy memories and fresh new knowledge.
As previous (Norwegian-speaking) readers will know, some of our developers have visited Mapbox in San Fran and learnt a lot about what they're doing with Mapbox GL. So it was natural to make this year's workshop week about spreading the knowledge to the other developers, and letting them apply that knowledge in their areas of interest.

Meet the contenders

By the end of Monday, we divided into four working groups. The members worked together under a common theme, but specialised in their own subsections.

The server-side about-muckers

While Mapbox obviously are the world leaders in efficient hosting of their own tile format, we wanted to explore some special use cases that require a bit of our own server-side magic. One is using PGRestAPI on top of a PostGIS server in order to produce tiles directly from the database, which can be useful for data that gets updated frequently. We set up a service that provided vector tiles from one of our own data sets, and verified that it rendered nicely client-side. There are a lot of potentially useful applications for a vector tile data source that is as fresh and ephemeral as a WMS response. The other server-side adventure went the exact opposite way. Namely,  creating a service that carves out caches of data for use offline. (Letting you have data that is as stale as you like!) Even though support for using offline mbtiles is still only on the roadmap for Mapbox GL's iOS/Android editions, we are salivating at the thought. A lot of our customers with municipal management apps have to cover large areas with spotty mobile reception. This means they have long wished for detailed offline caches. With raster tiles, creating a zoom level 20 cache for thousands of square kilometres results in a prohibitively large file, but with vector tiles our experiments have shown it to be a much more realistic alternative. So we created a node.js service where users can request tilecaches for so-and-so municipality. Then the service uses tilelive to carve out a suitable section of the national cache and return it. So now we'll be ready on day one when Mapbox GL gets mbtiles support! We also created a ugly primitive GUI to demonstrate the service being used: kommunecacheclient

The alternate client folks

Since Mapbox-style vector tiles are an open specification, other clients than Mapbox GL exist. This crew explored using the vector tiles in other clients, like Mapzen's Tangram, OpenLayers 3 (wrapping Mapbox GL, since the native support is still underway), Leaflet via the MapboxVectorTile plugin (an independent implementation) and Leaflet via the mapbox-gl-leaflet plugin (another wrapper for Mapbox GL). Some avenues led further than others, but we got a nice set of prototypes out of it. We also learned a lot about the available options! One of our developers combined Mapbox GL JS with our stack for showing oblique angle aerial images. The result was a nice minimap showing a tracing of what you've been looking at, rendered with the appropriate pitch: Mapbox GL og skråbilder

The data visualisers

One of the exciting things about vector tile technology is the potential for dynamic transitions of map styles depending on conditions. So this gang looked at how you might transition the styles in your map depending on the weather in the area you are looking at. This GIF has compressed all the style changes into a short period, rather than allowing them to change with time and weather like they normally would: animert værtkart They implemented the style changing behaviour on both JS, iOS and Android versions of Mapbox GL. The Android version was noticeably harder to work with, since it hasn't had the same level of tender-loving care that the iOS version has had lately.

The MapWars crew

With a stated goal of learning as much as possible about bending Mapbox GL to their will without accidentally creating a product the marketing people want to start selling (a mistake made in previous workshops), the MapWars team decided to create a computer game based on Mapbox GL. The premise is simple: you fly a paper plane over the map, dropping bombs on targets and picking up ammo resupplys, all within the framework allowed by Mapbox GL. As is befitting a modern computer game, development was pursued in a multiplatform way, with implementations in the browser and on iOS. The browser edition became the most complete game, with targets, bombs, ammo and scores: mapwars3 Meanwhile the iOS edition had the most fun control scheme, where you can steer your plane by tilting the device: IMG_0018 As a special bonus, you can play the browser edition right here! Warning: You'll want Chrome and a fairly modern and beefy machine for it to work. Also, it's completely untouched by the hands of Quality Assurance. So it might behave in unpredictable ways if you run it on any other machine than the one it was written on. Arrow keys steer the plane, space bar drops bombs. When you hit five targets in a row, the map colours temporarily invert themselves to celebrate!

In conclusion

Experimenting with new technologies to create something for fun rather than profit, is a great way to learn things and bond as a group. We've certainly raised the group's knowledge of Mapbox GL a lot this week! Regarding Mapbox GL in its various forms, our creativity has been limited by the fact that it is still a work in progress, especially on some of the platforms we worked with. The basic map rendering is great, but compared to the raster libraries out there, the surrounding ecosystem of annotations and the like is a lot weaker. Also, the JS version is more or less limited to being used in Chrome. However, it has a lot of promise, and when all the extra stuff catches up (it's all on some roadmap, we hope) Mapbox GL will be a great fit for a lot of our products!

Norkart Sommer – Et sikkert sommertegn

Årets studenter kommer fra NTNU og HiO, og er allerede godt i gang med sine prosjekter. Prosjektene for årets «Sommer Nordkart’ere» er ny intranettløsning, «Web Hub» (oversikt over all web tjenester og API i selskapet), Mapbox og CartoDB – og sist og ikke minst en brøyteapplikasjon for Trondheim Kommune. Studentene er lokalisert ved tre av våre kontorsteder; Trondheim, Lillehammer og Sandvika. Denne uken var alle studentene sammen med prosjekteierne samlet til et mini kick off i Sandvika, hvor de var igjennom en introdag hvor Norkarts historie og tjenester stod på agendaen. I går ble de godt briftet på spennende utviklingsprosjekter på GIS fagdag i Sandvika kino – og avsluttet en vellykket introduksjon med årets sommerfest! Jeg synes det er fantastisk inspirerende med unge, initiativrike, nytenkende og skarpe hoder – og jeg er overbevist om at resultatene kommer til å bli overraskende og bra. Jeg kjenner at det er nesten så jeg ikke tør å ta sommerferie, for denne reisen vil jeg være tett på! Takk til alle veiledere som følger opp, og alle som bidrar til at årets resultat blir bra! På slutten av sommeren legges det opp til gjennomgang av resultatene av prosjektene, og det gleder jeg meg til. Dette kommer til å bli en fantastisk Norkart Sommer!

NADAG - et offentlig prosjekt med suksess!

Norkart har hatt gleden av å ha innleide utviklere fra dag 1 i prosjektet og sett løsningen vokse frem til å bli produksjonsklar nå i sommer. Motivasjonen bak NADAG var observasjonen om at grunnundersøkelser (boringer i grunnen) i Norge altfor ofte ble gjennomført og deretter aldri brukt om igjen. Selve grunnundersøkelsene sier noe om hvorvidt det er kvikkleire, fjell eller andre viktige geologiske parametere i brønnen man borer. Dette er åpenbart noe som er av betydning for allmennheten, og ikke minst med tanke på utbygging og sikkerhet/beredskap. Før NADAG havnet gjennomførte grunnundersøkelser "i en skuff" hos oppdragsgiver eller hos utførende borefirma - altså rett inn i "siloene". Lite dataflyt på tvers, lite gjenbruk på tvers og særdeles lite samfunnsnytte. NADAG endrer dette bildet ved å implementere en standard for hvordan vi felles kan representere borehull og ikke minst implementere en infrastruktur for mottak, lagring, forvaltning og innsyn av grunnundersøkelser. Systemet skal fungere uavhengig av hvem som er oppdragsgiver eller hvem som er utførende. I lys av den tidligere "silostrukturen", åpner dette for særdeles god samfunnsnytte. Dette blir bekreftet av Vista Analyse som peker på en "return-on-investment" på 6.4. Eller mer presist 16 millioner kroner årlig i samfunnsøkonomisk innsparing. Det er 16 millioner som kan brukes på helt andre ting: sikrere broer, bedre veier og mindre erstatningssaker. NADAG er ikke bare samfunnsøkonomisk nyttig. Det er også et eksempel på et akkurat passe stort offentlig prosjekt. Som Paul Chaffey kommenterer på sin blogg, hører vi dessverre altfor ofte om ambisiøse offentlige prosjekter. Altfor ambisiøse. Altfor komplekse. Altfor "skal-få-til-alt-på-min-måte-prosjekter". Chaffey har svært gode poeng som jeg er hjertens enig i. Altfor komplekse og store prosjekter går som regel galt. De blir for dyre, løser ikke det de skal og sørger for gigantiske regninger. IT-verden er kompleks. Kanskje mest på grunn av at alt er mulig. Vi er for dårlige til å begrense ønskene våre og for dårlig til å spisse problemstillingene. NADAG er et miniatyrprosjekt sammenlignet med milliardprosjektene som når media. Men, det er et miniatyrprosjekt med mange av de samme fellene. Vi har opplevd fristelsene for å: "lage litt mer", "gjøre det litt mer dynamisk", "hva med litt mer funksjonalitet?". Gjennomgående i prosjektet har dette blitt styrt unna og knallharde valg har blitt tatt for å oppnå kjernemålet: lage en nasjonal database for grunnundersøkelser. Norkart er stolt over å ha vært en sentral bidragsyter til å knuse datasiloer og sørge for mer samfunnsnyttige IT-systemer som fungerer!   Du kan lese mer om NADAG hos:
Sandvika i Minecraft

#hack4no - Åpne data og kodende kidz

#Hack4no et et såkalt hackathon der offentlige dataeiere stiller med kremen av sine åpne data, og sponser to døgn med konsentrert hacking (den samfunnsnyttige typen) hvor folk bruker dataene sammen med sine beste idéer for å lage noe nytt og fantastisk. I år ble hackathonet arrangert i samarbeid mellom DiFi og Kartverket og avholdt i Kartverkets lokaler på Hønefoss. (Se www.hack4.no for mer informasjon. bilder og film fra hackathonet.) I tilknytning til hack4no ble det arrangert et junior-hackathon av Kartverkets kodeklubb, hvor hundre unge håpefulle kom sammen for å spille Minecraft og lære seg grunnleggende programmeringskunnskaper.

