Norsk havnedataprosjekt i Danmark

Vi reiste til Danmark for å delta og representere Kartverkets havneprosjekt på De danske kortdage i Aalborg: Maléne Peterson fra Norkart og Matilde Skår fra Kartverket.

Hvorfor lykkes vi med offentlig-privat-innovasjon i KartAi?

Hvorfor lykkes vi med offentlig-privat-innovasjon i KartAi? Hva tenker du først på i oppstarten av et prosjekt? Søknad og avtaler — eller trygghet og tillit?

Sandvika Sommer - 2021

Kan vi lage en webbasert klient for visning og redigering av kartdata? Sandvika-gjengen fikk et spennende oppdrag å bryne seg på denne sommeren.

Trondheim Sommer - 2021

Hvordan er solforholdene, nabolaget, områdeinfoen eller utbyggingsmulighetene for eiendommen? I Trondheim jobbet sommerstudentene med en løsning for å samle mange nyttefunksjoner for boligkjøperen.

Lillehammer Sommer - 2021

Fjernavleste vannmålere – hvordan oppdage avvik fra normal bruk? Sommerstudentene på Lillehammer gjorde en grundig jobb med sitt sommerprosjekt hos Norkart.

bærekraftig by

Kan vi planlegge mer bærekraftig med gode GIS-analyser?

Klimaendringer, naturkatastrofer og pandemier har ført til at det er økt fokus på et godt planarbeid. Hvor er det hensiktsmessig å tilrettelegge for nye knutepunkter, bygge ut nye boligfelt for barnefamilier eller eldre? En GIS-analyse vil kunne gi gode svar på dette, og er et viktig verktøy i arbeidet for en mer bærekraftig fremtid.

vannmåler-registerer-vannlekkasje

Vannmåler-refleksjoner fra en vannentusiast

Visste du at det kun er ca 70% av vannet som hentes opp fra vannkildene til kommunene som når ut til forbruker. Et viktig spørsmål er derfor – hvor blir det av de resterende 30%? – og hva kan vi gjøre for å redusere dette?

digital-onboarding

Digital onboarding

Våren 2020 ble Norkart – sammen med resten av Norge oppfordret til å sende samtlige ansatte på hjemmekontor, for å forhindre spredningen av det smittsomme viruset Covid-19. Dette resulterte i at våre nyansatte fikk en litt annerledes start på arbeidshverdagen i Norkart – digital onboarding med hjemmekontor.

Praksis, interaksjonsdesign

Fredrik Veland og Olav Zapffe Neprud fikk prøvet seg som inhouse interaksjonsdesignere i Norkart. Bachelorstudentene fra NTNU Gjøvik synes det var lærerikt å få kjenne på noe av dynamikken som eksisterer mellom fagansvarlig, utviklere og designere, som ikke er så lett å lære på skolebenken. Praksisplass i en ekte bedrift gir mulighet til å bli kjent med arbeidsmarkedet – og potensielle fremtidige arbeidsgivere.

Interaksjonsdesigner Ingeborg

Som interaksjonsdesigner har Ingeborg en variert arbeidshverdag – alt fra konseptutvikling til aktiviteter ut mot sluttbruker. Teamet hennes sikrer at mennesker får gode teknologiske løsninger, som gjør arbeidshverdagen deres bedre.

Bærekraftig by- og stedsutvikling med geografiske befolkningsanalyser

Hvordan bruker befolkningen nærmiljøet sitt? Er skoler og kollektivknutepunkt plassert riktig i forhold til hvordan innbyggere faktisk bor?

Alexander S Nossum

SHE - Fra CD-rom til Saas og AI ved hjelp av mangfold?

Alexander jobber til daglig i krysningen mellom mennesker, IT og lokasjons teknologi. Torsdag 5.mars står han på Tech-scenen på SHE conference i Oslo Spektrum og forteller om hvordan Norkart har brukt mangfold for å bli mer konkurransedyktige.

Sindre, Bjørnar og Vilde - Norkart sommer20

Interne Ressurser - sommer 2020

Kan vi effektivisere fordeling av interne ressurser i Norkart? Det var utfordringen Lillehammer-teamet fikk bryne seg på i sommer! Les hvordan de løste det her.

Trondheimsteamet - sommer20

sol/skygge - sommer 2020

Kan våre kartdata hjelpe boligkjøpere og -utviklere til å visualisere solforhold gjennom hele året i et 3D-kart? Det var et av oppdragene Trondheims teamet fikk bryne seg på i sommer.

Julie Marzano Frey, Marie Skatvedt og Thea Tokstad

Fikskart.no - Sommer 2020

Kan en applikasjon spare kommunen for unødvendige henvendelser, ved å la brukere selv registrere feil i kartene? Les mer om prosjektet til Sandvika-teamet sommeren 2020.

Kenneth og Jan Erik ute på konferanse for å markedsføre e-Torg

Forretningsutvikler Jan Erik

Jan Erik er en av våre dyktige forretningsutviklere som jobber med å utvikle nye produkter og løsninger mot markedet. Han er en skikkelig kartnerd og ser mange viktige bruksområder for kart i fremtiden!

GirlTech Fest

Fremtidens ledere på #GirlTechFest i Kristiansand

For en dag! 182 inspirerte jenter troppet opp på biblioteket i Kristiansand på morgenen en helt vanlig grå tirsdag. Alle var proppfulle av forventninger, inspirasjon, glede, entusiasme og latter. Hva var de glade for? Jo – de skulle få et lite innblikk i programmering – koding – i ulike former. Vi i Norkart stilte selvfølgelig opp med egen stand hvor gruppene lærte å lage sitt helt eget digitale kompass fra sensorene til en Micro:Bit. Ingen liten oppgave for barn i 3. til 5. klasse – men dette fikk de til uten problemer!

Vi er imponert over hvor teknologiske dagens skolebarn er – de er digitalt innfødte. Touchskjermer, kretskort, PC’er, bruk av web er mer naturlig enn å skrive med blyant. Samtidig reflekterer vi over hvor utrolig viktig det er at nettopp disse barna får et bevisst forhold til skaperkraften i teknologi – å bli vist hva som er mulig – bli gitt mulighetene til å skape. Mange av barna vi møtte i dag blir ledere som skal bestille IT-tjenester. Mange av barna vi møtte i dag blir utviklerne av den neste TikTok – eller kunstige intelligensen. Hvor viktig er det ikke da at vi i IT-bransjen er med å hjelpe skoler og lærere med å gi en dag fylt med små drypp fra IT, teknologi og koding.

Tusen takk for initiativet til IKT-Norge – og det fantastiske lokale initiativet i Kristiansand fra Biblioteket og alle samarbeidsbedrifter!

Vi sees igjen til neste år! Frem til da håper jeg du tar initiativ til at akkurat din bedrift blir med å bidra til neste år i ditt nærområde!

 

Og husk – “Roboter er ikke alltid som du tror”

 

Gode solforhold

Kan digitale data gjøre deg til en bedre megler?

I debatten ble det det spurt om hva som skal til for å gjøre mer av dette. Hvordan skal kommuner få bedre innbyggertjenester, og samtidig redusere kostnader? Og jeg vil legge til øke kvaliteten, og la mennesker fokusere på oppgaver hvor vi ikke kan erstattes med maskiner eller andre måter å jobbe på. Dette ble jeg utfordret på under Arendalsuka paneldebatt denne uken.

Kan digitale data gjøre deg til en bedre megler

sommerstudenter

Norkart Sommer 2020

Nå kan du sende din søknad om sommerjobb 2020 hos Norkart! Vi ser etter deg som ønsker deg en utfordring, og som har et brennende engasjement for teknologi, enten backend, frontend , UX – eller alt sammen!

AR-nabovarsel

byggAR - Sommer 2019

Sommerstudentene 2019 på AR(augumented reality)-teamet presenterer byggAR. Resultatet av hva vi fire studenter har klart å spikre sammen i løpet av to måneder. AR har kommet langt i 2019 og det å plassere statiske 3D-objekter et eller annet sted i rommet har blitt en relativt triviell sak med dagens rammeverk. Når du skal manipulere 3D-objektene ved å flytte eller skalere de har du en annen problemstilling, da referansepunkter kontinuerlig endres basert på hvordan rammeverket oppfatter omverdenen. Hvis du da på toppen skal lagre 3D-objektet og informasjonen om området for å plassere det tilbake der det er tenkelig at det skal være i virkeligheten ved en senere anledning har vi kommet til vår problemstilling for sommeren.

AI sommer19

Maskinlæring og dyrket kornåker - sommer 2019

Kan en maskin lære å se forskjellen på dyrket korn og gress? Sommerstudentene på AI-teamet kastet seg ivrig over problemstillingen!

Fra venstre Sondre Martin Bakke, Lars Martin Aders og Mathilde Ruth

Internet of Things - sommer 2019

Smarte vannmålere var temaet som studentene på IoT-teamet fikk leke seg med i sommer. Hvordan bruke vannmålerdata fra Norkarts kunder på en nyttig og intuitiv måte?

Arendalsuka paneldebatt

Norkart deltok i paneldebatt på Arendalsuka

I debatten ble det det spurt om hva som skal til for å gjøre mer av dette. Hvordan skal kommuner få bedre innbyggertjenester, og samtidig redusere kostnader? Og jeg vil legge til øke kvaliteten, og la mennesker fokusere på oppgaver hvor vi ikke kan erstattes med maskiner eller andre måter å jobbe på. Dette ble jeg utfordret på under Arendalsuka paneldebatt denne uken.

sommerstudenter veiledere

Norkart Sommer 2019

Hver sommer er vi så heldige å få invitere inn studenter fra universitetene til å leke med ulike prosjekter. Våre sommeransatte får en unik mulighet til å sette kunnskap og nysgjerrighet ut i praksis med hjelp av tett veiledning og oppfølging, men også med stor grad av frihet og ansvar.

arealplanner

Gjenvinning av flasker uten å løfte en finger!

For et mas det er å drasse med seg flasker og bokser på butikken for å pante i automaten – en etter en.

Sandvika miljo

Slik rekrutterer Norkart flere kvinner

Vi ønsker både mannlige og kvinnelige utviklere!

sxsw

SXSW - Sørlandsk blikk på South by Southwest

Vi var langt fra alene – da nærmere 500 nordmenn deltar på denne interaktive kulturfestivalen og hvor SAS og samarbeidspartnere har rigget et eget “House of Scandinavia”, hvor debatter, foredrag, mingling og popup-restauranter gir innsikt i verdier, kultur og teknologi Norden byr på.

Etter en innholdsrik og hektisk uke sitter jeg på flyet tilbake – lastet med større innsikt i trender, observasjoner og nye relasjoner. Det er tydelig at SXSW er et sted hvor det tverrfaglige får en helt ny betydning. Og sjeldent passer det bedre enn akkurat den tiden vi lever i innenfor teknologiutvikling – og jeg tenkte å dele noen av mine refleksjoner med dere.

Diversity – mangfold

Et gjennomgående tema i de fleste bransjer – fra startups til helseinformatikk – er diversity og mangfold et fremtredende budskap. Diversitybudskapet er mangfold på etnisitet, alder, kunnskap og ikke minst fagekspertise. Hjemme i Norge har vi hørt om tverrfaglighet lenge og vi er rimelig gode på det i prosjekter og når vi «lager noe» – men det slår meg at flere og flere peker på suksessen skapes mellom å blande ekspertise gjennomgående i hele organisasjonen. Et eksempel er et sitat fra markedsdirektøren (CMO) fra helseteknologiselskapet Optum: «The difference between the CTO and the CMO is that we are like Ying and Yang – we cannot live without each other”. Denne ekspertiseglidningen er noe mange smykker seg med, men som nå ser ut til å bli mer avgjørende for å omfavne for å inneha konkurransekraft fremover. Suksess i flere og flere selskaper handler ikke om den rene teknologiutviklingen eller datakraften, men hvordan man med suksess anvender teknologi, data, innsikt inn i ekspertisesiloer som reklame, merkevarebygging, helse, brukervennlighet/UX, kundeopplevelsen.

Sørlig smeltedigel – empati, følelser, teknologi, marketing, data, personvern

Data, tillit og personvern

I mange år har hele teknologibransjen snakket om innsamling av data og metoder for analyse og innsikt inn i massive datastrømmer. Det slår meg at dette nå er et mindre tema. Nå er diskusjonen virkelig modnet og handler om hvem som eier dataene dine, begrensninger på salg av data, personvernet og kanskje vanskeligst og viktigst: tillit i hele dataøkonomien. “Privacy is Dead” blir løftet frem som en av de viktigste trendene av blant annet Amy Web og peker ganske tydelig på en fremtid som er ganske annerledes rundt data og personvern. Giganter som Facebook, Google og lignende får økt kritikk fra politisk hold, offentlig regulering av datamakten, trusselbildet og mulighetsrommet gjennom dataøkonomien diskuteres oftere. For meg sier dette noe om at vi har kommet et viktig steg fremover. Heldigvis er det ikke bare hos de store gigantene hvor dette er tema – også på House of Scandinavia var det flere seanser rundt dataøkonomi, personvern og teknologi. Vi fikk blant annet høre om suksesshistorier fra smartbyen Stavanger, ATEA, UrbanSharing, AirThings og IKT-Norge om hvordan dette er i Norge. Det slår meg at vi er faktisk langt fremme her hjemme på berget – hvor vi sammen åpent diskuterer løsninger og muligheter på tvers av offentlig/privat. Det nordiske verdisettet og kulturen vår kan være en forklaring på hvorfor vi så enkelt får til dette sammenlignet med andre land og kulturer. For egen del er det fantastisk spennende å se at “lille” Norkart jobber med de samme tema, problemstillinger og teknologi som store ledende konsern globalt – og hvor viktig en bærekraftig dataøkonomi er fremover.

Diskusjoner og paneldebatter på House of Scandinavia

Atferd, teknologi, marketing og økonomi

Kanskje det mest tydelige tegnet på at vi er i smeltedigelen SXSW er at det er gjennomgående trend i diskusjoner og presentasjoner å ta opp effekten mellom ulike fagområder. Innhold, historiefortelling, markedsføring, teknologi blir alle blandet sammen og ser ut til å være viktigere og viktigere for både offentlig og private organisasjoner. Det som slår meg er hvor mange som nå kombinerer «soft science» med «hard science» – tydeligst eksemplifisert gjennom å fokusere på empati, følelser og atferd i markedsføring og utvikling av teknologitunge merkevarer. For ikke mange år siden husker jeg å være på fagtunge akademiske konferanser hvor det var ansett som svært innovativt å kombinere atferdspsykologi med kartteknologi. Nå ser jeg at kombinasjonen mellom psykologi, atferd, sosiologi og teknologi, salg, økonomi nå er ansett som ganske naturlig og en suksessfaktor for vellykkede organisasjoner. Effekten er at vi får mer meningsfylt merkevarer hvor «purpose» og «empathy» er viktige drivere. Helt i tråd med hvordan jeg har sett på vår egen teknologiutvikling og rekruttering de siste årene.

