Artikler osv som beskriver mer om miljø og kultur i Norkart

Praksisplass som interaksjonsdesignere hos Norkart

Gjennom studiet Bachelor i Interaksjonsdesign på NTNU Gjøvik, var 270 timer arbeidspraksis en del av femte semester. Praksisen til Johannes Østreborge Thorsen og Linde Stormo, ble gjennomført på Norkart sitt kontor i Lillehammer, hvor de fikk jobbe med prosjektet «Onboarding av kunder». Målet var å lage et “proof of concept” på hvordan kunder tar i bruk nye Norkart produkt i dag, og hvordan den kan se ut i fremtiden.

digital-onboarding

Digital onboarding

Våren 2020 ble Norkart – sammen med resten av Norge oppfordret til å sende samtlige ansatte på hjemmekontor, for å forhindre spredningen av det smittsomme viruset Covid-19. Dette resulterte i at våre nyansatte fikk en litt annerledes start på arbeidshverdagen i Norkart – digital onboarding med hjemmekontor.

Praksis, interaksjonsdesign

Fredrik Veland og Olav Zapffe Neprud fikk prøvet seg som inhouse interaksjonsdesignere i Norkart. Bachelorstudentene fra NTNU Gjøvik synes det var lærerikt å få kjenne på noe av dynamikken som eksisterer mellom fagansvarlig, utviklere og designere, som ikke er så lett å lære på skolebenken. Praksisplass i en ekte bedrift gir mulighet til å bli kjent med arbeidsmarkedet – og potensielle fremtidige arbeidsgivere.

Interaksjonsdesigner Ingeborg

Som interaksjonsdesigner har Ingeborg en variert arbeidshverdag – alt fra konseptutvikling til aktiviteter ut mot sluttbruker. Teamet hennes sikrer at mennesker får gode teknologiske løsninger, som gjør arbeidshverdagen deres bedre.

Alexander S Nossum

SHE - Fra CD-rom til Saas og AI ved hjelp av mangfold?

Alexander jobber til daglig i krysningen mellom mennesker, IT og lokasjons teknologi. Torsdag 5.mars står han på Tech-scenen på SHE conference i Oslo Spektrum og forteller om hvordan Norkart har brukt mangfold for å bli mer konkurransedyktige.

Kenneth og Jan Erik ute på konferanse for å markedsføre e-Torg

Forretningsutvikler Jan Erik

Jan Erik er en av våre dyktige forretningsutviklere som jobber med å utvikle nye produkter og løsninger mot markedet. Han er en skikkelig kartnerd og ser mange viktige bruksområder for kart i fremtiden!

sommerstudenter veiledere

Norkart Sommer 2019

Hver sommer er vi så heldige å få invitere inn studenter fra universitetene til å leke med ulike prosjekter. Våre sommeransatte får en unik mulighet til å sette kunnskap og nysgjerrighet ut i praksis med hjelp av tett veiledning og oppfølging, men også med stor grad av frihet og ansvar.

Sandvika miljo

Slik rekrutterer Norkart flere kvinner

Vi ønsker både mannlige og kvinnelige utviklere!

Anne-Sofie-Erichsen

Utviklerprofilen Anne Sofie

Anne Sofie er en av våre dyktige utviklere her i Norkart. I forbindelse med kvinnedagen 8.mars ble hun portrettert som uken utviklerintervju på digi.no.

Anne Sofie Strand Erichsen, systemutvikler. Les et lite utdrag av intervjuet her, og gå på digi.no hvis du ønsker å lese hele.

Merk! utdrag fra digi.no ukens utviklerintervju:
Kan du kort beskrive stillingen og oppgavene dine?

Jeg jobber hovedsakelig som webutvikler, mye frontend, men også med API-er på serversiden. I tillegg til det tekniske bidrar jeg på hele produktutviklingen, fra kreative designdiskusjoner til å definere hva vi skal utvikle og forretningssiden av produktet sammen med de dyktige ansatte på forretningsutviklingsavdelingen i Norkart. Jeg har også ansvaret for å kjøre rekrutteringsopplegg på NTNU i Trondheim, som vi får mye skryt for. Med andre ord: Variert, travel og spennende arbeidshverdag!

Hvorfor valgte du akkurat denne arbeidsgiveren?
Grunnen til at jeg valgte Norkart er variasjonen, ansvaret og friheten. Jeg får selv definere mine egne arbeidsoppgaver, og jeg kan jobbe som utvikler og samtidig gjøre mye annet.

