Artikler osv som beskriver mer om miljø og kultur i Norkart

Praksis, interaksjonsdesign

Fredrik Veland og Olav Zapffe Neprud fikk prøvet seg som inhouse interaksjonsdesignere i Norkart. Bachelorstudentene fra NTNU Gjøvik synes det var lærerikt å få kjenne på noe av dynamikken som eksisterer mellom fagansvarlig, utviklere og designere, som ikke er så lett å lære på skolebenken. Praksisplass i en ekte bedrift gir mulighet til å bli kjent med arbeidsmarkedet – og potensielle fremtidige arbeidsgivere.

Interaksjonsdesigner Ingeborg

Som interaksjonsdesigner har Ingeborg en variert arbeidshverdag – alt fra konseptutvikling til aktiviteter ut mot sluttbruker. Teamet hennes sikrer at mennesker får gode teknologiske løsninger, som gjør arbeidshverdagen deres bedre.

Alexander S Nossum

SHE - Fra CD-rom til Saas og AI ved hjelp av mangfold?

Alexander jobber til daglig i krysningen mellom mennesker, IT og lokasjons teknologi. Torsdag 5.mars står han på Tech-scenen på SHE conference i Oslo Spektrum og forteller om hvordan Norkart har brukt mangfold for å bli mer konkurransedyktige.

mapathon

Bistandsarbeid fra Norkart – Kartlegging av katastrofeområder i Kenya

Noen dager er mer meningsfulle enn andre. En høstdag i Trondheim var nettopp en slik dag – da vi var 20 forventningsfulle personer som møtte opp på NTNU for å bidra i et Mapathon. Tross at det er mange år siden vi var studenter på nettopp NTNU – så var tiden glemt, og vi Norkartere – representert ved Marielle og Antonio fikk en meningsfull dag på jobben.

Kenneth og Jan Erik ute på konferanse for å markedsføre e-Torg

Forretningsutvikler Jan Erik

Jan Erik er en av våre dyktige forretningsutviklere som jobber med å utvikle nye produkter og løsninger mot markedet. Han er en skikkelig kartnerd og ser mange viktige bruksområder for kart i fremtiden!

sommerstudenter veiledere

Norkart Sommer 2019

Hver sommer er vi så heldige å få invitere inn studenter fra universitetene til å leke med ulike prosjekter. Våre sommeransatte får en unik mulighet til å sette kunnskap og nysgjerrighet ut i praksis med hjelp av tett veiledning og oppfølging, men også med stor grad av frihet og ansvar.

Fussball-KMoMathilde

Ulike personprofiler - skaper bedre resultater

I Norkart ønsker vi mangfold – og for oss er det viktig å bygge en kultur hvor det er attraktiv å jobbe.

Anne-Sofie-Erichsen

Utviklerprofilen Anne Sofie

Anne Sofie Strand Erichsen, systemutvikler. Les et lite utdrag av intervjuet her, og gå på digi.no hvis du ønsker å lese hele.

Merk! utdrag fra digi.no ukens utviklerintervju:
Kan du kort beskrive stillingen og oppgavene dine?

Jeg jobber hovedsakelig som webutvikler, mye frontend, men også med API-er på serversiden. I tillegg til det tekniske bidrar jeg på hele produktutviklingen, fra kreative designdiskusjoner til å definere hva vi skal utvikle og forretningssiden av produktet sammen med de dyktige ansatte på forretningsutviklingsavdelingen i Norkart. Jeg har også ansvaret for å kjøre rekrutteringsopplegg på NTNU i Trondheim, som vi får mye skryt for. Med andre ord: Variert, travel og spennende arbeidshverdag!

Hvorfor valgte du akkurat denne arbeidsgiveren?
Grunnen til at jeg valgte Norkart er variasjonen, ansvaret og friheten. Jeg får selv definere mine egne arbeidsoppgaver, og jeg kan jobbe som utvikler og samtidig gjøre mye annet.

Hvor jobber du mest, på kontoret, på hjemmekontoret eller ute hos kunder?
På teamrommet vårt selvsagt!

Kan du fortelle litt om prosjektet/prosjektene du har jobbet med i det siste?
Det siste året har jeg, og fire andre, hatt ansvar for å lage et av satsningsproduktene til Norkart, en nettbutikk hvor vi selger kartprodukter, kalt e-Torg. Her har Norkart vist meg og teamet stor tillit. Jeg fikk som nyansatt være med å forme en tjeneste fra idé til ferdig produkt, en veldig spennende og utfordrende reise!

Før jul var jeg også med på å lage Norges første publikumsløsning for digital nabovarsling – eNabovarsel – som jeg var med å kjøre demo for blant annet kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

I hvilken grad har metoder og teknologier som DevOps, maskinlæring, nettsky og konteinere endret måten du jobber på?
Spesielt prinsipper som «continous delivery» innen DevOps har forenklet hverdagen min. I Norkart har vi som utviklere full kontroll på byggesteget og driftsetting av ny kode. Rekorden vår på e-Torg er fem minutter fra vi oppdager en bug til fiksen var ute på drift. Jeg har også lært å sette opp både bygge- og releaseløyper i Azure, og alt ligger selvfølgelig i skyen. Jeg har faktisk også holdt et introkurs i maskinlæring på NTNU sammen med to andre kolleger.

Hvilke programmeringsspråk benytter du?
Som webutvikler går det selvfølgelig i JavaScript/TypeScript med React og Redux – er blitt litt frelst for den komboen. Ellers bruker vi C# med .NET i Norkart, noe jeg ikke kunne fra før av. Her blir det «learning by doing». Jeg begynner å bli litt mer stødig i .NET, med god hjelp fra kolleger.

Hva gleder du deg mest over ved å jobbe som utvikler?
At jeg kan forenkle hverdagen til folk og skape nyttige systemer!