Jeg ble spurt via GeoForum om å (og fikk lov av Norkart til å) bidra som programkomité-synser, jurymedlem og postmannskap på rebusløp. Med andre ord har jobben min stort sett bestått av å prate om ting i stedet for å gjøre ting, et arbeid som passer meg utmerket.

I forberedelsesfasen til hackathonet hadde vi et par møter delvis fysisk og delvis over digitale kommunikasjonsmidler, slik seg hør og bør for et moderniserende direktorat som DiFi. Her diskuterte vi hva slags form programmet skulle ha, hvilke gjester vi burde invitere til å snakke, og hva premiene burde bestå av. Jeg er godt fornøyd med at premiene ble vridd mot utviklingsstøtte til å hjelpe vinnerne med å gjøre appene sine enda bedre! Dette er en type premie som deltagerne våre har virkelig nytte av, og som også hjelper med hack4nos hovedoppdrag om å bringe frem nyttige apper med åpne data.

Til den offisielle åpningen kom Kommunal- og Moderniseringsminister Sanner (eller “Ministeren”, som han konsekvent ble omtalt av alle til stede) direkte fra statsråd på Slottet, med selskap fra Kartverkssjef Frøstrup og DiFi-direktør Killengren. Ministeren så genuint interessert ut i hva ungene hadde funnet på med både Minecraft og 3D-printere, og spesielt bredt var smilet da Ministeren fikk åpne hack4no offisielt ved å sette i gang digitalt fyrverkeri i Minecraft. Både Ministeren og de andre som talte la mye vekt på hvor fint det er med både åpne data og ungdommer som lærer seg programmering. (Ordet “fremtiden” ble flittig brukt.) Jeg nikket ivrig bak i salen, gi barna åpne data før idretten tar dem!

En minister i sitt rette element
En minister i sitt rette element.

Med hackathonet i god gjenge hersket det en avslappet stemning i  Kartverkets lokaler. Voksne satt ved kantinebord, henslengt i sofaer eller mer produktivt på møterom og tastet i vei, mens unger spilte, løste oppgaver, løp rebusløp eller bevegde seg rundt omkring mellom de voksne.  Foreldre/anstandene gjorde litt av alt. Det var hyggelig for alle å se aldersspennet blant de interesserte. Jeg møtte en del kjenninger fra studier, diverse geomatikk-bransjeting og maptime, men også mange nye hyggelige folk. Som bonus var det ikke bare inkluderte måltider, men også gratis brus. Undertegnede skribent fikk sannsynligvis i seg usunt store mengder koffein i løpet av to dager.

Jeg trakk meg taktisk tilbake til svigerfars hus i Hønefoss  klokken ti på fredag kveld for å sove godt igjennom natten, men da jeg returnerte til Kartverket på morgenen ble jeg møtt av ganske mange programmerere og Minecraft-spillere som hadde holdt det gående igjennom natten. Fortsatt god stemning, men stadig mer lavmælt utover dagen etterhvert som søvnmangelen begynte å melde seg for alvor. Rett etter frokost var det en runde med frivillig presentasjon av det foreløpige arbeidet med invitasjon til tilbakemeldinger, men oppbudet av lag som hadde lyst til å vise frem sine prosjekter var noe skralt. Søvnmangel kan slite på presentasjonsiveren, ser det ut til.

En pent brukt sovesal på #hack4no
En pent brukt sovesal på #hack4no.

Gjennom dagen fortsatte jeg mine viktige plikter med å gå rundt og skravle med folk, samt teste ut Kartverkets nye tjeneste for å generere en Minecraft-verden ut av et utvalgt område med N50-data. Eneste måten man kan kontrollere at det er gjort skikkelig er da å spille litt Minecraft… Det fungerer i og for seg godt, man ser veier og høydekurver, men målestokken ble jo helt feil når man ønsker å bygge drømmehuset sitt. Her har danskene fått det til litt bedre, men så har de også frigitt data tilsvarende FKB i Norge. Forøvrig så jeg at tjenesten var realisert ved hjelp av FME, noe vi her i Norkart også har mye erfaring med. Sammen med noen fra Kartverket fant jeg ut at Norkart burde vurdere å selge rådmenn rundt i landet Minecraft-kart av sin kommune som beslutningsstøtte for kommunesammenslåinger!

Da det ble tid for presentasjon av de ulike gruppenes prosjekt, var det elleve grupper som stilte for å konkurrere i opptil flere av kategoriene “Beste visualisering”, “Beste nytte” og “Beste bruk av geografiske data”. Det var
mange sterke forslag, og vi i juryen trakk oss tilbake til et møterom for å bestemme oss. Siden det var lørdag og Kartverket er en miljøvennlig bedrift, var ventilasjonen for anledningen slått av i det møterommet. Dermed fikk vi
et ekstra incentiv for å rekke bedømmelsesfristen, noe vi gjorde med fattige fem minutter til overs. Samtidig som vi satt og diskuterte, presenterte deltagere på junior-hackathonet ting som de hadde laget, og jeg fikk høre i ettertid at noen av dem burde nesten ha stilt i voksenkonkurransen. Deretter gikk alle unntatt oss videre til å spise grillmat og drikke brus i solen. Juryarbeid er altså hardt og fullt av forsakelser!

Til slutt endte vi, etter grundige diskusjoner og harde valg, opp med tre vinnere. I kategorien “Beste visualisering” valgte vi “Gi Tein” , en app som skal oppfordre dykkere til å finne og melde fra om krabbeteiner som har slitt seg og blitt borte  i sjøen. I følge Fiskeridirektoratet er dette et stort problem, og “Gi Tein” har på en god måte klart å visualisere søkeområder og hvem som søker eller har søkt hvor. I deres favør teller også at de har jobbet med å løse et konkret problem en offentlig etat har beskrevet på en måte som vil spare skattebetalerne penger, at de har en gjennomgående god design, og
at navnet deres er et artig ordspill. (Det siste punktet var min uttalelse, ikke juryens.)

Gi Tein.

For “Beste nytte” valgte vi “BioPin.it“, en app som lar brukerne både slå opp dyr i Artsdatabanken og melde inn observasjoner. I likhet med “Gi Tein” satser de på “gameification”, nemlig at brukerne skal oppmuntres med poeng, rankinglister, troféer og lignende. På mange måter er det likhetstrekk med geocaching, i og med at hele familien kan gå tur i naturen for å lete opp ting og melde det inn i vennlig konkurranse med andre. Grunnen til at denne appen vant frem, er at de ved å melde inn observasjoner ikke bare bruker et offentlig datasett, men også bidrar til å gjøre det samme datasettet bedre. De fikk også skryt for at laget deres hadde spontant kommet sammen under idémyldringen dagen før og hadde levert et så gjennomført arbeid til tross for at de ikke hadde vært et lag fra før. Bravo! Videre satte jeg personlig også pris på et appnavn som er et slags URL-ordspill.

BioPin.it
BioPin.it.