Hvor jobber du mest, på kontoret, på hjemmekontoret eller ute hos kunder?
På teamrommet vårt selvsagt!

Kan du fortelle litt om prosjektet/prosjektene du har jobbet med i det siste?
Det siste året har jeg, og fire andre, hatt ansvar for å lage et av satsningsproduktene til Norkart, en nettbutikk hvor vi selger kartprodukter, kalt e-Torg. Her har Norkart vist meg og teamet stor tillit. Jeg fikk som nyansatt være med å forme en tjeneste fra idé til ferdig produkt, en veldig spennende og utfordrende reise!

Før jul var jeg også med på å lage Norges første publikumsløsning for digital nabovarsling – eNabovarsel – som jeg var med å kjøre demo for blant annet kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

I hvilken grad har metoder og teknologier som DevOps, maskinlæring, nettsky og konteinere endret måten du jobber på?
Spesielt prinsipper som «continous delivery» innen DevOps har forenklet hverdagen min. I Norkart har vi som utviklere full kontroll på byggesteget og driftsetting av ny kode. Rekorden vår på e-Torg er fem minutter fra vi oppdager en bug til fiksen var ute på drift. Jeg har også lært å sette opp både bygge- og releaseløyper i Azure, og alt ligger selvfølgelig i skyen. Jeg har faktisk også holdt et introkurs i maskinlæring på NTNU sammen med to andre kolleger.

Hvilke programmeringsspråk benytter du?
Som webutvikler går det selvfølgelig i JavaScript/TypeScript med React og Redux – er blitt litt frelst for den komboen. Ellers bruker vi C# med .NET i Norkart, noe jeg ikke kunne fra før av. Her blir det «learning by doing». Jeg begynner å bli litt mer stødig i .NET, med god hjelp fra kolleger.

Hva gleder du deg mest over ved å jobbe som utvikler?
At jeg kan forenkle hverdagen til folk og skape nyttige systemer!

 

Er du interessert i å jobbe i Norkart så kan du se våre ledige stillinger på www.norkart.no/jobb.
Eller send inn en åpen søknad til utviklerteamet vårt:

Norkart sommer

Norkart Sommer: Sluttrapport fra Lillehammer


Da vi kom til Norkart i juni fikk vi en svært åpen oppgave. Vi kunne bruke den teknologien vi ville og hvordan vi gjennomførte prosjektet var helt opp til oss selv. Dette ga oss store muligheter, men vi så også raskt behovet for å begrense oss og konkretisere oppgaven. Mye av den første uka gikk derfor med til å lære mest mulig om leteaksjoner. Etter møtet med Politiet falt mange brikker på plass og vi hadde fått en god oversikt over hva som var nyttig og ikke. Neste skritt var å knytte dette sammen til en god brukeropplevelse. Her var det fint å ha designer Ingrid på laget.

(Du finner vårt forrige blogginnlegg her)

For designeren på teamet var det masse å henge fingrene i, for dette var helt nytt landskap for oss. Det har blitt intervjuer, utallige spørsmål besvart og en forsvarlig mengde Post-its konsumert. Hyggelige kollegaer har fått brukerteste både papir og digitale prototyper, noe som har vært både gøy og utfordrende for en designsjel. Med bare seks uker til rådighet blir det også nødvendig med harde prioriteringer, men vi føler vi har fått med det viktigste og mest grunnleggende for at applikasjonene skal virke som et helhetllig produkt. Det vi har fokusert mest på i vår løsning er det vi ser på som den største utfordringen med dagens system: nemlig at det er dårlig dokumentasjon og kontroll på hvor og hvor godt det har blitt søkt. Løsningen vektlegger derfor funksjonalitet som GPS-tracking av letemannskapet, logging av funn direkte i mobil-appen og full oversikt over søketeiger og bevegelser til mannskap i felten i nåtid. Alt for en raskere, tryggere og mer nøyaktig leteaksjon. 