AI – kunstig intelligens

Er du på verdens største teknologifestival så er kunstig intelligens, AI, obligatorisk tema. Det er en av dette tiårets aller største trender – og hype. Og det skjer fantastiske fremskritt på selve teorien og teknologien – men det som slår meg mest er et skifte fra å snakke veldig mye om teorien og teknologien – så snakkes det nå mer og mer om anvendelser og hvilken effekt AI, maskinlæring og data science skaper. Også rundt AI og maskinlæring diskuteres det kraftig rundt etikken, personvernet og trusselbildet som reiser seg. Som tidligere akademiker setter jeg også stor pris på at det nå diskuteres mye rundt data bias – altså det veldig kjente problemet med at kvalitet og aspekter med grunnlagsdata påvirker resultatet uten at det nødvendigvis er synlig. Uten fokus på dette øker trusselbildet dramatisk mye. AI og maskinlæring på SXSW mener jeg peker på at vi virkelig er på vei til å skape nytteverdi av de nye metodene og kombinere dette med alle datastrømmene vi omgir oss med.

SXSW er en sørlig smeltedigel i Austin – hvor fag, mennesker, kulturer, etnisiteter, kjønn, ekspertiser møtes og ser fremover i amerikansk «forward thinking mode». Som sørlending, slår sammenligningen med Arendalsuka meg. Hver sensommer opplever vi mye av den samme sørlige smeltedigelen i Arendal – foreløpig i litt mindre skala og mye mer kortreist. Håper vi også sees der til like inspirerende smeltedigel!

SXSW er over for denne gang – spennende å sammenligne sommerens sørlige smeltedigel i Arendal i august.

Anne-Sofie-Erichsen

Utviklerprofilen Anne Sofie

Anne Sofie er en av våre dyktige utviklere her i Norkart. I forbindelse med kvinnedagen 8.mars ble hun portrettert som uken utviklerintervju på digi.no.

Anne Sofie Strand Erichsen, systemutvikler. Les et lite utdrag av intervjuet her, og gå på digi.no hvis du ønsker å lese hele.

Merk! utdrag fra digi.no ukens utviklerintervju:
Kan du kort beskrive stillingen og oppgavene dine?

Jeg jobber hovedsakelig som webutvikler, mye frontend, men også med API-er på serversiden. I tillegg til det tekniske bidrar jeg på hele produktutviklingen, fra kreative designdiskusjoner til å definere hva vi skal utvikle og forretningssiden av produktet sammen med de dyktige ansatte på forretningsutviklingsavdelingen i Norkart. Jeg har også ansvaret for å kjøre rekrutteringsopplegg på NTNU i Trondheim, som vi får mye skryt for. Med andre ord: Variert, travel og spennende arbeidshverdag!

Hvorfor valgte du akkurat denne arbeidsgiveren?
Grunnen til at jeg valgte Norkart er variasjonen, ansvaret og friheten. Jeg får selv definere mine egne arbeidsoppgaver, og jeg kan jobbe som utvikler og samtidig gjøre mye annet.

Hvor jobber du mest, på kontoret, på hjemmekontoret eller ute hos kunder?
På teamrommet vårt selvsagt!

Kan du fortelle litt om prosjektet/prosjektene du har jobbet med i det siste?
Det siste året har jeg, og fire andre, hatt ansvar for å lage et av satsningsproduktene til Norkart, en nettbutikk hvor vi selger kartprodukter, kalt e-Torg. Her har Norkart vist meg og teamet stor tillit. Jeg fikk som nyansatt være med å forme en tjeneste fra idé til ferdig produkt, en veldig spennende og utfordrende reise!

Før jul var jeg også med på å lage Norges første publikumsløsning for digital nabovarsling – eNabovarsel – som jeg var med å kjøre demo for blant annet kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

I hvilken grad har metoder og teknologier som DevOps, maskinlæring, nettsky og konteinere endret måten du jobber på?
Spesielt prinsipper som «continous delivery» innen DevOps har forenklet hverdagen min. I Norkart har vi som utviklere full kontroll på byggesteget og driftsetting av ny kode. Rekorden vår på e-Torg er fem minutter fra vi oppdager en bug til fiksen var ute på drift. Jeg har også lært å sette opp både bygge- og releaseløyper i Azure, og alt ligger selvfølgelig i skyen. Jeg har faktisk også holdt et introkurs i maskinlæring på NTNU sammen med to andre kolleger.

Hvilke programmeringsspråk benytter du?
Som webutvikler går det selvfølgelig i JavaScript/TypeScript med React og Redux – er blitt litt frelst for den komboen. Ellers bruker vi C# med .NET i Norkart, noe jeg ikke kunne fra før av. Her blir det «learning by doing». Jeg begynner å bli litt mer stødig i .NET, med god hjelp fra kolleger.

Hva gleder du deg mest over ved å jobbe som utvikler?
At jeg kan forenkle hverdagen til folk og skape nyttige systemer!

 

Er du interessert i å jobbe i Norkart så kan du se våre ledige stillinger på www.norkart.no/jobb.
Eller send inn en åpen søknad til utviklerteamet vårt:

oznor

Årets kunde innen KOMTEK deler erfaringer

Ringebu Kommune i Gudbrandsdalen har 4500 fastboende innbyggere, og 4500 hytter, slik at de i perioder er opp mot 20 000 innbyggere.

«Raus, solid og spenstig» er kommunens verdier, «der det er lov å lykkes» er slagordet for kommunen.

– Det er lov å lykkes, og lov å mislykkes, men du skal prøve. Du skal hele tiden strebe etter nye og enklere måter å gjøre ting på. Det er filosofien her i kommunen, sier teknisk sjef i Ringebu Kommune Jostein Gårderløkken.

Med denne filosofien i bunnen startet de i 2012 på et forenklingsprosjekt.

– Målet var å kunne gi bedre service til innbyggerne gjennom å jobbe enklere. Det første vi så på var å rydde opp i systemene våre. Vi ønsket å ha et system for kart, vann- og avløpsledninger, samt et helhetlig avgiftsregister, ikke flere ulike. Norkart ble valgt med Gisline som kartsystem og KOMTEK som avgiftssystem sier Gårderløkken.

– I forsystemet til KOMTEK fra Norkart har vi samlet alle gebyrer fra de ulike områdene i kommunen. Dermed har vi mer effektiv fakturering med færre feil, forklarer Gårderløkken.

Sparer en million kroner og yter bedre service

Ringebu bruker MinEiendom for effektiv dialog med innbygger. Der kan innbygger selv gå inn og se registrerte opplysninger om eiendommen. De kan se hva de må betale i eiendomsskatt, og offentlige avgifter, og dataene som ligger til grunn for beregningene.

– Vi ser at fordi innbyggere og næringsliv kan slå opp og finne opplysningene selv, har vi redusert antall henvendelser til kommunen med 30 prosent. I sum forventer vi at dette vil utgjøre ca 1 million i årlig gevinstuttak ved at det frigjøres mer tid til tjenesteproduksjon, forklarer Gårderløkken.

Det at det er færre henvendelser skal ikke bety dårligere service, heller tvert imot.

– For innbyggerne er det et nødvendig «onde» å måtte komme på kommunehuset eller ringe i sin egen arbeidstid for å få hjelp til private gjøremål. Enkle digitale løsninger gjør at alle våre kunder skal kunne utføre en rekke oppgaver når det passer dem, ikke i vår begrensa åpningstid. Dette gjør oss samtidig i stand til å håndtere de sakene som trenger individuell behandling på en bedre måte enn i dag, sier Gårderløkken.

Hva slags informasjon kan de hente ut i MinEiendom?

Når du går på hjemmesiden til Ringebu kommune finner du MinEiendom inne på Min side. Der kan jeg se at biologisk avfall vil hentes i morgen, mens vanlig søppel tømmes fredag. Jeg kan se når septiktanken min ble tømt sist, og når den tømmes neste gang og jeg kan se når feier kommer. All informasjon som er tilgjengelig fra kommunen vedrørende min bolig, forklarer Gårderløkken.

Mer effektivt feltarbeid

Noen andre som er glade for å ha nødvendig informasjon tilgjengelig på mobil og nettbrett, er de som jobber ute i felt, de som jobber med renovasjon, septik, vann og avløp eller feiing.

– For Vann og avløp har vi VA Felt og FDV system. De som jobber ute i felt kan slå opp informasjon og historikk, gjøre en operasjon for eksempel på et renseanlegg, og notere direkte på mobilen. Dette både effektiviserer og reduserer feilkilder, forklarer Gårderløkken.

Ved å ha all historikk tilgjengelig kan lettere oppdage gjentakende problemer.

– Dersom ulike personer har rettet samme feil flere ganger, får vi et varsel om det, og kan planlegge en større utbedring, forklarer Gårderløkken.

De som jobber med renovasjon, og er ute og tømmer avfall, kan notere avvik på stedet dersom en avfallsbeholder er ødelagt, søppelet er feilsortert osv. Dersom kunden så går inn i MinEiendom kan de se hvorfor avfallet eventuelt ikke er hentet som planlagt. De kan også melde inn avvik selv, og ha digital dialog med kommunen.

På samme måte kan en feier også notere avvik ved et besøk. Innbyggeren kan se rapporten i MinEiendom og se hvordan de kan rette opp i problemet.

Intern endringsprosess

Det å sette i gang og gjennomføre et vellykket digitaliseringsprosjekt krever mer enn et fint slagord og riktige systemer.

– Det handler mye om ledelse, det å ha en bevisst strategi, gi de ansatte tillit til å utforske og gi rom for å prøve og feile. For i endringsprosesser er det ikke slik at alle skritt er gått opp før og har en bruksanvisning, sier Gårderløkken.

Må man belage seg på å møte motstand?

– Mennesker er i utgangspunktet skeptisk til endring, og det må man ta hensyn til. Men det handler mye om å involvere de ansatte og gi de tillit, strukturere prosessene, gi god informasjon, og være tydelig på oppgaver og roller, sier Gårderløkken og fortsetter.

– Vi tror at hvis medarbeiderne forstår hvorfor endringene er påkrevet, så vil de være med å utvikle og forbedre tjenestetilbudet.

Ringebu jobber i dag mye med å måle effektene, og knytte disse opp mot kommunens overordnede mål.

– Dette er en kontinuerlig prosess, og vi er ikke ferdige. Men vi har med oss de ansatte, og det er helt avgjørende for oss, sier Gårderløkken.

Årets kunde innen KOMTEK

EVRY Norge utgav i Mai 2018 en rapport som rundt hvordan det sto til med digitaliseringen i norske kommuner. Rapporten bygget på en spørreundersøkelse gjennomført med rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer i flere enn 100 norske kommuner. Denne viser at jevnt over er de store norske kommunene langt mer digitalisert enn de små. Men at noen småkommuner jobber godt med digital strategi og digitalisering.

Ringebu kommune er en av de små kommunene som i flere år har hatt et bevisst forhold til digitalisering.

– Vi har tenkt at ved å digitalisere så klarer vi å gi et tjenestetilbud døgnet rundt. Selvbetjente løsninger som MinEiendom og E-torg gjør at innbyggere og næringsliv også kan hente ut og bestille situasjonsplaner, geografiske data utenom åpningstid.
Vi er opptatt av å være tilgjengelige for innbyggerne med den informasjonen vi har, og yte god service, sier Gårderløkken.

Ringebu ble kåret til årets kunde 2018 under KOMTEK dagene i Bergen i november.

– Det er veldig hyggelig! Jeg tror det er fordi vi også er pådriver ovenfor Norkart for å få på plass nye løsninger. Vi gir mange tilbakemeldinger, og gir ofte Norkart noe å tenke på. Vi er både nysgjerrige og utålmodige her i Ringebu, så vi vil gjerne ha optimale tekniske løsninger på plass fort. Og det er hyggelig at det blir satt pris på, sier Gårderløkken.

Selv om Ringebu er en liten kommune tror han at deres behov og tilbakemeldinger også gjelder mange andre kommuner i Norge.

– Vi skal fortsette og bli bedre, og legge til rette for at innbyggerne kan ta løsningene i bruk. Dette er en modningsprosess. Norkart må også utvikle seg videre. Vi kan ikke stoppe nå, sier Jostein Gårderløkken.

Norkart gratulerer Ringebu som årets Kunde innen KOMTEK og gleder oss til å bli utfordret videre av dem i 2019!

Jostein Gårderløkken, teknisk sjef i Ringebu Kommune tar i mot prisen på KOMTEK-dagene 2018
Lars

Norkart sommer: Hvilken sone er jeg i?

Så, hva er vitsen med projeksjoner, hvorfor bruker vi egentlig så mange ulike soner for ulike deler av landet? Forklaringen er lang, men kortversjonen er at jordkloden ikke er så rund som man kanskje skulle tro, og de matematiske modellene må derfor justeres for det. Man bruker lokaltilpassede soner for å gi best mulig nøyaktighet til datasett, slik at disse matcher best mulig med virkeligheten.  

Fram til nylig har geografiske data i stor grad blitt behandlet av geomatikere og andre med kjennskap til disse tingene. Men hva skjer når automatiseringen av dataleveranse går fremover, og sluttbrukere som saksbehandlere og arkitekter selv får tilgang på dataene? Det er klart at man kunne kurset alle i hvordan dette henger sammen, men hadde det ikke vært mer praktisk med en automatisk forslagstjeneste som gir deg det riktige oppsettet på første forsøk?  

Dette er hvor jeg kommer inn i bildet! Hei, jeg heter Lars Furu Kjelsaas og studerer 4. året på Geomatikk på NTNU i Trondheim. Min sommerjobb i Norkart startet mykt, med en første dag på sommerjobben med info om prosjektene før lunsj og oppsett av hardware og programvare. Allerede etter min andre arbeidsdag var det klar for Trondheimskontorets sommerfest, med bowling (der jeg var best blant studentene!), god middag med god drikke. Etter å ha satt meg inn i oppgave, rammeverk og unnagjort festen, satte prosjektet i gang for alvor. 

Beskjeden var at tjenesten helst skulle implementeres i .NET Core Web API, et rammeverk jeg ikke hadde vært borti før. Etter en rask introduksjon og oppsett av prosjekt gikk det veldig greit. Som geomatikk-student hadde jeg allerede grei kjennskap til projeksjoner og de ulike koordinatsystemene, og .NET lignet på ting jeg hadde vært borte i før. Det har vært veldig lærerikt å få bryne seg på ny teknologi i et nytt miljø, og selv om læringskurven har vært bratt har prøving og feiling, mye googling og noen erfarne folk på Trondheimskontoret ført fram. Endepunkter for tilkobling er definert, bugs har blitt fjernet (og nye har dukket opp), databaser koblet til og tester skrevet (og feilet). Etter rundt to ukers jobbing var tjenesten i sin første versjon klar.  

Med det var sommerens andre prosjekt ferdig! Sommer-teamet i Trondheim er allerede i gang med nytt prosjekt, og jeg gleder meg til å få samarbeidet med resten av sommerstudentene på å skape flere kule resultater. Sideprosjekt får bli å endelig vinne en runde i fotballspillet som står her, det har enda til gode å skje.  Med færre på kontoret nå i juli har jeg kanskje sjansen til å få øvd litt! 

Norkart sommer

Norkart Sommer: Sluttrapport fra Lillehammer


Da vi kom til Norkart i juni fikk vi en svært åpen oppgave. Vi kunne bruke den teknologien vi ville og hvordan vi gjennomførte prosjektet var helt opp til oss selv. Dette ga oss store muligheter, men vi så også raskt behovet for å begrense oss og konkretisere oppgaven. Mye av den første uka gikk derfor med til å lære mest mulig om leteaksjoner. Etter møtet med Politiet falt mange brikker på plass og vi hadde fått en god oversikt over hva som var nyttig og ikke. Neste skritt var å knytte dette sammen til en god brukeropplevelse. Her var det fint å ha designer Ingrid på laget.