I “Beste bruk av geografiske data” var det er bredt felt, der ti av elleve deltagende lag hadde levert bidrag som benyttet geografisk informasjon på en eller annen måte. (At geografisk info er nyttig over alt er en av mine fordommer som jeg er glad for å se bekreftet også her.) Etter at jeg hadde meldt meg til dels inhabil i den endelige avstemningen, valgte juryen “Ølkart” av Norkarts egen Atle Sveen, som stilte som ensom ulv i konkurransen. (Han satte seg bevisst et mål om å jobbe med noe som ikke involverte Norvegiana-APIene han for tiden sysler med på jobb.) Selv om øl-temaet ikke nødvendigvis høstet anerkjennende nikk for sin samfunnsnytte, så var det gjort bruk av en bred rekke data fra Kartverket, Vegvesenet og Statistisk Sentralbyrå, slik at man for eksempel kunne søke opp bryggerier i nærheten av et sted eller en adresse, finne ruten dit, og få ut alskens statistikk om tettheten av bryggerier og vinmonopol i en kommune, både i forhold til areal og befolkning. I det hele tatt et ganske velutviklet produkt til å være produsert av en eneste overtrøtt utvikler. Vi ser at man relativt enkelt kunne bytte ut bryggerier med barnehager, speidergrupper eller dykkerklubber (for de som har tatt i bruk “Gi tein”-appen), og appens struktur er nyttig for alt dette. Så vi vil oppfordre vår vinner til å videreutvikle appen i retning av et rammeverk for å analysere alle slags interessepunkter (POI) i Norge.

Synet av en vinner i arbeid!
Synet av en vinner i arbeid!

Som nevnt tidligere vant deltagerne muligheten til å få profesjonell hjelp med å videreutvikle sin app, så her er det gode muligheter for at appene realiseres og kommer samfunnet til gode! Alt i alt er jeg godt fornøyd med hele hack4no, og alle jeg har snakket med har også gitt uttrykk det samme. For å sitere moren til en juniorhack-deltager: “Det finnes ikke terninger med nok sider til å uttrykke mitt terningkast for denne helgen!”

3D Oslo kommune

Suksesshistorier med FME

FME World Tour ble arrangert for andre året på rad. Der fikk de 50 deltakerne blant annet et innblikk i hvordan FME er brukt for å lage en gigantisk 3D-modell av Oslo.

– Jeg er svært glad for å se så mange FME-fans. Norge ligger langt fremme i å bruke dette verktøyet, som gir dere kraft til å behandle data på den måten dere vil. Dataene deres skal ikke være is – de skal flyte og bevege seg, innledet Ken Bragg på Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo.

Han er European Service Manager i Safe Software – selskapet som har utviklet verktøyet Feature Manipulation Engine (FME).

 

Sterk vekst

Det er Norkart som står bak det årlige arrangementet FME World Tour. Selskapet har vært forhandler av FME siden 2008 og opplever en sterk vekst i bruken av verktøyet både internt og hos kundene. Derfor er FME World Tour en viktig arena for å utveksle erfaringer og få ny innsikt i hvordan verktøyet kan brukes.

– For oss er det veldig nyttig å høre suksesshistorier og hvordan verktøyet kan brukes på nye måter, sier Anders Rognes, enhetsleder i Kartformidlingsenheten i Plan- og bygningsetaten i Oslo.

 

Kraftig verktøy

Han deltok på FME World Tour for første gang, men har god kjennskap til FME ettersom Oslo kommune har brukt verktøyet siden 2010.

– FME er et veldig kraftig verktøy som vi bruker mye og kommer til å bruke enda mer i fremtiden, sier Rognes.

Han forteller at det er ca. 15 ansatte i Plan- og bygningsetaten som bruker FME. I tillegg kommer et tilsvarende antall i andre etater i kommunen.

 

Spektakulær modell

Oslo kommune var også en populært post på programmet under årets FME World Tour. Her fikk de rundt 50 påmeldte deltakerne innsikt i hvordan kommunen laget en gigantisk modell av Oslo som er utstilt hos Plan- og bygningsetaten. Modellen var ferdig 3D-printet i september 2014.

Hensikten med modellen er å gi publikum muligheten til å se Oslo fra ulike perspektiv.

 

Store gevinster

Oslo kommune brukte mange forskjellige programmer for å lage modellen. FME ble benyttet for å produsere 3D-data fra ulike databaser.

Rognes er svært fornøyd med FME, ikke bare i produksjonen av 3D-modellen.

– Ved hjelp av FME har vi kunnet automatisere mange av prosessene våre. En rekke av produktene våre er blitt hel- og halvautomatiserte, og dette overtar mer og mer, forteller han.

Eksempelvis er månedlige, ukentlige og daglige leveranser av geodata helautomatiserte.

 

Verdensledende

FME World Tour 2015 foregår i tidsrommet 8. april-30. juni. Totalt er det mer enn 60 arrangementer verden over – fra San Fransisco i vest til New Zeeland i øst. Hele 33 av disse arrangementene foregår i Europa.

Safe Software, som har hovedkontor i byen Surrey i Canada, ble etablert i 1993 og er verdensledende på sin kompetanse innenfor håndtering av geografiske data. Tusenvis av selskapets kunder i mer enn 116 land bruker nå FME.

I tillegg til at Norkart er forhandler av FME i Norge, er selskapet utnevnt til gullpartner av Safe Software.

 

Dataflyt i fokus

I Norkart benyttes FME i en rekke prosjekter for kundene der dataflyt er i fokus. Selskapet har i dag 11 ansatte som jobber med FME daglig.

Norkart bruker alle tre hovedproduktene fra Safe Software; FME Desktop, FME Server og FME Cloud. Selskapets analysesenter benytter FME som basis for leveranser av tjenester, dataflytløsninger, verdiøkte dataprodukter, kurs og rådgiving.

Foss4G

GIS Programming: languages breakdown

So here we go, my breakdown of some selected programming languages, their usages in the GIS field, along with notable examples and libraries. I’m ordering the languages roughly by age. Bear in mind that I was born in the 80ies, so your favourite language from before 2000 might not make it to the list if it’s not around anymore.

Fortran

This may be the exception to the previous statement, but Fortran is still around, I’ve even programmed in Fortran.

Fortran is an imperative language, the first compiled language, dated back to 1957. It’s still used today in numerical computations, but in the GIS field it’s largely legacy code that still is in Fortran. The only example I can think of is a set of geodesic functions we used at the university: Holsen’s småprogrammer.

Unless you know Fortran by heart and like working with legacy code you can safely ignore this language.

C/C++

C and C++ is actually two different languages, or: C++ is a superset of C with object oriented capabilities, while C is an imperative language. They date from 1970/1980, and since I don’t really know these languages I’ll treat them like the same. My impression is that they are rather “down to the metal”, you have pointers, memory management and stuff like that.

Unlike Fortran, C/C++ is still in widespread use, in the GIS-field it’s being used for several desktop applications of some age, as well as in what I’ll call the “first wave” of open source libraries and utilities. Notable mentions are PostGIS, OGR/GDAL, PROJ.4 and Mapserver.

While you may now know C/C++ and never really write a line of code in it, you will be using some tools written in it, either as a database, through the command line or through language bindings.

Java

Java is an object-oriented, multi-purpose language from 1995. It was originally developed by SUN. It’s become known for it’s rather “enterprisy” libraries, with several layers of abstractions and other strange things. Despite this, the language has gained widespread use, although it’s prime time may be past, although Java is the programming language for Android apps.

Java libraries was the “second wave” of open source GIS, and brought us libraries and tools like GeoServer, GeoTools, JTS and GeoWebCache.

Just because of GeoServer I think you should know some Java to get along as a GIS-developer. GeoServer has support for plugins, written in Java. This means that mastering Java you will be able to extend GeoServer to your needs. Java is not all that difficult in itself, but Java-code tends to be bogged down in layers of abstraction as mentioned earlier.

C#

C# is, in a way, Microsofts version of Java. It’s object oriented at it’s core, and a multi purpose language. Released in 2000 it’s gained a large following in “Microsoft shops”, and it’s way better than anything Microsoft has previously made. The language itself is rather nice, but suffers from some of the same enterprisyness as Java, and the tooling is completely tied to Microsoft (Visual Studio and the like) if you stick with the .NET-platform (as most do).

This may be the reason why the open source community hasn’t embraced C#, but there are some ok-ish libraries, mainly NetTopologySuite and some ports of Proj.4. At least in Norway you’ll have to be a good navigator to avoid C# and .NET, it seems to be the preferred language and platform for several consultancies, software houses and governmental bodies.

Python

Python is a multi-paradigm, dynamically typed language focused on readability. It’s not the fastest language around, but can use C/C++ bindings to speed up things.

Python has been adopted by ESRI as the scripting language of choice for their ArcGIS-platform, as well as by QGIS, where you have access to a python REPL and can write plugins using Python. There are also other GIS-libraries for Python, mainly Shapely, Fiona and Rasterio, as well as several other tools. On the applications side there is the tile server MapProxy and several other utilities.

Python is a really great programming language in itself, easy to grasp, enforces clean, readable code, and with the usage both in ESRI and QGIS it’s a language that you most definably should know it you work with GIS.