 

Er du interessert i å jobbe i Norkart så kan du se våre ledige stillinger på www.norkart.no/jobb.
Eller send inn en åpen søknad til utviklerteamet vårt:

Norkart sommer

Norkart Sommer: Sluttrapport fra Lillehammer


Da vi kom til Norkart i juni fikk vi en svært åpen oppgave. Vi kunne bruke den teknologien vi ville og hvordan vi gjennomførte prosjektet var helt opp til oss selv. Dette ga oss store muligheter, men vi så også raskt behovet for å begrense oss og konkretisere oppgaven. Mye av den første uka gikk derfor med til å lære mest mulig om leteaksjoner. Etter møtet med Politiet falt mange brikker på plass og vi hadde fått en god oversikt over hva som var nyttig og ikke. Neste skritt var å knytte dette sammen til en god brukeropplevelse. Her var det fint å ha designer Ingrid på laget.

(Du finner vårt forrige blogginnlegg her)

For designeren på teamet var det masse å henge fingrene i, for dette var helt nytt landskap for oss. Det har blitt intervjuer, utallige spørsmål besvart og en forsvarlig mengde Post-its konsumert. Hyggelige kollegaer har fått brukerteste både papir og digitale prototyper, noe som har vært både gøy og utfordrende for en designsjel. Med bare seks uker til rådighet blir det også nødvendig med harde prioriteringer, men vi føler vi har fått med det viktigste og mest grunnleggende for at applikasjonene skal virke som et helhetllig produkt. Det vi har fokusert mest på i vår løsning er det vi ser på som den største utfordringen med dagens system: nemlig at det er dårlig dokumentasjon og kontroll på hvor og hvor godt det har blitt søkt. Løsningen vektlegger derfor funksjonalitet som GPS-tracking av letemannskapet, logging av funn direkte i mobil-appen og full oversikt over søketeiger og bevegelser til mannskap i felten i nåtid. Alt for en raskere, tryggere og mer nøyaktig leteaksjon. 

Parallelt med at Ingrid designet appen begynte Magnus og Jakob å se på teknologi. Det var ingen av oss som hadde erfaring med å lage app før, så dette måtte læres. I starten var planen å bruke Xamarin slik at vi kunne lage app for både iOS og Android, men vi innså ganske raskt at det var mest hensiktsmessig å konsentrere oss om en plattform. Valget falt på Android. Etter hvert som vi satte i gang lærte vi raskt om Android Studio. Det var mye prøving og feiling men synes vi fort fikk kontroll over konsepter som activities, resources og intents. 
Etter seks uker har vi kommet et godt stykke på vei. I web-appen kan man opprette søk, tegne søketeiger, sende påmeldt mannskap til søketeiger, se hvor mannskapet har gått og få opp funn som blir sendt inn med mobilappen. I mobil-appen kan man melde seg på søk med en femsifret kode, få tildelt søketeiger, starte/stoppe sporing når man befinner seg innenfor teigen, se på kartet hvor man har gått og sende inn eventuelle funn med bilder, tekst og plassering. Går man ut av teigen blir man varslet.

Det var det vi rakk mens i vår tid her på Norkart Lillehammer. “Norkart Redning” blir et prosjekt som lever videre og som, om alt går som planlagt, kan bli et nyttig og verdifullt verktøy til dem som leter etter mennesker som kommer bort. Stay tuned.

I tiden vår her på Norkart har vi også fått tid til annen moro. Den daglige foosballkampen er et hyggelig avbrekk og etter hvert ble det store målet at veileder Emil skulle tape minst én kamp før vi var ferdige her. Dere kan selv spørre Emil hvordan det gikk ? Ellers har det alltid vært hyggelig å være her!
Nå gjenstår det bare å takke pent for oss. Det har vært en veldig bra Norkart-sommer!

Hilsen Ingrid, Magnus og Jakob :)

Smartere-samfunn-NKT

Vi ansetter 23 nye digitale hoder

Alle snakker om digitalisering, – men Norkart gjør noe med det!

Digitalisering er et begrep som kan omfatte mye, sier Torgeir Algerøy, som er styreleder i Norkart. Vi har drevet med digitalisering av informasjon siden tidlig på 1980-tallet da de første systemene for lagring og bruk av kart på datamaskiner ble utviklet.

Som følge av økt etterspørsel innen digitalisering har vi planer om å ansette 23 nye medarbeidere – hovedsakelig utviklere og rådgivere, fortsetter han.  Det er spesielt salg av digital informasjon til eiendomsmeglere og advokater som gir vekst.

Norkart har investert vesentlig både i kroner og kompetanse de siste 5 årene for å ta en utfordrerrolle i markedet for eiendomsinformasjon, og opplever nå stor vekst i dette markedet, sier Algerøy.

Norkart hadde i 2017 dobbelt så stor omsetning rettet mot eiendomsmeglerbransjen og advokater i forhold til 2016. I 2018 forventes her en vekst på 70 prosent.  Dette er et marked hvor Ambita tidligere har hatt monopol.

Vår styrke ligger i at vi klarer å bruke vår digitale kompetanse i kombinasjon med dataene som allerede finnes til å skape nye produkter og tjenester, sier Torgeir Algerøy.  Dette sammen med 23 nye digitale hoder er viktig i vår videre vekststrategi, avslutter han.

Våre utlyste stillinger kan du finne her
Anne Sofie og Mathilde på Foss4G - London mars 2018

Kvinner i tech

Konferansens første dag var på selve kvinnedagen – noe som gikk igjen som et tema under hele konferansen. Flere foredragsholdere benyttet anledningen til å ønske spesielt kvinnene i FOSS4G miljøet velkommen og poengterte hvor viktig det er at vi tar ekstra vare på hverandre og heier hverandre frem. Vi hadde til og med en foredragsholder som selvdiagnostiserte seg med den mer politiske korrekte versjonen av “man flu”, nemlig “gender free flu”.