(Du finner vårt forrige blogginnlegg her)

For designeren på teamet var det masse å henge fingrene i, for dette var helt nytt landskap for oss. Det har blitt intervjuer, utallige spørsmål besvart og en forsvarlig mengde Post-its konsumert. Hyggelige kollegaer har fått brukerteste både papir og digitale prototyper, noe som har vært både gøy og utfordrende for en designsjel. Med bare seks uker til rådighet blir det også nødvendig med harde prioriteringer, men vi føler vi har fått med det viktigste og mest grunnleggende for at applikasjonene skal virke som et helhetllig produkt. Det vi har fokusert mest på i vår løsning er det vi ser på som den største utfordringen med dagens system: nemlig at det er dårlig dokumentasjon og kontroll på hvor og hvor godt det har blitt søkt. Løsningen vektlegger derfor funksjonalitet som GPS-tracking av letemannskapet, logging av funn direkte i mobil-appen og full oversikt over søketeiger og bevegelser til mannskap i felten i nåtid. Alt for en raskere, tryggere og mer nøyaktig leteaksjon. 

Parallelt med at Ingrid designet appen begynte Magnus og Jakob å se på teknologi. Det var ingen av oss som hadde erfaring med å lage app før, så dette måtte læres. I starten var planen å bruke Xamarin slik at vi kunne lage app for både iOS og Android, men vi innså ganske raskt at det var mest hensiktsmessig å konsentrere oss om en plattform. Valget falt på Android. Etter hvert som vi satte i gang lærte vi raskt om Android Studio. Det var mye prøving og feiling men synes vi fort fikk kontroll over konsepter som activities, resources og intents. 
Etter seks uker har vi kommet et godt stykke på vei. I web-appen kan man opprette søk, tegne søketeiger, sende påmeldt mannskap til søketeiger, se hvor mannskapet har gått og få opp funn som blir sendt inn med mobilappen. I mobil-appen kan man melde seg på søk med en femsifret kode, få tildelt søketeiger, starte/stoppe sporing når man befinner seg innenfor teigen, se på kartet hvor man har gått og sende inn eventuelle funn med bilder, tekst og plassering. Går man ut av teigen blir man varslet.

Det var det vi rakk mens i vår tid her på Norkart Lillehammer. “Norkart Redning” blir et prosjekt som lever videre og som, om alt går som planlagt, kan bli et nyttig og verdifullt verktøy til dem som leter etter mennesker som kommer bort. Stay tuned.

I tiden vår her på Norkart har vi også fått tid til annen moro. Den daglige foosballkampen er et hyggelig avbrekk og etter hvert ble det store målet at veileder Emil skulle tape minst én kamp før vi var ferdige her. Dere kan selv spørre Emil hvordan det gikk ? Ellers har det alltid vært hyggelig å være her!
Nå gjenstår det bare å takke pent for oss. Det har vært en veldig bra Norkart-sommer!

Hilsen Ingrid, Magnus og Jakob :)

Norkart Sommer: Oppsummering fra Sandvika

Norkart Sommer: Oppsummering fra Sandvika

Vi kom oss gjennom en presentasjon uten for mange demospøkelser. Litt feil oppløsning på skjermen, men vi var godt fornøyd med å kunne vise frem resultatet av arbeidet vårt.

Resultatet av disse 6 ukene er en webapplikasjon som tar inn forskjellig forskjellige lag fra en database og visualiserer disse. Man kan markere et område der maskinlæringsmodellen har vært unøyaktig.  Koordinatene for det markerte området sendes inn til et API, som da produserer nye datasett som modellen kan trene på. En slik prosess vil føre til at modellen bare blir bedre og bedre, og plutselig kan vi sitte igjen med en modell som detekterer bygninger enda bedre enn et menneskeøye greier, mye raskere. Vi har også implementert en enkel kantopprettingsalgoritme og støyreduksjon. I applikasjonen er det også en kvalitetsoversikt så man enkelt kan se hvor modellen har gjort det bra og dårlig.

Det er merkbart at vi har lært mye denne sommeren for de siste ukene har nye funksjoner gått mye fortere å implementere enn tidligere. I løpet av de siste ukene så har vi gjort siste innspurt for å ha et produkt, uten altfor mange bugs. Vi har fylt opp tavlen med oversikt over funksjonalitet som må fikses eller endres og det meste har vi kunnet sjekket av.

I løpet av denne sommeren så har jeg lært utrolig mye av å jobbe i et tverrfaglig team. Det er uten tvil bra vi har hatt en interaksjonsdesigner i gruppa. Både for å ha en som lidenskapelig bryr seg om å ha de riktige fargekombinasjonene og sørger for en god brukeropplevelse. Det har også vært deilig å alltid ha noen å spørre om hjelp når man står fast. Ofte ser man seg blind på sin egen kode og det kan være vanskelig å finne en god løsning. Jeg sitter igjen med mye mer erfaring og har lært utrolig mye av denne sommeren.

I tillegg har det vært morsomt å bli kjent med Norkart. Vi har blitt kjent med mange morsomme og hjelpsomme mennesker, og hatt stor fleksibilitet til å hva vi har lyst til å jobbe med og fokusere på. Alt i alt har det vært en super sommer, og det er litt vemodig at den nå er over.

Vi vil allerede nå ønske neste års sommerstudenter lykke til, er vil det bli konkurranse om plassene ;)

Varme hilsener fra sommerstudentene hos Norkart Sandvika!

sommerstudenter

Norkart Sommer: Savnet! Hva skjer så?

Oppgaven vi har fått tildelt er en idé fra en ansatt her hos Norkart Lillehammer. Han jobber frivillig i Sivilforsvaret og har vært med på flere leteaksjoner for savnede personer. Per dags dato blir registrering av leteområder gjort på papirkart der man må manuelt plotte inn på kartet hvor man har gått. Dette går tregt og kan være unøyaktig. Med all teknologi som er tilgjengelig i dag må det jo være mulig å gjøre dette digitalt? Grunnideen var derfor å lage en mobilapplikasjon som kunne spore hvor hvert enkelt letemannskap har gått ute i felten og lagre eventuelle funn som ble gjort underveis i leteaksjonen. I tillegg skulle det være en webløsning på PC hvor søk planlegges og administreres.
Teamet med Trondheimstudenter som skal utvikle denne løsningen er Magnus (Datateknologi), Ingrid (Industriell Design) og Jakob (Informatikk).
Magnus er fra Hønefoss, og Ingrid og Jakob er fra Lillehammer og syne det var særdeles hyggelig å kunne jobbe i hjemtraktene i sommer

Utgangspunktet for sommerprosjektet var ganske åpent og mulighetene for løsninger og funksjoner mange. Vi hadde flere flotte ideer om hvordan vi så for oss at ting skulle se ut og fungere, men i bunn og grunn hadde vi lite erfaring med hvordan leteaksjoner egentlig foregikk. Dermed måtte vi utvide vår kunnskap og tok derfor kontakt med potensielle brukere av et slikt system. Det startet med en tur til politistasjonen på Lillehammer for å ta en prat med folk som hadde god erfaring med leteaksjoner. De var hyggelige og imøtekommende og vi fikk verdifull informasjon som vi kunne bygge videre på. Vi har også vært i kontakt med Sivilforsvaret og Røde Kors som begge var behjelpelige med våre spørsmål. Alle disse innspillene gjorde at noen av våre ideer måtte kastes, men samtidig ble vi klar over behovet for funksjoner vi ikke hadde tenkt på selv.

Etter en uke med mange spørsmål og bratt læringskurve kunne vi mye mer om leteaksjoner og vi hadde laget en prioritert liste over funksjoner vi ønsket å ha med i løsningen. Ingrid begynte å jobbe med hvordan løsningen skulle interagere og se ut, mens Magnus og Jakob satte seg inn i hvilken teknologi som skulle brukes. Vi vurderte en stund å bruke Xamarin for å lage app i både iOS og Android, men bestemte oss etter hvert for å konsentrere oss om Android og dermed Android Studio. I utvikling av web-applikasjonen bruker vi JavaScript og React.   

I den tredje uka fikk vi besøk av Lillehammers lokalavis; GD. De synes idéen hørtes spennende ut og ville skrive en sak om oss. Vi presenterte prosjektet og hadde en hyggelig samtale med journalisten. Du kan finne artikkelen her (plussartikkel).

Vi er nå halvveis i prosjektet og har kommet godt på vei. Vi har en god ide om hvordan løsningen skal fungere og se ut, og mye av teknologien begynner å komme på plass. I skrivende stund jobber vi med å sende koordinater fra en mobil og vise dem på webkartet. Dette innebærer løping i gangene med mobilen i hånda og en tur rundt i nabolaget i ny og ne. Vi har fortsatt tre uker igjen av prosjektet og forventer å få til mye før vi er ferdige. Følg med for neste bloggpost!  

Til slutt må vi også nevne at vi ble svært godt mottatt på Norkart. De ansatte er interesserte i prosjektet og flere stikker innom rommet vårt jevnlig for en oppdatering. Ved kaffemaskina er det stadig samtaler om prosjektet der vi får gode innspill og ideer. 

P.S. Det har også blitt en god del blod, svette og tårer så langt i prosjektet, men disse har utelukkende blitt skilt ved fussballbordet.  

sommerstudenter

Norkart Sommer: Sommerjobb med MapAid


Den første uken begynte med presentasjon av oppgaven vi skulle jobbe med og vi brukte mye tid på å sette oss inn bakgrunnen for oppgaven. I tillegg lærte vi oss React js, hvordan bruke leaflet og undersøkte selve brukersekvensen. I løpet av første uken kom vi fram til konseptet MapAid, som skal gjøre det raskere å trene en modell til å automatisk gjenkjenne bygninger. Dette gjøres ved å sende flyfoto til en modell som returnerer et resultat der den markerer bygninger. Dette resultatet kan sammenlignes med en fasit for å sjekke hvor godt modellen fungerer.

Målet er at MapAid skal gi en oversikt over hvor bra modellen har gjort det, samt gjøre det mulig å markere områder med mye feil. Deretter kan MapAid sende disse områdene tilbake til modellen slik at modellen får trent mer på det den sliter med. Dersom modellen blir god nok, er tanken at man kan laste opp data til eksterne systemer, slik som OpenStreetMap. Da vil man kunne kartlegge deler av verden som ikke er kartlagt enda, noe som vil gå mye raskere enn manuell kartlegging.

Vi hadde store ambisjoner i starten av prosjektet, og kom fram til flere funksjoner vi ville inkludere i MapAid. Nå som vi sitter i uke fire har vi lært at små ting kan ta lang tid, og at tiden går veldig fort. Vi har mye å jobbe med de siste to ukene for å få på plass alt vi vil at MapAid skal inneholde.

I løpet av de siste ukene har jeg lært hvordan man jobber alene som designer på et team med andre som ikke har samme bakgrunn. Jeg har også lært masse fra gruppa mi om hvordan man koder i React js og hvordan man setter opp et kodeprosjekt. Dette var helt nytt for meg, men heldigvis har jeg flinke folk på teamet, samt en flink veileder, som alle har mye kodeerfaring fra før. Jeg har derfor fått mye erfaring med å planlegge, jobbe med og fullføre et prosjekt sammen med andre.

Dessuten har Norkart tatt oss veldig godt i mot og vi har fått være med på alt fra sommerfest og foosball-turnering til tech-timer og nettverkskvelder. Været denne sommeren har slått alle rekorder, og da er det fantastisk at SosiKom har innført badelunsj på Kadettangen. De siste ukene i Norkart-sommer er derfor bare å glede seg til!

Lars

Norkart Sommer: Hvilken sone er jeg i?

Så, hva skal til for at vanlige brukere av geografiske datasett kan hente ut riktig UTM- og NTM-sone uten å måtte lære seg projeksjoner, koordinatsystemer og høydedatum? Ett av sommerens prosjekter i Trondheim gikk ut på å lage en tjeneste som automatisk foreslår riktig koordinatsystem for en innsendt geometri.

Fram til nylig har geografiske data i stor grad blitt behandlet av geomatikere og andre med kjennskap til disse tingene. Men hva skjer når automatiseringen av dataleveranse går fremover, og sluttbrukere som saksbehandlere og arkitekter selv får tilgang på dataene? Det er klart at man kunne kurset alle i hvordan dette henger sammen, men hadde det ikke vært mer praktisk med en automatisk forslagstjeneste som gir deg det riktige oppsettet på første forsøk?  

Dette er hvor jeg kommer inn i bildet! Hei, jeg heter Lars Furu Kjelsaas og studerer 4. året på Geomatikk på NTNU i Trondheim. Min sommerjobb i Norkart startet mykt, med en første dag på sommerjobben med info om prosjektene før lunsj og oppsett av hardware og programvare. Allerede etter min andre arbeidsdag var det klar for Trondheimskontorets sommerfest, med bowling (der jeg var best blant studentene!), god middag med god drikke. Etter å ha satt meg inn i oppgave, rammeverk og unnagjort festen, satte prosjektet i gang for alvor. 

Beskjeden var at tjenesten helst skulle implementeres i .NET Core Web API, et rammeverk jeg ikke hadde vært borti før. Etter en rask introduksjon og oppsett av prosjekt gikk det veldig greit. Som geomatikk-student hadde jeg allerede grei kjennskap til projeksjoner og de ulike koordinatsystemene, og .NET lignet på ting jeg hadde vært borte i før. Det har vært veldig lærerikt å få bryne seg på ny teknologi i et nytt miljø, og selv om læringskurven har vært bratt har prøving og feiling, mye googling og noen erfarne folk på Trondheimskontoret ført fram. Endepunkter for tilkobling er definert, bugs har blitt fjernet (og nye har dukket opp), databaser koblet til og tester skrevet (og feilet). Etter rundt to ukers jobbing var tjenesten i sin første versjon klar.  

Med det var sommerens andre prosjekt ferdig! Sommer-teamet i Trondheim er allerede i gang med nytt prosjekt, og jeg gleder meg til å få samarbeidet med resten av sommerstudentene på å skape flere kule resultater. Sideprosjekt får bli å endelig vinne en runde i fotballspillet som står her, det har enda til gode å skje.  Med færre på kontoret nå i juli har jeg kanskje sjansen til å få øvd litt! 

Prosjekt Dekningskart

Norkart Sommer: Prosjekt Dekningskart

Så først, hvem er dette dreamteamet? Vi er et ganske så tverrfaglig team bestående av to geomatikere, Kari og Lars, samt UX designer Susanne og Oddrún som studerer kommunikasjonsteknologi. Mens Lars ble satt på et annet prosjekt (stay tuned for ny bloggpost!) fikk resten av gjengen prøve seg på å utvikle en kartløsning i en web-klient.

Vår oppgave var lage et dekningskart, altså å visualisere dekning i ulike områder på et kart. Med denne oppgaven fikk vi prøve oss på verktøyene React og Leaflet i en herlig kombinasjon. Flere av verktøyene vi brukte var ikke akkurat kjent for alle i teamet. Heldigvis var sommerteamet lærevillige og de ansatte i Norkart hjelpevillige! Dette var en super anledning for oss å få prøve oss på nye teknologier.