JavaScript

JavaScript was once known as the programming language for web browsers, and was regarded as clumsy, difficult and a toy language. That’s changed a bit the last years, with better tooling and some improvements to the language itself, but it still is a dynamic language with both parts object orientation and functional programming sides to it. The rise of Node.js also made JavaScript a general-purpose language, and this constitutes the “third wave” of open source GIS-libraries if you ask me.

From the advent of Google Maps and OpenLayers, JavaScript found it’s place in the GIS-domain as the language to write web map clients in (that is, after people realized that Flash and Sliverlight where blind alleys). Now there is a large ecosystem of browser-libraries, such as OpenLayers 2 & 3, Leaflet, mapbox-gl-js, proj4js and several more.

As for Node.js, this has been adopted by the “geohipster”-company Mapbox, which uses JavaScript for several parts of their server-stack, resulting in open source libraries such as Turf.js.

Again, JavaScript is really a language to focus on if you plan on doing any web-related GIS-work at all. Just don’t think you know JavaScript because the syntax is close to that of Java/C#, and do take your time to dig in to the functional sides of the language. And stay clear of Angular.js, unless you really like enterprisy code! JavaScript still has it’s quirks, and there are released several new frameworks, tools and libraries each day, so you may find this language a bit confusing.

These are mainly the languages that are used today as far as I know, but there are some other languages that might be worth looking into, namely:

Swift/Objective-C: Used for app development on the Apple platform, I really don’t know anything about this, but there gotta be some libraries, as there are maps both on iPhones and iPads.

Go Is a relatively new language from Google, perhaps described as C for the new century? I’ve never used it, but I wan’t to use it as I know several people who really seem to like it. As for GIS-libraries I’m not sure, but I believe there are wrappers for OGR/GDAL and Proj.4 available.

Clojure Is a Lisp-implementation using the JVM. It’s really functional programming, a style which I’ve been attracted to the last year or so, although I haven’t used Clojure at all, and I do not know if there are any GIS-libraries available, but hopefully?

There are probably a dozen more languages that could be included in this list, like Scala, Groovy, Ruby or PHP, but I really don’t know them at any depth, and I’m not sure about how they stack up when it comes to GIS. If you do know, drop me a comment!

Artikkelen er i sin helhet kopiert fra Atles private blogg

 

Det finnes ikke piller for møkkete vann

Vann og avløpsetatene i norske kommuner har ansvaret for vårt viktigste næringsmiddel, nemlig vann. Det setter store krav til disse etatene. Lover og regler styrer hvordan vi sørger for at vannet forbrukeren mottar er av den kvaliteten som lovverket krever. Samtidig skal avløpsvannet som slippes ut etter bruk, være forsvarlig håndtert slik at det ikke går ut over miljø og helse. Vann1 De fleste kommunene i landet har et opplegg for å kartlegge og ha oversikt over ledningsnettet sitt. Men svært få kan med hånden på hjertet si at de har full oversikt. Ut fra viktigheten av vannet, er dette litt skremmende.  Årsaken til at svært mange ikke har full kontroll, skyldes hvordan kommunene prioriterer arbeidet. Inntrykket er at organisasjonen er mer rigga for å håndtere hendelser når de oppstår enn å være i forkant av hendelsene. I svært mange sammenhenger ville imidlertid forebyggende arbeid vært bedre butikk enn brannslokking. Norkart leverer en komplett løsning for vann og avløpsetatene. Verktøyet kan brukes til å kartlegge og følge opp med kontroller alle komponenter i nettet.

Ledningskart

GISLINE VANN og AVLØP er et fullblods GIS verktøy med funksjonalitet for innhenting av data om nettet. Her er verktøy for innmåling av geometri, enten en benytter GPS, totalstasjon eller innmåling basert på situasjon. En utfordring er at kunnskap om landmåling ofte er begrenset i selve VA etaten. Her vil jeg oppfordre til tettere samarbeid med oppmålingsavdelingen i kommunen. De er fagfolk på landmåling og vil i mange sammenhenger jobbe mer effektivt og med større nøyaktighet på selve oppmålingsjobben. Vann2 Innlegging av egenskapsdata kan enten gjøres i felt eller i etterkant. Ved en todeling kan VA fagmannen legge på egenskapene i etterkant. I de tilfeller der VA-etaten har denne kompetansen, har vi en feltløsning som gjør at alt kan utføres i felt. I et GIS-verktøy som GISLINE Vann og Avløp er det enkelt å lage ulike temakart ut fra egenskaper som er registrert i nettet. Eksempler er kart som viser ulik materiale, alder på ledninger eller visning av ulike dimensjoner. Alle egenskaper er det mulig å lage temakart på. Tar man det et skritt videre, kan en kjøre analyser som også gir svar som ikke kan leses direkte ut av ledningskartet. Eksempel her er: Hvilke områder er dekket med tanke på slokkevann eller en analyse som viser hvilke areal som ledningsnettet beslaglegger i reguleringsformål bebyggelse. Vann3

FDV-Systemer

Med hele ledningsnettet på plass i ledningskartbasen er grunnlaget lagt for å lage planer for internkontroll av komponenter i nettet. I verktøyet FDV-Systemer kan en hente kontrollobjektene direkte fra kartbasen og ved hjelp av planleggingsdelen legge opp hele årsplanen for internkontroll av nettet. Mannskapene som skal utføre kontrollene går en inn i ukeplanen og ser hvilke kontroller som skal gjennomføres denne uken. Ved gjennomført kontroll, signeres den av utførende. Ledelsen kan gå inn og kjøre ut rapporter som viser hva som er gjort og hva som gjenstår til enhver tid. VA7 Dersom kontrollaktiviteten avslører uregelmessigheter registreres dette umiddelbart i systemet. Her kan smarttelefoner, nettbrett eller PC benyttes. Dersom det er behov for å utstede arbeidsordrer kan de lages på den enheten man har for hånden. Nettbrett og telefon kan ta bilder som legges ved hendelse/arbeidsordre og aktuelle personer kan varsles via sms eller e-post der og da. Vann4 Systemet inneholder vaktrapporter som benyttes når det ene vaktlaget overleverer vakten til neste. Ved årsslutt kan en kjøre rapporter for bruk i neste årsplanlegging eller for å rapportere til KOSTRA. Rapportene egner seg også godt for å dokumentere behov for ressurser. I FDV-SYSTEMER har kartet en sentral rolle, både for å vise hvor de ulike kontrollene skal foregå, men også ved å legge inn ulike temakart, slik at en enkelt kan se ulike situasjoner. Kartfunksjonaliteten vil bli sterkt utbygget fremover. Utviklingsplaner for øvrig omfatter henting av driftsdata fra driftsovervåkingen. Vann5

Melding

Å motta og sende meldinger er nyttig også innenfor VA-etaten. Ved hjelp av Norkart Melding kan en legge inn på hjemmesiden til kommunen en link til meldingssystemet som gjør at alle som har tilgang til nettet via mobiltelefon, nettbrett eller PC, kan sende meldinger til de ulike mottagerne utfra meldingskategori. Meldinger som kommer inn styres til avdeling eller person og kan leses både i GISLINE Vann og Avløp, FDV-Systemer og i KOMTEK. Alt etter hvilken rolle en har i kommunen. Meldinger som kommer inn om hendelser i nettet kan være grunnlag for hendelsesregistrering og arbeidsordrer. Vann6

KOMTEK

I det totale VA-konseptet til Norkart hører også KOMTEK VA med. KOMTEK VA privat har komplett løsning for den kommunale tjenesteproduksjonen som omhandler slamtømming med funksjon fra planlegging på kontoret til utførelse ute i bilene. Videre innehar den funksjon for utslippskontroll. I KOMTEK VA Privat kan en med støtte av arkivintegrasjon utføre all saksbehandling av utslippsproblematikken. VA tilknytting sørger for å holde orden på dem som er knyttet til offentlige anlegg og gir grunnlag for fakturering av avgifter. Vann8   "Det finnes ikke piller mot møkkete vann" synger Dum Dum Boys. Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Å stikke hodet i sanden er i alle fall ikke en strategi for å levere godt vann til dine innbyggere. Derimot kan det å stikke hodet ned i en kum på systematisk vis med de rette verktøyene spare deg for mange uforutsette utgifter. Start planleggingen for en trygg forvaltning av ditt VA-anlegg med en telefon til meg så skal jeg hjelpe dere i gang. VA5
Mapbox

Besøk hos Mapbox

“øh, la meg gjenta det du sa: Dra til San Francisco for å besøke Mapbox? Ja, så klart!” Denne samtalen foregikk i Norkarts lokaler i Trondheim noen uker før påske. Det ble ikke med praten, i forrige uke var vi to utviklere på besøk hos Mapbox i San Francisco. Hvorfor?