Parallelt med at Ingrid designet appen begynte Magnus og Jakob å se på teknologi. Det var ingen av oss som hadde erfaring med å lage app før, så dette måtte læres. I starten var planen å bruke Xamarin slik at vi kunne lage app for både iOS og Android, men vi innså ganske raskt at det var mest hensiktsmessig å konsentrere oss om en plattform. Valget falt på Android. Etter hvert som vi satte i gang lærte vi raskt om Android Studio. Det var mye prøving og feiling men synes vi fort fikk kontroll over konsepter som activities, resources og intents. 
Etter seks uker har vi kommet et godt stykke på vei. I web-appen kan man opprette søk, tegne søketeiger, sende påmeldt mannskap til søketeiger, se hvor mannskapet har gått og få opp funn som blir sendt inn med mobilappen. I mobil-appen kan man melde seg på søk med en femsifret kode, få tildelt søketeiger, starte/stoppe sporing når man befinner seg innenfor teigen, se på kartet hvor man har gått og sende inn eventuelle funn med bilder, tekst og plassering. Går man ut av teigen blir man varslet.

Det var det vi rakk mens i vår tid her på Norkart Lillehammer. «Norkart Redning» blir et prosjekt som lever videre og som, om alt går som planlagt, kan bli et nyttig og verdifullt verktøy til dem som leter etter mennesker som kommer bort. Stay tuned.

I tiden vår her på Norkart har vi også fått tid til annen moro. Den daglige foosballkampen er et hyggelig avbrekk og etter hvert ble det store målet at veileder Emil skulle tape minst én kamp før vi var ferdige her. Dere kan selv spørre Emil hvordan det gikk ? Ellers har det alltid vært hyggelig å være her!
Nå gjenstår det bare å takke pent for oss. Det har vært en veldig bra Norkart-sommer!

Hilsen Ingrid, Magnus og Jakob :)

Smartere-samfunn-NKT

Vi ansetter 23 nye digitale hoder

Alle snakker om digitalisering, – men Norkart gjør noe med det!

Digitalisering er et begrep som kan omfatte mye, sier Torgeir Algerøy, som er styreleder i Norkart. Vi har drevet med digitalisering av informasjon siden tidlig på 1980-tallet da de første systemene for lagring og bruk av kart på datamaskiner ble utviklet.

Som følge av økt etterspørsel innen digitalisering har vi planer om å ansette 23 nye medarbeidere – hovedsakelig utviklere og rådgivere, fortsetter han.  Det er spesielt salg av digital informasjon til eiendomsmeglere og advokater som gir vekst.

Norkart har investert vesentlig både i kroner og kompetanse de siste 5 årene for å ta en utfordrerrolle i markedet for eiendomsinformasjon, og opplever nå stor vekst i dette markedet, sier Algerøy.

Norkart hadde i 2017 dobbelt så stor omsetning rettet mot eiendomsmeglerbransjen og advokater i forhold til 2016. I 2018 forventes her en vekst på 70 prosent.  Dette er et marked hvor Ambita tidligere har hatt monopol.

Vår styrke ligger i at vi klarer å bruke vår digitale kompetanse i kombinasjon med dataene som allerede finnes til å skape nye produkter og tjenester, sier Torgeir Algerøy.  Dette sammen med 23 nye digitale hoder er viktig i vår videre vekststrategi, avslutter han.

Våre utlyste stillinger kan du finne her
Anne Sofie og Mathilde på Foss4G - London mars 2018

Kvinner i tech

Konferansens første dag var på selve kvinnedagen – noe som gikk igjen som et tema under hele konferansen. Flere foredragsholdere benyttet anledningen til å ønske spesielt kvinnene i FOSS4G miljøet velkommen og poengterte hvor viktig det er at vi tar ekstra vare på hverandre og heier hverandre frem. Vi hadde til og med en foredragsholder som selvdiagnostiserte seg med den mer politiske korrekte versjonen av “man flu”, nemlig «gender free flu».

Flere foredrag ga oss en oppdatering over hva som rører seg i FOSS4G miljøet og vi ble definitivt påminnet hvor dyktige og aktive alle disse menneskene er. Foredraget «QGIS: A Sustainable Open Source Project» kom med et godt eksempel på dette ved å vise to grafer. Den første med antall commits i React sitt repo og den andre i QGIS sitt. QGIS hadde i gjennomsnitt dobbelt så mange commits det siste året sammenlignet med React. Vi ble i hvert fall imponert!

Senere på dagen fikk vi en introduksjon i QGIS sin økende aktivitet rundt mobile løsninger. Vi ble demonstrert en imponerende feltløsning for Android som var utviklet og betalt av et firma og deretter tilgjengeliggjort for alle –  GO Open Source! Feltløsninger er absolutt noe vi i Norkart ser blir enda viktigere fremover så det er spennende å se at QGIS miljøet har kastet seg på trenden.