På litt over to uker har vi utviklet en klient med oversikt over dekningsgrad visualisert på et interaktivt kart. I klienten kan man velge mellom 2G, 3G og 4G ved å hente ut gjeldende WMS lag fra geoserveren. Videre for å filtrere leverandører blir det sendt CQL forespørsler fra applikasjonen til geoserveren. I tillegg har tjenesten vår andre stilige egenskaper som en søkefunksjon, legends og valg av bakgrunnskart. Med det var sommerens første prosjekt ferdig. Nå gleder vi oss til å høre mer om neste prosjekt som Norkart har på lur til oss!

Brukeren i fokus på NN/g UX Conference i London

Brukeren i fokus på NN/g UX Conference i London

Vi i Norkart har de siste årene hatt økt fokus på hvordan vi kan jobbe helhetlig med tilrettelegging for gode brukeropplevelser i våre produkter og tjenester. I den anledning deltok vi på en  konferanse som gikk mer i dybden rundt dette emnet. Alle temaene på konferansen er knyttet til UX (user experience/brukeropplevelse) som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system. Konferansen arrangeres av Nielsen Norman Group som har hatt en ledende rolle innen UX siden slutten av 90-tallet. Firmaet leverer stadige forskningsrapporter, utarbeider retningslinjer og anbefalinger samt arrangerer kurs over hele verden.

Konferansen er bygd opp av kurs med minimum en dags varighet, som gir oss mulighet til å forstå det grunnleggende, lære metoder og gjennomføre praktiske øvelser innenfor temaet. I tillegg tilbys eksamen i hvert emne. Det var mer enn 40 fulldagskurs å velge mellom innenfor hovedtemaene «Interaction», «Research», «Management», «Web-Design» og «Mobile/Multi-Channel». Siden vi allerede følte oss trygge på den grunnleggende kunnskapen i emnet valgte vi «Management»-sporet, som fokuserte på hvordan man kunne jobbe strategisk med brukeropplevelser.

Med utgangspunkt i UX lærte vi hvordan vi kunne:

  • Jobbe mer effektivt
  • Samarbeide bedre med kunder
  • Kommunisere bedre med utviklerne
  • Samarbeide på tvers av avdelinger i firmaet
  • Kommunisere resultat bedre
  • Legge en strategi for alt arbeidet
  • Bruke workshop i arbeidet
  • Utforme løsninger basert på skjermstørrelse og kontekst

Vår oppfatning er at NN/g-konferansen henter dyktige folk som er flinke til å formidle. Foreleserne hadde bakgrunn som User Experience Specialist, User Experience Researcher og User Experience  Strategist. Dagene besto av en god blanding av praktiske øvelser, gruppearbeid og forelesninger basert på forskning og erfaringer.

Deltakerne
Det var deltakere fra hele verden på konferansen, og det er alltid like interessent å høre at man uavhengig av landet man kommer fra eller bransje man jobber i – så deler vi de samme UX-utfordringene.

Her ser vi kursdeltagerne i gang med praktiske oppgaver.

Det var noen få nordmenn på konferansen, som var lett gjenkjennbare. Man kunne se oss stå med kaffekoppen litt utenfor den store folkemengden, samt at vi ikke sa unnskyld eller takk i annenhver setning. Likevel fikk vi sosialisert oss, og ble kjent med folk fra mange forskjellige land. En dag var det sludd ute, og ei dame fra Peru hoppa av glede da vi møtte henne, for dette var første gangen hun hadde sett snø!

Hva sitter vi igjen med?
Etter sju dager med intensiv undervisning sitter vi igjen med mange inntrykk, ny kunnskap, oppfrisket lærdom og en ny sertifisering!

UX-arbeidet vi har fokusert på i Norkart til nå er fremdeles høyaktuell, men konferansen inspirerte oss til å sette tanker, teknikker og metoder mer i system enn vi har gjort til nå for mer strategisk gjennomtenkt arbeid og resultat.

Siden det var en konferanse med mye praktisk arbeid ser vi flere tips og metoder vi allerde nå er klare til å benytte oss av. En vei mot en god løsning kan være å samle på eksempler av god og dårlig design basert på hva andre har gjort, for enklere eksemplifisering av hva som fungerer i hvilke konkrete settinger.

Et annet eksempel er at man underveis i utviklingen har et eget sprintboard med alle antagelser og spørsmål man har om brukerens arbeidsprosesser. Vi utarbeider hypoteser og tester ut hver og et av spørsmålene og har til slutt svar på de fleste problemstillingene, med grundig bakgrunnsmateriale for beslutningen som tas.

Flere av emnene krever mer refleksjon, og tid til å gradvis innføre endringer som er i tråd med Norkart sine arbeidsområder. Men vi går våren i møte med frisk kunnskap, og vi håper vi kan gi alle som jobber med våre produkter og tjenester mange gode brukeropplevelser.

 

Smartere-samfunn-NKT

Vi ansetter 23 nye digitale hoder

Alle snakker om digitalisering, – men Norkart gjør noe med det!

Digitalisering er et begrep som kan omfatte mye, sier Torgeir Algerøy, som er styreleder i Norkart. Vi har drevet med digitalisering av informasjon siden tidlig på 1980-tallet da de første systemene for lagring og bruk av kart på datamaskiner ble utviklet.

Som følge av økt etterspørsel innen digitalisering har vi planer om å ansette 23 nye medarbeidere – hovedsakelig utviklere og rådgivere, fortsetter han.  Det er spesielt salg av digital informasjon til eiendomsmeglere og advokater som gir vekst.

Norkart har investert vesentlig både i kroner og kompetanse de siste 5 årene for å ta en utfordrerrolle i markedet for eiendomsinformasjon, og opplever nå stor vekst i dette markedet, sier Algerøy.

Norkart hadde i 2017 dobbelt så stor omsetning rettet mot eiendomsmeglerbransjen og advokater i forhold til 2016. I 2018 forventes her en vekst på 70 prosent.  Dette er et marked hvor Ambita tidligere har hatt monopol.

Vår styrke ligger i at vi klarer å bruke vår digitale kompetanse i kombinasjon med dataene som allerede finnes til å skape nye produkter og tjenester, sier Torgeir Algerøy.  Dette sammen med 23 nye digitale hoder er viktig i vår videre vekststrategi, avslutter han.

Våre utlyste stillinger kan du finne her
Anne Sofie og Mathilde på Foss4G - London mars 2018

Kvinner i tech

Konferansens første dag var på selve kvinnedagen – noe som gikk igjen som et tema under hele konferansen. Flere foredragsholdere benyttet anledningen til å ønske spesielt kvinnene i FOSS4G miljøet velkommen og poengterte hvor viktig det er at vi tar ekstra vare på hverandre og heier hverandre frem. Vi hadde til og med en foredragsholder som selvdiagnostiserte seg med den mer politiske korrekte versjonen av “man flu”, nemlig “gender free flu”.

Flere foredrag ga oss en oppdatering over hva som rører seg i FOSS4G miljøet og vi ble definitivt påminnet hvor dyktige og aktive alle disse menneskene er. Foredraget “QGIS: A Sustainable Open Source Project” kom med et godt eksempel på dette ved å vise to grafer. Den første med antall commits i React sitt repo og den andre i QGIS sitt. QGIS hadde i gjennomsnitt dobbelt så mange commits det siste året sammenlignet med React. Vi ble i hvert fall imponert!

Senere på dagen fikk vi en introduksjon i QGIS sin økende aktivitet rundt mobile løsninger. Vi ble demonstrert en imponerende feltløsning for Android som var utviklet og betalt av et firma og deretter tilgjengeliggjort for alle –  GO Open Source! Feltløsninger er absolutt noe vi i Norkart ser blir enda viktigere fremover så det er spennende å se at QGIS miljøet har kastet seg på trenden.

I god kvinnedags-ånd kunne Norkart stille med keynote foredrag fra Mathilde om Norkarts bruk av maskinlæring. En av effektene av foredraget var forespørsel om mulighet for å kunne bidra inn i et pågående prosjekt for å kartlegge områder i Tanzania. Prosjektet heter CROWD2MAP Tanzania, og har siden 2015 jobbet med å kartlegge veier, bygninger, skoler og sykehus. Hovedmålet deres er å bruke kart til å forhindre omskjæring av jenter. Kartet hjelper jentene som er i fare til å finne veien til nærmeste hjelpesenter og samtidig vet hjelpearbeiderne hvor de kan finne landsbyer hvor det kan være jenter som er i fare.  I 2016 reddet de 2257 jenter fra å bli omskjært grunnet bedre kart. Dette beviser hvor viktig arbeidet deres er og hvor stor innflytelse gode kart kan ha. Forespørselen vi fikk gikk ut på å bruke algoritmen til Mathilde for å automatisk detektere potensiell bebyggelse fra satellittbilder over Tanzania. Dette kan bidra til å effektivisere kartleggingsprosessen betraktelig, og gi et utgangspunkt som videre kan forbedres gjennom små, enkle oppgaver fra frivillige rundt om i verden – i god crowdsourcing ånd! Les mer om prosjekter her http://www.missingmaps.org/blog/2017/02/20/fighting-fgm-in-tanzania/

Konferansen stilte med en god miks av ulike tema – alt fra droner til vector tiles. Vi fikk til og med høre noen nye sitater som “All maps lie cause all maps lie flat”, “All maps distort the truth to suit their purpose”, og flere geonerd-funfacts som at det ligger flere timer arbeid i OSGeo plattformen enn det tok å bygge empire state building. Den siste dagen av konferansen var en code-sprint som dessverre ble full før vi fikk meldt oss opp. En av målene for dagen var å få på plass en Leaflet vector tiles plugin, som Norkart definitivt kan nytte godt av når den er klar!

Det sosiale høydepunktet på konferansen var som alltid den faste foss-festen! Den ble holdt på den lokale puben med en buffet bestående av utelukkende fritert mat, i god engelsk stil. De hadde til og med klart å fritere brie! Gratis øl og vin var sponset, der sponset mengde øl forsvant på første runde, mens vi hadde flere vinflasker for oss selv da tydeligvis geonerds heller betaler for øl enn å drikke gratis vin. Gøy var det å høre at Norkart har plassert seg godt på FOSS4G kartet da vi ble fortalt at “Norkart deltar jo alltid på FOSS4G eventer!”.

Vi sitter igjen med økt kunnskap, nettverk og ikke minst et ønske om å kunne bidra mer i alt det spennende arbeidet som gjøres. Det å oppdage at vi til og med kan være med å redde livet til unge jenter i Afrika gjør at vi reiser hjem mer motivert og ikke minst imponert over hva konferanser som FOSS4G kan bidra til.

Dyktige tech-kvinner

Dyktige tech-kvinner rekrutterer godt

Kun en fjerdedel av ansatte i IT-næringen er kvinner, noe som helt tydelig ikke gjenspeiler samfunnet vi lever i. Andelen kvinner i IT-bransjen er et tema som, gang på gang, skaper debatter og oppslag når 8.mars – kvinnedagen – nærmer seg. Samfunnets behov, både nå og i fremtiden, er avhengig av at både kvinner og menn er representert for å finne de beste løsningene innenfor blant annet samferdsel, helse og miljø. Norkart har de siste årene fått merke, ved tilfeldigheter kan man nesten si, hvordan rekruteringssnøballen har rullet og andelen tech-kvinner har økt.

Vi ble inspirert til å skrive denne artikkelen da vi leste kronikken i Teknisk Ukeblad om IT-bransjens viktige rolle i digitaliseringsboomen vi står i, skrevet av Jan Moberg. Verden vi lever i står ovenfor enorme endringer, og hver dag skapes fremtidens løsninger som former fremtidens samfunn – for alle innbyggere, både kvinner og menn.

Moberg hadde i en prat med Hallstein Mørk – og oppsummerte Mørks betraktninger rundt problemstillingen:

  • Kvinner og menn tenker forskjellig. Uten en tilstrekkelig andel kvinner i bedriften, vil du ikke forstå markedet ditt. Hva kundene vil ha. Eller hvordan du best løser oppgavene for samfunnet og mangfoldet. Med økt andel kvinner i bedriften øker du kvaliteten på leveransene. I tillegg øker du poolen du kan rekruttere fra – for å hente nye talenter. Det vi trenger er eksempler. Slik at flere kvinner kan bli inspirert til karrierer i viktige bransjer.

I Norkart har vi de siste årene rekruttert dyktige nyutdannede kvinnelige utviklere. Vi har ikke hatt et bevisst mål om å rekruttere kvinner, men et klart mål om å rekruttere de beste. For oss har det handlet om tilfeldigheter og å treffe riktige personer til riktig tid. Erfaringen vår videre viser at muligheten til å bli kjent med et større mangfold utviklere har økt i tråd med at Norkart har rekruttert flere tech-kvinner. Vi har opplevd effekten kvinner og mangfold i teknologi gir. Det gir økt kvalitet på leveransene. Det gir økt inspirasjon i arbeidsmiljøet. Det gir bedre innsikt i de arbeidsprosessene vi digitaliserer. Vi har også erfart tilsvarende effekter av kvinner i teknologiledelsen i firmaet. Vår CTO verdsetter mangfoldet i teknologi og bygger en kultur basert på samarbeid, åpenhet og kunnskapsdeling. Dyktige kvinner i teknologi er avgjørende for å skape dette – uttaler han seg.

Siden 2010 har Norkart tilbudt studenter, fortrinnsvis fra NTNU, et summer internship. Dette programmet har vært utgangspunktet for suksessen for økt andel av dyktige tech kvinner. Bare de siste fire årene har Norkart fått inn hundrevis av søknader i forbindelse med programmet, hvor ti studenter har fått plass. Utvalget er basert på talent og personprofil for å finne de beste kandidatene for oss, og 5 av disse har vært kvinner. Ved at flere kvinner ikke bare velger teknologi, men også utmerker seg som de aller beste innenfor teknologi – gjør at vi ser en sterk økning i sterke kvinnelige søkere til summer internships og også til faste stillinger. Altså at flere unge, dyktige, kvinnelige utviklere velger Norkart.

Heldigvis rekrutterer vi ikke ved å bruke kunstig intelligens som mener mannen er programmerer og kvinnen står på kjøkkenet. Slik som undersøkelsen presentert av Rumman Chowdhury. Vi har flere gode eksempler på den rake motsetning. Mathilde Ørstavik og Mari Hugaas er to slike. Begge har mastergrader innenfor dype nevrale nettverk – altså avansert kunstig intelligens og maskinlæring. Begge drivende dyktige med flere jobbtilbud i hånden har de valgt Norkart som arbeidsplass. Mathilde ser vi blant annet som foredragsholder på ledende konferanser internasjonalt og nasjonalt, hvor tema er innovasjon ved bruk av kunstig intelligens.

For oss er dette eksempler på den virkelige effekten Jan Moberg, Hallstein Mørk og Rumman Chowdhury peker på. Bekymringen rundt valgene unge kvinner gjør kan være reell. Allikevel ser vi fra vår erfaring at det ikke er umulig å rekruttere dyktige unge tech-kvinner. Effekten opplever vi allerede.

Norkart tilbyr løsninger for både kommunal-, stat og bedriftsmarkedet – og har blant annet en offensiv satsning på å tilby digitale løsninger innenfor kommunalteknikk i kommune-Norge. Skal vi kunne tilby de beste løsningene for våre kunder – må vi ha en bredde, dynamikk som god kjønnsbalanse gir.

Vi har erfart at god kjønnsbalanse og dyktige tech kvinner – skaper mer åpenhet, bedre teamkultur og godt samarbeid. Rett og slett en bedre kultur, som er viktig når vi skal ut å sloss om de beste talentene – og for å fortsette suksessen til Norkart.

Faktatall

Tall fra Samordna opptak viser:
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2017:
Totalt 150 stykker. Kvinner: 30 (20 %). Menn: 120
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2016
Totalt 126 stykker. Kvinner 26 (20,63%). Menn 80

Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2017:
Totalt 2419 stykker – Kvinner 291 (12,03 %). Menn 2128.
Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2016
Totalt: 2019 stykker – Kvinner 220 (10,90 %). Menn: 1799.

Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2017:
Totalt: 144 stykker – Kvinner: 49 (34,03 %). Menn: 95
Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2016:
Totalt: 99 stykker – Kvinner: 33 (33,33 %). Menn: 66

 

For ytterligere informasjon – kontakt oss:

Design Expo på NTNU

Når studenter skaper fremtiden

Kart og stedfestet data har blitt en viktig del av mange tjenester de siste årene. Vi omgir oss med stedfestet informasjon hele tiden, og det skaper mye av grunnlaget for fremtidens teknologier.

Slik startet invitasjonen som studentene ved Industriell Design på NTNU Gløshaugen fikk til workshoppen Norkart holdt for dem i forbindelse med deres Design Expo. Design Expo er et ukes langt arrangement i regi av designstudentene selv, hvor det blant annet holdes foredrag og workshops som er relatert til et tema. Med årets tema, “Teknologiens Ansikt”, ønsket de å sette fokus på muligheter og etiske dilemmaer som følge av høy teknologisk fremgang og økende grad av automatisering og bruk av kunstig intelligens. Med andre ord, snacks for en Norkarter og en utmerket anledning for oss å plassere Post-it-lappene våre på designstudentenes kart.

Fremtidens teknologier presenterer en hel rekke spennende muligheter for innhenting og smart bruk av stedfestet informasjon. Med Post-it-lapper og dette budskapet i Norkartbagen, trappet Anne Sofie, Susanne og undertegnede opp på døren til Industriell Design. Vi snakket om Norkart, spiste sushi, og ga designstudentene i oppgave å finne ut hvordan fremtidens stedfestede informasjon kunne skape verdi for deg, meg og samfunnet vårt. Spennende!

Til tross for et litt ubeleilig men svært velbegrunnet fravær fra den eneste av oss som kunne skilte med jobberfaring på området, kunne vi i etterkant av arrangementet gi oss selv en ordentlig god klapp på skulderen. Det viste seg nemlig at det ikke kun er ingeniører med fleecegenser som syns stedfestet informasjon (<3) er gøy, men også ingeniører med pologenser og MacBooks. Det ryktes forøvrig om at workshopen til Norkart hadde “en av de beste casene under årets Expo”, og da kan vi ikke være annet enn fornøyde! Vi gleder oss til å ta imot industrielle designere i Norkart når dere blir ferdigstudert og til Norkart Sommer!

 

Norkart-LABS

Norkart Labs –

Digitalisering, automatisering, robotisering, hololens, kunstig intelligens, datasjøer, cloud, delingsøkonomi. Vi er på motorveien til den fjerde industrielle revolusjon. Ny teknologi springer opp annenhver dag. Mulighetene dette gir dobler seg annenhver dag.

Men hvilke muligheter finnes – og hvor finnes de? Hvordan skaper vi innovasjon? Hva gjør egentlig Norkart for å møte fremtidens smartere samfunn?

I Norkart er kompetanse vår aller viktigste verdi – og vi investerer i kompetanse gjennom ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Dagens teknologiske kompetanse kan fort være utdatert i morgen. Morgendagens brukere vil ha andre forventninger til IT-systemer, grensesnitt og teknologi enn dagens. I dette økosystemet er vi gjensidig avhengig av hverandre, og det samspillet og totalen som gir resultatet.

Norkart Labs er vår sandkasse for innovasjon. I sandkassen har vi et ambisjonsrikt sommerprogram for studenter, vi har blogger, vi har hackathons med kunder, gründere og partnere, vi har podcaster for nerder og menigmann, vi har webinarer, vi har foredrag på konferanser, vi har frokostmøter – men mest av alt: vi har skaperkraft og innovasjon.

I sandkassen skal vi fortelle og involvere dere fremover for å være med å skape morgendagens smartere samfunn – drevet av teknologi og entusiasme!

 

Sommerstudenter-2018

Norkart-sommer 2018

Vårt sommerprogram for studenter har tidligere resultert i spennende løsninger som har blitt store kommersielle suksesser, samt undersøkt spennende nye områder som IoT, systemer for trafikkpublisering, mediakart og ny UX-design for kartløsninger. En sommerjobb hos Norkart er garantert å være faglig utviklende, spennende og tør vi si det, veldig morsomt! Et utvalg bloggposter fra tidligere prosjekter ser du nederst på denne siden. Se også https://www.norkart.no/?s=sommer for flere sommerjobb-poster.

Praktisk informasjon

Norkart Sommer 2018 vil bli gjennomført på Norkarts kontorer i Lillehammer, Trondheim og Sandvika, med en felles samling i Sandvika på starten av sommeren. Sommerjobben varer typisk i seks uker og oppfyller krav til faglig relevant arbeidserfaring i de studiene som krever det. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden med hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb på.

Takk for mange gode søknader! 

Sommer 2017

Sommer 2017: Prosjekt Bordkart

La oss begynne på slutten hvor vi befinner oss nå. Vi er midt i finaleuka. Veggene på kontoret er fylt opp av post-it-lapper, planer, geometri og oppnådde milepæler: «Kan vi bruke Mapbox + Tango i Unity? JA!», «Vi naila kartlag i 3D» og «Naila markers i 3D takket være matte <3». To Lenovo Tango-telefoner lader ved vinduet. De er slitne etter en lang dag med intens bevegelsessporing, områdelæring og dybdepersepsjon. Så hva er det vi egentlig har laget?

Bortsett fra dette.

Kart kan brukes til å visualisere sammensatt informasjon på en konsis og intuitiv måte. Denne informasjonen blir enda mer sammensatt og enda mer intuitiv i 3D. Se nå for deg at du kan plassere slike tredimensjonale kart i din egen stue. Du kan planlegge din neste tur i Jotunheimen, se om huset ditt er flomutsatt eller rute opp ny motorvei mellom Oslo og Bergen. Ved å kombinere kartdata fra Norkart og Mapbox med spillutviklingsplatformen Unity og AR-plattformen Project Tango har vi fått til nettopp dette. Og mer til!

Studentene

Så hvem er vi, og hvordan kom vi på å utvikle noe så helsprøtt? Vi er Norkarts sommerstudenter i Sandvika: Nina, Guro, Alexander og Jacob, og alle studerer til vanlig ved NTNU i Trondheim. I Norkart får alle faste ansatte bruke 10% av sin tid på egne idéer og prosjekter, og noen heldige studenter får hvert år muligheten til å utforske de mest lovende idéene videre. Dette prosjektet er basert på en slik idé, og representerer noe av det mest framtidsrettede ved Norkart.

Vi fikk eget kontor og frie tøyler. I løpet av de første dagene prøvde vi oss litt frem, og etablerte en felles idé om hva vi ville få til. De første ukene lagde Nina og Guro en nettside hvor man kan lage presentasjoner som viser relevant informasjon på ulike kartutsnitt. Alex og jeg utforsket hvordan presentasjonene kunne vises som 3D-modeller i spillplattformen Unity og videre hvordan disse 3D-modellene kunne tilpasses og plasseres i den virkelige verden gjennom Tango-telefonene. De siste ukene fokuserte vi alle mer på brukeropplevelse og utvidet noe av funksjonaliteten.

I ettertid ser vi hvor bredt dette prosjektet var. Vi lagde en egen nettside med HTML, Sass og TypeScript på frontend og Node, Express og Firebase på backend. I tillegg til dette så jobbet vi med 3D modellering og brukergrensesnitt i Unity, mens datasyn og figurforståelse ble utført med Project Tango. Vi er muligens de første som har jobbet med kombinasjonen Mapbox + Unity + Tango. Det har bydd på store utfordringer og problemer som ikke kan googles. Heldigvis har vi fått hjelp av Norkarts kontakt i Mapbox, og deling av frustrasjon og feiring av milepæler har holdt stemningen og motivasjonen i teamet på topp hele veien!

En sommerjobb i Norkart kan anbefales på det varmeste. Er man selvdreven, ambisiøs og engasjert i ny teknologi er Norkart stedet. I tillegg er folkene i bedriften skikkelig ålreite. Takker for hyggelig sommerfest hos Petter, middag på Aker brygge, trivelige lunsjer og utallige foosball-matcher. Takk for oss, Norkart!

Sommer 2017

Sommer 2017: Prosjekt WaterGo

I sommer har vi endelig fått bryne oss på mer enn bare skoleprosjekter, vi har fått muligheten til å leke oss med Android-utvikling og Google’s nye AR-platform til mobil, Google Tango. Om Google Tango er ukjent for deg, er du i samme bås som vi var for ca 2 måneder siden, og ganske mange andre. Dette er ikke så rart med tanke på at Tango er ganske nytt og i skrivende stund fungerer det kun på 2 telefoner, hvor av den nyeste ble lansert for bare noen dager siden!

Vårt prosjekt denne sommeren var å utvikle en applikasjon som visualiserte vann og avløpsrør under bakken, for så å legge til så mye funksjonalitet vi rakk etter det. Med ingen erfaring med hverken Google Tango eller vann og avløp, og en smule erfaring med Android-utvikling passet dette prosjektet perfekt for 2 ivrige og nysgjerrige studenter! Flaks for oss har Norkart allerede erfaring med alt sammen, blant annet igjennom BorderGo, en lignende løsning som Kartverket utvikler med utviklere fra Norkart.  Den viser eiendomsgrenser i AR. Ved hjelp av kompetansen som var opparbeidet i det prosjektet, kom vi oss fort forbi det første og største hinderet applikasjonen vår møtte, nemlig å koble verdens GPS-koordinater sammen med AR-verdenen i applikasjonen vår.

Romlig debugging

Når man skal tegne en AR-verden ender man fort opp med mange rare situasjoner, som for eksempel når man må klatre opp på bord for å se om rørene man tegner er hule eller bare ser sånn ut.

Etter at vi hadde en kobling mellom GPS og AR-verdenen klarte Tango selv å holde styr på at vi beveget oss riktig i den opptegnede AR-verdenen uten at vi måtte gripe inn. For å gi brukeren muligheten til å gripe inn i denne prosessen selv la vi til en kalibreringsfunksjon hvor brukeren selv peker på et kart for å si hvor mobilen er.

Utviklingen av applikasjonen skjedde for enkelthets skyld med Java i Android Studio og for å representere rør og kumlokk brukte vi Rajawali grafikkmotoren. Å tegne i AR er veldig gøy og frustrerende på samme tid. Det er gøy å se at det man koder ha en “effekt” på verden. På samme tid er det blir veldig fort frustrerende når du ikke ser det du har tegnet, og det ikke er sikkert om det er fordi du har tegnet det for langt vekk fra deg, du har ikke sett i riktig retning enda, du har tegnet den for liten til at du legger merke til det du har tegnet eller du bare har laget objektet du skal tegne, men glemt å faktisk tegne det…

Flotte resultater

Det ferdige resultatet etter en sommer i Lillehammer

Etter 2 måneders arbeid har vi klart å utvikle en app som bruker faktiske data fra Lillehammer kommune til å tegne rør og kumlokk i den virkelige verden, gir brukeren muligheten til å kalibrere sin egen posisjon, har et oversiktskart som viser rørene og kumlokkene på et kart med muligheten til å filtrere hvilke rør man vil se, og muligheten til å legge til egne rør og kumlokk. I tillegg til å hatt en fantastisk sommer som utviklere i egen hjemby sitter vi igjen med en mengde kunnskap om både V&A, Android-utvikling og Tango som vi ikke hadde før.

Watergo Sommer Prosjekt

Sommer 2017: Prosjekt naboliste

En regnfull sommer på Norkarts fredfulle kontorer i Trondheim er snart over. Vi ser tilbake på flotte uker med de tradisjonelle utvikler-ingrediensene mye kaffe, mange Github-konflikter og den genuine gleden man opplever når ens kode fungerer.

I arbeidslivet er begrepet “tverrfaglig team” kanskje et såkalt buzz-ord nå om dagen. Denne sommeren fikk vi prøvd å jobbe i et semi-tverrfaglig team, og vi må si at det var en stor suksess. Teamet besto av to geomatikere, Kristina og Adrian, og èn interaksjonsdesigner, Susanne, alle studenter ved NTNU. De første dagene ble brukt til å sette seg inn i prosjektet, før vi tok turen til Sandvika for å møte sommerstudentene fra kontorene i Sandvika og Lillehammer. Derfra fikk vi med oss en innføring i Norkarts historie, og ikke minst en overlegen seier i fussball-turneringen mellom kontorene. Dagen ble avsluttet med en fortreffelig middag i solskinnet på Aker Brygge.

Vår jobb denne sommeren var å designe første versjon av en Norkart nettbutikk. Vi skulle begynne med ett produkt, nabolister, og forhåpentligvis produsere kode som kan brukes videre i en mer generell nettbutikkløsning. På oppstartsmøtet ble vi forklart hva vi skulle gjøre, nemlig sette denne planen ut i livet:  

Dette ble vel teknisk for en brukerorientert interaksjonsstudent. Jeg priset meg lykkelig for å være i et team der vi har forskjellig (les: der noen skjønner hva fremmedord som API, deploy og datalag betyr) kompetanse. Vi organiserte oss også deretter; Susanne på frontend, Adrian på backend og Kristina som mellomledd.

Tilbake til utfordringen vi skulle løse. Norkart tilbyr situasjonskart til innbyggerne i “Greater Stavanger”-området. I forbindelse med bestilling av situasjonskart er det mange som trenger en naboliste til byggesøknaden sin. Her har brukerne hittil ikke hatt gode alternativer. Det måtte selvfølgelig gjøres noe med!  Vår oppgave var derfor å opprette en webside der brukere kan bestille nabolister direkte fra Norkart. Nabolisten blir sendt i PDF-format til bruker på mail, der hun mottar navn og nåværende bostedsadresse på naboene hun ønsker å varsle om byggesak.

Første steg var å finne ut hva alt på ovenstående arkitekturskisse betydde. Det tok unektelig litt tid å pusle alle bitene sammen, men vi opplevde at det var lettere å ta en ting om gangen etter at vi endelig hadde valgt oss et sted å begynne. Frontend er skrevet i HTML, CSS og JavaScript, mens backend er skrevet i Python. Nedenfor kan den meget spede begynnelsen på en animert overgang mellom landing-side og hovedside beskues:  

Jeg vil gjerne si litt om hvordan det var å jobbe som interaksjonsdesigner på prosjektet. En interaksjonsdesigner arbeider med å gjøre systemer brukervennlige, og ofte visuelt tiltalende. Norkart har en utførlig designmanual, med klare regler for hvordan de ulike designelementene skal brukes (det ryktes forøvrig at den visuelle profilen er designet av selveste Snøhetta). Det gjorde avgjørelser om fargevalg og lignende mye enklere. Videre må et system vanligvis være intuitivt for at bruker skal synes det er en glede å benytte seg av det, og om noe er intuitivt er svært vanskelig å avgjøre når man allerede har lært seg hvordan løsningen fungerer. Derfor er det viktig å utføre brukbarhetstester med utenforstående som testobjekter.

Brukbarhetstesten for vår løsning gikk ut på at brukerne fikk opplest et sett med oppgaver som de skulle utføre. Underveis fikk de spørsmål som “hva tror du områdene som er markert grønne er?” og “hva forventer du å komme til nå?”. I etterkant la vi opp til mer detaljerte tilbakemeldinger om hva bruker syntes fungerte og ikke fungerte. Her fikk vi flere nyttige innspill til konkrete ting vi burde gjøre annerledes. Vi endret blant annet informasjonen i sidebaren, formuleringer i kartet og ventetid på ordrebekreftelsesmailen.

Resultatet

Under kan skjermbilder av resultatet ses:

 

Vi kom ikke så langt som vi hadde håpet med tanke på å gjøre koden generell nok til at den lett kan overføres til andre produkter. Vi skulle også gjerne hatt tid til å implementere en betalingsløsning. Likevel føler vi at vi har kommet et godt stykke på bare fem uker.

Oppsummert

Alt i alt har sommeren vært veldig lærerik for oss alle tre. Vi har nytt godt av frynsegoder som fleksible arbeidstider, deilig lunsj og flott utsikt til Hurtigrutekaia (legg også merke til kontorets nye møbler i Norkarts profilfarger!). Jeg leste i en tidligere bloggpost at enkelte har lært like mye av sommerjobben som et helt år med studier, det må jeg nesten si meg enig i! Det var fint med en jobb der alle er på lag, der man sammen ønsker å skape noe. For meg som ikke hadde hørt om Norkart før jeg søkte sommerjobb her, vil jeg også si at bedriften har gjort et meget godt inntrykk og jeg vil anbefale andre studenter innenfor ulike studieretninger å søke. Kanskje et enda mer tverrfaglig team til neste år kan være noe?  

Nå gir vi prosjektet videre til Anne Sofie, som etter to år som sommer- og deltidsansatt, og nå med fullført mastergrad i geomatikk, er klar til å starte i fulltidsjobb til høsten.

 

Sommerjobb hos Norkart, sommer 2017

Sommerjobb 2017 er igang!

En del av sommerstemningen hos Norkart er at man legger merke til noen nye ansatte med ungdommelig glød, fast plass på teamrom og manglende kjennskap til kantinens uskrevne regler. Dette er selvsagt studenter på sommerjobb, som får bryne seg på spennende prosjekter og leke seg med ny teknologi! Samtidig er de en kilde til nye impulser, der de får jobbe med prosjekter som går litt på siden av det daglige arbeidet.

Gruppebilde av studentene på sommerjobb 2017, med mentorer.

Siden Norkart begynte sommerjobb-programmet i 2010 med blant annet undertegnende som deltager (sommerjobb er jo det mest effektive intervjuet som finnes), har vi etterhvert fått ganske mange studenter hver sommer. Vi har funnet at sommerjobbprosjekter er veldig nyttige for å lage prototyper på nye produkter, prøve ut konsepter og flikke på ting vi ellers ikke har anledning til å jobbe med. Samtidig har tilbakemeldingen fra studentene alltid vært at de har hatt stort utbytte av tiden sin hos oss, med innføring i arbeidslivets vaner, masse ny kunnskap og mer praktisk programmeringserfaring enn de gjerne får på et helt år ved universitetet. Med andre ord, i aller høyeste grad relevant arbeidspraksis.

To studenter på sommerjobb med en Tango-telefon.

Årets studenter på sommerjobb

I år har Norkart ni studenter, der to stykker har overvintret fra Norkart Sommer 2016, mens to andre av fjorårets kull allerede har tatt steget videre til fast jobb hos oss! Som i tidligere år har vi ett lag i Sandvika, ett i Lillehammer og ett i Trondheim, så vi liker å starte sommeren med en fellesdag. Sist uke kom alle studentene ned til Sandvika, hvor vi hadde bli-kjent-dag, opplæring i Norkarts historie og Norkarts fremtid og en bedre middag på slutten. (#enheltålreitsommerjobb)

Vi har tre prosjekter for studentene i sommer; En gruppe skal jobbe med prototypen for en nettbutikk med geografiske data, en gruppe skal bruke Project Tango til å erstatte fysiske landskapsmodeller i presentasjoner og møter, og det siste laget skal også jobbe med Tango! De skal la seg inspirere av Border Go-prosjektet Norkart jobber med for Kartverket og se hva som skjer dersom man vil titte under bakken også.

Før sommeren er over, vil jeg forsøke å få hver gruppe til å skrive et innlegg i denne bloggen om deres prosjekt og hva de synes om deres tid i Norkart. Så følg med utover for flere spennende blogginnlegg!

Serverrom

Norkart-sommer 2017

Vårt sommerprogram for studenter har tidligere resultert i spennende løsninger som har blitt store kommersielle suksesser samt undersøkt spennende nye områder som IoT, systemer for trafikkpublisering, mediakart og ny UX-design for kartløsninger. Bloggposter fra tidligere prosjekter ser du nederst på siden.

Vi ser etter kreative og flinke studenter med teknisk interesse. Du må like å jobbe i team med høye ambisjoner. Vi vil tilby deg en unik erfaring ved å jobbe sammen med Norges flinkeste teknologer, samt klingende mynt til neste semester.

Norkart Sommer vil bli gjennomført på Lillehammer, i Trondheim og i Sandvika. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden på hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb. Søknaden sendes til Grete Rudi. Søknadsfrist fredag 17. mars

 

Sommer 2016 Trondheim

Norkart-sommer 2016, à la Trondheim

Endelig var det vår tur til å fortelle om sommeren vår hos Norkart i Trondheim! Det har vært en veldig lærerik sommer for alle tre, Anne Sofie, Adrian og Kristina! Vi har kost oss på det sommertomme kontoret her på Pirsenteret. Vi har også fått erfare hva working nine to five egentlig betyr (kaffe), hvor lang tid det tar å lage seg en kaffe på Norkart-kontoret (120000 ms), hvor lang tid det tar fra kaffemaskinen går i stykker til en Norkarter har kjøpt en ny og lager seg enda en kopp kaffe (20 min, tiden til butikken mao.), og hvor ofte oppvaskmaskinen med kaffekoppene tømmes (ingen kommentar).

Sommerprosjektet vårt var todelt:

Første del var å forbedre designet og kjøpsprosessen for “Kjøp ferdige kart”-fanen til Mediakart, som er den nye funksjonaliteten for versjon 4. Tanken her var å gjøre siden mer spennende og så oversiktlig som mulig. Det første som møtte journalisten/kunden før redesign, var en usortert liste av kartprodukter som man måtte kjøpe før man fikk stylet eller forhåndsvist. Nå møter journalisten/kunden en litt mer spennende side, hvor noe av det første som synes er moduler som inneholder nye og aktuelle kart. Videre kommer den fullstendige listen med kartproduktene. Listen kan sorteres på ulike attributter, og journalisten/kunden kan eksempelvis velge å se de nyeste kartene først. Journalisten/kunden kan så velge å trykke på et kartprodukt for å bli videresendt til en side med styling og forhåndsvisning. Etter styling og forhåndsvisning, kan journalisten/kunden velge å kjøpe.

Ny forside for Mediakart

Andre del var å utvikle en ny tjeneste rettet mot mediabransjen. Tjenesten har vi kalt Trafikkart, og endte opp med å bli en slags trafikkverktøykasse for journalister. Tjenesten baserte seg i utgangspunktet på datex-data fra Vegvesenet, men vi har etter hvert også lagt inn elbilladestasjoner fra Nobils API, samt flydata fra Avinor. Vi fikk med oss Adressa som samarbeidspartner under utviklingen, og de har gitt oss mange gode tilbakemeldinger. En av tilbakemeldingene vi fikk var å implementere verktøyboks-funksjonaliteten, hvor journalisten selv kunne få velge hva som skulle vises. Eksempelvis kan journalisten nå velge å kun vise vegmeldinger alene i en artikkel, uten eller med kart. Ved å legge til funksjonalitet for å hente ut enkeltkomponenter fra den helhetlige løsningen, er vi enige med Adressa i at tjenesten blir langt mer verdifull for journalistene. Etter enda et tips fra Adressa, valgte vi å implementere verktøyboksen via parametre i urlen. På den måten kan journalistene nå enkelt hente ut en komponent uten at prosessen må gå gjennom en ekstern side.

Koden ligger selvfølgelig i git, på Norkart sin private GitHub. Backend er skrevet i Python, mens frontend er JavaScript, HTML og CSS. Vi har også laget et script i Python som henter Datex via vegvesenets API, konverterer fra XML (ikke vår venn) til JSON (en god venn) og pusher det inn i datavarehuset. Scriptet kjøres hvert 3 minutt og oppdaterer dataene i Datavarehuset.

Traffikkart

Til slutt ønsker vi å takke for oss. Det har vært en veldig lærerik sommer.

gislife

Sommerjobb er både fag og festligheter

9 uker har gått [red. amn: da dette ble skrevet for en måned siden, skyld på trege sommerjobbveiledere!] siden vi møtte opp til vår første arbeidsdag, spente på hva vi skulle bruke de neste ukene på. Mathilde gikk inn i sin andre sommer som trainee for Norkart, mens Nina var helt ny i «gamet». Vi studerer begge Geomatikk IKT ved NTNU i Trondheim, hvor Nina er ferdig med sitt tredje år og Mathilde med sitt fjerde.

Allerede torsdag, første uken ut i arbeid, var det duket for sommerens store happening; «Sommerfesten». Mathilde kunne snakke av erfaring da hun medelte at denne festen virkelig var verdt å få med seg, og den skuffet ikke. Solen skinte, grillene ble fyrt opp, partyteltet stod klart, og koldtbord var dekket opp med store mengder av sommerens fristelser. Festen ble tradisjonen tro arrangert i hagen til en av Norkarts ansatte, på en flott tomt i Asker. Etter mingling, god mat og litt godt i glasset, ble det til Nina’s store begeistring satt i gang en fotballkamp. Nylonstrømpebukser og kjole måtte vike for konkurranseinstinkt, og da Norkarts daværende eldste ansatte også kunne meddele at nylonstrømpebuksene ville bli satt på Norkarts regning, ble alle bekymringer borte. Alt i alt, en veldig vellykket kveld!

sommerfest

Prosjektet:

Prosjektet vårt for sommeren var å lage en prototyp for en ny kommunekart-klient hvor vektortiles skulle overta for bruken av rastertiles. Dette innebar at biblioteket Leaflet måtte byttes ut med Mapbox GL, og vi skulle få teste hvordan vektortiles fungerte i praksis. Selv om Norkart allerede har en kommunekart-klient var vi fri til å tenke nytt, både i forhold til brukergrensesnitt og funksjonalitet. Brukergrensesnitt ble endret jevnlig i løpet av sommeren, og ved mye testing og utspørring kom vi endelig frem til et brukergrensesnitt vi føler fungerer godt. En del ny funksjonalitet fikk vi også lagt inn.

gfivisvalgt-omriss
Med vektortiles kan kartet roteres og tiltes. Vi har valgt å erstatte popupen på den nåværende Kommunekart-klienten med en sidemeny.

 

flyfotovshybrid
Kommunegrenser, tekst og annet kan skrus av og på. Det blir dermed ikke nødvendig med både hybrid og flyfoto.

Vi kan se store forbedringer i overgangen til vektortiles. Selve kartet ble bedre ved at det kan roteres, tiltes og har bedre kartografi. Ortofoto har også store forbedringer, ettersom man nå kan bruke en kombinasjon av Norkart og Mapbox sine flyfoto. Hybrid ble også overflødig ettersom man nå har mulighet til å skru av og på vektorlag i flyfoto, som for eksempel tekst og symboler. Sommerprosjektet finner du her. Denne prototypen har fungert som en teknologidemonstrator for hva som kan gjøres i fremtiden med Kommunekart, og skal brukes som inspirasjon og kunnskapskilde for det videre arbeidet med Kommunekart!

nyevsgamlekommunekart
Ortofoto i nåværende Kommunekart/vår klient

Gjennom sommeren har vi hatt god veiledning til prosjektet, og alltid fått hjelp når vi har hatt behov for det. Vi har fått mulighet til å forbedre kunnskap vi hadde fra før, men også fått lært utrolig mye nytt. Det er ingen tvil om at sommeren har vært en suksess fra vår side! Vi ble tatt veldig godt imot, og den første delen av sommeren fikk vi dele kontor med to hyggelige studenter fra NMBU, som overraskende nok syntes lydnivået på kontoret gikk litt opp da vi kom.
Det har vært mye jobbing og mange utfordringer, men innimellom alt arbeidet har vi også rukket å ha det litt gøy. Vi har blant annet fått ryddet opp i tomflaskekaos ved å både “pynte” kontoret til en av de ansatte, og ved å pante en haug med flasker for å kunne kjøpe inn til kaffe og kos til de få som var på jobb i fellesferien.

kaffemail

sommer2

Tusen takk for en fantastisk sommer! Det er ingen tvil om at Norkart er en super arbeidsplass hvor man får store muligheter til å utvikle seg, har godt arbeidsmiljø og ikke minst en upåklagelig lunsj.

Junior-utviklere på sommerjobb

Mandag 13. juni troppet vi opp til vår første arbeidsdag, dritlei av skole og klar for noe nytt. Erik hadde nettopp skrevet sin Bachelor, og undertegnede avsluttet sitt 4. studieår med eksamen to dager i forveien. Selv om ei ferieuke eller to hadde vært kjærkomment, så var vi klare til å yte maks og vise hva vi var gode for i vår aller første utviklerjobb. Begge to kom fra traktene rundt Lillehammer, nærmere bestemt smålokale Faaberg og Tretten. Nå så vi fram til en solid sommer i OL-byen.

 

Vi var svært spente på hva vi skulle jobbe med. Prosjektet skulle utforske “Internet of Things” (Google it!) som er et begrep som kommer mer og mer nå med den massive strømmen av data samfunnet vårt nå opplever. Oppgavebeskrivelsen vi hadde fått i forveien var at vi skulle måle luftforurensing, og at det skulle gjøres med Raspberry Pi og sensorer. Vi skulle også ta i bruk Microsoft Azure. Dette var et nytt område for begge to og mye av den første tiden ble brukt for å finne ut av hvordan C# fungerer, utforske noen av de utallige tjenestene til Azure og finne ut av hvordan i alle dager man skulle bruke en Raspberry Pi. Hva denne lille datamaskinen med kretskort på størrelse med et bankkort skulle klare å utrette var vi spente på.

Den første dagen gikk med til å få omvisning i bygget, hilse på de over 50 ansatte, få mye informasjon og rigge oss til på vårt helt eget kontor! Dag to begynte vi med å installere programvare og leke oss i Azure-portalen, samt lese mye dokumentasjon. Raspberry Pi og alt tilbehøret til den satt fast i tollen i Oslo enda, så da hadde vi god tid til å legge en slagplan.

Den tredje dagen til Norkart tok vi turen ned til Sandvika der vi skulle møte de andre sommerstudentene. Vi møtte også vår hovedveileder Håkon som egentlig var i pappapermisjon, men allikevel hadde tatt turen fra Lillehammer. I Sandvika fant vi raskt ut at de som jobber der er over gjennomsnittlig glade i kart, og under introduksjonen av sommerstudentene fant vi også ut at vi var de eneste av studentene uten en geomatikkutdannelse. Vi fikk en gjennomgang av hva Norkart jobber med og hele historien til Norkart. Etter en tur rundt serverrommet og en bedre middag tok vi toget hjemmover.

Etter Sandvika fikk vi endelig pakken vår og kunne ta fatt på sommerens store prosjekt! Første bud var å få satt det opp og legge til rette for å starte med utvikling. Hvilket OS vi skulle bruke på PI’en var hyppig diskutert og vi opplevde stadig problemer med kompatibilitet og deploying av kode. Heldigvis visste Google råd og vi fikk etterhvert kjørt kode og etter litt lastet opp våre første meldinger fra Pi’en til skyen! Nå måtte vi ta stilling til hvordan vi ville angripe oppgava vår, som var veldig åpen. Vi fikk mye input fra veileder Håkon og andre ansatte på bygget om hva som kunne være interessant å se på. Vi hadde mange valgmuligheter og kunne stort sett velge selv hvilke teknologier og løsninger vi ville bruke. Vi fikk også lov til å kjøpe inn utstyr til prosjektet bare vi konfererte med Håkon først.

Tiden gikk veldig kjapt fram mot sommerferie og da den kom midt i juli følte vi allerede vi hadde fått til mye og kunne ta sommerferie med god samvittighet. Dataene fra Pi’en ble nå sendt til datalagring for trygg oppbevaring til etter ferien. Vi hadde også opprettet en testside der mye av dataene kunne leses av.

 

martinerik_Kontor.jpg

Etter et par uker med ferie/pokemonjakt (Pokemon GO inntraff sommeren 2016!) var vi klare til å brette opp erma og snekre på plass siste delene av prosjektet. Nå måtte vi bare finne ut av hva i all verden vi hadde drevet med før avbrekket, hvordan vi fikk fyrt opp denna Pi’en igjen, og hva denne tegninga betydde.

sysskisse2

 

Etter å ha vært inne på Github og krangla litt med diverse merge conflicts, fikk vi etterhvert koden opp å gå igjen og kunne fortsette der vi slapp. Det gikk ikke lange tida før vi samlet inn en hel masse data fra sensorene og fikk det opp i form av grafer og rapporter som vi la på testnettsida vår slik at de ble tilgjengelige for alle som var interesserte å se hvordan luftkvaliteten var på kontoret vårt. Under kan dere se en graf over luftmålinger som ble tatt i løpet av en arbeidsdag på Norkart. Som dere kan se er det noen av oss som kanskje burde gjort en grundigere morgenstell, for etter vi hadde dratt hjem sank antall partikler i lufta betraktelig.

Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016
Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016

Det var utrolig tilfredstillende å se dataene vedvarende strømme inn og følge med i utviklingen på grafen etter alt var satt opp. Når jeg tenker på den spede starten, med noen få målinger svart på hvitt i et kommandovindu kjørende lokalt, til kontinuerlig innstrømmende data til skyen, så må jeg si at jeg er veldig fornøyd med det vi har oppnådd i løpet av denne sommeren! Raspbery Pi har vist seg som en god og effektiv device til å måle luftkvalitet, og vi har i tillegg foretatt målinger av temperatur, fuktighet, lys som også har fungert godt. Vi har hatt to Pi’er tilgjengelig for målinger, men ser ingen problemer med å ha flere hundre kjørende av gangen som kan plasseres utover det ganske land om du vil.

Å jobbe på et prosjekt med så frie tøyler fra Norkart har vært veldig artig, og det viste at de hadde tiltro til at vi kunne få til et skikkelig bra prosjekt. Det gjorde at vi fikk masse motivasjon til prosjektet, og vi har jobbet med stort engasjement. Engasjementet fra de andre ansatte har også vært stort, og vi har flere ganger fått besøk på kontoret av de andre ansatte som har vært nysjerrige på hva som skjer hos oss. Jeg vil gå så langt som å si at prosjektet har vært en av avdelingens store snakkiser!

 

Det har heller ikke vært noe problem for oss å oppsøke de andre ansatte dersom vi trenger hjelp eller står fast på et problem. Vi har blitt tatt svært godt imot, og fått være med på avdelingsmøte, og den store gulrota fra i sommer må ha vært da vi fikk med hjem hver vår stasjonære PC som ikke var i bruk lengre! Ellers har det vært komfortabelt med fleksitid så vi kan jobbe når vi vil så lenge vi oppfyller timeskravet per uke. Lengre dager midt i uka og tidlig helg fredag kan absolutt anbefales =)

 

Så gjenstår det bare å takke Norkart og alle deres ansatte som har vært med og gjort dette til en begivenhetsrik sommer vi har lært utrolig mye på. Vi har vært priviligerte som har fått jobbet med det som interesserer oss, og vi tar med oss mange nyttige erfaringer videre i livene våre. Det har vært tider der vi har sittet med arma i kors og ristet på hodet og ikke forstått noen verdens ting av det som skjer, til full jubel og high fives over at noe har faktisk fungert sånn vi trodde. Uansett må vi si oss utrolig fornøyd med arbeidsplass og oppgaver denne sommeren.

Norkart resepsjon

Fra NMBU til Norkart Sommeren 2016

Niklas:
Som en av de første studentene fra NMBU i Ås ansatt for Norkart-Sommer 2016, følte jeg meg heldig, privilegert og ikke minst at det hvilte et stort ansvar på mine skuldre om å forsvare NMBU sin ære i sommerjobbmarkedet. Før jeg startet i sommerjobben hadde jeg en viss idé om hva slags type oppgaver vi skulle få, men ingen anelse om hvordan disse skulle løses eller hva slags program vi skulle benytte. Som en nylig ferdig tredjeårsstudent med begrenset til ingen erfaring i Javascript eller C#, var jeg spent på stigningen til læringskurven i sommerjobben. En tidlig morgen i mai, den første arbeidsdagen, trappet jeg og min klassekamerat Trym opp som ferskinger på Norkarts hovedkvarter i Sandvika. Vi ble kjapt introdusert for våre arbeidskolleger og sjefer, og deretter satt på samlebåndet med konkrete arbeidsoppgaver.

Læringen lot ikke vente på seg, og jeg ble tidlig introdusert for et nytt konsept, nemlig stand-up. Forskjellen på ekte stand-up og en Norkart stand-up er innholdet, og at man ikke behøver å bruke mikrofon eller være spesielt komisk. Hver morgen var det altså en stand-up med min prosjektgruppe der alle ga kortfattede rapporter om deres progresjon i arbeidsoppgavene. De første dagene var det ikke stort å melde for min del da mye av tiden min ble tilbrakt på codecademy.com, nettsiden med gratis javascript tutorials.

Etter et til dels usunt antall kaffekopper og “Hello, World” printet i konsollen, følte jeg det var på tide å gå videre og kastet meg ut i det å løse arbeidsoppgavene mine. Jeg skulle jobbe med å lage en type funksjonalitet i kommunekart.com som går ut på at brukeren kan klikke hvor som i helst i kartet (altså i Norge), hente ut og vise data om eiendommen, og eventuelt gjennomføre en såkalt plananalyse. Med bunnsolid hjelp og oppfølging av kompetente kollegaer fikk jeg opprettet et testprosjekt som fungerte som en slags mal for hvordan løsningen skulle fungere og se ut. Neste steg blir videre å implementere løsningen fra testprosjektet inn i det ekte kommunekart-prosjektet.

Dette prosjektet hadde en helt egen struktur med en rekke innebygde funksjoner, i motsetning til mine “hjemmelagde” funksjoner og løsninger, noe som gjør implementeringen til en betydelig oppgave.

Trym og Niklas i velkjent positur på kontoret.

Trym:
Mitt navn er Trym Norløv Teigene, jeg går, som ingressen tilsier, også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og jeg kom i kontakt med Norkart igjennom et bedriftsbesøk hos dem en del måneder tilbake.

Jeg er vokst opp på Kolbotn, et sted midt imellom Ås og Oslo på flere vis, og er heldigvis ganske vant med kollektiv transport til det meste. Selv om det er noen heldige på kontoret i Sandvika som bor i sykkelavstand, er også hverdagen min forandret seg fra det til tider bedagelige studentlivet på Ås til en tidlig morgen med lang reisevei. Men å stå opp i 6-tiden for ikke å komme hjem igjen før knappe 11 timer senere er i høyeste grad verdt det, når en får tildelt en av de spennende problemstillingene som Norkart tar på seg å løse.

Over sommeren fikk jeg i oppgave å utvikle et WEBATLAS-API til bruk i Norkarts allerede eksisterende programmer, samt andre som kunne være interessert i dets funksjonalitet. Prosjektet jeg ble satt på skulle holde styr på enkel, oversiktlig informasjon over alle eksisterende kommuner og fikk det enkle navnet Kommuneinfo. Målet var å være forberedt på de kommende kommunesammenslåingene ved å kunne hente ut en slik oppdatert oversikt når som helst. Istedenfor å gå inn i tjenester for å endre enkel kommuneinformasjon manuelt ville en nå kunne gjøre dette automatisk.

Da jeg først hørte dette, og at jeg i tillegg var den eneste som skulle utvikle tjenesten, satt jeg igjen med både den pessimistiske og optimistiske versjonen av «Hvordan skal jeg lage dette?». Jeg fikk derimot ikke noe særlig videre betenkningstid ettersom min veileder Robert Nordan kjapt satte meg i gang med installering av programvare og oppsett av utallige kontoer og tilganger. En slik prosess virker på den ene siden ganske forvirrende, mens man på den andre siden innser hvilket godt etablert system med flinke medarbeidere man selv blir installert i. Denne stemningen av arbeidslyst og higen etter kunnskap smittet av på meg, og jeg begynte å fantasere om å lage den beste Kommuneinfo som fantes.

I den kommende tiden følte jeg meg aldri innhentet av hverdagen. Hver dag bød konstant på nye ting å lære seg, og med kantinemat som bare kan beskrives som uovertruffen, ble dagene aldri opplevd som hverdagslige. Den første uken ble jeg sittende med postGIS-spørringer mot databasen, og ettersom jeg aldri har vært dypere ned i SQL-verdenen enn enkle spørringer var det masse å ta tak i. Jeg ble videre introdusert for ServiceStack sin mulighetsrike verden og deretter ballet det bare på seg.

Niklas:
Etter omtrent to uker fikk jeg og Trym selskap av to geomatikk-studiner fra NTNU. Lydvolumet på kontoret økte i form av trykk på tastaturene og i form av sammenlikning av NTNU-geomatikk og NMBU-geomatikk. I motsetning til meg og Trym skulle Mathilde og Nina samarbeide på et prosjekt, men vi ga hverandre innspill og hjelp dersom noen trengte det, noe som fungerte godt. Dagen etter de kom ble det arrangert introdag og GIS-fagdag for alle Norkart-kontorene rundt i landet, og vi fikk anledning til å treffe de andre sommerstudentene og få en fordypning i Norkart sin virksomhet. Dessverre fikk hverken Trym eller jeg deltatt på den sagnomsuste sommerfesten til Norkart, men etter oppmøtet på kontoret dagen etter å dømme må festen ha levd opp til sitt rykte.

Etter mye hardt arbeid og en ikke ubetydelig mengde frustrasjon blandet med mestringsfølelse, fikk jeg funksjonaliteten til å fungere og pdf’er for plananalyse av eiendommer kunne lastes ned i fleng. I retrospekt kan jeg si meg stolt av mitt bidrag til Norkart og det faktum at jeg ikke har sølt kaffe på pulten en eneste gang. Med fare for å repetere meg selv vil jeg si at oppgavene jeg som sommerstudent fikk var utfordrende og krevende, men derfor også svært lærerike, både programmeringsmessig og som trening i problemløsning. Dette er uvurderlige erfaringer å ha, og absolutt noe jeg vil ta med videre.

Trym:
Det var ikke bare Niklas som fikk sin daglige mengde sort gull med skumlokk på etter hvert som toleransen økte i takt med utfordringene utover sommeren. Vi hadde heldigvis gode medarbeidere som gjorde de fleste utfordringer overkommelige.

Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!
Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!

WEBATLAS-APIet ble i hovedsak fullført etter mang en prøvelse og jeg kan med hånden på hjerte si at det å utvikle den var verdt læringskurven alene. Det var mange nye ting å lære seg, som et helt nytt programmeringsspråk jeg ikke har vært borti tidligere, eller andre tidligere utilnærmelige fagområder å driste seg ut på. Men det jeg først og fremst sitter igjen med etter en sommer hos Norkart er et inntrykk av et knippe mennesker som er interessert i å lære, og å lære bort, og hvor du når som helst kan stikke huet inn nabodøra for å få hjelp med det du ikke kan.

Etter 6 uker med uante mengder daglig hjerneføde, og stadige innføringer i nye teknologier føler vi begge at vi har fått et lite innblikk i hvor dypt hullet går. Eller som en av våre kolleger har som ordtak, “Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan”. Vi vil takke alle våre medarbeidere og inspirerende ildsjeler i Norkart som har gjort vår sommer til en opplevelse. Det har vært en arbeidsperiode med mye innovativ tenking og store muligheter til personlig kreativ utfoldelse. Her tilbyr Norkart noe unikt for studenter som søker sommerjobb og det er noe vi anbefaler alle geomatikk- og informatikk-interesserte å forsøke.

sommerfest

Norkart sommer - Studentene vender tilbake

En del av sommerstemningen hos Norkart er at man legger merke til noen nye ansatte med ungdommelig glød, de dårligste kontorene og upåklagelig disiplin når det gjelder å avslutte lunsjpausen i tide. Dette er selvsagt studenter på sommerjobb, som får bryne seg på spennende prosjekter og leke seg med ny teknologi! Samtidig er de en kilde til nye impulser, der de får jobbe med prosjekter som går litt på siden av det daglige arbeidet.

Sommerstudenter 2016
Årets gruppebilde.

Siden Norkart begynte sommerjobb-programmet i 2010 med blant annet undertegnende som deltager (levende bevis på tesen om at sommerjobb kan føre til fast jobb), har vi sakte men sikkert økt omfanget. Vi har funnet at sommerjobbprosjekter er veldig nyttige for å lage prototyper på nye produkter, prøve ut konsepter og flikke på ting vi ellers ikke har anledning til å jobbe med. Samtidig har tilbakemeldingen fra studentene alltid vært at de har hatt stort utbytte av tiden sin hos oss, med innføring i arbeidslivets vaner, masse ny kunnskap og mer praktisk programmeringserfaring enn de gjerne får på et helt år ved universitetet. Med andre ord, i aller høyeste grad relevant arbeidspraksis.

Besøk på serverrommet genererer stor entusiasme!
Besøk på serverrommet genererer stor entusiasme!

I år har Norkart ni studenter fra NTNU og NMBU fordelt på Sandvika, Lillehammer og Trondheim, og da må det faktisk litt koordinering til! Denne uken møttes de alle på hovedkontoret i Sandvika for å bli kjent med Norkart, hverandre og alle prosjektene. Først var de igjennom en dag kun for studentene, og så ble flertallet av studentene med en dag til for Norkarts årlige fagdag med påfølgende sommerfest. Etter to dager med både faglig innhold, Norkart-indoktrinering og middag i godt selskap står de sterkt rustet til å ta fatt på resten av sommeren!

Fra take-off til kick-off!
Noen tar konseptet “kick-off” mer bokstavelig enn andre.

I år spenner sommerstudentenes prosjekter over en rekke felt, fra tjenester som skal lette overgangen mellom gamle og nye kommuner i våre produkter (greit å ha for kommunereformer), til bruken av allestedsværende sensorer for å lette kommunal forvaltning. En gjeng skal jobbe med forbedringer av vårt populære WEBATLAS Mediakart-produkt, noe som passer godt siden den originale prototypen kom ut av et sommerprosjekt. Atter andre skal jobbe med å integrere Analysetjenesten i Kommunekart, og et par skal jobbe med teknologidemonstratorer for vektorkart med Mapbox-teknologi.

Før sommeren er over, vil jeg forsøke å få hver student skrive et innlegg i denne bloggen om deres prosjekt og hva de synes om deres tid i Norkart. Så følg med utover for flere spennende blogginnlegg!

Sommerstudenter

Norkart-sommer 2016

Her skal du sammen med andre studenter og erfarne utviklere løse programvare-nøtter rettet spesielt mot geografiske data, tjenester og kart. Vi garanterer at en Norkart-sommer vil gi deg en unik erfaring, innsikt og ballast, samt klingende mynt til neste semester.

Norkart-sommer vil bli gjennomført på Lillehammer, i Trondheim og i Sandvika. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden på hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb. Søknaden sendes til Sverre Wisløff. Søknadsfrist 11. mars

 

ministerbesøk

Samferdselsministeren ble begeistret!

Kombinasjonen av tilgang til absolutt all oppdatert stedfestet informasjon i Norge, presentert på en lett forståelig måte til folk flest, er uslåelig. Dette var bakgrunnen for at Samferdselsminister Solvik-Olsen besøkte Norkart rett før kommunevalget.

Sammenstilling og enkel visualisering av samferdselsdata sammen med annen stedsrelatert informasjon som kvikkleire, flomfare, etc gir lettforståelig og samfunnsnyttig oversikt. Dette skulle vi selvsagt ønsket at rette vedkommende hadde sjekket ut før arbeidene under Skjeggestadbrua ble igangsatt sist vinter. Trådløs tilgang til Norkarts Datavarehus fra smarttelefoner og nettbrett bør etterhvert bli en selvfølge. Den mobile brukervennligheten er uslåelig. Samfunnsgevinsten er betydelig ved å tilby lettforståelig informasjon til både folk flest og ulike beslutningstagere uten spesialkompetanse på geografisk informasjon. Motsatt er samfunnskostnadene store dersom spesialister ruger på data uten å gi omgivelsene tilgang til “sine” data.

Norkarts gjennomgang av lokasjonsbasert beslutningsunderlag for samferdselssektoren gjorde Solvik-Olsen begeistret! Ved å gjøre informasjon lett tilgjengelig via Apper på mobile enheter, ser vi et hav av muligheter. Her er det enkelt å se store gevinster, og dette er helt i tråd med samferdselsministerens ønske om informasjon til og tilbakemelding fra folk flest. Dette er viktig for effektivisering og demokratisering av forvaltningen.

Smarttelefoner med Google maps har revolusjonert folks forståelse av og tilgang til geografisk informasjon de siste årene. Nå er det opp til forvaltningen og industrien å tilpasse seg denne virkeligheten. Vi må tenke samfunnsnytte og brukervennlighet i alle ledd. Gjenværende navlebeskuende spesialister må vekkes opp slik at kompetansen blir kanalisert dit nytteverdien er høyest. I Norkart er vi godt i gang. Data er den nye oljen – og det er et hav av muligheter. Hos oss skaper det energi og arbeidsglede at så mange nå kan få nytte av våre data og vår kompetanse! Det skaper begeistring!

Mathilde

Mitt første møte med Norkart

Når man forteller at man studerer geomatikk, får man som regel et tomt og litt spørrende blikk som respons, med et oppfølgende; “Geomatikk, hva er det?”. Jeg har derfor vendt meg til tanken om at det bare er oss ca 10 studentene på NTNU som driver med disse “kart-greiene”. Det var derfor veldig gøy å komme til en bedrift med ansatte som alle satt og jobbet med kart, og som dro kart-vitser i kantina. Det var en bra start når vi første dag fikk se “yndlings-kartdataen” til en av veilederne mine, Robert. Jeg er absolutt interessert i kart, men dette kunne jeg ikke toppe.

I løpet av første uken skjedde det mye! Vi fikk innføring i prosjektet, hadde felles dag for alle studentene med masse informasjon om bedriften, middag på Aker brygge, fagdag og sommerfest. En bra start på en spennende sommer.

Den andre uken var vi med på workshop-uke for hele webutviklingsavdelingen. Temaet for uken var Mapbox, som var relevant for oss siden prosjektet vårt også omhandlet Mapbox-teknologi. Vi ble fordelt i grupper, og gruppen min fikk som oppgave å jobbe med tidsavhengige kart. Resultatet ble et kart som endret utseende utifra vær. Til tross for at det kun var én uke etter vi hadde begynt, og jeg var veldig giret på å fortsette å jobbe med mitt eget prosjekt som jeg endelig hadde kommet ordentlig i gang med, var det absolutt gøy å få være med. Det var fint å få samarbeide, lære og bli bedre kjent med de andre ansatte.

I løpet av sommeren fikk vi veiledning når vi trengte det, og vi kunne stille spørsmål når det dukket opp utfordringer. Ofte var det ikke noe enkel løsning på problemene, og da var svaret alltid; “Dokumenter det!”. Ellers fikk vi jobbe mye selvstendig, og løse problemer slik vi anså det best.

Oppgaven for sommeren var et samarbeidsprosjekt mellom meg og en datastudent fra NTNU, Anders Oftebro Bjørnøy. Oppgaven omhandlet, som nevnt, mapbox teknologi og målet var å produsere nye vektorbaserte kart med Mapbox GL.

I løpet av sommeren klarte vi å skrive kode som konverterte kart fra SLD til Mapbox GL. Selv om det måtte noen manuelle endringer til etter konverteringen, ble bortimot alt av informasjonen oversatt riktig. Det var utrolig gøy å jobbe med noe man kunne se så tydelig resultat av, og i tillegg ha mulighet til sammenligne med det eksisterende rasterkartet for å se om resultatet ble riktig.

Noe av det som var utfordrende med oppgaven, var å finne riktig informasjon om hvordan tegnereglene skulle defineres i Mapbox GL, og å finne ut hvordan ting ble definert i de eksisterende SLD-filene. Det var store variasjoner, som gjorde det utfordrende å skrive en generell kode for konverteringen.

Etter at vi hadde produsert de nye kartene, lagde vi en demo for å vise resultatene av konverteringen. Denne inneholdt blant annet en stileditor for å endre utseende på kartet, slik at man enkelt kunne gjøre endringer på designet, eller lage et helt eget design om man ville det.

Jeg føler vi fikk en oppgave som var akkurat passe utfordrende. Vi fikk klare resultater i løpet av sommeren, men det var defintivt ikke uten utfordringer. I løpet av sommeren fikk jeg jobbet med både Python, node, JavaScript, jquery, html, github, SLD og ikke minst Mapbox. Vi jobbet med andre ord med mye forskjellig, og det var utrolig gøy å få muligheten til å lære mer om alt dette. Jeg fikk masse erfaring rundt samarbeid på større prosjekter, fikk testet ut forskjellige planlegginsmetoder, blant annet å tegne ned white-board veggene på kontoret med prototyper,  og jeg lærte viktigheten av å dokumentere-dokumentere-dokumentere!

Alt i alt vil jeg si at min sommer hos Norkart nådde opp til forventningene mine, og vel så det.  Dette gjeder både som arbeidsplass generelt, og med tanke på læringsutbytte. Jeg har hørt andre si at man i løpet av en sommerjobb kan lære mer enn man gjør i løpet av resten av semestert, og nå skjønner jeg hva de mener. Det har vært utrolig lærerikt å gjennomføre prosjektet, og det var en utrolig hyggelig arbeidsplass å jobbe på.

Norkart Sommer – Et sikkert sommertegn

Årets studenter kommer fra NTNU og HiO, og er allerede godt i gang med sine prosjekter. Prosjektene for årets «Sommer Nordkart’ere» er ny intranettløsning, «Web Hub» (oversikt over all web tjenester og API i selskapet), Mapbox og CartoDB – og sist og ikke minst en brøyteapplikasjon for Trondheim Kommune. Studentene er lokalisert ved tre av våre kontorsteder; Trondheim, Lillehammer og Sandvika. Denne uken var alle studentene sammen med prosjekteierne samlet til et mini kick off i Sandvika, hvor de var igjennom en introdag hvor Norkarts historie og tjenester stod på agendaen. I går ble de godt briftet på spennende utviklingsprosjekter på GIS fagdag i Sandvika kino – og avsluttet en vellykket introduksjon med årets sommerfest! Jeg synes det er fantastisk inspirerende med unge, initiativrike, nytenkende og skarpe hoder – og jeg er overbevist om at resultatene kommer til å bli overraskende og bra. Jeg kjenner at det er nesten så jeg ikke tør å ta sommerferie, for denne reisen vil jeg være tett på! Takk til alle veiledere som følger opp, og alle som bidrar til at årets resultat blir bra! På slutten av sommeren legges det opp til gjennomgang av resultatene av prosjektene, og det gleder jeg meg til. Dette kommer til å bli en fantastisk Norkart Sommer!
Levanger

Kjempesuksess med studentprosjekt for media

Hvorfor Norkart?

Jeg gikk 3. klasse elektronikk ved NTNU og inn i mellom all elektronikken hadde jeg også lært litt programmering, noe som ga mersmak. Dette var fag jeg trivdes veldig godt med og ville lære mer om, og jeg søkte derfor sommerjobb hos Norkart sommeren 2014. Til tross for at jeg ikke kunne javascript og ikke hadde all verden med programmeringserfaring, fikk jeg jobben, noe som har vist seg å ha gått veldig bra!

Å jobbe i Norkart

I løpet av sommeren lærte jeg mye nytt, om både javascript, css, html og webutvikling generelt. Mye av grunnen til at jeg lærte så mye var takket være et godt arbeidsmiljø med flinke kollegaer, da spesielt Torbjørn som også jobbet på samme prosjekt.

Etter endt sommerjobb dro jeg på utveksling til Barcelona, men fikk likevel muligheten til å jobbe videre med løsningen derfra. Så når jeg ikke hadde mye å gjøre på skolen, og når jeg ble lei av sangria, tapas og soling, jobbet jeg så mye som jeg ville. Det har med andre ord vært en veldig fleksibel deltidsjobb, som jeg har satt stor pris på!

Grunnet en veldig lang juleferie har jeg nå vært tilbake på Trondheimskontoret i fem uker og jobbet videre med utviklingen av “mediakart”. Etter et halvt år er det mange nye kunder/aviser som har tatt i bruk løsningen, noe som betyr flere tilbakemeldinger og ønsker om ny funksjonalitet. Jeg har derfor gjort både store og små endringer i løsningen som skal leveres ut til kundene om kort tid. Det er veldig gøy at det jeg gjør faktisk blir brukt til noe!

Om løsningen

Da matrikkelen/grunnboken ble åpen for alle i 2014 var Norkart tidlig ute med å ta i bruk disse dataene. Blant annet ble dette prosjektet til, som gjør det enklere for journalister å presentere omsetningsdata sammen med interaktive kart.

Webløsningen som er utviklet er et verktøy som kan brukes til å vise omsetningsdata på en ryddig og fin måte (helt objektivt sett, selvfølgelig). Her kan journalister gå inn, velge hva de ønsker å publisere og ikke minst hvilken form de ønsker å vise dataene på, for så ved et enkelt tastetrykk få en ferdigskrevet embedkode som kan limes rett inn i avisens egne systemer. I dag er mulige publiseringsløsninger kart, tabell og vanlig tekst.

I kartet vil man få opp omsatte data som punkter, hvor man videre kan klikke på hvert punkt og se omsetningshistorikken helt tilbake til tidenes morgen. I tabellen har man mulighet til å sortere dataene på pris og dato, alt ut i fra hva man ønsker å vise. Her er det også mulig å få sett beliggenhet og historikk til hver omsetning. I tillegg har vi nylig lagt til muligheten for å laste ned dataene som en tekstfil, som kan brukes til publisering i papiravis.

Norkart deler kunnskap

Kunnskap er Norkarts viktigste verdi. Alle medarbeidere er spesialister innenfor sine fagfelt. Derfor henger evnen til å bruke denne kunnskapen nøye sammen med evnen til å dele og kombinere kunnskap. For ingenting er virkelig vårt før vi deler det med noen.

Nordmenn leser blogger

Norkart har fått nye hjemmesider, og sentralt står bloggen. Vi leser blogger, faktisk leser 7 av 10 nordmenn blogger. Det gjør vi for å få inspirasjon, for å stille nysgjerrigheten, for å finne informasjon og  for å lære noe. (Kilde: Bloggundersøkelsen 2014, Trigger). Blogg er dialog! I sosiale medier snakker vi sammen. Derfor er det helt naturlig at det er mulig å gi tilbakemelding og kommentarer til artikler, og at dette er helt åpent. Denne grunnleggende egenskapen skiller bloggen fra nettsiden. Jeg er veldig spent på hvor mange som kommer til å lese, og ikke minst kommentere bloggartiklene.

Konkurrenter som deler kunnskapen styrker en hel bransje

Ettersom denne dialogen er helt åpen betyr det at alle aktører i bransjen, også Norkarts konkurrenter har fullt innsyn, og mulighet til å ytre seg. Det er ikke noe problem! Den aller viktigste kompetansen sitter i hvert enkelt individ, så egentlig handler ikke dette om å «stjele andres ideer» men å bruke andres erfaring og kunnskap til å utvikle sine egne konsepter og styrker. Og det er en bærende verdi for Norkart. Med denne bloggen ønsker vi å vise frem Norkart som en innovativ, fremtidsrettet og god arbeidsplass der de beste hodene får utfolde seg. Bloggen skal bidra til at flere får nytte av den kunnskapen som er i Norkart. Vi skal også fortelle hvorfor vi lager produkter og tjenester som vi gjør, slik av vi får brynt oss på smarte hoder utenfor Norkart. Alle tanker er ikke tenkt. De beste løsningene ligger foran oss!

Det er mye Norkart skal blogge om

Vi skal skrive om nyttige tips og råd. Jeg ser for meg titler som «10-punkt-sjekkpunktliste for fakturering», «Bli konge på eiendonmsseksjonering», «7-tips for å rydde i oppmålingsforretninger», «Eiendomsskatt – 5 gode steder å starte», og «Ny på VA: 5 teknikker som får deg i gang». Vi vil be om innspill på problemstillinger vi jobber med. "Er vi på rett vei med KOMTEK Renovasjon?". Vi skal også fortelle de gode historiene, og dele foredrag og videoer fra både konferanser og små møter, hvor relevante problemstillinger, erfaringer, meninger etc belyses. Og apropos meninger, kanskje vil vi se artikler som «Endelig avskaffes nabolister på papir», og «Overraskende debatt om delt og heleid geometri». Det er heller ikke galt å blogge om aktuelle saker som for eksempel «Hipp hurra - Det er programmererens dag!», og «GIS-dagen feiret med ny versjon av GISLINE». Håper du er klar for dette, at du vil bidra positivt i dialogen, og brenner du for et tema hører jeg gjerne fra deg.