Flere foredrag ga oss en oppdatering over hva som rører seg i FOSS4G miljøet og vi ble definitivt påminnet hvor dyktige og aktive alle disse menneskene er. Foredraget “QGIS: A Sustainable Open Source Project” kom med et godt eksempel på dette ved å vise to grafer. Den første med antall commits i React sitt repo og den andre i QGIS sitt. QGIS hadde i gjennomsnitt dobbelt så mange commits det siste året sammenlignet med React. Vi ble i hvert fall imponert!

Senere på dagen fikk vi en introduksjon i QGIS sin økende aktivitet rundt mobile løsninger. Vi ble demonstrert en imponerende feltløsning for Android som var utviklet og betalt av et firma og deretter tilgjengeliggjort for alle –  GO Open Source! Feltløsninger er absolutt noe vi i Norkart ser blir enda viktigere fremover så det er spennende å se at QGIS miljøet har kastet seg på trenden.

I god kvinnedags-ånd kunne Norkart stille med keynote foredrag fra Mathilde om Norkarts bruk av maskinlæring. En av effektene av foredraget var forespørsel om mulighet for å kunne bidra inn i et pågående prosjekt for å kartlegge områder i Tanzania. Prosjektet heter CROWD2MAP Tanzania, og har siden 2015 jobbet med å kartlegge veier, bygninger, skoler og sykehus. Hovedmålet deres er å bruke kart til å forhindre omskjæring av jenter. Kartet hjelper jentene som er i fare til å finne veien til nærmeste hjelpesenter og samtidig vet hjelpearbeiderne hvor de kan finne landsbyer hvor det kan være jenter som er i fare.  I 2016 reddet de 2257 jenter fra å bli omskjært grunnet bedre kart. Dette beviser hvor viktig arbeidet deres er og hvor stor innflytelse gode kart kan ha. Forespørselen vi fikk gikk ut på å bruke algoritmen til Mathilde for å automatisk detektere potensiell bebyggelse fra satellittbilder over Tanzania. Dette kan bidra til å effektivisere kartleggingsprosessen betraktelig, og gi et utgangspunkt som videre kan forbedres gjennom små, enkle oppgaver fra frivillige rundt om i verden – i god crowdsourcing ånd! Les mer om prosjekter her http://www.missingmaps.org/blog/2017/02/20/fighting-fgm-in-tanzania/

Konferansen stilte med en god miks av ulike tema – alt fra droner til vector tiles. Vi fikk til og med høre noen nye sitater som “All maps lie cause all maps lie flat”, “All maps distort the truth to suit their purpose”, og flere geonerd-funfacts som at det ligger flere timer arbeid i OSGeo plattformen enn det tok å bygge empire state building. Den siste dagen av konferansen var en code-sprint som dessverre ble full før vi fikk meldt oss opp. En av målene for dagen var å få på plass en Leaflet vector tiles plugin, som Norkart definitivt kan nytte godt av når den er klar!

Det sosiale høydepunktet på konferansen var som alltid den faste foss-festen! Den ble holdt på den lokale puben med en buffet bestående av utelukkende fritert mat, i god engelsk stil. De hadde til og med klart å fritere brie! Gratis øl og vin var sponset, der sponset mengde øl forsvant på første runde, mens vi hadde flere vinflasker for oss selv da tydeligvis geonerds heller betaler for øl enn å drikke gratis vin. Gøy var det å høre at Norkart har plassert seg godt på FOSS4G kartet da vi ble fortalt at “Norkart deltar jo alltid på FOSS4G eventer!”.

Vi sitter igjen med økt kunnskap, nettverk og ikke minst et ønske om å kunne bidra mer i alt det spennende arbeidet som gjøres. Det å oppdage at vi til og med kan være med å redde livet til unge jenter i Afrika gjør at vi reiser hjem mer motivert og ikke minst imponert over hva konferanser som FOSS4G kan bidra til.

Dyktige tech-kvinner

Dyktige tech-kvinner rekrutterer godt

Kun en fjerdedel av ansatte i IT-næringen er kvinner, noe som helt tydelig ikke gjenspeiler samfunnet vi lever i. Andelen kvinner i IT-bransjen er et tema som, gang på gang, skaper debatter og oppslag når 8.mars – kvinnedagen – nærmer seg. Samfunnets behov, både nå og i fremtiden, er avhengig av at både kvinner og menn er representert for å finne de beste løsningene innenfor blant annet samferdsel, helse og miljø. Norkart har de siste årene fått merke, ved tilfeldigheter kan man nesten si, hvordan rekruteringssnøballen har rullet og andelen tech-kvinner har økt.

Vi ble inspirert til å skrive denne artikkelen da vi leste kronikken i Teknisk Ukeblad om IT-bransjens viktige rolle i digitaliseringsboomen vi står i, skrevet av Jan Moberg. Verden vi lever i står ovenfor enorme endringer, og hver dag skapes fremtidens løsninger som former fremtidens samfunn – for alle innbyggere, både kvinner og menn.

Moberg hadde i en prat med Hallstein Mørk – og oppsummerte Mørks betraktninger rundt problemstillingen:

  • Kvinner og menn tenker forskjellig. Uten en tilstrekkelig andel kvinner i bedriften, vil du ikke forstå markedet ditt. Hva kundene vil ha. Eller hvordan du best løser oppgavene for samfunnet og mangfoldet. Med økt andel kvinner i bedriften øker du kvaliteten på leveransene. I tillegg øker du poolen du kan rekruttere fra – for å hente nye talenter. Det vi trenger er eksempler. Slik at flere kvinner kan bli inspirert til karrierer i viktige bransjer.

I Norkart har vi de siste årene rekruttert dyktige nyutdannede kvinnelige utviklere. Vi har ikke hatt et bevisst mål om å rekruttere kvinner, men et klart mål om å rekruttere de beste. For oss har det handlet om tilfeldigheter og å treffe riktige personer til riktig tid. Erfaringen vår videre viser at muligheten til å bli kjent med et større mangfold utviklere har økt i tråd med at Norkart har rekruttert flere tech-kvinner. Vi har opplevd effekten kvinner og mangfold i teknologi gir. Det gir økt kvalitet på leveransene. Det gir økt inspirasjon i arbeidsmiljøet. Det gir bedre innsikt i de arbeidsprosessene vi digitaliserer. Vi har også erfart tilsvarende effekter av kvinner i teknologiledelsen i firmaet. Vår CTO verdsetter mangfoldet i teknologi og bygger en kultur basert på samarbeid, åpenhet og kunnskapsdeling. Dyktige kvinner i teknologi er avgjørende for å skape dette – uttaler han seg.

Siden 2010 har Norkart tilbudt studenter, fortrinnsvis fra NTNU, et summer internship. Dette programmet har vært utgangspunktet for suksessen for økt andel av dyktige tech kvinner. Bare de siste fire årene har Norkart fått inn hundrevis av søknader i forbindelse med programmet, hvor ti studenter har fått plass. Utvalget er basert på talent og personprofil for å finne de beste kandidatene for oss, og 5 av disse har vært kvinner. Ved at flere kvinner ikke bare velger teknologi, men også utmerker seg som de aller beste innenfor teknologi – gjør at vi ser en sterk økning i sterke kvinnelige søkere til summer internships og også til faste stillinger. Altså at flere unge, dyktige, kvinnelige utviklere velger Norkart.

Heldigvis rekrutterer vi ikke ved å bruke kunstig intelligens som mener mannen er programmerer og kvinnen står på kjøkkenet. Slik som undersøkelsen presentert av Rumman Chowdhury. Vi har flere gode eksempler på den rake motsetning. Mathilde Ørstavik og Mari Hugaas er to slike. Begge har mastergrader innenfor dype nevrale nettverk – altså avansert kunstig intelligens og maskinlæring. Begge drivende dyktige med flere jobbtilbud i hånden har de valgt Norkart som arbeidsplass. Mathilde ser vi blant annet som foredragsholder på ledende konferanser internasjonalt og nasjonalt, hvor tema er innovasjon ved bruk av kunstig intelligens.

For oss er dette eksempler på den virkelige effekten Jan Moberg, Hallstein Mørk og Rumman Chowdhury peker på. Bekymringen rundt valgene unge kvinner gjør kan være reell. Allikevel ser vi fra vår erfaring at det ikke er umulig å rekruttere dyktige unge tech-kvinner. Effekten opplever vi allerede.

Norkart tilbyr løsninger for både kommunal-, stat og bedriftsmarkedet – og har blant annet en offensiv satsning på å tilby digitale løsninger innenfor kommunalteknikk i kommune-Norge. Skal vi kunne tilby de beste løsningene for våre kunder – må vi ha en bredde, dynamikk som god kjønnsbalanse gir.

Vi har erfart at god kjønnsbalanse og dyktige tech kvinner – skaper mer åpenhet, bedre teamkultur og godt samarbeid. Rett og slett en bedre kultur, som er viktig når vi skal ut å sloss om de beste talentene – og for å fortsette suksessen til Norkart.

Faktatall

Tall fra Samordna opptak viser:
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2017:
Totalt 150 stykker. Kvinner: 30 (20 %). Menn: 120
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2016
Totalt 126 stykker. Kvinner 26 (20,63%). Menn 80

Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2017:
Totalt 2419 stykker – Kvinner 291 (12,03 %). Menn 2128.
Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2016
Totalt: 2019 stykker – Kvinner 220 (10,90 %). Menn: 1799.

Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2017:
Totalt: 144 stykker – Kvinner: 49 (34,03 %). Menn: 95
Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2016:
Totalt: 99 stykker – Kvinner: 33 (33,33 %). Menn: 66

 

For ytterligere informasjon – kontakt oss:

Junior-utviklere på sommerjobb

Mandag 13. juni troppet vi opp til vår første arbeidsdag, dritlei av skole og klar for noe nytt. Erik hadde nettopp skrevet sin Bachelor, og undertegnede avsluttet sitt 4. studieår med eksamen to dager i forveien. Selv om ei ferieuke eller to hadde vært kjærkomment, så var vi klare til å yte maks og vise hva vi var gode for i vår aller første utviklerjobb. Begge to kom fra traktene rundt Lillehammer, nærmere bestemt smålokale Faaberg og Tretten. Nå så vi fram til en solid sommer i OL-byen.

 

Vi var svært spente på hva vi skulle jobbe med. Prosjektet skulle utforske “Internet of Things” (Google it!) som er et begrep som kommer mer og mer nå med den massive strømmen av data samfunnet vårt nå opplever. Oppgavebeskrivelsen vi hadde fått i forveien var at vi skulle måle luftforurensing, og at det skulle gjøres med Raspberry Pi og sensorer. Vi skulle også ta i bruk Microsoft Azure. Dette var et nytt område for begge to og mye av den første tiden ble brukt for å finne ut av hvordan C# fungerer, utforske noen av de utallige tjenestene til Azure og finne ut av hvordan i alle dager man skulle bruke en Raspberry Pi. Hva denne lille datamaskinen med kretskort på størrelse med et bankkort skulle klare å utrette var vi spente på.

Den første dagen gikk med til å få omvisning i bygget, hilse på de over 50 ansatte, få mye informasjon og rigge oss til på vårt helt eget kontor! Dag to begynte vi med å installere programvare og leke oss i Azure-portalen, samt lese mye dokumentasjon. Raspberry Pi og alt tilbehøret til den satt fast i tollen i Oslo enda, så da hadde vi god tid til å legge en slagplan.

Den tredje dagen til Norkart tok vi turen ned til Sandvika der vi skulle møte de andre sommerstudentene. Vi møtte også vår hovedveileder Håkon som egentlig var i pappapermisjon, men allikevel hadde tatt turen fra Lillehammer. I Sandvika fant vi raskt ut at de som jobber der er over gjennomsnittlig glade i kart, og under introduksjonen av sommerstudentene fant vi også ut at vi var de eneste av studentene uten en geomatikkutdannelse. Vi fikk en gjennomgang av hva Norkart jobber med og hele historien til Norkart. Etter en tur rundt serverrommet og en bedre middag tok vi toget hjemmover.

Etter Sandvika fikk vi endelig pakken vår og kunne ta fatt på sommerens store prosjekt! Første bud var å få satt det opp og legge til rette for å starte med utvikling. Hvilket OS vi skulle bruke på PI’en var hyppig diskutert og vi opplevde stadig problemer med kompatibilitet og deploying av kode. Heldigvis visste Google råd og vi fikk etterhvert kjørt kode og etter litt lastet opp våre første meldinger fra Pi’en til skyen! Nå måtte vi ta stilling til hvordan vi ville angripe oppgava vår, som var veldig åpen. Vi fikk mye input fra veileder Håkon og andre ansatte på bygget om hva som kunne være interessant å se på. Vi hadde mange valgmuligheter og kunne stort sett velge selv hvilke teknologier og løsninger vi ville bruke. Vi fikk også lov til å kjøpe inn utstyr til prosjektet bare vi konfererte med Håkon først.

Tiden gikk veldig kjapt fram mot sommerferie og da den kom midt i juli følte vi allerede vi hadde fått til mye og kunne ta sommerferie med god samvittighet. Dataene fra Pi’en ble nå sendt til datalagring for trygg oppbevaring til etter ferien. Vi hadde også opprettet en testside der mye av dataene kunne leses av.

 

martinerik_Kontor.jpg

Etter et par uker med ferie/pokemonjakt (Pokemon GO inntraff sommeren 2016!) var vi klare til å brette opp erma og snekre på plass siste delene av prosjektet. Nå måtte vi bare finne ut av hva i all verden vi hadde drevet med før avbrekket, hvordan vi fikk fyrt opp denna Pi’en igjen, og hva denne tegninga betydde.

sysskisse2

 

Etter å ha vært inne på Github og krangla litt med diverse merge conflicts, fikk vi etterhvert koden opp å gå igjen og kunne fortsette der vi slapp. Det gikk ikke lange tida før vi samlet inn en hel masse data fra sensorene og fikk det opp i form av grafer og rapporter som vi la på testnettsida vår slik at de ble tilgjengelige for alle som var interesserte å se hvordan luftkvaliteten var på kontoret vårt. Under kan dere se en graf over luftmålinger som ble tatt i løpet av en arbeidsdag på Norkart. Som dere kan se er det noen av oss som kanskje burde gjort en grundigere morgenstell, for etter vi hadde dratt hjem sank antall partikler i lufta betraktelig.

Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016
Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016

Det var utrolig tilfredstillende å se dataene vedvarende strømme inn og følge med i utviklingen på grafen etter alt var satt opp. Når jeg tenker på den spede starten, med noen få målinger svart på hvitt i et kommandovindu kjørende lokalt, til kontinuerlig innstrømmende data til skyen, så må jeg si at jeg er veldig fornøyd med det vi har oppnådd i løpet av denne sommeren! Raspbery Pi har vist seg som en god og effektiv device til å måle luftkvalitet, og vi har i tillegg foretatt målinger av temperatur, fuktighet, lys som også har fungert godt. Vi har hatt to Pi’er tilgjengelig for målinger, men ser ingen problemer med å ha flere hundre kjørende av gangen som kan plasseres utover det ganske land om du vil.

Å jobbe på et prosjekt med så frie tøyler fra Norkart har vært veldig artig, og det viste at de hadde tiltro til at vi kunne få til et skikkelig bra prosjekt. Det gjorde at vi fikk masse motivasjon til prosjektet, og vi har jobbet med stort engasjement. Engasjementet fra de andre ansatte har også vært stort, og vi har flere ganger fått besøk på kontoret av de andre ansatte som har vært nysjerrige på hva som skjer hos oss. Jeg vil gå så langt som å si at prosjektet har vært en av avdelingens store snakkiser!

 

Det har heller ikke vært noe problem for oss å oppsøke de andre ansatte dersom vi trenger hjelp eller står fast på et problem. Vi har blitt tatt svært godt imot, og fått være med på avdelingsmøte, og den store gulrota fra i sommer må ha vært da vi fikk med hjem hver vår stasjonære PC som ikke var i bruk lengre! Ellers har det vært komfortabelt med fleksitid så vi kan jobbe når vi vil så lenge vi oppfyller timeskravet per uke. Lengre dager midt i uka og tidlig helg fredag kan absolutt anbefales =)

 

Så gjenstår det bare å takke Norkart og alle deres ansatte som har vært med og gjort dette til en begivenhetsrik sommer vi har lært utrolig mye på. Vi har vært priviligerte som har fått jobbet med det som interesserer oss, og vi tar med oss mange nyttige erfaringer videre i livene våre. Det har vært tider der vi har sittet med arma i kors og ristet på hodet og ikke forstått noen verdens ting av det som skjer, til full jubel og high fives over at noe har faktisk fungert sånn vi trodde. Uansett må vi si oss utrolig fornøyd med arbeidsplass og oppgaver denne sommeren.

Sommerstudenter

Norkart-sommer 2016

Her skal du sammen med andre studenter og erfarne utviklere løse programvare-nøtter rettet spesielt mot geografiske data, tjenester og kart. Vi garanterer at en Norkart-sommer vil gi deg en unik erfaring, innsikt og ballast, samt klingende mynt til neste semester.

Norkart-sommer vil bli gjennomført på Lillehammer, i Trondheim og i Sandvika. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden på hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb. Søknaden sendes til Sverre Wisløff. Søknadsfrist 11. mars

 

Norkart Sommer – Et sikkert sommertegn

Årets studenter kommer fra NTNU og HiO, og er allerede godt i gang med sine prosjekter. Prosjektene for årets «Sommer Nordkart’ere» er ny intranettløsning, «Web Hub» (oversikt over all web tjenester og API i selskapet), Mapbox og CartoDB – og sist og ikke minst en brøyteapplikasjon for Trondheim Kommune. Studentene er lokalisert ved tre av våre kontorsteder; Trondheim, Lillehammer og Sandvika. Denne uken var alle studentene sammen med prosjekteierne samlet til et mini kick off i Sandvika, hvor de var igjennom en introdag hvor Norkarts historie og tjenester stod på agendaen. I går ble de godt briftet på spennende utviklingsprosjekter på GIS fagdag i Sandvika kino – og avsluttet en vellykket introduksjon med årets sommerfest! Jeg synes det er fantastisk inspirerende med unge, initiativrike, nytenkende og skarpe hoder – og jeg er overbevist om at resultatene kommer til å bli overraskende og bra. Jeg kjenner at det er nesten så jeg ikke tør å ta sommerferie, for denne reisen vil jeg være tett på! Takk til alle veiledere som følger opp, og alle som bidrar til at årets resultat blir bra! På slutten av sommeren legges det opp til gjennomgang av resultatene av prosjektene, og det gleder jeg meg til. Dette kommer til å bli en fantastisk Norkart Sommer!
Sandvika i Minecraft

#hack4no - Åpne data og kodende kidz

#Hack4no et et såkalt hackathon der offentlige dataeiere stiller med kremen av sine åpne data, og sponser to døgn med konsentrert hacking (den samfunnsnyttige typen) hvor folk bruker dataene sammen med sine beste idéer for å lage noe nytt og fantastisk. I år ble hackathonet arrangert i samarbeid mellom DiFi og Kartverket og avholdt i Kartverkets lokaler på Hønefoss. (Se www.hack4.no for mer informasjon. bilder og film fra hackathonet.) I tilknytning til hack4no ble det arrangert et junior-hackathon av Kartverkets kodeklubb, hvor hundre unge håpefulle kom sammen for å spille Minecraft og lære seg grunnleggende programmeringskunnskaper.

Jeg ble spurt via GeoForum om å (og fikk lov av Norkart til å) bidra som programkomité-synser, jurymedlem og postmannskap på rebusløp. Med andre ord har jobben min stort sett bestått av å prate om ting i stedet for å gjøre ting, et arbeid som passer meg utmerket.

I forberedelsesfasen til hackathonet hadde vi et par møter delvis fysisk og delvis over digitale kommunikasjonsmidler, slik seg hør og bør for et moderniserende direktorat som DiFi. Her diskuterte vi hva slags form programmet skulle ha, hvilke gjester vi burde invitere til å snakke, og hva premiene burde bestå av. Jeg er godt fornøyd med at premiene ble vridd mot utviklingsstøtte til å hjelpe vinnerne med å gjøre appene sine enda bedre! Dette er en type premie som deltagerne våre har virkelig nytte av, og som også hjelper med hack4nos hovedoppdrag om å bringe frem nyttige apper med åpne data.

Til den offisielle åpningen kom Kommunal- og Moderniseringsminister Sanner (eller “Ministeren”, som han konsekvent ble omtalt av alle til stede) direkte fra statsråd på Slottet, med selskap fra Kartverkssjef Frøstrup og DiFi-direktør Killengren. Ministeren så genuint interessert ut i hva ungene hadde funnet på med både Minecraft og 3D-printere, og spesielt bredt var smilet da Ministeren fikk åpne hack4no offisielt ved å sette i gang digitalt fyrverkeri i Minecraft. Både Ministeren og de andre som talte la mye vekt på hvor fint det er med både åpne data og ungdommer som lærer seg programmering. (Ordet “fremtiden” ble flittig brukt.) Jeg nikket ivrig bak i salen, gi barna åpne data før idretten tar dem!

En minister i sitt rette element
En minister i sitt rette element.

Med hackathonet i god gjenge hersket det en avslappet stemning i  Kartverkets lokaler. Voksne satt ved kantinebord, henslengt i sofaer eller mer produktivt på møterom og tastet i vei, mens unger spilte, løste oppgaver, løp rebusløp eller bevegde seg rundt omkring mellom de voksne.  Foreldre/anstandene gjorde litt av alt. Det var hyggelig for alle å se aldersspennet blant de interesserte. Jeg møtte en del kjenninger fra studier, diverse geomatikk-bransjeting og maptime, men også mange nye hyggelige folk. Som bonus var det ikke bare inkluderte måltider, men også gratis brus. Undertegnede skribent fikk sannsynligvis i seg usunt store mengder koffein i løpet av to dager.

Jeg trakk meg taktisk tilbake til svigerfars hus i Hønefoss  klokken ti på fredag kveld for å sove godt igjennom natten, men da jeg returnerte til Kartverket på morgenen ble jeg møtt av ganske mange programmerere og Minecraft-spillere som hadde holdt det gående igjennom natten. Fortsatt god stemning, men stadig mer lavmælt utover dagen etterhvert som søvnmangelen begynte å melde seg for alvor. Rett etter frokost var det en runde med frivillig presentasjon av det foreløpige arbeidet med invitasjon til tilbakemeldinger, men oppbudet av lag som hadde lyst til å vise frem sine prosjekter var noe skralt. Søvnmangel kan slite på presentasjonsiveren, ser det ut til.

En pent brukt sovesal på #hack4no
En pent brukt sovesal på #hack4no.

Gjennom dagen fortsatte jeg mine viktige plikter med å gå rundt og skravle med folk, samt teste ut Kartverkets nye tjeneste for å generere en Minecraft-verden ut av et utvalgt område med N50-data. Eneste måten man kan kontrollere at det er gjort skikkelig er da å spille litt Minecraft… Det fungerer i og for seg godt, man ser veier og høydekurver, men målestokken ble jo helt feil når man ønsker å bygge drømmehuset sitt. Her har danskene fått det til litt bedre, men så har de også frigitt data tilsvarende FKB i Norge. Forøvrig så jeg at tjenesten var realisert ved hjelp av FME, noe vi her i Norkart også har mye erfaring med. Sammen med noen fra Kartverket fant jeg ut at Norkart burde vurdere å selge rådmenn rundt i landet Minecraft-kart av sin kommune som beslutningsstøtte for kommunesammenslåinger!

Da det ble tid for presentasjon av de ulike gruppenes prosjekt, var det elleve grupper som stilte for å konkurrere i opptil flere av kategoriene “Beste visualisering”, “Beste nytte” og “Beste bruk av geografiske data”. Det var
mange sterke forslag, og vi i juryen trakk oss tilbake til et møterom for å bestemme oss. Siden det var lørdag og Kartverket er en miljøvennlig bedrift, var ventilasjonen for anledningen slått av i det møterommet. Dermed fikk vi
et ekstra incentiv for å rekke bedømmelsesfristen, noe vi gjorde med fattige fem minutter til overs. Samtidig som vi satt og diskuterte, presenterte deltagere på junior-hackathonet ting som de hadde laget, og jeg fikk høre i ettertid at noen av dem burde nesten ha stilt i voksenkonkurransen. Deretter gikk alle unntatt oss videre til å spise grillmat og drikke brus i solen. Juryarbeid er altså hardt og fullt av forsakelser!

Til slutt endte vi, etter grundige diskusjoner og harde valg, opp med tre vinnere. I kategorien “Beste visualisering” valgte vi “Gi Tein” , en app som skal oppfordre dykkere til å finne og melde fra om krabbeteiner som har slitt seg og blitt borte  i sjøen. I følge Fiskeridirektoratet er dette et stort problem, og “Gi Tein” har på en god måte klart å visualisere søkeområder og hvem som søker eller har søkt hvor. I deres favør teller også at de har jobbet med å løse et konkret problem en offentlig etat har beskrevet på en måte som vil spare skattebetalerne penger, at de har en gjennomgående god design, og
at navnet deres er et artig ordspill. (Det siste punktet var min uttalelse, ikke juryens.)

Gi Tein.

For “Beste nytte” valgte vi “BioPin.it“, en app som lar brukerne både slå opp dyr i Artsdatabanken og melde inn observasjoner. I likhet med “Gi Tein” satser de på “gameification”, nemlig at brukerne skal oppmuntres med poeng, rankinglister, troféer og lignende. På mange måter er det likhetstrekk med geocaching, i og med at hele familien kan gå tur i naturen for å lete opp ting og melde det inn i vennlig konkurranse med andre. Grunnen til at denne appen vant frem, er at de ved å melde inn observasjoner ikke bare bruker et offentlig datasett, men også bidrar til å gjøre det samme datasettet bedre. De fikk også skryt for at laget deres hadde spontant kommet sammen under idémyldringen dagen før og hadde levert et så gjennomført arbeid til tross for at de ikke hadde vært et lag fra før. Bravo! Videre satte jeg personlig også pris på et appnavn som er et slags URL-ordspill.

BioPin.it
BioPin.it.

I “Beste bruk av geografiske data” var det er bredt felt, der ti av elleve deltagende lag hadde levert bidrag som benyttet geografisk informasjon på en eller annen måte. (At geografisk info er nyttig over alt er en av mine fordommer som jeg er glad for å se bekreftet også her.) Etter at jeg hadde meldt meg til dels inhabil i den endelige avstemningen, valgte juryen “Ølkart” av Norkarts egen Atle Sveen, som stilte som ensom ulv i konkurransen. (Han satte seg bevisst et mål om å jobbe med noe som ikke involverte Norvegiana-APIene han for tiden sysler med på jobb.) Selv om øl-temaet ikke nødvendigvis høstet anerkjennende nikk for sin samfunnsnytte, så var det gjort bruk av en bred rekke data fra Kartverket, Vegvesenet og Statistisk Sentralbyrå, slik at man for eksempel kunne søke opp bryggerier i nærheten av et sted eller en adresse, finne ruten dit, og få ut alskens statistikk om tettheten av bryggerier og vinmonopol i en kommune, både i forhold til areal og befolkning. I det hele tatt et ganske velutviklet produkt til å være produsert av en eneste overtrøtt utvikler. Vi ser at man relativt enkelt kunne bytte ut bryggerier med barnehager, speidergrupper eller dykkerklubber (for de som har tatt i bruk “Gi tein”-appen), og appens struktur er nyttig for alt dette. Så vi vil oppfordre vår vinner til å videreutvikle appen i retning av et rammeverk for å analysere alle slags interessepunkter (POI) i Norge.

Synet av en vinner i arbeid!
Synet av en vinner i arbeid!

Som nevnt tidligere vant deltagerne muligheten til å få profesjonell hjelp med å videreutvikle sin app, så her er det gode muligheter for at appene realiseres og kommer samfunnet til gode! Alt i alt er jeg godt fornøyd med hele hack4no, og alle jeg har snakket med har også gitt uttrykk det samme. For å sitere moren til en juniorhack-deltager: “Det finnes ikke terninger med nok sider til å uttrykke mitt terningkast for denne helgen!”

Levanger

Kjempesuksess med studentprosjekt for media

Hvorfor Norkart?

Jeg gikk 3. klasse elektronikk ved NTNU og inn i mellom all elektronikken hadde jeg også lært litt programmering, noe som ga mersmak. Dette var fag jeg trivdes veldig godt med og ville lære mer om, og jeg søkte derfor sommerjobb hos Norkart sommeren 2014. Til tross for at jeg ikke kunne javascript og ikke hadde all verden med programmeringserfaring, fikk jeg jobben, noe som har vist seg å ha gått veldig bra!

Å jobbe i Norkart

I løpet av sommeren lærte jeg mye nytt, om både javascript, css, html og webutvikling generelt. Mye av grunnen til at jeg lærte så mye var takket være et godt arbeidsmiljø med flinke kollegaer, da spesielt Torbjørn som også jobbet på samme prosjekt.

Etter endt sommerjobb dro jeg på utveksling til Barcelona, men fikk likevel muligheten til å jobbe videre med løsningen derfra. Så når jeg ikke hadde mye å gjøre på skolen, og når jeg ble lei av sangria, tapas og soling, jobbet jeg så mye som jeg ville. Det har med andre ord vært en veldig fleksibel deltidsjobb, som jeg har satt stor pris på!

Grunnet en veldig lang juleferie har jeg nå vært tilbake på Trondheimskontoret i fem uker og jobbet videre med utviklingen av “mediakart”. Etter et halvt år er det mange nye kunder/aviser som har tatt i bruk løsningen, noe som betyr flere tilbakemeldinger og ønsker om ny funksjonalitet. Jeg har derfor gjort både store og små endringer i løsningen som skal leveres ut til kundene om kort tid. Det er veldig gøy at det jeg gjør faktisk blir brukt til noe!

Om løsningen

Da matrikkelen/grunnboken ble åpen for alle i 2014 var Norkart tidlig ute med å ta i bruk disse dataene. Blant annet ble dette prosjektet til, som gjør det enklere for journalister å presentere omsetningsdata sammen med interaktive kart.

Webløsningen som er utviklet er et verktøy som kan brukes til å vise omsetningsdata på en ryddig og fin måte (helt objektivt sett, selvfølgelig). Her kan journalister gå inn, velge hva de ønsker å publisere og ikke minst hvilken form de ønsker å vise dataene på, for så ved et enkelt tastetrykk få en ferdigskrevet embedkode som kan limes rett inn i avisens egne systemer. I dag er mulige publiseringsløsninger kart, tabell og vanlig tekst.

I kartet vil man få opp omsatte data som punkter, hvor man videre kan klikke på hvert punkt og se omsetningshistorikken helt tilbake til tidenes morgen. I tabellen har man mulighet til å sortere dataene på pris og dato, alt ut i fra hva man ønsker å vise. Her er det også mulig å få sett beliggenhet og historikk til hver omsetning. I tillegg har vi nylig lagt til muligheten for å laste ned dataene som en tekstfil, som kan brukes til publisering i papiravis.

Norkart lærer barna å programmere

Til sammen fant 17 barn i alderen 7–13 år veien til Norkarts første kodeklubb. Kodeklubben vil gi barna en introduksjon til hvordan man kan skape artige spill på datamaskinen gjennom programmering i språket Scratch. Initiativtaker Jan-Erik Vinje inviterte norkartbarn til tre timer med koding og programmering hvor fokus var engasjement og mestring.

Norkart lærer barna å programmere

Lørdag 22. november klokka 11 arrangerte Norkart en kodeklubb i kantina til Norkart i Sandvika. Til sammen fant 17 barn i alderen 7–13 år veien til Norkarts første kodeklubb. Kodeklubben vil gi barna en introduksjon til hvordan man kan skape artige spill på datamaskinen gjennom programmering i språket Scratch.  Initiativtaker Jan-Erik Vinje inviterte norkartbarn til tre timer med koding og programmering hvor fokus var engasjement og mestring.

Scratch

Hovedfokus på kodeklubben var oppgaver som «Flappy-bird» og «Bilbane for to spillere» i programmeringsspråket Scratch. Scratch er utviklet ved MIT spesielt for å være et introduksjonsspråk for barn og unge. I Scratch er det enkelt å lage spill, animasjoner og presentasjoner som fenger barna fra første stund. Man bygger sammen klosser til større programmer på en intuitiv måte der man ser resultatet umiddelbart. Samtidig som dette gjør det enkelt å komme i gang, lærer man alle de samme prinsippene og ferdighetene man bruker i mer avanserte språk. Scratch er tilgjengelig direkte i nettleseren på http://scratch.mit.edu/ og er helt gratis å bruke. På siden finner man drøssevis av programmer laget av små og store over hele verden. Alle programmer kan man åpne opp og se inni slik at man ser hvordan de er laget. Ønsker man å modifisere koden trykker man bare på en remix-knapp. Det anbefales å ta en titt og leke seg litt!  Scratch er tilgjengelig på norsk og program skrevet i utlandet blir vist med norske klosser slik at det blir lettere å forstå.

Lærer å programmere

Selve programmeringen skjer ved at man visuelt pusler sammen forskjellige instruksjoner til et program, samtidig som man opplever og lærer viktige konsept som løkker, variabler, håndtering av bruker-input, logiske uttrykk og så videre. En annen fordel er at Scratch er oversatt til norsk, noe som gjør det enklere å bruke for de minste. - Om erfaringene fra denne første kodeklubben er gode, ønsker vi gjerne at dette skal bli en kvartalsvis tilstelning på Norkart, ta derfor også kontakt om du vil være med å utvikle dette videre, sier Jan-Erik. - Videre sier Jan-Erik at vi bør vel kanskje spørre barna hva de syntes, og om de har noen tips til hvordan de vil at kodeklubben skal være fremover. Men jeg tør uansett påstå at de fremmøtte barna virket meget ivrige og ikke minst dyktige. Mange var så fokusert på kodinga at vi nesten ikke fikk dem vekk fra skjermene noen minutter for litt pizza og brus. Straks de hadde fått i seg et stykke eller to og noen slurker med brus var det rett tilbake til kodinga. Det var omtrent 50/50 gutter og jenter og engasjementet var like høyt hos begge kjønn. Det var en jente fra Lillehammer som var først ferdig med begge øvelsene.

Startet våren 2013

  "Lær Kidsa Koding" er en bevegelse som ble startet våren 2013 for å være med og tilrettelegge for at barn og unge skal være i stand til å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet, og at de skal oppleve det som like selvsagt å være kreative og skapende som brukere av teknologien. Gjennom ”Lær Kidsa Koding” har det blitt startet kodeklubber over hele landet det siste året. Noen i bedrifter, mens andre klubber arrangeres i samarbeid med skoler, biblioteker og andre møteplasser. Jan-Erik ønsker å rette en stor takk til alle Norkart-foreldrene som stilte opp frivillig på en lørdags formiddag og gjorde dette arrangementet mulig!