I god kvinnedags-ånd kunne Norkart stille med keynote foredrag fra Mathilde om Norkarts bruk av maskinlæring. En av effektene av foredraget var forespørsel om mulighet for å kunne bidra inn i et pågående prosjekt for å kartlegge områder i Tanzania. Prosjektet heter CROWD2MAP Tanzania, og har siden 2015 jobbet med å kartlegge veier, bygninger, skoler og sykehus. Hovedmålet deres er å bruke kart til å forhindre omskjæring av jenter. Kartet hjelper jentene som er i fare til å finne veien til nærmeste hjelpesenter og samtidig vet hjelpearbeiderne hvor de kan finne landsbyer hvor det kan være jenter som er i fare.  I 2016 reddet de 2257 jenter fra å bli omskjært grunnet bedre kart. Dette beviser hvor viktig arbeidet deres er og hvor stor innflytelse gode kart kan ha. Forespørselen vi fikk gikk ut på å bruke algoritmen til Mathilde for å automatisk detektere potensiell bebyggelse fra satellittbilder over Tanzania. Dette kan bidra til å effektivisere kartleggingsprosessen betraktelig, og gi et utgangspunkt som videre kan forbedres gjennom små, enkle oppgaver fra frivillige rundt om i verden – i god crowdsourcing ånd! Les mer om prosjekter her http://www.missingmaps.org/blog/2017/02/20/fighting-fgm-in-tanzania/

Konferansen stilte med en god miks av ulike tema – alt fra droner til vector tiles. Vi fikk til og med høre noen nye sitater som “All maps lie cause all maps lie flat”, “All maps distort the truth to suit their purpose”, og flere geonerd-funfacts som at det ligger flere timer arbeid i OSGeo plattformen enn det tok å bygge empire state building. Den siste dagen av konferansen var en code-sprint som dessverre ble full før vi fikk meldt oss opp. En av målene for dagen var å få på plass en Leaflet vector tiles plugin, som Norkart definitivt kan nytte godt av når den er klar!

Det sosiale høydepunktet på konferansen var som alltid den faste foss-festen! Den ble holdt på den lokale puben med en buffet bestående av utelukkende fritert mat, i god engelsk stil. De hadde til og med klart å fritere brie! Gratis øl og vin var sponset, der sponset mengde øl forsvant på første runde, mens vi hadde flere vinflasker for oss selv da tydeligvis geonerds heller betaler for øl enn å drikke gratis vin. Gøy var det å høre at Norkart har plassert seg godt på FOSS4G kartet da vi ble fortalt at «Norkart deltar jo alltid på FOSS4G eventer!».

Vi sitter igjen med økt kunnskap, nettverk og ikke minst et ønske om å kunne bidra mer i alt det spennende arbeidet som gjøres. Det å oppdage at vi til og med kan være med å redde livet til unge jenter i Afrika gjør at vi reiser hjem mer motivert og ikke minst imponert over hva konferanser som FOSS4G kan bidra til.

Dyktige tech-kvinner

Dyktige tech-kvinner rekrutterer godt

Kun en fjerdedel av ansatte i IT-næringen er kvinner, noe som helt tydelig ikke gjenspeiler samfunnet vi lever i. Andelen kvinner i IT-bransjen er et tema som, gang på gang, skaper debatter og oppslag når 8.mars – kvinnedagen – nærmer seg. Samfunnets behov, både nå og i fremtiden, er avhengig av at både kvinner og menn er representert for å finne de beste løsningene innenfor blant annet samferdsel, helse og miljø. Norkart har de siste årene fått merke, ved tilfeldigheter kan man nesten si, hvordan rekruteringssnøballen har rullet og andelen tech-kvinner har økt.

Vi ble inspirert til å skrive denne artikkelen da vi leste kronikken i Teknisk Ukeblad om IT-bransjens viktige rolle i digitaliseringsboomen vi står i, skrevet av Jan Moberg. Verden vi lever i står ovenfor enorme endringer, og hver dag skapes fremtidens løsninger som former fremtidens samfunn – for alle innbyggere, både kvinner og menn.

Moberg hadde i en prat med Hallstein Mørk – og oppsummerte Mørks betraktninger rundt problemstillingen:

  • Kvinner og menn tenker forskjellig. Uten en tilstrekkelig andel kvinner i bedriften, vil du ikke forstå markedet ditt. Hva kundene vil ha. Eller hvordan du best løser oppgavene for samfunnet og mangfoldet. Med økt andel kvinner i bedriften øker du kvaliteten på leveransene. I tillegg øker du poolen du kan rekruttere fra – for å hente nye talenter. Det vi trenger er eksempler. Slik at flere kvinner kan bli inspirert til karrierer i viktige bransjer.