For de som ikke kjenner Mapbox kan de enklest sett beskrives som en teknologibedrift, basert i USA med enorm kompetanse på GIS-området. De er også store bidragsytere i OpenSource-miljøet, blant annet Leaflet.js, TileMill (nå Mapbox Studio), Turf.js og iD-editoren til OpenStreet-map kommer herfra.

En annen ting de er gode på er ny teknologi: de var tidlig ute med nye teknologier, og da spesielt Vector tiles. Riktig nok har vi ansatte som har skrevet masteroppgaver om Vector Tiles, men Mapbox var først ute til å lansere en produksjonsklar løsning for dette, basert på en åpen “Community Standard” som også ESRI har adoptert. Disse er helt i front på mye av det vi i WebAtlas driver med, med andre ord.

Det Mapbox ikke har så mye av er data av den sorten vi har gjennom våre produkter og norske kartdata: Mapbox baserer seg på OpenStreetMap, WEBATLAS leverer kart basert på de offentlige norske kartdataene, herunder FKB.

Ledergruppa i Norkart var på besøk hos Mapbox i februar, og i etterkant av dette startet vi å se mer seriøst på vectortiles, vi har fulgt med på det en stund, men begynner å innse at teknologien begynner å bli moden. Dermed startet vi et lite forprosjekt og tok kontakt med Mapbox igjen for å høre om de hadde mulighet til å ta imot noen av oss. De var positive, og etter å ha lagt litt kabaler dro Keino Valstad og Atle Frenvik Sveen til San Francisco 13. – 18. april.

Fortsatt litt preget av jetlag er vi nå tilbake i Norge, med mye inspirasjon og ideer til hvordan vi kan gjøre løsningene våre enda bedre ved hjelp av Mapbox sin teknologi. Det kommer vi nok tilbake til i egnede forum ut over året, men vi vil gjerne dele noen av våre inntrykk av hvordan det er å være tilstede i et ungt, ny-oppstartet GIS-teknologiselskap i teknologihovedstaden San Francisco.

Som sagt hadde Mapbox satt av to dager til oss på sitt kontor i SF, der rundt 30% av deres rundt 80 ansatte jobber (resten jobber enten i Washington DC eller hjemmefra (ca 25%!)). Bare det at de hadde satt av såpass mye tid var overraskende, de bruker vanligvis nesten ingen tid i møter, det meste av kommunikasjonen foregår via digitale plattformer som GitHub og Slack. Kontoret i SF ligger i bydelen “South of Market“, som vel kan kalles en bydel i vekst. Tidligere var dette en industri-bydel, og området har fortsatt en del uteliggere, forfalne bygninger og marihuana-lukten kan kjennes på mange gatehjørner.

Selve kontoret ligger i 3. etasje i en gammel lagerbygning, og består av 2 innglassede møterom og et stort fellesareal, med pultrekker med “free seating”, samt en sofakrok og et kjøkken i det åpne arealet. Til å være et areal det jobber ca 30 stk i var det overraskende stille, det var tydelig at kommunikasjonen gikk digitalt! Vi fikk først en overordnet introduksjon til Mapbox av Paul Goodman og Matt Irwin, som var våre verter disse dagene. Etter en kort intro ble ansatte på rekke og rad kalt inn på møterommet, hvor de presenterte sine prosjekter og lot oss stille en rekke spørsmål om hvordan disse fungerer.

Vi hadde gjort et relativt grundig forarbeide, og hadde en rekke spørsmål, og fikk gode svar på mange av dem, og en del “interesting problem, we haven’t thought of that yet”. Lunsj er også en spesiell sak, de fleste sitter ved pultene sine eller i sofakroken, og ingen spiser til samme tid, med unntak av mandager da da har felles lunsj. Paul og Matt tok oss med til en nyåpnet sandwich-bar i underetasjen på det nye Twitter-hovedkvarteret og vi gikk tilbake til kontoret for å spise. Under lunsjen var det tydeligvis noe spennende på TV, en rakett med en rekke av “duene” til Planet Labs ble sendt opp, noe som tydeligvis var populært.

Tiden etter lunsj var satt av til at vi kunne jobbe med våre egne prosjekter, og vi slo oss ned i sofaen og tok opp laptopene våre. Jeg følte meg helt utenfor, den eneste uten en eple-logo på maskina mi! Det å kunne sitte å jobbe og å ha menneskene som hadde laget bibliotekene rundt seg var fantastisk. Jeg hadde fått beskjed om at det bare var å “plage” folk med spørsmål, noe jeg også gjorde! Kommentaren “You guys fit right in here” ble servert av en medarbeider som slo seg ned i sofaen for å jobbe litt, artig!

IMG_20150414_144851

Arbeidstid er også noe som skiller SF fra Norge, vi ble invitert med på baseball-kamp klokka sju, men det å dra hjem før det var det ingen som snakket om. Riktignok hadde kjøleskapet en god samling øl, og i seks-tida var det flere som samlet seg for å ta en øl. Jeg ble sittende i sofaen, med laptopen på fanget mens jeg drakk øl og skrev kode. Nesten som en helt ordinær fridag med andre ord!

Paul hadde som sagt ordnet billetter til baseball-kamp for oss, han var selv fan, mens Matt egentlig ikke var noe stor fan (han hadde heller ikke noe forhold til laget, da han bor i Washington). Likefullt gjorde de et helhjertet forsøk på å forklare oss spillet både før og under kampen. Jeg har likevel et inntrykk at en baseball-kamp like mye en arena for sosialisering som en sportsbegivenhet, og vi fikk både øl og typisk amerikansk junk-food, mens vi snakket om både fag, kulturforskjeller og kampen. Virkelig en god anledning til å spørre og grave om Mapbox og teknologiene de jobber med i en virkelig uformell setting! Jeg tror det endte med at SF Giants tapte, uten av stemmingen ble dårlig av den grunn.

2015-04-14 19.53.58

Onsdagen foregikk mye på samme måte som tirsdagen, møter og presentasjoner før lunsj i tolv-tida. Her gikk vi enda mer i detalj på noe, og etter gårsdagen fikk vi også spisset oss litt inn etter å ha gitt et bilde av hva vi fant interessant. Til lunsj ble CEO Eric Gundersen med oss, og vi gikk noen kvartaler til et japansk sted. God mat (sushi og ramen), samt gode diskusjoner her og!

Tilbake på kontoret fortsatte vi å jobbe med vårt prosjekt, etter å ha fått ny input på mulighetene. Klokken nærmet seg halv sju da Matt kom forbi og foreslo en øl. Han “konfiskerte” sekken til Keino og la oppi noen øl, vi skulle opp på taket. Jeg skjønte ikke hva vi skulle med en sekk for tre øl, før vi så “trappa” opp på taket: en litt sliten stige opp til et hull i taket. Dog, utsikten fra taket var fantastisk, været var bra og vi ble stående på taket og snakke om vedhugst og norske koordinatsystemer, samt muligheten for å etablere et Norkart-kontor i SF!

mapbox_tak

mapbox_trapp

Da ølet var drukket opp klatret vi ned igjen, stigen begrenset mengden øl det var fornuftig å innta der oppe, før Paul ble med oss for en avsluttende “Show and tell”, der vi presenterte det vi hadde jobbet med, samt konkluderte oppholdet. Gutta var imponerte over hva vi hadde fått til på såpass kort tid, og for å svare på noen ytterligere spørsmål ble noen med mer dybdekunnskap kalt inn, klokka var da sju på kvelden.

Vi avsluttet med å etablere noen kanaler for spørsmål og oppfølging i ettertid, samt en runde med takk og farvel. Vi takket for gjestfriheten og at de tok seg tid til å ta imot oss, og inviterte så klart Mapbox på besøk til Norkart i Norge. Etter dette beveget vi oss ut i kvelden med et mål for øyet: Zeitgeist. En fantastisk bar med stort øl-utvalg hvor vi ble sittende å prøve å fordøye alle inntrykkene og ideene vi hadde fått i løpet av disse dagene.

2015-04-15 23.45.02

Vi hadde noen flere dager i byen, og disse ble brukt til en kombinasjon av jobbing med Mapbox-teknologi, sightseeing, shopping og øl-drikking. For de som måtte være interesserte i gode barer i SF har jeg oppsummert det på min egen blogg.

Det skinner vel ganske godt igjennom at jeg er storfornøyd med denne turen. Det er virkelig inspirerende og lærerikt å besøke et selskap som Mapbox. Amerikanere er kjent for å være veldig hyggelige, men jeg tror oppriktig at vennligheten vi ble mottatt med var mer enn bare overfladisk, amerikansk, vennlighet. At Norkart sender to utviklere med brennende interesse for faget halve verden rundt viser vel at vi mener alvor, og at vi følger opp og stiller en rekke spørsmål bidrar vel også. Jeg tror også at vi nå står enda sterkere rustet til å lage gode løsninger basert på Mapbox-teknologi enn hva vi gjorde før denne turen. Vi skal også gjøre en jobb med å spre kunnskapen internt i Norkart og forhåpentligvis også eksternt gjennom konferanser og seminarer!

Muligheter med Open source

Vi på Norkart sitt Trondheimskontor er opptatt av gode løsninger, gode verktøy og kunnskap. Open source har blitt en teknologidriver innenfor fagområdet vårt og dermed prøver vi å følge med på hva som skjer innenfor dette området. Vi er på langt nær de eneste, open source har blitt dagligtale på Geomatikkdagene og rundt om hos mange brukere. På tross av dette er det mye forvirring ute og går. Hva er egentlig Leaflet? Hva er PostGIS? Hvordan fungerer QGIS? Er ikke open source usikkert, ustabilt og en stor øvelse i ansvarsfraskrivelse? Dette er spørsmål vi hører og for å gjøre noe med det bestemte vi oss for å gi ett innblikk i noen av mulighetene open source komponenter gir. Vi fant raskt ut at det å ha et foredrag med 100 slides der vi går gjennom teknologi, lisenser og noen skjermbilder blir for statisk. En av fordelene med open source og åpne standarder er jo at man har et vell av byggeklosser tilgjengelig, så hvorfor ikke prøve å lage noe vi kunne vise frem?

Løsningen

Denne planen ble lagt noen uker før konferansen og tradisjonen tro hadde vi ikke mye tid til å forberede noe. Vi satt oss ned med en kaffekopp og begynte å tegne. En stund etter satt vi med en slags systemskisse der vi hadde med de tre viktigste funksjonene et forvaltningssystem skal inneholde:
  1. Lage (og redigere) data
  2. Lagre data på et sentralt sted
  3. Vise disse dataene på flere enheter opensource_gis2
På grunnlag av disse ideene og skissen gikk vi i gang med implementering: sette opp 3-4 linux-maskiner i "skyen", installere programvaren (PostGIS, Geoserver og en webserver), samt å skrive litt kode: en klient for å vise WMS-tjenester og en klient for å tegne og redigere geometrier med fastsatte attributter. I tillegg tok vi tak i N50-data fra Kartverket i PostGIS-dump format, samt DOK-data fra Norkarts datavarehus. Med dette hadde vi satt opp en enkel infrastruktur for forvaltning av geografiske data. En enkel prototype, men den viser godt hvordan komponentene spiller sammen og hvilke muligheter som åpner seg når man har tilgang til så gode byggeklosser i bunn. Tiden kan brukes på å lage gode løsninger istedenfor å løse "kjente" problemer atter en gang. Dette var altså bakteppet når vi sendte ut en invitasjon til miniseminaret. Vi hadde, sant å si, ikke forventet det store oppmøtet men til slutt var det nærmere 50 personer til stede i det bortgjemte møterommet idet vi krysset fingerne og presenterte løsningen vår.

Seminaret

Hvordan det gikk må nesten andre bedømme, men noe av det artigste jeg vet er å snakke om ting jeg virkelig er interessert i; og å se at andre deler denne interessen. Etter det å dømme var det en suksess, i etterkant var det flere som kom bort og fortalte oss hvor spennende dette er, stilte spørsmål ved enkeltdetaljer eller helheten. Jeg tror virkelig vi traff en nerve: folk har sett nok glossy slides, ferdige presentasjoner og polerte demoer. Spørsmålet er heller "hvilken nytte har jeg av dette?". Det at man kan bruke ferdige byggeklosser som snakker sammen via åpne standarder for å sy sammen en skreddersydd løsning på kort tid kan være et godt svar på dette problemet. Det at klientene vi viser frem ikke er helt ferdige, at vi ikke har alle svarene og at vi ikke er "religiøse" på et spesifikt produkt tror jeg er viktige elementer her. Selv om mye av presentasjonen vår var "live" hadde vi slides med skjermbilder i backup, og det kom spørsmål om disse blir delt. Deling av kunnskap er viktig, så selv om det kanskje ikke ligger så mye informasjon i slidene finner du dem her.

Mer informasjon

Selv om vi ikke er så ensporede at vi tror open source kan løse alt ser vi at det finnes mange gode komponenter som kan bidra til en enklere hverdag. Enten det er snakk om et desktop GIS som QGIS, en romlig database som PostGIS, en kartserver som GeoServer eller javascriptbibliotekene OpenLayers eller Leaflet som et utgangspunkt for å lage webkart. Problemet er kanskje at det er litt tynnere på support-siden. Ja, det finnes masser av guider på nett, spørsmål-og-svar sider og epost-lister. Men, hvis du vil ha kurs og en person du kan stille de "dumme" spørsmålene til blir det værre. Norkart har jo rykte på seg for å være gode på kundeservice, og med den kunnskapen vi har rundt open source er det naturlig for oss å tilby kundestøtte på dette også. Som en konsekvens av dette tilbyr vi kurs i QGIS, WebAtlas / Leaflet og Geoserver, der du får en gjennomgang og selv får muligheten til å jobbe med disse verktøyene. Om du føler at du har basisferdighetene på plass er kanskje ikke et kurs det du trenger, og da kan vi tilby kompetansepakker på open source. Da får du tilgang til Alexander, meg eller noen av våre andre kolleger som er levende opptatt av dette. Timepakken kan du bruke for å kontakte oss for å få konkrete svar på problemer, eller vi kan jobbe sammen med deg med et problem du sitter med. Se på det som en spesialtilpasset utgave av miniseminaret: der vi setter sammen legoklossene for å løse dine utfordringer. Hvis du var på seminaret og vil lære mer, eller hvis du ikke var der, men skulle ønske du var det, kan du lese mer om dette her:
PlanetLabs

"Game Changer" fra Planet Labs

Det var utrolig inspirerende å besøke Planet Labs for et par uker siden. Med kolleger fra Norkart møtte jeg Planet-teamet i deres lokaler i San Fransisco med Will Smith i spissen. Jeg fikk faktisk komme inn i ‘the clean room’ – utrolig kult å se hvordan de lager satellittene. Kontrollrommet for satellitt-operasjonen var ikke slik vi husker det fra ‘Apollo 13’-filmen, men var istedet et par TV’er koblet til en PC, plassert i et litt rotete hjørne som minnet mer om et ‘stand-up-area’. Og det er typisk – Planet Labs lager ikke satellitter etter NASA-metoden, men etter software-silicon-valley-metoden.

Vet du hvor stor en satellitt er? En gjennomsnittlig satellitt er like stor som en bil, men noen er mye større, faktisk over 100 meter lange. Blant disse gigantene som flyr der oppe brer noen små duer ut vingene.

Planet Labs lager microsatellitter. De kalles Doves, deres oppgave er å kartlegge hver tomme av planeten, og hver av dem er ikke større enn en skoeske. Hver satellitt er 30 centimeter lang, 10 centimeter høy og 10 centimeter bred. Duene er konstruert for å bli utplassert i “flokker” på godt over hundre stykker. De går i samme bane rundt jorden i en høyde på 400 kilometer, og kan gi bilder med en oppløsning på 3-5 meter. De virker nesten som en linjeskanner, der de flyr rett etter hverandre og fotograferer jorden kontinuerlig.

For både ortofoto tatt fra flybårne sensorer og satellitt har det alltid dreid seg om oppløsning og nøyaktighet. Med både droner og microsatellitter ser jeg at fokuset dreies til hvor fort du kan levere bilder og hvilken informasjon du klarer å trekke ut fra dem. Et betimelig spørsmål er hvordan vil enkel tilgang til dagsferske bildedata utfordre dagens innkjøpsordning på ortofoto i Geovekst i Norge?

Mapbox

Mapbox revolusjonerer GIS

Da Mapbox startet opp i 2010 så de ESRI som leverte avansert enterprise GIS som krever mastergrad for å bli mestret i den ene enden av skalaen, og i den andre enden Google Maps som er svært enkelt, begrenset og nyttig. Midt i mellom disse to store systemene så de at det var et rom. Og dette rommet mellom ESRI og Google har Mapbox tatt. Stikkord er enkelt, gjenkjennbart, tilgjengelig, lett å dele og skalerbart. Man kan også se på Mapbox som et selskap som har oppstått i kjølvannet av OpenStreetMap.

MapBox er en betydelig bidragsyter i FOSS4G (Åpne kildekodeprosjekter for geomatikk). Jeg har fulgt med på alt det nye som Mapbox har tilført verden de siste årene, og det er ikke lite:

  • TileMill  som er et integrert utviklingsmiljø for kartografi. Senere har Mapbox Studio fått tilsvarende funksjonalitet bortsett fra at det er vektortiles som rendres.
  • MBTiles er en mye brukt åpen spesifikasjon for å pakke sammen rastertiles-pyramider.
  • CartoCSS er et format for tegneregler. Det baserer seg på ideer fra CSS og er dermed mer web-vennlig, og ikke minst mer menneskevennlig, til stor kontrast med SLD. (Fydda – hvem fant egentlig på SLD?).
  • De har etter hvert knyttet Leaflet til seg – JavaScript biblioteket for å lage kartvinduer i nettlesere.
  • For at det skal bli enklere å bidra i dugnadsprosjektet OpenStreetMap har de laget iD – et kartredigeringsverktøy skreddersydd for OSM.
  • Turf som nylig ble lansert er et JS-bibliotek som håndterer vektor-objekter i nettleserminnet. Turf snakker GeoJSON flytende og integreres lett i Leaflet.

I 2005 revolusjonerte Google Maps web-kart med slippy-maps og rastertiles. Det vi ser nå er at Mapbox gjør det samme med vektortiles.

Vektortiles er ikke noe nytt, men det har tatt tid før det er kommet en spesifikasjon. Vektortiles har flere fordeler, blant annet at klienten selv kan bestemme kartografi, uavhengig av faste målestokker, bedre utskrift, og en dramatisk ytelsesforbedring. Målinger viser at det går 10-15 ganger raskere. Ytelsen er god fordi en eliminerer all unødvendig kartinformasjon og bruker bare de vektorer som faktisk vil ha en visuell effekt på kartet.

Potensialet i Turf sammen med vektortiles er spennende. Når en ser på eksemplene på Turf, og blog-artiklene på Mapbox virker det som Mapbox vil reskrive all GIS med JavaScript. Det betyr at avansert funksjonalitet og analyse som tidligere krevde desktop-applikasjoner, nå kan realiseres i nettleseren. Dette er noe vi har snakket om lenge, men nå ser vi konturene av at fremtiden er her.

Den fremtiden skal Norkart og våre kunder være en del av. I Norkart har vi derfor satt noen av våre klokeste hoder på å teste ut teknologien, og planlegger en studietur til Mapbox i løpet av våren. Jeg gleder meg alt til å se resultatet!

Norkart deler kunnskap

Kunnskap er Norkarts viktigste verdi. Alle medarbeidere er spesialister innenfor sine fagfelt. Derfor henger evnen til å bruke denne kunnskapen nøye sammen med evnen til å dele og kombinere kunnskap. For ingenting er virkelig vårt før vi deler det med noen.

Nordmenn leser blogger

Norkart har fått nye hjemmesider, og sentralt står bloggen. Vi leser blogger, faktisk leser 7 av 10 nordmenn blogger. Det gjør vi for å få inspirasjon, for å stille nysgjerrigheten, for å finne informasjon og  for å lære noe. (Kilde: Bloggundersøkelsen 2014, Trigger). Blogg er dialog! I sosiale medier snakker vi sammen. Derfor er det helt naturlig at det er mulig å gi tilbakemelding og kommentarer til artikler, og at dette er helt åpent. Denne grunnleggende egenskapen skiller bloggen fra nettsiden. Jeg er veldig spent på hvor mange som kommer til å lese, og ikke minst kommentere bloggartiklene.

Konkurrenter som deler kunnskapen styrker en hel bransje

Ettersom denne dialogen er helt åpen betyr det at alle aktører i bransjen, også Norkarts konkurrenter har fullt innsyn, og mulighet til å ytre seg. Det er ikke noe problem! Den aller viktigste kompetansen sitter i hvert enkelt individ, så egentlig handler ikke dette om å «stjele andres ideer» men å bruke andres erfaring og kunnskap til å utvikle sine egne konsepter og styrker. Og det er en bærende verdi for Norkart. Med denne bloggen ønsker vi å vise frem Norkart som en innovativ, fremtidsrettet og god arbeidsplass der de beste hodene får utfolde seg. Bloggen skal bidra til at flere får nytte av den kunnskapen som er i Norkart. Vi skal også fortelle hvorfor vi lager produkter og tjenester som vi gjør, slik av vi får brynt oss på smarte hoder utenfor Norkart. Alle tanker er ikke tenkt. De beste løsningene ligger foran oss!

Det er mye Norkart skal blogge om

Vi skal skrive om nyttige tips og råd. Jeg ser for meg titler som «10-punkt-sjekkpunktliste for fakturering», «Bli konge på eiendonmsseksjonering», «7-tips for å rydde i oppmålingsforretninger», «Eiendomsskatt – 5 gode steder å starte», og «Ny på VA: 5 teknikker som får deg i gang». Vi vil be om innspill på problemstillinger vi jobber med. "Er vi på rett vei med KOMTEK Renovasjon?". Vi skal også fortelle de gode historiene, og dele foredrag og videoer fra både konferanser og små møter, hvor relevante problemstillinger, erfaringer, meninger etc belyses. Og apropos meninger, kanskje vil vi se artikler som «Endelig avskaffes nabolister på papir», og «Overraskende debatt om delt og heleid geometri». Det er heller ikke galt å blogge om aktuelle saker som for eksempel «Hipp hurra - Det er programmererens dag!», og «GIS-dagen feiret med ny versjon av GISLINE». Håper du er klar for dette, at du vil bidra positivt i dialogen, og brenner du for et tema hører jeg gjerne fra deg.  

Norkart lærer barna å programmere

Til sammen fant 17 barn i alderen 7–13 år veien til Norkarts første kodeklubb. Kodeklubben vil gi barna en introduksjon til hvordan man kan skape artige spill på datamaskinen gjennom programmering i språket Scratch. Initiativtaker Jan-Erik Vinje inviterte norkartbarn til tre timer med koding og programmering hvor fokus var engasjement og mestring.

Norkart lærer barna å programmere

Lørdag 22. november klokka 11 arrangerte Norkart en kodeklubb i kantina til Norkart i Sandvika. Til sammen fant 17 barn i alderen 7–13 år veien til Norkarts første kodeklubb. Kodeklubben vil gi barna en introduksjon til hvordan man kan skape artige spill på datamaskinen gjennom programmering i språket Scratch.  Initiativtaker Jan-Erik Vinje inviterte norkartbarn til tre timer med koding og programmering hvor fokus var engasjement og mestring.

Scratch

Hovedfokus på kodeklubben var oppgaver som «Flappy-bird» og «Bilbane for to spillere» i programmeringsspråket Scratch. Scratch er utviklet ved MIT spesielt for å være et introduksjonsspråk for barn og unge. I Scratch er det enkelt å lage spill, animasjoner og presentasjoner som fenger barna fra første stund. Man bygger sammen klosser til større programmer på en intuitiv måte der man ser resultatet umiddelbart. Samtidig som dette gjør det enkelt å komme i gang, lærer man alle de samme prinsippene og ferdighetene man bruker i mer avanserte språk. Scratch er tilgjengelig direkte i nettleseren på http://scratch.mit.edu/ og er helt gratis å bruke. På siden finner man drøssevis av programmer laget av små og store over hele verden. Alle programmer kan man åpne opp og se inni slik at man ser hvordan de er laget. Ønsker man å modifisere koden trykker man bare på en remix-knapp. Det anbefales å ta en titt og leke seg litt!  Scratch er tilgjengelig på norsk og program skrevet i utlandet blir vist med norske klosser slik at det blir lettere å forstå.

Lærer å programmere

Selve programmeringen skjer ved at man visuelt pusler sammen forskjellige instruksjoner til et program, samtidig som man opplever og lærer viktige konsept som løkker, variabler, håndtering av bruker-input, logiske uttrykk og så videre. En annen fordel er at Scratch er oversatt til norsk, noe som gjør det enklere å bruke for de minste. - Om erfaringene fra denne første kodeklubben er gode, ønsker vi gjerne at dette skal bli en kvartalsvis tilstelning på Norkart, ta derfor også kontakt om du vil være med å utvikle dette videre, sier Jan-Erik. - Videre sier Jan-Erik at vi bør vel kanskje spørre barna hva de syntes, og om de har noen tips til hvordan de vil at kodeklubben skal være fremover. Men jeg tør uansett påstå at de fremmøtte barna virket meget ivrige og ikke minst dyktige. Mange var så fokusert på kodinga at vi nesten ikke fikk dem vekk fra skjermene noen minutter for litt pizza og brus. Straks de hadde fått i seg et stykke eller to og noen slurker med brus var det rett tilbake til kodinga. Det var omtrent 50/50 gutter og jenter og engasjementet var like høyt hos begge kjønn. Det var en jente fra Lillehammer som var først ferdig med begge øvelsene.

Startet våren 2013

  "Lær Kidsa Koding" er en bevegelse som ble startet våren 2013 for å være med og tilrettelegge for at barn og unge skal være i stand til å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet, og at de skal oppleve det som like selvsagt å være kreative og skapende som brukere av teknologien. Gjennom ”Lær Kidsa Koding” har det blitt startet kodeklubber over hele landet det siste året. Noen i bedrifter, mens andre klubber arrangeres i samarbeid med skoler, biblioteker og andre møteplasser. Jan-Erik ønsker å rette en stor takk til alle Norkart-foreldrene som stilte opp frivillig på en lørdags formiddag og gjorde dette arrangementet mulig!
Portland skyline

Inntrykk fra FOSS4G-PDX

Den viktigste internasjonale konferansen for fri og åpen geoprogramvare er FOSS4G, og den kommer i både nasjonale, regionale og globale varianter. Her i Norge har vi FOSS4G-NO, som ble behørig dekket i et eget blogginnlegg av vår eminente kollega Ann Kristin. I år som i fjor var Norkart også med på den globale utgaven, som har det største antallet presentasjoner og deltagere av alle! I år ble konferansen avholdt i Portland, Oregon i USA (arrangørene var veldig nøye på at vi skulle bestille flybilletter til Portland, Oregon og ikke Portland, Maine), en sjarmerende og moderne by på nordvestkysten i USA. Kjent for hipstere, øl og et pulserende teknologi-miljø, plassert som den er midt i mellom Microsoft-høyborgen i Seattle og Silicon Valley.

 

The best of both worlds – NoSQL i PostGIS

Alexander Nossum (@alexanno) fra vårt Trondheimskontor holdt et foredrag om Norkarts erfaringer med bruk av hstore i PostgreSQL/PostGIS for å lagre store mengder attributter i Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) på en ny og mer effektiv måte. Sesjonen var godt besøkt, med et engasjert publikum som stilte spørsmål. Det er tydelig at det er flere enn bare oss som er spent på mulighetene man får ved å blande dokumentorienterte databaser med romlige databaser. Foredraget kan sees i sin helhet her. (Det gjelder forøvrig alle andre foredrag også, så det er bare å kikke på alt sammen!)

Bilde av A. Nossum som presenterer på FOSS4G
Alexander Nossum viser resten av verden hvordan nordmenn håndterer kart!

 

Trender

Den viktigste grunnen for Norkart til å være med på FOSS4G er å speide etter kommende trender i bransjen. Hvis trender kommer som bølger, så er vi surferne som posisjonerer oss akkurat foran der bølgen bryter for å få maksimal fart fremover! Her de viktigste trendene vi så i  år:

  • Opptegning på klientsiden. Tidligere flyttet man mest mulig arbeid fra klient til server, nå ser vi at klientene har blitt såpass kapable at arbeidet begynner å flyte nedover igjen.
  • Javascript er i vinden som aldri før. Flesteparten av de kule nye prosjektene som ble presentert involverte Javascript, enten i klienten eller på serveren. Symptomatisk er det at nesten alle presentasjoner vi så ble gitt med Javascript-verktøy som Reveal.js i stedet for tradisjonelle verktøy som Powerpoint eller Keynote.
  • WebGL begynner å bli modent. Med støtte på plass i alle moderne nettlesere og snart i alle mobile nettlesere, har den lenge lovede revolusjonen begynt å komme. Mange nye spennende prosjekter på gang her.
  • Windows-platformen mister stadig terreng. Veldig mange av utviklerne på FOSS4G gikk rundt med MacBooker, og kjørte koden sin i skytjenester drevet på Linux. Vi så flere eksempler på at Windows var den platformen som et prosjekt ble portet til sist av alle.
  • Big Spatial Data. Prosjekter som Hadoop har begynt å integrere geografisk data med andre data, slik at posisjon blir en av mange naturlig oppslagsmetoder i slike systemer.
  • Demokratisering av geomatikk. Stadig flere uten geomatikkutdannelse oppdager gledene ved kart og romlig informasjon, og slik blir det stadig flere brukere og utviklere som gjør fagfeltet mer tilgjengelig for “utviklere flest”. Initiativ som maptime.io bidrar til å spre gleden!
  • Tilgjengeliggøring av åpne data. Det holder ikke lenger å bare åpne dataene dine og vente på at andre skal gjøre noe kult med det, nå må man også sørge for at dataene er lett tilgjengelig, for eksempel ved å legge dem ut i EPSG 4326 eller 3857.
  • Adaptive kart. I tråd med økt rendering på klientsiden går det også mot kart som endrer seg etter forholdene, for eksempel kart som fremhever bilveier eller turstier alt etter hvor fort du beveger deg.
Skilt med avstand til verdens byer
Det er viktig å vite hvilken retning man skal gå i!

En trivelig konferanse

Vi trivdes veldig godt på denne konferansen, som bringer sammen et faglig felleskap fra hele verden sammen med en avslappet atmosfære og mange hyggelige sosiale hendelser på kveldstid. Arrangørene la vekt på å øke deltagelsen fra underrepresenterte grupper og hindre dårlige holdninger eller språkbruk, og lykkes med det i å skape en enda mer inklusiv stemning for alle. For sjenerte nordmenn var det heller ingen problemer, ettersom Norge var det landet som sendte tredje flest deltagere til konferansen. Dermed kunne vi enkelt finne frem til folk med velkjent tungemål om vi ble for utmattet av å gjøre oss nye, internasjonale bekjentskaper. Neste år blir konferansen avholdt i Sør-Koreas hovedstad Seoul, og da med vekt på å synliggjøre den rivende utviklingen innenfor geoprogramvare som skjer i Øst-Asia. Vi kommer ikke garantert til å være der, men vi kan ihvertfall love at vi vil følge med på alle nyhetene som kommer derfra!

FOSS4G i Norge 2014

Målet med denne dagen var å vise frem hvordan en rekke forskjellige open source teknologier blir brukt i Norge. Deltagerne kom fra universiteter, kommuner, statlig sektor og det private næringsliv. Fjorårets konferanse var en suksess så jeg hadde forhåpninger til en dag med mye spennende innhold. Mine forhåpninger ble absolutt innfridd: Atle Frenvik Sveen fra Bouvet var først ute med et foredrag kalt «Hva er åpent?» hvor han snakket om ulike aspekter ved hva det betyr at programvare/kode er åpen. Ofte tenker man på ordet «gratis», men det er verdt å se litt bredere på betydningen. Han siterte blant annet Sara Novotny og sa «Open source is free like a puppy». Det er lav terskel for å ta i bruk lett tilgjengelig programvare, men det krever ofte stor innsats fra brukeren. Innsatsen kan gå på leting etter dokumentasjon, bidra til forbedring av kode, utvikling eller kjøp av tilleggsmoduler. I dette ligger også forretningsmuligheter for selskaper med utviklerkompetanse. Han tok også opp kvalitetsaspektet ved open source. Når det er mange øyne som kan se over funksjonalitet og kode, kan det lett dannes forventninger om at koden er feilfri. Dette skjer derimot ikke automatisk. Det krever at det er et aktivt miljø med mange bidragsytere. Dersom du velger å legge ut din kode som open source må du markedsføre prosjektet for å få andre til å bidra. Vi må ikke glemme at alle feil ikke nødvendigvis oppdages selv med et aktivt miljø. Atle Frenvik Sveen nevnte  Heartbleed som et eksempel på dette hvor feilen hadde ligget i mye brukt open source i mange år uten at noen oppdaget det (eller sa ifra). Det er en annen side av åpen kildekode som ble diskutert og som er interessant fra et prosjektledelsesperspektiv – distribuerte team. Bidragsytere kan komme fra alle verdensdeler og vanlige utfordringer som ulike tidssoner og kulturer blir overvunnet. Jeg synes dette er et artig eksempel på at distribuerte team kan fungere, men vi må huske at det her er snakk om uformelle prosjekter uten de forpliktelser, tidsfrister og rammer formelle distribuerte team og prosjekter har.
Atle Frenvik Sveen fra Bouvet snakket engasjert om hva åpen programvare betyr
Atle Frenvik Sveen fra Bouvet snakket engasjert om hva åpen programvare betyr