I Norkart har vi de siste årene rekruttert dyktige nyutdannede kvinnelige utviklere. Vi har ikke hatt et bevisst mål om å rekruttere kvinner, men et klart mål om å rekruttere de beste. For oss har det handlet om tilfeldigheter og å treffe riktige personer til riktig tid. Erfaringen vår videre viser at muligheten til å bli kjent med et større mangfold utviklere har økt i tråd med at Norkart har rekruttert flere tech-kvinner. Vi har opplevd effekten kvinner og mangfold i teknologi gir. Det gir økt kvalitet på leveransene. Det gir økt inspirasjon i arbeidsmiljøet. Det gir bedre innsikt i de arbeidsprosessene vi digitaliserer. Vi har også erfart tilsvarende effekter av kvinner i teknologiledelsen i firmaet. Vår CTO verdsetter mangfoldet i teknologi og bygger en kultur basert på samarbeid, åpenhet og kunnskapsdeling. Dyktige kvinner i teknologi er avgjørende for å skape dette – uttaler han seg.

Siden 2010 har Norkart tilbudt studenter, fortrinnsvis fra NTNU, et summer internship. Dette programmet har vært utgangspunktet for suksessen for økt andel av dyktige tech kvinner. Bare de siste fire årene har Norkart fått inn hundrevis av søknader i forbindelse med programmet, hvor ti studenter har fått plass. Utvalget er basert på talent og personprofil for å finne de beste kandidatene for oss, og 5 av disse har vært kvinner. Ved at flere kvinner ikke bare velger teknologi, men også utmerker seg som de aller beste innenfor teknologi – gjør at vi ser en sterk økning i sterke kvinnelige søkere til summer internships og også til faste stillinger. Altså at flere unge, dyktige, kvinnelige utviklere velger Norkart.

Heldigvis rekrutterer vi ikke ved å bruke kunstig intelligens som mener mannen er programmerer og kvinnen står på kjøkkenet. Slik som undersøkelsen presentert av Rumman Chowdhury. Vi har flere gode eksempler på den rake motsetning. Mathilde Ørstavik og Mari Hugaas er to slike. Begge har mastergrader innenfor dype nevrale nettverk – altså avansert kunstig intelligens og maskinlæring. Begge drivende dyktige med flere jobbtilbud i hånden har de valgt Norkart som arbeidsplass. Mathilde ser vi blant annet som foredragsholder på ledende konferanser internasjonalt og nasjonalt, hvor tema er innovasjon ved bruk av kunstig intelligens.

For oss er dette eksempler på den virkelige effekten Jan Moberg, Hallstein Mørk og Rumman Chowdhury peker på. Bekymringen rundt valgene unge kvinner gjør kan være reell. Allikevel ser vi fra vår erfaring at det ikke er umulig å rekruttere dyktige unge tech-kvinner. Effekten opplever vi allerede.

Norkart tilbyr løsninger for både kommunal-, stat og bedriftsmarkedet – og har blant annet en offensiv satsning på å tilby digitale løsninger innenfor kommunalteknikk i kommune-Norge. Skal vi kunne tilby de beste løsningene for våre kunder – må vi ha en bredde, dynamikk som god kjønnsbalanse gir.

Vi har erfart at god kjønnsbalanse og dyktige tech kvinner – skaper mer åpenhet, bedre teamkultur og godt samarbeid. Rett og slett en bedre kultur, som er viktig når vi skal ut å sloss om de beste talentene – og for å fortsette suksessen til Norkart.

Faktatall

Tall fra Samordna opptak viser:
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2017:
Totalt 150 stykker. Kvinner: 30 (20 %). Menn: 120
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2016
Totalt 126 stykker. Kvinner 26 (20,63%). Menn 80

Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2017:
Totalt 2419 stykker – Kvinner 291 (12,03 %). Menn 2128.
Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2016
Totalt: 2019 stykker – Kvinner 220 (10,90 %). Menn: 1799.

Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2017:
Totalt: 144 stykker – Kvinner: 49 (34,03 %). Menn: 95
Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2016:
Totalt: 99 stykker – Kvinner: 33 (33,33 %). Menn: 66

 

For ytterligere informasjon – kontakt oss: