Gode solforhold

Kan digitale data gjøre deg til en bedre megler?

I debatten ble det det spurt om hva som skal til for å gjøre mer av dette. Hvordan skal kommuner få bedre innbyggertjenester, og samtidig redusere kostnader? Og jeg vil legge til øke kvaliteten, og la mennesker fokusere på oppgaver hvor vi ikke kan erstattes med maskiner eller andre måter å jobbe på. Dette ble jeg utfordret på under Arendalsuka paneldebatt denne uken.

Kan digitale data gjøre deg til en bedre megler

sommerstudenter

Norkart Sommer 2020

Nå kan du sende din søknad om sommerjobb 2020 hos Norkart! Vi ser etter deg som ønsker deg en utfordring, og som har et brennende engasjement for teknologi, enten backend, frontend , UX – eller alt sammen!

sommerstudenter

Norkart Sommer 2019

Hver sommer er vi så heldige å få invitere inn studenter fra universitetene til å leke med ulike prosjekter. Våre sommeransatte får en unik mulighet til å sette kunnskap og nysgjerrighet ut i praksis med hjelp av tett veiledning og oppfølging, men også med stor grad av frihet og ansvar.

AR-nabovarsel

byggAR - Sommer 2019

Sommerstudentene 2019 på AR(augumented reality)-teamet presenterer byggAR. Resultatet av hva vi fire studenter har klart å spikre sammen i løpet av to måneder. AR har kommet langt i 2019 og det å plassere statiske 3D-objekter et eller annet sted i rommet har blitt en relativt triviell sak med dagens rammeverk. Når du skal manipulere 3D-objektene ved å flytte eller skalere de har du en annen problemstilling, da referansepunkter kontinuerlig endres basert på hvordan rammeverket oppfatter omverdenen. Hvis du da på toppen skal lagre 3D-objektet og informasjonen om området for å plassere det tilbake der det er tenkelig at det skal være i virkeligheten ved en senere anledning har vi kommet til vår problemstilling for sommeren.

AI sommer19

Maskinlæring og dyrket kornåker - sommer 2019

Kan en maskin lære å se forskjellen på dyrket korn og gress? Sommerstudentene på AI-teamet kastet seg ivrig over problemstillingen!

Fra venstre Sondre Martin Bakke, Lars Martin Aders og Mathilde Ruth

Internet of Things - sommer 2019

Smarte vannmålere var temaet som studentene på IoT-teamet fikk leke seg med i sommer. Hvordan bruke vannmålerdata fra Norkarts kunder på en nyttig og intuitiv måte?

Arendalsuka paneldebatt

Norkart deltok i paneldebatt på Arendalsuka

I debatten ble det det spurt om hva som skal til for å gjøre mer av dette. Hvordan skal kommuner få bedre innbyggertjenester, og samtidig redusere kostnader? Og jeg vil legge til øke kvaliteten, og la mennesker fokusere på oppgaver hvor vi ikke kan erstattes med maskiner eller andre måter å jobbe på. Dette ble jeg utfordret på under Arendalsuka paneldebatt denne uken.

Aleksander - Geomatikkdagene 2019

Geografisk IT - en viktig råvare for digitalisering

Verktøykassen med geografisk data, teknologi og kompetanse er en digitaliseringsgullgruve som er lite kjent for folk flest og for de fleste digitaliseringsbedrifter.

Fussball-KMoMathilde

Ulike personprofiler - skaper bedre resultater

I Norkart ønsker vi mangfold – og for oss er det viktig å bygge en kultur hvor det er attraktiv å jobbe.

arealplanner

Gjenvinning av flasker uten å løfte en finger!

For et mas det er å drasse med seg flasker og bokser på butikken for å pante i automaten – en etter en.

sxsw

SXSW - Sørlandsk blikk på South by Southwest

Vi var langt fra alene – da nærmere 500 nordmenn deltar på denne interaktive kulturfestivalen og hvor SAS og samarbeidspartnere har rigget et eget “House of Scandinavia”, hvor debatter, foredrag, mingling og popup-restauranter gir innsikt i verdier, kultur og teknologi Norden byr på.

Etter en innholdsrik og hektisk uke sitter jeg på flyet tilbake – lastet med større innsikt i trender, observasjoner og nye relasjoner. Det er tydelig at SXSW er et sted hvor det tverrfaglige får en helt ny betydning. Og sjeldent passer det bedre enn akkurat den tiden vi lever i innenfor teknologiutvikling – og jeg tenkte å dele noen av mine refleksjoner med dere.

Diversity – mangfold

Et gjennomgående tema i de fleste bransjer – fra startups til helseinformatikk – er diversity og mangfold et fremtredende budskap. Diversitybudskapet er mangfold på etnisitet, alder, kunnskap og ikke minst fagekspertise. Hjemme i Norge har vi hørt om tverrfaglighet lenge og vi er rimelig gode på det i prosjekter og når vi «lager noe» – men det slår meg at flere og flere peker på suksessen skapes mellom å blande ekspertise gjennomgående i hele organisasjonen. Et eksempel er et sitat fra markedsdirektøren (CMO) fra helseteknologiselskapet Optum: «The difference between the CTO and the CMO is that we are like Ying and Yang – we cannot live without each other”. Denne ekspertiseglidningen er noe mange smykker seg med, men som nå ser ut til å bli mer avgjørende for å omfavne for å inneha konkurransekraft fremover. Suksess i flere og flere selskaper handler ikke om den rene teknologiutviklingen eller datakraften, men hvordan man med suksess anvender teknologi, data, innsikt inn i ekspertisesiloer som reklame, merkevarebygging, helse, brukervennlighet/UX, kundeopplevelsen.

Sørlig smeltedigel – empati, følelser, teknologi, marketing, data, personvern

Data, tillit og personvern

I mange år har hele teknologibransjen snakket om innsamling av data og metoder for analyse og innsikt inn i massive datastrømmer. Det slår meg at dette nå er et mindre tema. Nå er diskusjonen virkelig modnet og handler om hvem som eier dataene dine, begrensninger på salg av data, personvernet og kanskje vanskeligst og viktigst: tillit i hele dataøkonomien. “Privacy is Dead” blir løftet frem som en av de viktigste trendene av blant annet Amy Web og peker ganske tydelig på en fremtid som er ganske annerledes rundt data og personvern. Giganter som Facebook, Google og lignende får økt kritikk fra politisk hold, offentlig regulering av datamakten, trusselbildet og mulighetsrommet gjennom dataøkonomien diskuteres oftere. For meg sier dette noe om at vi har kommet et viktig steg fremover. Heldigvis er det ikke bare hos de store gigantene hvor dette er tema – også på House of Scandinavia var det flere seanser rundt dataøkonomi, personvern og teknologi. Vi fikk blant annet høre om suksesshistorier fra smartbyen Stavanger, ATEA, UrbanSharing, AirThings og IKT-Norge om hvordan dette er i Norge. Det slår meg at vi er faktisk langt fremme her hjemme på berget – hvor vi sammen åpent diskuterer løsninger og muligheter på tvers av offentlig/privat. Det nordiske verdisettet og kulturen vår kan være en forklaring på hvorfor vi så enkelt får til dette sammenlignet med andre land og kulturer. For egen del er det fantastisk spennende å se at “lille” Norkart jobber med de samme tema, problemstillinger og teknologi som store ledende konsern globalt – og hvor viktig en bærekraftig dataøkonomi er fremover.

Diskusjoner og paneldebatter på House of Scandinavia

Atferd, teknologi, marketing og økonomi

Kanskje det mest tydelige tegnet på at vi er i smeltedigelen SXSW er at det er gjennomgående trend i diskusjoner og presentasjoner å ta opp effekten mellom ulike fagområder. Innhold, historiefortelling, markedsføring, teknologi blir alle blandet sammen og ser ut til å være viktigere og viktigere for både offentlig og private organisasjoner. Det som slår meg er hvor mange som nå kombinerer «soft science» med «hard science» – tydeligst eksemplifisert gjennom å fokusere på empati, følelser og atferd i markedsføring og utvikling av teknologitunge merkevarer. For ikke mange år siden husker jeg å være på fagtunge akademiske konferanser hvor det var ansett som svært innovativt å kombinere atferdspsykologi med kartteknologi. Nå ser jeg at kombinasjonen mellom psykologi, atferd, sosiologi og teknologi, salg, økonomi nå er ansett som ganske naturlig og en suksessfaktor for vellykkede organisasjoner. Effekten er at vi får mer meningsfylt merkevarer hvor «purpose» og «empathy» er viktige drivere. Helt i tråd med hvordan jeg har sett på vår egen teknologiutvikling og rekruttering de siste årene.

AI – kunstig intelligens

Er du på verdens største teknologifestival så er kunstig intelligens, AI, obligatorisk tema. Det er en av dette tiårets aller største trender – og hype. Og det skjer fantastiske fremskritt på selve teorien og teknologien – men det som slår meg mest er et skifte fra å snakke veldig mye om teorien og teknologien – så snakkes det nå mer og mer om anvendelser og hvilken effekt AI, maskinlæring og data science skaper. Også rundt AI og maskinlæring diskuteres det kraftig rundt etikken, personvernet og trusselbildet som reiser seg. Som tidligere akademiker setter jeg også stor pris på at det nå diskuteres mye rundt data bias – altså det veldig kjente problemet med at kvalitet og aspekter med grunnlagsdata påvirker resultatet uten at det nødvendigvis er synlig. Uten fokus på dette øker trusselbildet dramatisk mye. AI og maskinlæring på SXSW mener jeg peker på at vi virkelig er på vei til å skape nytteverdi av de nye metodene og kombinere dette med alle datastrømmene vi omgir oss med.

SXSW er en sørlig smeltedigel i Austin – hvor fag, mennesker, kulturer, etnisiteter, kjønn, ekspertiser møtes og ser fremover i amerikansk «forward thinking mode». Som sørlending, slår sammenligningen med Arendalsuka meg. Hver sensommer opplever vi mye av den samme sørlige smeltedigelen i Arendal – foreløpig i litt mindre skala og mye mer kortreist. Håper vi også sees der til like inspirerende smeltedigel!

SXSW er over for denne gang – spennende å sammenligne sommerens sørlige smeltedigel i Arendal i august.

Anne-Sofie-Erichsen

Utviklerprofilen Anne Sofie

Anne Sofie Strand Erichsen, systemutvikler. Les et lite utdrag av intervjuet her, og gå på digi.no hvis du ønsker å lese hele.

Merk! utdrag fra digi.no ukens utviklerintervju:
Kan du kort beskrive stillingen og oppgavene dine?

Jeg jobber hovedsakelig som webutvikler, mye frontend, men også med API-er på serversiden. I tillegg til det tekniske bidrar jeg på hele produktutviklingen, fra kreative designdiskusjoner til å definere hva vi skal utvikle og forretningssiden av produktet sammen med de dyktige ansatte på forretningsutviklingsavdelingen i Norkart. Jeg har også ansvaret for å kjøre rekrutteringsopplegg på NTNU i Trondheim, som vi får mye skryt for. Med andre ord: Variert, travel og spennende arbeidshverdag!

Hvorfor valgte du akkurat denne arbeidsgiveren?
Grunnen til at jeg valgte Norkart er variasjonen, ansvaret og friheten. Jeg får selv definere mine egne arbeidsoppgaver, og jeg kan jobbe som utvikler og samtidig gjøre mye annet.

Hvor jobber du mest, på kontoret, på hjemmekontoret eller ute hos kunder?
På teamrommet vårt selvsagt!

Kan du fortelle litt om prosjektet/prosjektene du har jobbet med i det siste?
Det siste året har jeg, og fire andre, hatt ansvar for å lage et av satsningsproduktene til Norkart, en nettbutikk hvor vi selger kartprodukter, kalt e-Torg. Her har Norkart vist meg og teamet stor tillit. Jeg fikk som nyansatt være med å forme en tjeneste fra idé til ferdig produkt, en veldig spennende og utfordrende reise!

Før jul var jeg også med på å lage Norges første publikumsløsning for digital nabovarsling – eNabovarsel – som jeg var med å kjøre demo for blant annet kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

I hvilken grad har metoder og teknologier som DevOps, maskinlæring, nettsky og konteinere endret måten du jobber på?
Spesielt prinsipper som «continous delivery» innen DevOps har forenklet hverdagen min. I Norkart har vi som utviklere full kontroll på byggesteget og driftsetting av ny kode. Rekorden vår på e-Torg er fem minutter fra vi oppdager en bug til fiksen var ute på drift. Jeg har også lært å sette opp både bygge- og releaseløyper i Azure, og alt ligger selvfølgelig i skyen. Jeg har faktisk også holdt et introkurs i maskinlæring på NTNU sammen med to andre kolleger.

Hvilke programmeringsspråk benytter du?
Som webutvikler går det selvfølgelig i JavaScript/TypeScript med React og Redux – er blitt litt frelst for den komboen. Ellers bruker vi C# med .NET i Norkart, noe jeg ikke kunne fra før av. Her blir det «learning by doing». Jeg begynner å bli litt mer stødig i .NET, med god hjelp fra kolleger.

Hva gleder du deg mest over ved å jobbe som utvikler?
At jeg kan forenkle hverdagen til folk og skape nyttige systemer!

 

Er du interessert i å jobbe i Norkart så kan du se våre ledige stillinger på www.norkart.no/jobb.
Eller send inn en åpen søknad til utviklerteamet vårt:

Alexander Nosum

Hverdagsdigitalisering – som også naboen setter pris på

Norkarts CTO – Alexander Salveson Nossum – viser vei innenfor hverdagsdigitalisering

Digitalisering i virkeligheten – det er eNabovarsel et godt eksempel på. Når du som privatperson eller profesjonell arkitekt skal søke kommunen om byggetillatelse – så må du varsle naboene dine.

I 2018, og tidligere, måtte du finne riktig skjemaer, skrive de ut, finne all informasjon om eiendommen din – og naboene dine. Deretter sørge for at alle naboene er underrettet. Dette gjøres som regel via rekommandert post – ja – det som kommer i postkassen som du må hente ut på postkontoret med legitimasjon – og som koster en snau tohundrelapp.

Er dette en digital hverdag i 2019?

Norkart synes ikke det. Vi synes en digital hverdag skal være så enkel som mulig. Derfor lager vi eNabovarsel. Men vi gjør ikke dette alene. Vi bygger videre på offentlige felleskomponenter fra Altinn, DiBK, DiFi, Kartverket – og selvfølgelig Azure – Microsoft sin cloud-tjeneste.

Når brukeren går inn på siden for eNabovarsel på e-Torg.no, så er dette en React/Redux-klient skrevet i TypeScript. Her veileder vi brukeren gjennom ulike steg for å enklere fylle ut påkrevd informasjon. Vi logger inn brukeren via ID-porten til DiFi. ID-porten er sikkert som «banken» og er det offentlige sin felles innloggingsportal. Dette sørger for at vi er autentisert client-side og kan hente inn eiendomsinformasjon og preutfylle en del av eNabovarselet. Vi bruker vår dataplattform, Norkart Datavarehus, til å preutfylle mye av informasjonen. Her står vi på skuldrene til over 150 geografiske datasett som er oppdatert, kvalitetssikret og enkelt å analysere og utvikle mot.

Det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som står bak initiativet til å ha et digitalt nabovarsel som er offentlig godkjent. For å integrere mot tjenestene må vi ha konsesjon til dette fra DiBK – som vi selvfølgelig har. Teknisk sett er integrasjonstjenestene bygget på Altinn-plattformen som vi integrerer oss mot. Et krav i tjenestene er at vi må sende all data client-side – på XML. Ja, du leste riktig: fra client til Altinn med XML. Dette har utfordret oss litt siden vi skal sende en god del filer som vedlegg til nabovarselet – som situasjonskart. Vi utvikler web-native, så for å unngå og herje for mye med XML i Javascript/TypeScript, så har vi lagd et eget internt API-endpoint «OrhanAPI» (don’t ask) – som tar imot JSON-data fra klienten og oversetter til Altinn-XML og gjør sjekk mot Altinn/DiBK-API’et om alt er OK. Deretter sender vi riktig XML fra webklienten til Altinn-API’et – og da med riktig ID-Porten-innlogging. Vi skulle gjerne hatt en mulighet for å sende nabovarselet server-side til Altinn siden vi da kunne gitt en enda mer robust brukeropplevelse. En svakhet er blant annet hvis brukeren er på mobil og switcher mellom 4G og WiFi – akkurat idet hun trykker «send». Da kan ikke vi garantere innlogging med ID-Porten lenger og det vil ikke bli sendt. Påskeønske fra Altinn og DiBK er dermed: server-server API – og gjerne med JSON som payload ?.

Før vi sender nabovarselet tar vi betalt fra brukeren – dette gjør vi med en integrasjon via NETS som sørger for korrekt og trygg betaling og tilbyr en rekke betalingsformer. Dette fletter vi inn mot våre egne API som driver mye av «handlekurv»-funksjonaliteten til Norkart sin dataplattform som blant annet står bak e-Torg, meglerpakkeautomatisering, eiendomsanalyser og lignende. Rent teknisk innebærer dette en rekke round-trips mellom klient, server, NETS-API og tilbake igjen. Her har vi også laget litt ekstra funksjonalitet som sjekker om innsending faktisk gikk bra, før vi trekker betalingen. Dette er for å sikre at vi ikke tar betalt hvis noe går galt hos Altinn eller på veien til Altinn. Det gjør sjeldent det, men vi ønsker ikke å ta betalt for noe vi ikke leverer. Disse sjekkene og flere andre «utilities» har vi implementert som en håndfull Azure Functions.

Når alt går fint – så venter vi på Altinn – en god stund. For det tar en god stund å sjekke opp alle eiere til alle naboer – og sjekke om disse er korrekte, er i live, har kontaktinformasjon, har reservert seg mot digital kontakt (why?) og lignende. Faktisk er den aller største grunnen til at eNabovarselet ikke blir sendt fullstendig at den registrerte eieren til en nabo er død. Og da ikke kan motta et nabovarsel, digitalt eller analogt. Dette er dessverre dårlig datakvalitet i det offentlige eiendomsregisteret – matrikkelen – noe vi, og bransjen jobber for skal bli bedre.

Etter vi har ventet – og pollet – en stund på Altinn, så får vi OK eller «Noe mangler». Dette blir liggende i Altinn-innboksen til brukeren som er logget inn – men vi sender også en epost direkte for å gi beskjed om hvordan det har gått.

Så – en digital hverdag i 2019 innebærer en del samspill mellom ulike API’er og partnere, både offentlige og private. Vi bruker Altinn, DiBK, NETS, DiFi, Azure, Matrikkelen og sFKB. Og vi setter det sammen med smarte utviklerhoder som finner praktiske løsninger – ikke teoretiske. Det er vi stolte av!

Med dette skaper vi litt smartere samfunn – sammen.

Og forresten – sa jeg at løsningen er utviklet av over 50% unge #Techkvinner?

oznor

Årets kunde innen KOMTEK deler erfaringer

Ringebu Kommune i Gudbrandsdalen har 4500 fastboende innbyggere, og 4500 hytter, slik at de i perioder er opp mot 20 000 innbyggere.

«Raus, solid og spenstig» er kommunens verdier, «der det er lov å lykkes» er slagordet for kommunen.

– Det er lov å lykkes, og lov å mislykkes, men du skal prøve. Du skal hele tiden strebe etter nye og enklere måter å gjøre ting på. Det er filosofien her i kommunen, sier teknisk sjef i Ringebu Kommune Jostein Gårderløkken.

Med denne filosofien i bunnen startet de i 2012 på et forenklingsprosjekt.

– Målet var å kunne gi bedre service til innbyggerne gjennom å jobbe enklere. Det første vi så på var å rydde opp i systemene våre. Vi ønsket å ha et system for kart, vann- og avløpsledninger, samt et helhetlig avgiftsregister, ikke flere ulike. Norkart ble valgt med Gisline som kartsystem og KOMTEK som avgiftssystem sier Gårderløkken.

– I forsystemet til KOMTEK fra Norkart har vi samlet alle gebyrer fra de ulike områdene i kommunen. Dermed har vi mer effektiv fakturering med færre feil, forklarer Gårderløkken.

Sparer en million kroner og yter bedre service

Ringebu bruker MinEiendom for effektiv dialog med innbygger. Der kan innbygger selv gå inn og se registrerte opplysninger om eiendommen. De kan se hva de må betale i eiendomsskatt, og offentlige avgifter, og dataene som ligger til grunn for beregningene.

– Vi ser at fordi innbyggere og næringsliv kan slå opp og finne opplysningene selv, har vi redusert antall henvendelser til kommunen med 30 prosent. I sum forventer vi at dette vil utgjøre ca 1 million i årlig gevinstuttak ved at det frigjøres mer tid til tjenesteproduksjon, forklarer Gårderløkken.

Det at det er færre henvendelser skal ikke bety dårligere service, heller tvert imot.

– For innbyggerne er det et nødvendig «onde» å måtte komme på kommunehuset eller ringe i sin egen arbeidstid for å få hjelp til private gjøremål. Enkle digitale løsninger gjør at alle våre kunder skal kunne utføre en rekke oppgaver når det passer dem, ikke i vår begrensa åpningstid. Dette gjør oss samtidig i stand til å håndtere de sakene som trenger individuell behandling på en bedre måte enn i dag, sier Gårderløkken.

Hva slags informasjon kan de hente ut i MinEiendom?

Når du går på hjemmesiden til Ringebu kommune finner du MinEiendom inne på Min side. Der kan jeg se at biologisk avfall vil hentes i morgen, mens vanlig søppel tømmes fredag. Jeg kan se når septiktanken min ble tømt sist, og når den tømmes neste gang og jeg kan se når feier kommer. All informasjon som er tilgjengelig fra kommunen vedrørende min bolig, forklarer Gårderløkken.

Mer effektivt feltarbeid

Noen andre som er glade for å ha nødvendig informasjon tilgjengelig på mobil og nettbrett, er de som jobber ute i felt, de som jobber med renovasjon, septik, vann og avløp eller feiing.

– For Vann og avløp har vi VA Felt og FDV system. De som jobber ute i felt kan slå opp informasjon og historikk, gjøre en operasjon for eksempel på et renseanlegg, og notere direkte på mobilen. Dette både effektiviserer og reduserer feilkilder, forklarer Gårderløkken.

Ved å ha all historikk tilgjengelig kan lettere oppdage gjentakende problemer.

– Dersom ulike personer har rettet samme feil flere ganger, får vi et varsel om det, og kan planlegge en større utbedring, forklarer Gårderløkken.

De som jobber med renovasjon, og er ute og tømmer avfall, kan notere avvik på stedet dersom en avfallsbeholder er ødelagt, søppelet er feilsortert osv. Dersom kunden så går inn i MinEiendom kan de se hvorfor avfallet eventuelt ikke er hentet som planlagt. De kan også melde inn avvik selv, og ha digital dialog med kommunen.

På samme måte kan en feier også notere avvik ved et besøk. Innbyggeren kan se rapporten i MinEiendom og se hvordan de kan rette opp i problemet.

Intern endringsprosess

Det å sette i gang og gjennomføre et vellykket digitaliseringsprosjekt krever mer enn et fint slagord og riktige systemer.

– Det handler mye om ledelse, det å ha en bevisst strategi, gi de ansatte tillit til å utforske og gi rom for å prøve og feile. For i endringsprosesser er det ikke slik at alle skritt er gått opp før og har en bruksanvisning, sier Gårderløkken.

Må man belage seg på å møte motstand?

– Mennesker er i utgangspunktet skeptisk til endring, og det må man ta hensyn til. Men det handler mye om å involvere de ansatte og gi de tillit, strukturere prosessene, gi god informasjon, og være tydelig på oppgaver og roller, sier Gårderløkken og fortsetter.

– Vi tror at hvis medarbeiderne forstår hvorfor endringene er påkrevet, så vil de være med å utvikle og forbedre tjenestetilbudet.

Ringebu jobber i dag mye med å måle effektene, og knytte disse opp mot kommunens overordnede mål.

– Dette er en kontinuerlig prosess, og vi er ikke ferdige. Men vi har med oss de ansatte, og det er helt avgjørende for oss, sier Gårderløkken.

Årets kunde innen KOMTEK

EVRY Norge utgav i Mai 2018 en rapport som rundt hvordan det sto til med digitaliseringen i norske kommuner. Rapporten bygget på en spørreundersøkelse gjennomført med rådmenn, kommunalsjefer og IT-sjefer i flere enn 100 norske kommuner. Denne viser at jevnt over er de store norske kommunene langt mer digitalisert enn de små. Men at noen småkommuner jobber godt med digital strategi og digitalisering.

Ringebu kommune er en av de små kommunene som i flere år har hatt et bevisst forhold til digitalisering.

– Vi har tenkt at ved å digitalisere så klarer vi å gi et tjenestetilbud døgnet rundt. Selvbetjente løsninger som MinEiendom og E-torg gjør at innbyggere og næringsliv også kan hente ut og bestille situasjonsplaner, geografiske data utenom åpningstid.
Vi er opptatt av å være tilgjengelige for innbyggerne med den informasjonen vi har, og yte god service, sier Gårderløkken.

Ringebu ble kåret til årets kunde 2018 under KOMTEK dagene i Bergen i november.

– Det er veldig hyggelig! Jeg tror det er fordi vi også er pådriver ovenfor Norkart for å få på plass nye løsninger. Vi gir mange tilbakemeldinger, og gir ofte Norkart noe å tenke på. Vi er både nysgjerrige og utålmodige her i Ringebu, så vi vil gjerne ha optimale tekniske løsninger på plass fort. Og det er hyggelig at det blir satt pris på, sier Gårderløkken.

Selv om Ringebu er en liten kommune tror han at deres behov og tilbakemeldinger også gjelder mange andre kommuner i Norge.

– Vi skal fortsette og bli bedre, og legge til rette for at innbyggerne kan ta løsningene i bruk. Dette er en modningsprosess. Norkart må også utvikle seg videre. Vi kan ikke stoppe nå, sier Jostein Gårderløkken.

Norkart gratulerer Ringebu som årets Kunde innen KOMTEK og gleder oss til å bli utfordret videre av dem i 2019!

Jostein Gårderløkken, teknisk sjef i Ringebu Kommune tar i mot prisen på KOMTEK-dagene 2018
Bygningsdata fkb e-Torg

Sentral FKB – En suksess takket være unik bransjekultur

Et felles nasjonalt system for lagring av grunnkart

Først og fremst, hva er Sentral FKB? SFKB er felles nasjonalt system for lagring av de mest detaljerte grunnkartene i Norge. Det gjelder for eksempel bygninger, veier, høydekurver, kystkontur, innsjøer, vassdrag, vann, myr, skog, og byggegodkjente tiltak. Det er GEOVEKST som finansierer innsamlingen, og den daglige forvaltningen tar kommunene i hovedsak seg av. Dataene brukes til kommunal forvaltning som byggesak, kommunale avgifter og arealplanlegging. Det brukes til risiko og sårbarhetsplanlegging. Det brukes av blålysetater, vegvesen, el-forsyning, og mange, mange flere samfunnskritiske oppgaver. Vi ser nå på de sentrale serverne at vi har om lag 37.000 nye og endra kartobjekter hver dag. Flest databaseoppdateringer er på bygninger, sist uke noterte Kartverket i snitt 21.000 endringer hver eneste dag. Det morsomme er at flere aktører enn bare kommunene holder kartene ajour med virkeligheten. SFKB er altså et flerbrukssystem, som holder på virksomhetskritiske data.

Over 300 kommuner på et år

Søgne var første pilotkommune på SFKB og kom i gang i september 2016. I skrivende stund har vi 315 norske kommuner i drift, 22 er planlagt, og 85 har ikke besluttet SFKB. Over 300 kommuner på to år, det hadde ingen trodd på forhånd. Et lite skår i gleden er det at tre av de største kommunene ikke har besluttet SFKB, men jeg tror disse også etterhvert blir med. Mange av de kommunene som skal slå seg sammen 2020, har prioritert SFK siden sammenslåingen blir enklere da.

Nasjonale standarder og grensesnitt er kjernen

Figuren viser bygningsdata fra FKB som er 1 dag gamle. Datasettet er hentet fra e-torg.no

SFKB baserer seg på en sentral forvaltningsløsning som Kartverket drifter. Kjernen i denne er QudriMapServer (QMS) som Norkart sammen med Kartverket har laget og vedlikeholdt siden 1996. QMS har et oppdateringsgrensesnitt (NGIS-API) som flere fagapplikasjoner har implementert, bla GISLINE fra Norkart. Det brukes til å legge inn nye, oppdatere eksisterende og slette gamle kartobjekter i databasen via internett. For å ha kontinuerlig oppdaterte lokale kopier av dataene, brukes det nasjonale grensesnittet for GeoSynkronisering. SFKB baserer seg altså på flere åpne nasjonale APIer. Disse nasjonale standardene og grensesnittene er kjernen i et åpent økosystem som stimulerer til innovasjon i bransjen.

Hva vi vil se i fremtiden

Norge hadde et opplegg hvor de aller fleste kommuner sendte sine oppdaterte kart til Kartverket slik at de kunne distribuere oppdaterte data videre. I praksis betydde det at dataene ofte var eldre enn et år. Det er åpenbart at tilgang til oppdaterte kart via maskinlesbare grensesnitt er en enorm forbedring. Med SFKB har det åpnet seg mange muligheter for ny og effektiv bruk av grunnkart. Det er enormt med gevinster hos profesjonelle aktører som for eksempel kraftbransjen, entreprenører, prosjekterende, arkitekter, meglere, forsikring og kommuner. I tillegg vil hele Norges befolkning ha glede gjennom tjenester som for eksempel byggesøknader, 1881 og finn.no. Den samme teknologien kan med letthet brukes på andre offentlige kartdata. Og i fremtiden vil vi se oppdatering av kartdata i helt nye brukerflater. Når detaljerte kartdata er så viktige for Norge, burde ikke da dette systemet være en nasjonal felleskomponent?

Uten private leverandører hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd

Helt fra oppstarten av prosjektet har Kartverket med Geovekst-partene i det offentlige spilt med åpne kort og lagt til rette for et fruktbart offentlig-privat samarbeid. Både gjennom utformingen av APIer, felles rådslaging av strategi og fremdrift. Jeg vil si at geomatikk-bransjen har en unik delingskultur på tvers av konkurrerende firmaer, og offentlige etater. Jeg opplever en kultur tuftet på kunnskapsdeling i åpne felles arenaer, der man bygger tekniske grensesnitt sammen. Det er en kultur der offentlige etater har forståelse for kommersielle markedsprinsipper, og gir forutsigbare rammebetingelser for det private. Dersom ikke de private leverandørene hadde hatt en interessant rolle, hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd, hvert fall ikke så fort. Kulturen er sterk, men en slik kultur er også skjør, og vi må være bevisst på å dyrke de gode sidene ved den så det ikke går galt.

Jeg har håp om at denne delingskulturen hvor det private får en rolle blomstrer i fremtidige digitaliseringsprosjekter.

-Sverre Wisløff

Norkart sommer

Norkart Sommer: Sluttrapport fra Lillehammer


Da vi kom til Norkart i juni fikk vi en svært åpen oppgave. Vi kunne bruke den teknologien vi ville og hvordan vi gjennomførte prosjektet var helt opp til oss selv. Dette ga oss store muligheter, men vi så også raskt behovet for å begrense oss og konkretisere oppgaven. Mye av den første uka gikk derfor med til å lære mest mulig om leteaksjoner. Etter møtet med Politiet falt mange brikker på plass og vi hadde fått en god oversikt over hva som var nyttig og ikke. Neste skritt var å knytte dette sammen til en god brukeropplevelse. Her var det fint å ha designer Ingrid på laget.

(Du finner vårt forrige blogginnlegg her)

For designeren på teamet var det masse å henge fingrene i, for dette var helt nytt landskap for oss. Det har blitt intervjuer, utallige spørsmål besvart og en forsvarlig mengde Post-its konsumert. Hyggelige kollegaer har fått brukerteste både papir og digitale prototyper, noe som har vært både gøy og utfordrende for en designsjel. Med bare seks uker til rådighet blir det også nødvendig med harde prioriteringer, men vi føler vi har fått med det viktigste og mest grunnleggende for at applikasjonene skal virke som et helhetllig produkt. Det vi har fokusert mest på i vår løsning er det vi ser på som den største utfordringen med dagens system: nemlig at det er dårlig dokumentasjon og kontroll på hvor og hvor godt det har blitt søkt. Løsningen vektlegger derfor funksjonalitet som GPS-tracking av letemannskapet, logging av funn direkte i mobil-appen og full oversikt over søketeiger og bevegelser til mannskap i felten i nåtid. Alt for en raskere, tryggere og mer nøyaktig leteaksjon. 

Parallelt med at Ingrid designet appen begynte Magnus og Jakob å se på teknologi. Det var ingen av oss som hadde erfaring med å lage app før, så dette måtte læres. I starten var planen å bruke Xamarin slik at vi kunne lage app for både iOS og Android, men vi innså ganske raskt at det var mest hensiktsmessig å konsentrere oss om en plattform. Valget falt på Android. Etter hvert som vi satte i gang lærte vi raskt om Android Studio. Det var mye prøving og feiling men synes vi fort fikk kontroll over konsepter som activities, resources og intents. 
Etter seks uker har vi kommet et godt stykke på vei. I web-appen kan man opprette søk, tegne søketeiger, sende påmeldt mannskap til søketeiger, se hvor mannskapet har gått og få opp funn som blir sendt inn med mobilappen. I mobil-appen kan man melde seg på søk med en femsifret kode, få tildelt søketeiger, starte/stoppe sporing når man befinner seg innenfor teigen, se på kartet hvor man har gått og sende inn eventuelle funn med bilder, tekst og plassering. Går man ut av teigen blir man varslet.

Det var det vi rakk mens i vår tid her på Norkart Lillehammer. “Norkart Redning” blir et prosjekt som lever videre og som, om alt går som planlagt, kan bli et nyttig og verdifullt verktøy til dem som leter etter mennesker som kommer bort. Stay tuned.

I tiden vår her på Norkart har vi også fått tid til annen moro. Den daglige foosballkampen er et hyggelig avbrekk og etter hvert ble det store målet at veileder Emil skulle tape minst én kamp før vi var ferdige her. Dere kan selv spørre Emil hvordan det gikk ? Ellers har det alltid vært hyggelig å være her!
Nå gjenstår det bare å takke pent for oss. Det har vært en veldig bra Norkart-sommer!

Hilsen Ingrid, Magnus og Jakob :)

Foss4G Europe 2018

FOSS4G i Guimarães - «Remembering how we started»

Slagordet for konferansen var «Remembering how we started», og det var den portugisiske OSGEO-gruppa som var vertskap for samlingen. Passende nok hadde de lagt den til Guimarães, som skal være selve opprinnelsen til Portugal. Det var her Portugal sin første konge ble født og oppvokst og hvor han la grunnlaget for det som er dagens Portugal.

Selve konferansen var fra 17. – 19. juli, og her var det fullspekket program fra morgen til kveld. Konferansedagene startet og avsluttet med Keynote-foredrag, og hadde to parallellsesjoner med foredrag. Det ble holdt til sammen 70 foredrag av folk som virkelig brenner for det de holder på med. I tillegg til dette var det satt opp workshops dagen før og etter konferansen, samt en todagers codesprint for utviklere.

Guidet tur og gallamiddag

De som ville kunne delta på guidet tur i Guimarães og på gallamiddag. Gallamiddagen ble holdt i en historisk restaurant i den gamle delen av Guimarães. Der ble vi møtt av to snakkende papegøyer og fikk en fantastisk tapasbuffé, som var mer enn nok til at de fleste både trodde og spiste som om det var det hele. Dette viste seg å være forretten. Klokken ti på kvelden fikk vi vite at nå kunne vi sette oss ned til middagen. Dessertbuffét ble satt frem etter midnatt. Her var det mange gode muligheter for erfaringsutvekslinger med andre engasjerte fra hele Europa.

Åpningskeynote – Remembering how we started

Det var mange spennende keynotes. Maria Arias de Reya, president for OSGEO EU, holdt åpningskeynote «Remembering how we started». Maria snakket primært om veien hennes i fra en ukjent deltaker på opensource konferanser til en aktiv bidragsyter på både workshops og Keynotes. Sentralt i Keynoten var begrepet “imposter-syndrome”. “Imposter-syndrome” handler om å ha tro på at kunnskapen man har er det andre som kan ha bruk for. Vi er mange eksperter på mange forskjellige fagfelt, men felles for alle, er at man ikke kan vite alt. Del det du vet og du vil oppleve at andre får mot til å gjøre det samme.

Respekt, kunnskap og åpenhet

Steven Feldman snakket om det å ha et åpent fellesskap i OSGEO og viktigheten i å respektere de ulike «stammene». Disse kan være brukere, utviklere, samfunnsbyggere og evangelister, akademikere, studenter og deltakere fra det private næringslivet. Selv om motivasjonen for deltakelsen varierer mellom medlemmene er de alle en viktig del av fellesskapet.

Malcolm Bain, som jobber som advokat i Barcelona, tok for seg viktigheten med lisensiering av åpen programvare. Dirk Frigne snakket om utviklingen av OSGEO fra begynnelsen for ti år siden til idag, hva som binder OSGEO Europa sammen og hvordan man som nykommer kan bli en del av familien. Victor Olaya holdt keynote om hvordan vi kan være med på å skape bedre GIS-eksperter med å hjelpe med på riktig måte. Her poengterte han at når man hjelper en bruker er det viktig at brukeren faktisk forstår hva han/hun gjør, i stedenfor å bare få presentert løsningen. «Easiness is not a substitute of knowledge».

Det er mye som skjer innen åpen programvare rundt om i Europa, og det er kjekt å se hvor lidenskapelig opptatt hver enkelt er innen sine respektive spesialiseringer: QGIS, gvSIG, VTS, Geoserver, PostGIS, Python, Java, for å nevne noe.

Spennende nyheter

Vi ble oppfordret til å bytte fra shapefile til geopackage, som blir standard format i QGIS 3. I gvSIG ver 2.4 var det mange nyheter, blant annet en oppdatert versjon av «Horton Machine» (HMachine). HMachine inneholder funksjonalitet for beregning av overflatevann, og kan være et alternativ til tilsvarende funksjonalitet i QGIS, GRASS GIS og SAGA GIS. I HMachine er det også nyttige verktøy for implementering mot GvSIG Geopaparazzi (gvSIG sin mobil-plattform), og Epanet (beregning av trykk i vannledninger m.m.).

Universitetsmiljøene hadde mye spennende å vise frem. Ved universitetet i Lisboa jobber de med å utvikle en QGIS plugin (programtillegg) for raster representasjon av demografiske data. Programtillegget skal gi en statistisk representasjon av befolkningens utbredelse basert på arealbruksdata (tilsvarende AR5 i Norge).

I Spania utvikler de et curriculum designverktøy, EO4GEO, som skal brukes til å vise frem hvilken kompetanse man oppnår ved å studere ulike fag eller fordyper seg i tema. Målet med verktøyet er at det skal være lettere for studentene å finne ut hvilken kompetanse må tilegne seg for å få en bestemt jobb. Dette er ment å være en bærekraftig strategi som kan hjelpe til med å fylle gapet mellom tilgjengelig kompetanse og etterspørselen hos aktuelle arbeidsgivere. Les mer om det her: http://www.eo4geo.eu.

Det vil være mye å vinne på mer samarbeid mellom open source GIS-miljøene i Europa. Dette var det mye fokus på særlig fra keynote foredragsholderne. Dette er også noe man kan se igjen på at veldig like ideer er utviklet i ulik programvare av ulike miljøer. Like eller relaterte problemstillinger blir løst i ulike open source programvare.

Maléne Peterson og Knud Hillers

Norkart Sommer: Oppsummering fra Sandvika

Norkart Sommer: Oppsummering fra Sandvika

Vi kom oss gjennom en presentasjon uten for mange demospøkelser. Litt feil oppløsning på skjermen, men vi var godt fornøyd med å kunne vise frem resultatet av arbeidet vårt.

Resultatet av disse 6 ukene er en webapplikasjon som tar inn forskjellig forskjellige lag fra en database og visualiserer disse. Man kan markere et område der maskinlæringsmodellen har vært unøyaktig.  Koordinatene for det markerte området sendes inn til et API, som da produserer nye datasett som modellen kan trene på. En slik prosess vil føre til at modellen bare blir bedre og bedre, og plutselig kan vi sitte igjen med en modell som detekterer bygninger enda bedre enn et menneskeøye greier, mye raskere. Vi har også implementert en enkel kantopprettingsalgoritme og støyreduksjon. I applikasjonen er det også en kvalitetsoversikt så man enkelt kan se hvor modellen har gjort det bra og dårlig.

Det er merkbart at vi har lært mye denne sommeren for de siste ukene har nye funksjoner gått mye fortere å implementere enn tidligere. I løpet av de siste ukene så har vi gjort siste innspurt for å ha et produkt, uten altfor mange bugs. Vi har fylt opp tavlen med oversikt over funksjonalitet som må fikses eller endres og det meste har vi kunnet sjekket av.

I løpet av denne sommeren så har jeg lært utrolig mye av å jobbe i et tverrfaglig team. Det er uten tvil bra vi har hatt en interaksjonsdesigner i gruppa. Både for å ha en som lidenskapelig bryr seg om å ha de riktige fargekombinasjonene og sørger for en god brukeropplevelse. Det har også vært deilig å alltid ha noen å spørre om hjelp når man står fast. Ofte ser man seg blind på sin egen kode og det kan være vanskelig å finne en god løsning. Jeg sitter igjen med mye mer erfaring og har lært utrolig mye av denne sommeren.

I tillegg har det vært morsomt å bli kjent med Norkart. Vi har blitt kjent med mange morsomme og hjelpsomme mennesker, og hatt stor fleksibilitet til å hva vi har lyst til å jobbe med og fokusere på. Alt i alt har det vært en super sommer, og det er litt vemodig at den nå er over.

Vi vil allerede nå ønske neste års sommerstudenter lykke til, er vil det bli konkurranse om plassene ;)

Varme hilsener fra sommerstudentene hos Norkart Sandvika!

sommerstudenter

Norkart Sommer: Savnet! Hva skjer så?

Oppgaven vi har fått tildelt er en idé fra en ansatt her hos Norkart Lillehammer. Han jobber frivillig i Sivilforsvaret og har vært med på flere leteaksjoner for savnede personer. Per dags dato blir registrering av leteområder gjort på papirkart der man må manuelt plotte inn på kartet hvor man har gått. Dette går tregt og kan være unøyaktig. Med all teknologi som er tilgjengelig i dag må det jo være mulig å gjøre dette digitalt? Grunnideen var derfor å lage en mobilapplikasjon som kunne spore hvor hvert enkelt letemannskap har gått ute i felten og lagre eventuelle funn som ble gjort underveis i leteaksjonen. I tillegg skulle det være en webløsning på PC hvor søk planlegges og administreres.
Teamet med Trondheimstudenter som skal utvikle denne løsningen er Magnus (Datateknologi), Ingrid (Industriell Design) og Jakob (Informatikk).
Magnus er fra Hønefoss, og Ingrid og Jakob er fra Lillehammer og syne det var særdeles hyggelig å kunne jobbe i hjemtraktene i sommer

Utgangspunktet for sommerprosjektet var ganske åpent og mulighetene for løsninger og funksjoner mange. Vi hadde flere flotte ideer om hvordan vi så for oss at ting skulle se ut og fungere, men i bunn og grunn hadde vi lite erfaring med hvordan leteaksjoner egentlig foregikk. Dermed måtte vi utvide vår kunnskap og tok derfor kontakt med potensielle brukere av et slikt system. Det startet med en tur til politistasjonen på Lillehammer for å ta en prat med folk som hadde god erfaring med leteaksjoner. De var hyggelige og imøtekommende og vi fikk verdifull informasjon som vi kunne bygge videre på. Vi har også vært i kontakt med Sivilforsvaret og Røde Kors som begge var behjelpelige med våre spørsmål. Alle disse innspillene gjorde at noen av våre ideer måtte kastes, men samtidig ble vi klar over behovet for funksjoner vi ikke hadde tenkt på selv.

Etter en uke med mange spørsmål og bratt læringskurve kunne vi mye mer om leteaksjoner og vi hadde laget en prioritert liste over funksjoner vi ønsket å ha med i løsningen. Ingrid begynte å jobbe med hvordan løsningen skulle interagere og se ut, mens Magnus og Jakob satte seg inn i hvilken teknologi som skulle brukes. Vi vurderte en stund å bruke Xamarin for å lage app i både iOS og Android, men bestemte oss etter hvert for å konsentrere oss om Android og dermed Android Studio. I utvikling av web-applikasjonen bruker vi JavaScript og React.   

I den tredje uka fikk vi besøk av Lillehammers lokalavis; GD. De synes idéen hørtes spennende ut og ville skrive en sak om oss. Vi presenterte prosjektet og hadde en hyggelig samtale med journalisten. Du kan finne artikkelen her (plussartikkel).

Vi er nå halvveis i prosjektet og har kommet godt på vei. Vi har en god ide om hvordan løsningen skal fungere og se ut, og mye av teknologien begynner å komme på plass. I skrivende stund jobber vi med å sende koordinater fra en mobil og vise dem på webkartet. Dette innebærer løping i gangene med mobilen i hånda og en tur rundt i nabolaget i ny og ne. Vi har fortsatt tre uker igjen av prosjektet og forventer å få til mye før vi er ferdige. Følg med for neste bloggpost!  

Til slutt må vi også nevne at vi ble svært godt mottatt på Norkart. De ansatte er interesserte i prosjektet og flere stikker innom rommet vårt jevnlig for en oppdatering. Ved kaffemaskina er det stadig samtaler om prosjektet der vi får gode innspill og ideer. 

P.S. Det har også blitt en god del blod, svette og tårer så langt i prosjektet, men disse har utelukkende blitt skilt ved fussballbordet.  

sommerstudenter

Norkart Sommer: Sommerjobb med MapAid


Den første uken begynte med presentasjon av oppgaven vi skulle jobbe med og vi brukte mye tid på å sette oss inn bakgrunnen for oppgaven. I tillegg lærte vi oss React js, hvordan bruke leaflet og undersøkte selve brukersekvensen. I løpet av første uken kom vi fram til konseptet MapAid, som skal gjøre det raskere å trene en modell til å automatisk gjenkjenne bygninger. Dette gjøres ved å sende flyfoto til en modell som returnerer et resultat der den markerer bygninger. Dette resultatet kan sammenlignes med en fasit for å sjekke hvor godt modellen fungerer.

Målet er at MapAid skal gi en oversikt over hvor bra modellen har gjort det, samt gjøre det mulig å markere områder med mye feil. Deretter kan MapAid sende disse områdene tilbake til modellen slik at modellen får trent mer på det den sliter med. Dersom modellen blir god nok, er tanken at man kan laste opp data til eksterne systemer, slik som OpenStreetMap. Da vil man kunne kartlegge deler av verden som ikke er kartlagt enda, noe som vil gå mye raskere enn manuell kartlegging.

Vi hadde store ambisjoner i starten av prosjektet, og kom fram til flere funksjoner vi ville inkludere i MapAid. Nå som vi sitter i uke fire har vi lært at små ting kan ta lang tid, og at tiden går veldig fort. Vi har mye å jobbe med de siste to ukene for å få på plass alt vi vil at MapAid skal inneholde.

I løpet av de siste ukene har jeg lært hvordan man jobber alene som designer på et team med andre som ikke har samme bakgrunn. Jeg har også lært masse fra gruppa mi om hvordan man koder i React js og hvordan man setter opp et kodeprosjekt. Dette var helt nytt for meg, men heldigvis har jeg flinke folk på teamet, samt en flink veileder, som alle har mye kodeerfaring fra før. Jeg har derfor fått mye erfaring med å planlegge, jobbe med og fullføre et prosjekt sammen med andre.

Dessuten har Norkart tatt oss veldig godt i mot og vi har fått være med på alt fra sommerfest og foosball-turnering til tech-timer og nettverkskvelder. Været denne sommeren har slått alle rekorder, og da er det fantastisk at SosiKom har innført badelunsj på Kadettangen. De siste ukene i Norkart-sommer er derfor bare å glede seg til!

Lars

Norkart Sommer: Hvilken sone er jeg i?

Så, hva skal til for at vanlige brukere av geografiske datasett kan hente ut riktig UTM- og NTM-sone uten å måtte lære seg projeksjoner, koordinatsystemer og høydedatum? Ett av sommerens prosjekter i Trondheim gikk ut på å lage en tjeneste som automatisk foreslår riktig koordinatsystem for en innsendt geometri.

Fram til nylig har geografiske data i stor grad blitt behandlet av geomatikere og andre med kjennskap til disse tingene. Men hva skjer når automatiseringen av dataleveranse går fremover, og sluttbrukere som saksbehandlere og arkitekter selv får tilgang på dataene? Det er klart at man kunne kurset alle i hvordan dette henger sammen, men hadde det ikke vært mer praktisk med en automatisk forslagstjeneste som gir deg det riktige oppsettet på første forsøk?  

Dette er hvor jeg kommer inn i bildet! Hei, jeg heter Lars Furu Kjelsaas og studerer 4. året på Geomatikk på NTNU i Trondheim. Min sommerjobb i Norkart startet mykt, med en første dag på sommerjobben med info om prosjektene før lunsj og oppsett av hardware og programvare. Allerede etter min andre arbeidsdag var det klar for Trondheimskontorets sommerfest, med bowling (der jeg var best blant studentene!), god middag med god drikke. Etter å ha satt meg inn i oppgave, rammeverk og unnagjort festen, satte prosjektet i gang for alvor. 

Beskjeden var at tjenesten helst skulle implementeres i .NET Core Web API, et rammeverk jeg ikke hadde vært borti før. Etter en rask introduksjon og oppsett av prosjekt gikk det veldig greit. Som geomatikk-student hadde jeg allerede grei kjennskap til projeksjoner og de ulike koordinatsystemene, og .NET lignet på ting jeg hadde vært borte i før. Det har vært veldig lærerikt å få bryne seg på ny teknologi i et nytt miljø, og selv om læringskurven har vært bratt har prøving og feiling, mye googling og noen erfarne folk på Trondheimskontoret ført fram. Endepunkter for tilkobling er definert, bugs har blitt fjernet (og nye har dukket opp), databaser koblet til og tester skrevet (og feilet). Etter rundt to ukers jobbing var tjenesten i sin første versjon klar.  

Med det var sommerens andre prosjekt ferdig! Sommer-teamet i Trondheim er allerede i gang med nytt prosjekt, og jeg gleder meg til å få samarbeidet med resten av sommerstudentene på å skape flere kule resultater. Sideprosjekt får bli å endelig vinne en runde i fotballspillet som står her, det har enda til gode å skje.  Med færre på kontoret nå i juli har jeg kanskje sjansen til å få øvd litt! 

Prosjekt Dekningskart

Norkart Sommer: Prosjekt Dekningskart

Så først, hvem er dette dreamteamet? Vi er et ganske så tverrfaglig team bestående av to geomatikere, Kari og Lars, samt UX designer Susanne og Oddrún som studerer kommunikasjonsteknologi. Mens Lars ble satt på et annet prosjekt (stay tuned for ny bloggpost!) fikk resten av gjengen prøve seg på å utvikle en kartløsning i en web-klient.

Vår oppgave var lage et dekningskart, altså å visualisere dekning i ulike områder på et kart. Med denne oppgaven fikk vi prøve oss på verktøyene React og Leaflet i en herlig kombinasjon. Flere av verktøyene vi brukte var ikke akkurat kjent for alle i teamet. Heldigvis var sommerteamet lærevillige og de ansatte i Norkart hjelpevillige! Dette var en super anledning for oss å få prøve oss på nye teknologier.

På litt over to uker har vi utviklet en klient med oversikt over dekningsgrad visualisert på et interaktivt kart. I klienten kan man velge mellom 2G, 3G og 4G ved å hente ut gjeldende WMS lag fra geoserveren. Videre for å filtrere leverandører blir det sendt CQL forespørsler fra applikasjonen til geoserveren. I tillegg har tjenesten vår andre stilige egenskaper som en søkefunksjon, legends og valg av bakgrunnskart. Med det var sommerens første prosjekt ferdig. Nå gleder vi oss til å høre mer om neste prosjekt som Norkart har på lur til oss!

Brukeren i fokus på NN/g UX Conference i London

Brukeren i fokus på NN/g UX Conference i London

Vi i Norkart har de siste årene hatt økt fokus på hvordan vi kan jobbe helhetlig med tilrettelegging for gode brukeropplevelser i våre produkter og tjenester. I den anledning deltok vi på en  konferanse som gikk mer i dybden rundt dette emnet. Alle temaene på konferansen er knyttet til UX (user experience/brukeropplevelse) som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system. Konferansen arrangeres av Nielsen Norman Group som har hatt en ledende rolle innen UX siden slutten av 90-tallet. Firmaet leverer stadige forskningsrapporter, utarbeider retningslinjer og anbefalinger samt arrangerer kurs over hele verden.

Konferansen er bygd opp av kurs med minimum en dags varighet, som gir oss mulighet til å forstå det grunnleggende, lære metoder og gjennomføre praktiske øvelser innenfor temaet. I tillegg tilbys eksamen i hvert emne. Det var mer enn 40 fulldagskurs å velge mellom innenfor hovedtemaene «Interaction», «Research», «Management», «Web-Design» og «Mobile/Multi-Channel». Siden vi allerede følte oss trygge på den grunnleggende kunnskapen i emnet valgte vi «Management»-sporet, som fokuserte på hvordan man kunne jobbe strategisk med brukeropplevelser.

Med utgangspunkt i UX lærte vi hvordan vi kunne:

  • Jobbe mer effektivt
  • Samarbeide bedre med kunder
  • Kommunisere bedre med utviklerne
  • Samarbeide på tvers av avdelinger i firmaet
  • Kommunisere resultat bedre
  • Legge en strategi for alt arbeidet
  • Bruke workshop i arbeidet
  • Utforme løsninger basert på skjermstørrelse og kontekst

Vår oppfatning er at NN/g-konferansen henter dyktige folk som er flinke til å formidle. Foreleserne hadde bakgrunn som User Experience Specialist, User Experience Researcher og User Experience  Strategist. Dagene besto av en god blanding av praktiske øvelser, gruppearbeid og forelesninger basert på forskning og erfaringer.

Deltakerne
Det var deltakere fra hele verden på konferansen, og det er alltid like interessent å høre at man uavhengig av landet man kommer fra eller bransje man jobber i – så deler vi de samme UX-utfordringene.

Her ser vi kursdeltagerne i gang med praktiske oppgaver.

Det var noen få nordmenn på konferansen, som var lett gjenkjennbare. Man kunne se oss stå med kaffekoppen litt utenfor den store folkemengden, samt at vi ikke sa unnskyld eller takk i annenhver setning. Likevel fikk vi sosialisert oss, og ble kjent med folk fra mange forskjellige land. En dag var det sludd ute, og ei dame fra Peru hoppa av glede da vi møtte henne, for dette var første gangen hun hadde sett snø!

Hva sitter vi igjen med?
Etter sju dager med intensiv undervisning sitter vi igjen med mange inntrykk, ny kunnskap, oppfrisket lærdom og en ny sertifisering!

UX-arbeidet vi har fokusert på i Norkart til nå er fremdeles høyaktuell, men konferansen inspirerte oss til å sette tanker, teknikker og metoder mer i system enn vi har gjort til nå for mer strategisk gjennomtenkt arbeid og resultat.

Siden det var en konferanse med mye praktisk arbeid ser vi flere tips og metoder vi allerde nå er klare til å benytte oss av. En vei mot en god løsning kan være å samle på eksempler av god og dårlig design basert på hva andre har gjort, for enklere eksemplifisering av hva som fungerer i hvilke konkrete settinger.

Et annet eksempel er at man underveis i utviklingen har et eget sprintboard med alle antagelser og spørsmål man har om brukerens arbeidsprosesser. Vi utarbeider hypoteser og tester ut hver og et av spørsmålene og har til slutt svar på de fleste problemstillingene, med grundig bakgrunnsmateriale for beslutningen som tas.

Flere av emnene krever mer refleksjon, og tid til å gradvis innføre endringer som er i tråd med Norkart sine arbeidsområder. Men vi går våren i møte med frisk kunnskap, og vi håper vi kan gi alle som jobber med våre produkter og tjenester mange gode brukeropplevelser.

 

Reisebrev - NDC 2018 i London (utviklerkonferanse)

NDC London startet med foredrag med tittelen «What is programming», noe som vi som var tilstede kanskje burde kunne svare på, men som viser seg å være ganske mye. Tradisjonelt tenker en kanskje på det som koding, men å lage avanserte Excel-ark med små funksjoner og makroer er også programmering. Etter hvert går det slag i slag med microservices, containere, bruken av Big Data, sikre applikasjoner og hvordan stemmestyring begynner å komme for fullt.

Troy Hunt er en artig fyr å høre på, i hans foredrag viser han hvordan en kan finne ut om ditt passord har blitt kompromittert (https://haveibeenpwned.com).  En annen trend som har kommet er muligheten for å installere web-kamera eller lignende i huset sitt, det mange ikke tenker på er at disse har en adresse for utenomverden. Dette kan utnyttes og https://www.shodan.io er en side som skanner slike enheter, der alle kan se for eksempel bilder fra et barnerom.

NDC London er flinke til å få tak i gode foredragsholdere. En av disse er Scott Guthrie, også kjent som “The Red Shirt” på grunn av hans smak i skjorter… Hans foredrag bærer litt preg av innsalg av Microsoft-tjenester, men han nevner tre hovedtrender:

  1. AI
  2. Serverless compunting
  3. Data at planet scale

Så hva har dette å si for våre løsninger?

  • AI, vi vil etter hvert kunne bygge smartere applikasjoner som kanskje er mer proaktive og vet hva brukeren ønsker å gjøre.
  • Serverless, handler mye om å bygge applikasjoner ut i fra små byggeklosser som settes sammen, dette vil gi mer fleksible løsninger som kan øke utviklingstakten.
  • «Data at planet scale», mulighet for å samle inn mer data fra ulike enheter, lagre de og seinere kunne utføre analyser på toppen av dette.

De tre nevnte trendene over har blitt snakket om en stund, forskjellen nå er kanskje at det har gått fra trend til virkelighet, og det er tilgjengelig for veldig mange flere enn for noen få år siden. Dette fører med seg at det er en utrolig spennende tid å være utvikler – masse muligheter til å prøve ulik teknologi som inntil nylig var utenfor rekkevidde!

Kvinner i tech

Konferansens første dag var på selve kvinnedagen – noe som gikk igjen som et tema under hele konferansen. Flere foredragsholdere benyttet anledningen til å ønske spesielt kvinnene i FOSS4G miljøet velkommen og poengterte hvor viktig det er at vi tar ekstra vare på hverandre og heier hverandre frem. Vi hadde til og med en foredragsholder som selvdiagnostiserte seg med den mer politiske korrekte versjonen av “man flu”, nemlig “gender free flu”.

Flere foredrag ga oss en oppdatering over hva som rører seg i FOSS4G miljøet og vi ble definitivt påminnet hvor dyktige og aktive alle disse menneskene er. Foredraget “QGIS: A Sustainable Open Source Project” kom med et godt eksempel på dette ved å vise to grafer. Den første med antall commits i React sitt repo og den andre i QGIS sitt. QGIS hadde i gjennomsnitt dobbelt så mange commits det siste året sammenlignet med React. Vi ble i hvert fall imponert!

Senere på dagen fikk vi en introduksjon i QGIS sin økende aktivitet rundt mobile løsninger. Vi ble demonstrert en imponerende feltløsning for Android som var utviklet og betalt av et firma og deretter tilgjengeliggjort for alle –  GO Open Source! Feltløsninger er absolutt noe vi i Norkart ser blir enda viktigere fremover så det er spennende å se at QGIS miljøet har kastet seg på trenden.

I god kvinnedags-ånd kunne Norkart stille med keynote foredrag fra Mathilde om Norkarts bruk av maskinlæring. En av effektene av foredraget var forespørsel om mulighet for å kunne bidra inn i et pågående prosjekt for å kartlegge områder i Tanzania. Prosjektet heter CROWD2MAP Tanzania, og har siden 2015 jobbet med å kartlegge veier, bygninger, skoler og sykehus. Hovedmålet deres er å bruke kart til å forhindre omskjæring av jenter. Kartet hjelper jentene som er i fare til å finne veien til nærmeste hjelpesenter og samtidig vet hjelpearbeiderne hvor de kan finne landsbyer hvor det kan være jenter som er i fare.  I 2016 reddet de 2257 jenter fra å bli omskjært grunnet bedre kart. Dette beviser hvor viktig arbeidet deres er og hvor stor innflytelse gode kart kan ha. Forespørselen vi fikk gikk ut på å bruke algoritmen til Mathilde for å automatisk detektere potensiell bebyggelse fra satellittbilder over Tanzania. Dette kan bidra til å effektivisere kartleggingsprosessen betraktelig, og gi et utgangspunkt som videre kan forbedres gjennom små, enkle oppgaver fra frivillige rundt om i verden – i god crowdsourcing ånd! Les mer om prosjekter her http://www.missingmaps.org/blog/2017/02/20/fighting-fgm-in-tanzania/

Konferansen stilte med en god miks av ulike tema – alt fra droner til vector tiles. Vi fikk til og med høre noen nye sitater som “All maps lie cause all maps lie flat”, “All maps distort the truth to suit their purpose”, og flere geonerd-funfacts som at det ligger flere timer arbeid i OSGeo plattformen enn det tok å bygge empire state building. Den siste dagen av konferansen var en code-sprint som dessverre ble full før vi fikk meldt oss opp. En av målene for dagen var å få på plass en Leaflet vector tiles plugin, som Norkart definitivt kan nytte godt av når den er klar!

Det sosiale høydepunktet på konferansen var som alltid den faste foss-festen! Den ble holdt på den lokale puben med en buffet bestående av utelukkende fritert mat, i god engelsk stil. De hadde til og med klart å fritere brie! Gratis øl og vin var sponset, der sponset mengde øl forsvant på første runde, mens vi hadde flere vinflasker for oss selv da tydeligvis geonerds heller betaler for øl enn å drikke gratis vin. Gøy var det å høre at Norkart har plassert seg godt på FOSS4G kartet da vi ble fortalt at “Norkart deltar jo alltid på FOSS4G eventer!”.

Vi sitter igjen med økt kunnskap, nettverk og ikke minst et ønske om å kunne bidra mer i alt det spennende arbeidet som gjøres. Det å oppdage at vi til og med kan være med å redde livet til unge jenter i Afrika gjør at vi reiser hjem mer motivert og ikke minst imponert over hva konferanser som FOSS4G kan bidra til.

Dyktige tech-kvinner rekrutterer godt

Kun en fjerdedel av ansatte i IT-næringen er kvinner, noe som helt tydelig ikke gjenspeiler samfunnet vi lever i. Andelen kvinner i IT-bransjen er et tema som, gang på gang, skaper debatter og oppslag når 8.mars – kvinnedagen – nærmer seg. Samfunnets behov, både nå og i fremtiden, er avhengig av at både kvinner og menn er representert for å finne de beste løsningene innenfor blant annet samferdsel, helse og miljø. Norkart har de siste årene fått merke, ved tilfeldigheter kan man nesten si, hvordan rekruteringssnøballen har rullet og andelen tech-kvinner har økt.

Vi ble inspirert til å skrive denne artikkelen da vi leste kronikken i Teknisk Ukeblad om IT-bransjens viktige rolle i digitaliseringsboomen vi står i, skrevet av Jan Moberg. Verden vi lever i står ovenfor enorme endringer, og hver dag skapes fremtidens løsninger som former fremtidens samfunn – for alle innbyggere, både kvinner og menn.

Moberg hadde i en prat med Hallstein Mørk – og oppsummerte Mørks betraktninger rundt problemstillingen:

  • Kvinner og menn tenker forskjellig. Uten en tilstrekkelig andel kvinner i bedriften, vil du ikke forstå markedet ditt. Hva kundene vil ha. Eller hvordan du best løser oppgavene for samfunnet og mangfoldet. Med økt andel kvinner i bedriften øker du kvaliteten på leveransene. I tillegg øker du poolen du kan rekruttere fra – for å hente nye talenter. Det vi trenger er eksempler. Slik at flere kvinner kan bli inspirert til karrierer i viktige bransjer.

I Norkart har vi de siste årene rekruttert dyktige nyutdannede kvinnelige utviklere. Vi har ikke hatt et bevisst mål om å rekruttere kvinner, men et klart mål om å rekruttere de beste. For oss har det handlet om tilfeldigheter og å treffe riktige personer til riktig tid. Erfaringen vår videre viser at muligheten til å bli kjent med et større mangfold utviklere har økt i tråd med at Norkart har rekruttert flere tech-kvinner. Vi har opplevd effekten kvinner og mangfold i teknologi gir. Det gir økt kvalitet på leveransene. Det gir økt inspirasjon i arbeidsmiljøet. Det gir bedre innsikt i de arbeidsprosessene vi digitaliserer. Vi har også erfart tilsvarende effekter av kvinner i teknologiledelsen i firmaet. Vår CTO verdsetter mangfoldet i teknologi og bygger en kultur basert på samarbeid, åpenhet og kunnskapsdeling. Dyktige kvinner i teknologi er avgjørende for å skape dette – uttaler han seg.

Siden 2010 har Norkart tilbudt studenter, fortrinnsvis fra NTNU, et summer internship. Dette programmet har vært utgangspunktet for suksessen for økt andel av dyktige tech kvinner. Bare de siste fire årene har Norkart fått inn hundrevis av søknader i forbindelse med programmet, hvor ti studenter har fått plass. Utvalget er basert på talent og personprofil for å finne de beste kandidatene for oss, og 5 av disse har vært kvinner. Ved at flere kvinner ikke bare velger teknologi, men også utmerker seg som de aller beste innenfor teknologi – gjør at vi ser en sterk økning i sterke kvinnelige søkere til summer internships og også til faste stillinger. Altså at flere unge, dyktige, kvinnelige utviklere velger Norkart.

Heldigvis rekrutterer vi ikke ved å bruke kunstig intelligens som mener mannen er programmerer og kvinnen står på kjøkkenet. Slik som undersøkelsen presentert av Rumman Chowdhury. Vi har flere gode eksempler på den rake motsetning. Mathilde Ørstavik og Mari Hugaas er to slike. Begge har mastergrader innenfor dype nevrale nettverk – altså avansert kunstig intelligens og maskinlæring. Begge drivende dyktige med flere jobbtilbud i hånden har de valgt Norkart som arbeidsplass. Mathilde ser vi blant annet som foredragsholder på ledende konferanser internasjonalt og nasjonalt, hvor tema er innovasjon ved bruk av kunstig intelligens.

For oss er dette eksempler på den virkelige effekten Jan Moberg, Hallstein Mørk og Rumman Chowdhury peker på. Bekymringen rundt valgene unge kvinner gjør kan være reell. Allikevel ser vi fra vår erfaring at det ikke er umulig å rekruttere dyktige unge tech-kvinner. Effekten opplever vi allerede.

Norkart tilbyr løsninger for både kommunal-, stat og bedriftsmarkedet – og har blant annet en offensiv satsning på å tilby digitale løsninger innenfor kommunalteknikk i kommune-Norge. Skal vi kunne tilby de beste løsningene for våre kunder – må vi ha en bredde, dynamikk som god kjønnsbalanse gir.

Vi har erfart at god kjønnsbalanse og dyktige tech kvinner – skaper mer åpenhet, bedre teamkultur og godt samarbeid. Rett og slett en bedre kultur, som er viktig når vi skal ut å sloss om de beste talentene – og for å fortsette suksessen til Norkart.

Faktatall

Tall fra Samordna opptak viser:
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2017:
Totalt 150 stykker. Kvinner: 30 (20 %). Menn: 120
Antall søkere til Geomatikk ved NTNU i 2016
Totalt 126 stykker. Kvinner 26 (20,63%). Menn 80

Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2017:
Totalt 2419 stykker – Kvinner 291 (12,03 %). Menn 2128.
Antall søkere til dataingeniørstudiet ved NTNU i 2016
Totalt: 2019 stykker – Kvinner 220 (10,90 %). Menn: 1799.

Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2017:
Totalt: 144 stykker – Kvinner: 49 (34,03 %). Menn: 95
Søkere til GIS (Geografiske informasjonssystemer) ved NTNU 2016:
Totalt: 99 stykker – Kvinner: 33 (33,33 %). Menn: 66

 

For ytterligere informasjon – kontakt oss:

Microsoft LEAP 2018 - De store trendene

Formatet er en uke med intensive forelesninger fra mange av Microsoft sine best and brightest, og masse insideinformasjon på hva de tenker og hvor de skal. Med andre ord: 250 nordboere samlet i en uke for å nyte Seattles regnvær på den best mulige måten! Nemlig innendørs, med laptopen foran seg og spennende kunnskap i hodet.

Microsoft har de siste årene gjort mye for å ta opp kampen med Google og Amazon i skya. Dette har ført til at forskjellen på pris og utvalg ikke er merkbart mellom de store skyleverandørene, noe som flytter fokuset til organisasjon og utvikler. Gjennom hele uka fikk vi høre om hvordan Continuous Delivery er noe de har fokusert mye på, både for utvikling internt og ut mot kunder gjennom Visual Studio Team Services. I 2018 skal nemlig utvikleren effektiviseres gjennom bedre verktøy, enkel tilgang til skyressurser og et forhold til Microsoft som er myntet mer på open source enn lisenskostnader.

Microsoft har forstått at det å bygge gode miljøer rundt åpen kildekode er gull verdt: De får i praksis gratis arbeidskraft og samtidig flere brukere av de prosjektene de satser på, som igjen kan driftes i Azure. En annen strategi for å nye markeder er å la et team med Azure-eksperter reise rundt og hjelpe kunder med maskinlæringsprosjekt. Dette uten å fakturere timer, og selv om regningen i Azure nok dekker et par ukers workshop, er dette en interessant måte skape nye kundeforhold på.

IoT fra ytterst til innerst

Internet of Things og maskinlæring er neppe nye uttrykk for noen, men vi har fortsatt til gode å se at man enkelt kan ta i bruk disse teknologiene. Microsoft ønsker å demokratisere maskinlæring og har som mål at man skal kunne bruke det uten å være ekspert på feltet. Som bevis på at dette er mulig viste de til AI (Artifical Intelligence) -konkurranser hvor algoritmene slår menneskebaserte team i utforming av nevrale nettverk. Singulariteten er med andre ord nær!

Fra et av våre eksperiment med Cognitive Services Face API, som gjenkjenner ansikter godt men sliter litt med aldersbedømmelsen…

Siden maskinlæring først blir nyttig med store mengder data er IoT også en viktig komponent i fremtidssatsingen. De ønsker å gjøre det trivielt å koble millioner av sensorer til tjenester som IoT Hub i Azure. Det neste steget er så å gjøre tolking og lagring av data mulig både online og offline. Siden IoT allerede er et utdatert begrep har de valgt å kalle offline-aspektet “IoT Edge”, siden det stort sett vil bli tatt i bruk i de perifere delene av et nettverk.

Avsluttede kriger og fremtidens slag

Det var lite snakk om containers ettersom “the container wars” endte med seier til Kubernetes i slutten av 2017. Vi hadde bare et foredrag som spesifikt omtalte emnet og utover dette figurerte containers mer som en bieffekt av andre system. For eksempel blir deployment av IoT Edge-moduler gjort ved hjelp av containers. Dermed ser det ut som at containeren har blitt en kjedelig detalj i utvikling og driftsetting, akkurat slik det burde være!

En høyst saklig demonstrasjon av informasjonsteleportering i en simulert kvantedatamaskin.

En langsiktig satsing som Microsoft jobber med, er kvantedatamaskiner. Dette området er langt fra modent, men de ønsker å ligge i forkant! For eksempel så finnes ikke praktiske kvantedatamaskiner ennå, men de jobber hardt med å utvikle dem. Frem til de er klare har man laget simulerte kvantedatamaskiner på tradisjonelle prosessorer og et eget programmeringsspråk, Q#. Da kan man begynne å lære seg å forstå hvordan man må tenke i kvanteprogrammering, selv om beregningstiden er dramatisk mye saktere enn det kvantedatamaskiner skal være i stand til. (Og ikke minst saktere enn det man kan gjøre med tradisjonell programmering på tradisjonell hardware…) Likevel var det gøy å prøve å vri hodet rundt hvordan man må endre programmeringsparadigmene sine en gang i fremtiden!

Når studenter skaper fremtiden

Kart og stedfestet data har blitt en viktig del av mange tjenester de siste årene. Vi omgir oss med stedfestet informasjon hele tiden, og det skaper mye av grunnlaget for fremtidens teknologier.

Slik startet invitasjonen som studentene ved Industriell Design på NTNU Gløshaugen fikk til workshoppen Norkart holdt for dem i forbindelse med deres Design Expo. Design Expo er et ukes langt arrangement i regi av designstudentene selv, hvor det blant annet holdes foredrag og workshops som er relatert til et tema. Med årets tema, “Teknologiens Ansikt”, ønsket de å sette fokus på muligheter og etiske dilemmaer som følge av høy teknologisk fremgang og økende grad av automatisering og bruk av kunstig intelligens. Med andre ord, snacks for en Norkarter og en utmerket anledning for oss å plassere Post-it-lappene våre på designstudentenes kart.

Fremtidens teknologier presenterer en hel rekke spennende muligheter for innhenting og smart bruk av stedfestet informasjon. Med Post-it-lapper og dette budskapet i Norkartbagen, trappet Anne Sofie, Susanne og undertegnede opp på døren til Industriell Design. Vi snakket om Norkart, spiste sushi, og ga designstudentene i oppgave å finne ut hvordan fremtidens stedfestede informasjon kunne skape verdi for deg, meg og samfunnet vårt. Spennende!

Til tross for et litt ubeleilig men svært velbegrunnet fravær fra den eneste av oss som kunne skilte med jobberfaring på området, kunne vi i etterkant av arrangementet gi oss selv en ordentlig god klapp på skulderen. Det viste seg nemlig at det ikke kun er ingeniører med fleecegenser som syns stedfestet informasjon (<3) er gøy, men også ingeniører med pologenser og MacBooks. Det ryktes forøvrig om at workshopen til Norkart hadde “en av de beste casene under årets Expo”, og da kan vi ikke være annet enn fornøyde! Vi gleder oss til å ta imot industrielle designere i Norkart når dere blir ferdigstudert og til Norkart Sommer!

 

En smart og innovativ by på 24 timer

 

En helg i starten av februar var Norkart Labs med å arrangere hackathon på Universitet i Agder. Linjeforeningene Systematicus og Open Source UiA var initiativtakere til hackathonet. Kristiansand Kommune, Egde Consulting, Instituttet på UiA og vi i Norkart var medarrangører og hjalp til så best vi kan med pizza, hamburgere, cola og en dose erfaring. Uken før holdt vi praktisk lynkurs for studentene i hvordan bruke åpne geografiske data med fri programvare.

Lukas Wedemeyer fra Kristiansand Kommune innledet problemstillingen rundt Smarte byer. Sitatet: «En smart by er en by som gjør smarte ting» – sitter godt i veggene. Det er ikke byen med den beste strategien, de beste konseptene, eller de beste powerpointene som er den smarteste – den smarteste er den byen som faktisk utnytter det «smarte» som ligger mellom digitaliserte arbeidsprosesser, teknologi, data og innbyggere.

Gruppene jobbet ivrig gjennom døgnet. Flere kastet seg over kodingen. Flere ble inspirert av Google Design Sprint og testet ut prosessen i hypertempo. Flere jobbet rent konseptuelt og med fullt fokus på interaksjonsdesign.

Lørdag ettermiddag var det «kodestopp» og påfølgende pitching. 5 minutter pitch – 5 minutter spørsmål. Stramt skjema etter 24 timers jobbing.

Det vi fikk presentert var utrolig spennende! Tre av gruppene hadde jobbet med et veldig aktuelt tema, nemlig: Hvordan få mer brukervennlige tjenester for å gi tilbakemeldinger til kommunen. For eksempel: «Her er det hull i veien», «Her er det ikke brøytet», «Her bør det være mer lekestativ». Innbyggervarsling er ikke i seg selv innovativt. Flere leverer tjenester på dette, inklusive oss. Problemet er at det er veldig, veldig få innbyggere som vet om, eller rett og slett gidder å bruke tjenestene. Studentene klekket ut flere kjempegode konsepter for å få dette til. Hva med å gjøre innsending som et sosialt spill? Hva med å lage det mye, mye enklere – ala snapchat? Hva med å lage en app som er like attraktiv for 19-åringer som 69-åringer å bruke? Hva med å bruke mobiltelefoner og eksisterende app’er som datasensorer?

For som en ikke-navngitt student så viselig sa det: «Det er jo bare grinebitere over 50 som gidder å involvere seg i dag». Hva betyr dette egentlig for en kommune? Jo. Det betyr at beslutninger skjer med en fryktelig skjev demokratisk prosess.

Heldigvis er hackathons med på å skape en kobling mellom innovative studenter, kommuner, private leverandører og universitetsmiljøer. Det er på denne måten vi kan skape de virkelige smarte koblingene mellom digitaliserte arbeidsprosesser, teknologi, data og innbyggere. Og skape et smartere samfunn.

(alle foto: Kristiansand Kommune, Open Source UiA, Systematicus UiA, Norkart)

Norkart Labs –

Digitalisering, automatisering, robotisering, hololens, kunstig intelligens, datasjøer, cloud, delingsøkonomi. Vi er på motorveien til den fjerde industrielle revolusjon. Ny teknologi springer opp annenhver dag. Mulighetene dette gir dobler seg annenhver dag.

Men hvilke muligheter finnes – og hvor finnes de? Hvordan skaper vi innovasjon? Hva gjør egentlig Norkart for å møte fremtidens smartere samfunn?

I Norkart er kompetanse vår aller viktigste verdi – og vi investerer i kompetanse gjennom ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Dagens teknologiske kompetanse kan fort være utdatert i morgen. Morgendagens brukere vil ha andre forventninger til IT-systemer, grensesnitt og teknologi enn dagens. I dette økosystemet er vi gjensidig avhengig av hverandre, og det samspillet og totalen som gir resultatet.

Norkart Labs er vår sandkasse for innovasjon. I sandkassen har vi et ambisjonsrikt sommerprogram for studenter, vi har blogger, vi har hackathons med kunder, gründere og partnere, vi har podcaster for nerder og menigmann, vi har webinarer, vi har foredrag på konferanser, vi har frokostmøter – men mest av alt: vi har skaperkraft og innovasjon.

I sandkassen skal vi fortelle og involvere dere fremover for å være med å skape morgendagens smartere samfunn – drevet av teknologi og entusiasme!

 

Fra data til intelligens

Vi lever i en tid hvor digitalisering, automatisering og robotteknologi er definert som løsning på alt fra eldrebølgen, klimakrisen og hva vi skal leve av etter oljealderen.

Vi i Norkart har jobbet med og trodd på digitalisering og automatisering lenge før dette ble løsningen alle snakker om. Selv om ikke dette løser alt tror vi at dette er teknologi som kan bidra til en bedre fremtid for alle.

Den store endringen de senere årene, og som bare vil akselerere fremover, er tilgangen til data samt regnekraft for å analysere disse dataene. Millioner av nye dingser kobles på nett hvert år, og mange av disse har sensorer som fanger data og sender videre, samtidig som åpne offentlige data strømmer ut i nettskyen i store mengder.    

For noen få dollar får man nå teknologi og kapasitet som langt overgår det som for få år siden var forbeholt universiteter og tungregningsmiljøer. Stikkord er kunstig intelligens og maskinlæring. Maskinene finner nye mønstre, nye sammenhenger og ny informasjon.

Norkart har jobbet tett på denne utviklingen i mange år allerede. Gjennom vår digitale plattform oppdaterer vi kontinuerlig hundrevis av datasett og gjør analyser på tvers av datasett og strømmer.  Vi har nå økende satsning på kunstig intelligens, robotisering og selvbetjening, og opplever sterk vekst i etterspørselen rundt dette.

Informasjon gjøres tilgjengelig gjennom automatiske analyserapporter, som integrert tilgang til oppdatert beslutningsstøtte, samt som tilgang til juridisk korrekt informasjon i eiendomsutvikling og eiendomsmegling.     

Visjonen vår er å gjøre data om til informasjon og intelligens. Mens data omhandler fortiden gir intelligens informasjon om fremtiden. Får å få til dette må data behandles riktig.  Det jobber vi med hver dag.

Norkart-sommer 2018

Vårt sommerprogram for studenter har tidligere resultert i spennende løsninger som har blitt store kommersielle suksesser, samt undersøkt spennende nye områder som IoT, systemer for trafikkpublisering, mediakart og ny UX-design for kartløsninger. En sommerjobb hos Norkart er garantert å være faglig utviklende, spennende og tør vi si det, veldig morsomt! Et utvalg bloggposter fra tidligere prosjekter ser du nederst på denne siden. Se også https://www.norkart.no/?s=sommer for flere sommerjobb-poster.

Praktisk informasjon

Norkart Sommer 2018 vil bli gjennomført på Norkarts kontorer i Lillehammer, Trondheim og Sandvika, med en felles samling i Sandvika på starten av sommeren. Sommerjobben varer typisk i seks uker og oppfyller krav til faglig relevant arbeidserfaring i de studiene som krever det. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden med hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb på.

Takk for mange gode søknader! 

Fra dings til intelligens

I 2021 vil 1 million nye dingser selges og kobles på nett. Hver time. Hele året. Svært mange av disse enhetene vil være sensorer som fanger data og sender data videre.

Kan 1 million nye dingser per time bekjempe ensomhet?

Vi opplever allerede i dag at interessen er stor for å koble på sensorer til infrastruktur, samferdsel og renovasjon. Alle som driver med pumper, vannmålere, strømmålere, parkeringsplasser, søppeldunker, piper, biler har et ønske om å koble sensorer på og skape datastrømmer. Hensikten er selvfølgelig bedre og smartere produkter.

Ønsket er ofte en smartere by som bidrar til et bedre samfunn hvor ensomhet hos eldre blir bekjempet. Det er et godt stykke avstand fra RaspberryPi til bekjempelse av ensomhet.  Norkart kan redusere denne avstanden. Vi har i årevis vært eksperter på å understøtte offentlige arbeidsprosesser med våre tjenester, data og systemer. Disse arbeidsprosessene vil endre seg med tilførselen av sensordata. Plutselig slipper man å bruke personer på å sjekke trykket i vannledninger. Plutselig kan alarmer gå når det er unormalt lite vannforbruk hos eldre og fallsensorene har slått ut. Plutselig kan hjemmehjelpen bruke mer tid på å hjelpe personer.

1 million nye dingser hjelper veldig lite hvis alle står alene. Fremtidens arbeidsprosesser vil kreve å se alle dingsene i en sammenheng og understøtte arbeidsprosessene og oppgavene som skal gjøres. Det er dette som gjør dingsene intelligente. Norkart er bindeleddet mellom dingser, arbeidsprosesser og innbygger. Vi kan sikre at dingsene sees i sammenheng. Vi kan sikre robotisering av arbeidsprosesser der maskiner gjør arbeidet best. Vi kan sikre at det blir mer tid til de oppgavene som gjør samfunnet bedre.

Ta kontakt for å se på hvilke muligheter du har for å være med i Norkart sitt IoT-økosystem!

 

Sommer 2017: Prosjekt Bordkart

La oss begynne på slutten hvor vi befinner oss nå. Vi er midt i finaleuka. Veggene på kontoret er fylt opp av post-it-lapper, planer, geometri og oppnådde milepæler: «Kan vi bruke Mapbox + Tango i Unity? JA!», «Vi naila kartlag i 3D» og «Naila markers i 3D takket være matte <3». To Lenovo Tango-telefoner lader ved vinduet. De er slitne etter en lang dag med intens bevegelsessporing, områdelæring og dybdepersepsjon. Så hva er det vi egentlig har laget?

Bortsett fra dette.

Kart kan brukes til å visualisere sammensatt informasjon på en konsis og intuitiv måte. Denne informasjonen blir enda mer sammensatt og enda mer intuitiv i 3D. Se nå for deg at du kan plassere slike tredimensjonale kart i din egen stue. Du kan planlegge din neste tur i Jotunheimen, se om huset ditt er flomutsatt eller rute opp ny motorvei mellom Oslo og Bergen. Ved å kombinere kartdata fra Norkart og Mapbox med spillutviklingsplatformen Unity og AR-plattformen Project Tango har vi fått til nettopp dette. Og mer til!

Studentene

Så hvem er vi, og hvordan kom vi på å utvikle noe så helsprøtt? Vi er Norkarts sommerstudenter i Sandvika: Nina, Guro, Alexander og Jacob, og alle studerer til vanlig ved NTNU i Trondheim. I Norkart får alle faste ansatte bruke 10% av sin tid på egne idéer og prosjekter, og noen heldige studenter får hvert år muligheten til å utforske de mest lovende idéene videre. Dette prosjektet er basert på en slik idé, og representerer noe av det mest framtidsrettede ved Norkart.

Vi fikk eget kontor og frie tøyler. I løpet av de første dagene prøvde vi oss litt frem, og etablerte en felles idé om hva vi ville få til. De første ukene lagde Nina og Guro en nettside hvor man kan lage presentasjoner som viser relevant informasjon på ulike kartutsnitt. Alex og jeg utforsket hvordan presentasjonene kunne vises som 3D-modeller i spillplattformen Unity og videre hvordan disse 3D-modellene kunne tilpasses og plasseres i den virkelige verden gjennom Tango-telefonene. De siste ukene fokuserte vi alle mer på brukeropplevelse og utvidet noe av funksjonaliteten.

I ettertid ser vi hvor bredt dette prosjektet var. Vi lagde en egen nettside med HTML, Sass og TypeScript på frontend og Node, Express og Firebase på backend. I tillegg til dette så jobbet vi med 3D modellering og brukergrensesnitt i Unity, mens datasyn og figurforståelse ble utført med Project Tango. Vi er muligens de første som har jobbet med kombinasjonen Mapbox + Unity + Tango. Det har bydd på store utfordringer og problemer som ikke kan googles. Heldigvis har vi fått hjelp av Norkarts kontakt i Mapbox, og deling av frustrasjon og feiring av milepæler har holdt stemningen og motivasjonen i teamet på topp hele veien!

En sommerjobb i Norkart kan anbefales på det varmeste. Er man selvdreven, ambisiøs og engasjert i ny teknologi er Norkart stedet. I tillegg er folkene i bedriften skikkelig ålreite. Takker for hyggelig sommerfest hos Petter, middag på Aker brygge, trivelige lunsjer og utallige foosball-matcher. Takk for oss, Norkart!

Sommer 2017: Prosjekt WaterGo

I sommer har vi endelig fått bryne oss på mer enn bare skoleprosjekter, vi har fått muligheten til å leke oss med Android-utvikling og Google’s nye AR-platform til mobil, Google Tango. Om Google Tango er ukjent for deg, er du i samme bås som vi var for ca 2 måneder siden, og ganske mange andre. Dette er ikke så rart med tanke på at Tango er ganske nytt og i skrivende stund fungerer det kun på 2 telefoner, hvor av den nyeste ble lansert for bare noen dager siden!

Vårt prosjekt denne sommeren var å utvikle en applikasjon som visualiserte vann og avløpsrør under bakken, for så å legge til så mye funksjonalitet vi rakk etter det. Med ingen erfaring med hverken Google Tango eller vann og avløp, og en smule erfaring med Android-utvikling passet dette prosjektet perfekt for 2 ivrige og nysgjerrige studenter! Flaks for oss har Norkart allerede erfaring med alt sammen, blant annet igjennom BorderGo, en lignende løsning som Kartverket utvikler med utviklere fra Norkart.  Den viser eiendomsgrenser i AR. Ved hjelp av kompetansen som var opparbeidet i det prosjektet, kom vi oss fort forbi det første og største hinderet applikasjonen vår møtte, nemlig å koble verdens GPS-koordinater sammen med AR-verdenen i applikasjonen vår.

Romlig debugging

Når man skal tegne en AR-verden ender man fort opp med mange rare situasjoner, som for eksempel når man må klatre opp på bord for å se om rørene man tegner er hule eller bare ser sånn ut.

Etter at vi hadde en kobling mellom GPS og AR-verdenen klarte Tango selv å holde styr på at vi beveget oss riktig i den opptegnede AR-verdenen uten at vi måtte gripe inn. For å gi brukeren muligheten til å gripe inn i denne prosessen selv la vi til en kalibreringsfunksjon hvor brukeren selv peker på et kart for å si hvor mobilen er.

Utviklingen av applikasjonen skjedde for enkelthets skyld med Java i Android Studio og for å representere rør og kumlokk brukte vi Rajawali grafikkmotoren. Å tegne i AR er veldig gøy og frustrerende på samme tid. Det er gøy å se at det man koder ha en “effekt” på verden. På samme tid er det blir veldig fort frustrerende når du ikke ser det du har tegnet, og det ikke er sikkert om det er fordi du har tegnet det for langt vekk fra deg, du har ikke sett i riktig retning enda, du har tegnet den for liten til at du legger merke til det du har tegnet eller du bare har laget objektet du skal tegne, men glemt å faktisk tegne det…

Flotte resultater

Det ferdige resultatet etter en sommer i Lillehammer

Etter 2 måneders arbeid har vi klart å utvikle en app som bruker faktiske data fra Lillehammer kommune til å tegne rør og kumlokk i den virkelige verden, gir brukeren muligheten til å kalibrere sin egen posisjon, har et oversiktskart som viser rørene og kumlokkene på et kart med muligheten til å filtrere hvilke rør man vil se, og muligheten til å legge til egne rør og kumlokk. I tillegg til å hatt en fantastisk sommer som utviklere i egen hjemby sitter vi igjen med en mengde kunnskap om både V&A, Android-utvikling og Tango som vi ikke hadde før.

Sommer 2017: Prosjekt naboliste

En regnfull sommer på Norkarts fredfulle kontorer i Trondheim er snart over. Vi ser tilbake på flotte uker med de tradisjonelle utvikler-ingrediensene mye kaffe, mange Github-konflikter og den genuine gleden man opplever når ens kode fungerer.

I arbeidslivet er begrepet “tverrfaglig team” kanskje et såkalt buzz-ord nå om dagen. Denne sommeren fikk vi prøvd å jobbe i et semi-tverrfaglig team, og vi må si at det var en stor suksess. Teamet besto av to geomatikere, Kristina og Adrian, og èn interaksjonsdesigner, Susanne, alle studenter ved NTNU. De første dagene ble brukt til å sette seg inn i prosjektet, før vi tok turen til Sandvika for å møte sommerstudentene fra kontorene i Sandvika og Lillehammer. Derfra fikk vi med oss en innføring i Norkarts historie, og ikke minst en overlegen seier i fussball-turneringen mellom kontorene. Dagen ble avsluttet med en fortreffelig middag i solskinnet på Aker Brygge.

Vår jobb denne sommeren var å designe første versjon av en Norkart nettbutikk. Vi skulle begynne med ett produkt, nabolister, og forhåpentligvis produsere kode som kan brukes videre i en mer generell nettbutikkløsning. På oppstartsmøtet ble vi forklart hva vi skulle gjøre, nemlig sette denne planen ut i livet:  

Dette ble vel teknisk for en brukerorientert interaksjonsstudent. Jeg priset meg lykkelig for å være i et team der vi har forskjellig (les: der noen skjønner hva fremmedord som API, deploy og datalag betyr) kompetanse. Vi organiserte oss også deretter; Susanne på frontend, Adrian på backend og Kristina som mellomledd.

Tilbake til utfordringen vi skulle løse. Norkart tilbyr situasjonskart til innbyggerne i “Greater Stavanger”-området. I forbindelse med bestilling av situasjonskart er det mange som trenger en naboliste til byggesøknaden sin. Her har brukerne hittil ikke hatt gode alternativer. Det måtte selvfølgelig gjøres noe med!  Vår oppgave var derfor å opprette en webside der brukere kan bestille nabolister direkte fra Norkart. Nabolisten blir sendt i PDF-format til bruker på mail, der hun mottar navn og nåværende bostedsadresse på naboene hun ønsker å varsle om byggesak.

Første steg var å finne ut hva alt på ovenstående arkitekturskisse betydde. Det tok unektelig litt tid å pusle alle bitene sammen, men vi opplevde at det var lettere å ta en ting om gangen etter at vi endelig hadde valgt oss et sted å begynne. Frontend er skrevet i HTML, CSS og JavaScript, mens backend er skrevet i Python. Nedenfor kan den meget spede begynnelsen på en animert overgang mellom landing-side og hovedside beskues:  

Jeg vil gjerne si litt om hvordan det var å jobbe som interaksjonsdesigner på prosjektet. En interaksjonsdesigner arbeider med å gjøre systemer brukervennlige, og ofte visuelt tiltalende. Norkart har en utførlig designmanual, med klare regler for hvordan de ulike designelementene skal brukes (det ryktes forøvrig at den visuelle profilen er designet av selveste Snøhetta). Det gjorde avgjørelser om fargevalg og lignende mye enklere. Videre må et system vanligvis være intuitivt for at bruker skal synes det er en glede å benytte seg av det, og om noe er intuitivt er svært vanskelig å avgjøre når man allerede har lært seg hvordan løsningen fungerer. Derfor er det viktig å utføre brukbarhetstester med utenforstående som testobjekter.

Brukbarhetstesten for vår løsning gikk ut på at brukerne fikk opplest et sett med oppgaver som de skulle utføre. Underveis fikk de spørsmål som “hva tror du områdene som er markert grønne er?” og “hva forventer du å komme til nå?”. I etterkant la vi opp til mer detaljerte tilbakemeldinger om hva bruker syntes fungerte og ikke fungerte. Her fikk vi flere nyttige innspill til konkrete ting vi burde gjøre annerledes. Vi endret blant annet informasjonen i sidebaren, formuleringer i kartet og ventetid på ordrebekreftelsesmailen.

Resultatet

Under kan skjermbilder av resultatet ses:

 

Vi kom ikke så langt som vi hadde håpet med tanke på å gjøre koden generell nok til at den lett kan overføres til andre produkter. Vi skulle også gjerne hatt tid til å implementere en betalingsløsning. Likevel føler vi at vi har kommet et godt stykke på bare fem uker.

Oppsummert

Alt i alt har sommeren vært veldig lærerik for oss alle tre. Vi har nytt godt av frynsegoder som fleksible arbeidstider, deilig lunsj og flott utsikt til Hurtigrutekaia (legg også merke til kontorets nye møbler i Norkarts profilfarger!). Jeg leste i en tidligere bloggpost at enkelte har lært like mye av sommerjobben som et helt år med studier, det må jeg nesten si meg enig i! Det var fint med en jobb der alle er på lag, der man sammen ønsker å skape noe. For meg som ikke hadde hørt om Norkart før jeg søkte sommerjobb her, vil jeg også si at bedriften har gjort et meget godt inntrykk og jeg vil anbefale andre studenter innenfor ulike studieretninger å søke. Kanskje et enda mer tverrfaglig team til neste år kan være noe?  

Nå gir vi prosjektet videre til Anne Sofie, som etter to år som sommer- og deltidsansatt, og nå med fullført mastergrad i geomatikk, er klar til å starte i fulltidsjobb til høsten.

 

97% - Fremtidens grensesnitt?

Hvor ofte er du litt usikker på om du forstod alt som ble sagt av noen andre i løpet av en måned? Om bare noen få år vil du snakke med maskiner når du ringer til et servicekontor, sjekker inn på hotell, bestiller mat eller går i butikken. Da vil faktisk maskinen forstå 97% av alt som blir sagt til den i løpet av et år. Det er imponerende! Av 100 ganger vil maskinen bare spørre ”Hva sa du?”, 3 ganger. 97 ganger vil den forstå hva du sier. Den vil gi deg svaret på sekunder. Den vil gjøre at vi kan gjøre det mennesker er gode på. Komplekse og intelligente oppgaver!

”Norkart. Hvordan ser naboens byggesøknad ut plassert i kameraet mitt?”

Kanskje fremtidens kartapplikasjon ikke er et kart? Kanskje fremtidens kartapplikasjon er en kommando. Stemmestyrte grensesnitt er ikke lenger en fremtidsvisjon i krystallkulen. Det er enkelt tilgjengelig og i kraftig vekst i helt vanlige hjem. Flere og flere har nå en ”Siri”, en ”Alexa”, eller en ”Google” hjemme. Flere og flere blir tilvendt at grensesnittet til tjenester og informasjon er stemmestyrt. Foreløpig er det mindre bruk i profesjonelle tjenester. Dette kommer til å være helt annerledes om noen få år. Da vil kanskje avanserte analyser kjøre i skyer og stemmestyres.

”Norkart. Send SMS til alle eiere av eiendommer som ligger i flomutsatte strøk, har septikktank og ligger innenfor 1 kilometer fra de store vannledningene.”

Teknologien for å få dette til finnes allerede. Datasettene finnes allerede. Er dette fremtiden – eller er dette morgendagen?

Sommerjobb 2017 er igang!

En del av sommerstemningen hos Norkart er at man legger merke til noen nye ansatte med ungdommelig glød, fast plass på teamrom og manglende kjennskap til kantinens uskrevne regler. Dette er selvsagt studenter på sommerjobb, som får bryne seg på spennende prosjekter og leke seg med ny teknologi! Samtidig er de en kilde til nye impulser, der de får jobbe med prosjekter som går litt på siden av det daglige arbeidet.

Gruppebilde av studentene på sommerjobb 2017, med mentorer.

Siden Norkart begynte sommerjobb-programmet i 2010 med blant annet undertegnende som deltager (sommerjobb er jo det mest effektive intervjuet som finnes), har vi etterhvert fått ganske mange studenter hver sommer. Vi har funnet at sommerjobbprosjekter er veldig nyttige for å lage prototyper på nye produkter, prøve ut konsepter og flikke på ting vi ellers ikke har anledning til å jobbe med. Samtidig har tilbakemeldingen fra studentene alltid vært at de har hatt stort utbytte av tiden sin hos oss, med innføring i arbeidslivets vaner, masse ny kunnskap og mer praktisk programmeringserfaring enn de gjerne får på et helt år ved universitetet. Med andre ord, i aller høyeste grad relevant arbeidspraksis.

To studenter på sommerjobb med en Tango-telefon.

Årets studenter på sommerjobb

I år har Norkart ni studenter, der to stykker har overvintret fra Norkart Sommer 2016, mens to andre av fjorårets kull allerede har tatt steget videre til fast jobb hos oss! Som i tidligere år har vi ett lag i Sandvika, ett i Lillehammer og ett i Trondheim, så vi liker å starte sommeren med en fellesdag. Sist uke kom alle studentene ned til Sandvika, hvor vi hadde bli-kjent-dag, opplæring i Norkarts historie og Norkarts fremtid og en bedre middag på slutten. (#enheltålreitsommerjobb)

Vi har tre prosjekter for studentene i sommer; En gruppe skal jobbe med prototypen for en nettbutikk med geografiske data, en gruppe skal bruke Project Tango til å erstatte fysiske landskapsmodeller i presentasjoner og møter, og det siste laget skal også jobbe med Tango! De skal la seg inspirere av Border Go-prosjektet Norkart jobber med for Kartverket og se hva som skjer dersom man vil titte under bakken også.

Før sommeren er over, vil jeg forsøke å få hver gruppe til å skrive et innlegg i denne bloggen om deres prosjekt og hva de synes om deres tid i Norkart. Så følg med utover for flere spennende blogginnlegg!

Robotisering i praksis

Geomatikkdagene 2017 ble arrangert på Lillehammer før påske, og samlet 450 deltakere fra alle kanter av geomatikkbransjen. Tema for årets konferanse var “Digital Agenda” – inspirert av Stortingsmelding 27. Og det handler selvfølgelig om digitalisering. Digitalisering av det offentlige. Det siste året har aviser, blogger, startups, tidsskrifter florert av; “Digitalisering”, “Internet of Things”, “Robotisering”, “Kunstig Intelligens”. Hva er det egentlig det dreier seg om? Hva betyr dette egentlig for oss og våre kunder?

Paul Chaffey innledet konferansen med et strålende foredrag med tittelen; “Fornye, forenkle, forbedre – og digitalisere”. Chaffey løfter opp de store emnene om “ikke en ny olje – men mange nye oljer” og hvordan selvangivelsen (nå skattemeldingen) har opplevd en digitalisering fra hel-manuell innsamling og utfylling til i dag å være en helautomatisk innsamling og innlevering.

Dette er fine overskrifter. Fine powerpoints. Men hva betyr dette i praksis – for oss og våre kunder?

Digitalisering og robotisering er selve kjernen av Norkart. I den siste tiden har ordene blitt buzzwords og overskrifter i media. Vi i Norkart er fagfolk, som ikke bruker språket som preger nyhetsbildet. Vi har erfart at det er nettopp i disse buzzwords og overskrifter vi har skapt og levert de siste årene. Vi leverer løsninger som automatiserer, eller robotiserer om du vil, arbeidsprosesser som er manuelle i dag. Før måtte eksempelvis en geodatamedarbeider i kommunen gå igjennom datasett på datasett i GIS-programvaren sin for å sjekke om en eiendom ligger i sone for rasfare, er under en spesiell reguleringsplan, har kvikkleireutsatt grunn eller ligger i et reindriftsområde. Dette er viktig for byggesøknader, områdekartlegging, risiko og beredskap og planlegging. Men dette er også svært tidkrevende og sløser vekk verdifull tid til geodatamedarbeidere. Maskiner er mye bedre egnet til å tråle igjennom hundrevis av datasett og finne ut hva en eiendom berøres av. Maskiner er også mye bedre til å sikre oppdaterte data fra hundrevis av datakilder. Det blir riktig gang på gang og maskinen gjør dette på sekunder. Alt kjørende i et datavarehus som sikrer at data, analyser og tilgang alltid er oppdatert og enkelt i bruk for geodatamedarbeideren. Kanskje ikke like kult som selvkjørende biler eller festroboter. Men rett og slett en praktisk automatisering som frigjør tid i hverdagen. Tid som man kan bruke på å utvikle fremtidens kommune. Tid som man kan bruke på innbyggernes trivsel.

Norkart Analyseplattform er er robotisering i praksis. Og dette er noe vi leverer hver eneste dag.

Automatiske analyser fra vårt datavarehus er et helt konkret eksempel på digitalisering og robotisering fra nåtiden. I fremtiden kommer vi til å få større hjelp fra maskiner og algoritmer til å være de utførende på arbeidsprosesser som vi gjør i dag. Fra samarbeidet vårt med NTNU ser vi faktisk at vi kan ta i bruk maskinlæring om ikke altfor lenge. Til nettopp å gjøre manuelle arbeidsprosesser enklere ved at maskiner gjør den kjedelige og gjentakende jobben. For eksempel kan det være å sjekke om en byggesøknad er fylt ut riktig. Det kan være å se på trender og varslinger i forbruket fra tusenvis av vannmålere. Det kan være å se sammenhenger mellom søppeltømminger, sykefravær og radonområder. Vi er ikke så langt fra dette som vi kanskje tror. Og jeg er overbevist om at dette ikke fjerner arbeidsplasser – men heller frigjør tid og lar maskiner overta arbeidsprosesser og datakverning – så kan vi mennesker styre maskinene og ha tid til å ta intelligente valg og beslutninger.

Norkart-sommer 2017

Vårt sommerprogram for studenter har tidligere resultert i spennende løsninger som har blitt store kommersielle suksesser samt undersøkt spennende nye områder som IoT, systemer for trafikkpublisering, mediakart og ny UX-design for kartløsninger. Bloggposter fra tidligere prosjekter ser du nederst på siden.

Vi ser etter kreative og flinke studenter med teknisk interesse. Du må like å jobbe i team med høye ambisjoner. Vi vil tilby deg en unik erfaring ved å jobbe sammen med Norges flinkeste teknologer, samt klingende mynt til neste semester.

Norkart Sommer vil bli gjennomført på Lillehammer, i Trondheim og i Sandvika. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden på hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb. Søknaden sendes til Grete Rudi. Søknadsfrist fredag 17. mars

 

Norkart-sommer 2016, à la Trondheim

Endelig var det vår tur til å fortelle om sommeren vår hos Norkart i Trondheim! Det har vært en veldig lærerik sommer for alle tre, Anne Sofie, Adrian og Kristina! Vi har kost oss på det sommertomme kontoret her på Pirsenteret. Vi har også fått erfare hva working nine to five egentlig betyr (kaffe), hvor lang tid det tar å lage seg en kaffe på Norkart-kontoret (120000 ms), hvor lang tid det tar fra kaffemaskinen går i stykker til en Norkarter har kjøpt en ny og lager seg enda en kopp kaffe (20 min, tiden til butikken mao.), og hvor ofte oppvaskmaskinen med kaffekoppene tømmes (ingen kommentar).

Sommerprosjektet vårt var todelt:

Første del var å forbedre designet og kjøpsprosessen for “Kjøp ferdige kart”-fanen til Mediakart, som er den nye funksjonaliteten for versjon 4. Tanken her var å gjøre siden mer spennende og så oversiktlig som mulig. Det første som møtte journalisten/kunden før redesign, var en usortert liste av kartprodukter som man måtte kjøpe før man fikk stylet eller forhåndsvist. Nå møter journalisten/kunden en litt mer spennende side, hvor noe av det første som synes er moduler som inneholder nye og aktuelle kart. Videre kommer den fullstendige listen med kartproduktene. Listen kan sorteres på ulike attributter, og journalisten/kunden kan eksempelvis velge å se de nyeste kartene først. Journalisten/kunden kan så velge å trykke på et kartprodukt for å bli videresendt til en side med styling og forhåndsvisning. Etter styling og forhåndsvisning, kan journalisten/kunden velge å kjøpe.

Ny forside for Mediakart

Andre del var å utvikle en ny tjeneste rettet mot mediabransjen. Tjenesten har vi kalt Trafikkart, og endte opp med å bli en slags trafikkverktøykasse for journalister. Tjenesten baserte seg i utgangspunktet på datex-data fra Vegvesenet, men vi har etter hvert også lagt inn elbilladestasjoner fra Nobils API, samt flydata fra Avinor. Vi fikk med oss Adressa som samarbeidspartner under utviklingen, og de har gitt oss mange gode tilbakemeldinger. En av tilbakemeldingene vi fikk var å implementere verktøyboks-funksjonaliteten, hvor journalisten selv kunne få velge hva som skulle vises. Eksempelvis kan journalisten nå velge å kun vise vegmeldinger alene i en artikkel, uten eller med kart. Ved å legge til funksjonalitet for å hente ut enkeltkomponenter fra den helhetlige løsningen, er vi enige med Adressa i at tjenesten blir langt mer verdifull for journalistene. Etter enda et tips fra Adressa, valgte vi å implementere verktøyboksen via parametre i urlen. På den måten kan journalistene nå enkelt hente ut en komponent uten at prosessen må gå gjennom en ekstern side.

Koden ligger selvfølgelig i git, på Norkart sin private GitHub. Backend er skrevet i Python, mens frontend er JavaScript, HTML og CSS. Vi har også laget et script i Python som henter Datex via vegvesenets API, konverterer fra XML (ikke vår venn) til JSON (en god venn) og pusher det inn i datavarehuset. Scriptet kjøres hvert 3 minutt og oppdaterer dataene i Datavarehuset.

Traffikkart

Til slutt ønsker vi å takke for oss. Det har vært en veldig lærerik sommer.

Sommerjobb er både fag og festligheter

9 uker har gått [red. amn: da dette ble skrevet for en måned siden, skyld på trege sommerjobbveiledere!] siden vi møtte opp til vår første arbeidsdag, spente på hva vi skulle bruke de neste ukene på. Mathilde gikk inn i sin andre sommer som trainee for Norkart, mens Nina var helt ny i «gamet». Vi studerer begge Geomatikk IKT ved NTNU i Trondheim, hvor Nina er ferdig med sitt tredje år og Mathilde med sitt fjerde.

Allerede torsdag, første uken ut i arbeid, var det duket for sommerens store happening; «Sommerfesten». Mathilde kunne snakke av erfaring da hun medelte at denne festen virkelig var verdt å få med seg, og den skuffet ikke. Solen skinte, grillene ble fyrt opp, partyteltet stod klart, og koldtbord var dekket opp med store mengder av sommerens fristelser. Festen ble tradisjonen tro arrangert i hagen til en av Norkarts ansatte, på en flott tomt i Asker. Etter mingling, god mat og litt godt i glasset, ble det til Nina’s store begeistring satt i gang en fotballkamp. Nylonstrømpebukser og kjole måtte vike for konkurranseinstinkt, og da Norkarts daværende eldste ansatte også kunne meddele at nylonstrømpebuksene ville bli satt på Norkarts regning, ble alle bekymringer borte. Alt i alt, en veldig vellykket kveld!

sommerfest

Prosjektet:

Prosjektet vårt for sommeren var å lage en prototyp for en ny kommunekart-klient hvor vektortiles skulle overta for bruken av rastertiles. Dette innebar at biblioteket Leaflet måtte byttes ut med Mapbox GL, og vi skulle få teste hvordan vektortiles fungerte i praksis. Selv om Norkart allerede har en kommunekart-klient var vi fri til å tenke nytt, både i forhold til brukergrensesnitt og funksjonalitet. Brukergrensesnitt ble endret jevnlig i løpet av sommeren, og ved mye testing og utspørring kom vi endelig frem til et brukergrensesnitt vi føler fungerer godt. En del ny funksjonalitet fikk vi også lagt inn.

gfivisvalgt-omriss
Med vektortiles kan kartet roteres og tiltes. Vi har valgt å erstatte popupen på den nåværende Kommunekart-klienten med en sidemeny.

 

flyfotovshybrid
Kommunegrenser, tekst og annet kan skrus av og på. Det blir dermed ikke nødvendig med både hybrid og flyfoto.

Vi kan se store forbedringer i overgangen til vektortiles. Selve kartet ble bedre ved at det kan roteres, tiltes og har bedre kartografi. Ortofoto har også store forbedringer, ettersom man nå kan bruke en kombinasjon av Norkart og Mapbox sine flyfoto. Hybrid ble også overflødig ettersom man nå har mulighet til å skru av og på vektorlag i flyfoto, som for eksempel tekst og symboler. Sommerprosjektet finner du her. Denne prototypen har fungert som en teknologidemonstrator for hva som kan gjøres i fremtiden med Kommunekart, og skal brukes som inspirasjon og kunnskapskilde for det videre arbeidet med Kommunekart!

nyevsgamlekommunekart
Ortofoto i nåværende Kommunekart/vår klient

Gjennom sommeren har vi hatt god veiledning til prosjektet, og alltid fått hjelp når vi har hatt behov for det. Vi har fått mulighet til å forbedre kunnskap vi hadde fra før, men også fått lært utrolig mye nytt. Det er ingen tvil om at sommeren har vært en suksess fra vår side! Vi ble tatt veldig godt imot, og den første delen av sommeren fikk vi dele kontor med to hyggelige studenter fra NMBU, som overraskende nok syntes lydnivået på kontoret gikk litt opp da vi kom.
Det har vært mye jobbing og mange utfordringer, men innimellom alt arbeidet har vi også rukket å ha det litt gøy. Vi har blant annet fått ryddet opp i tomflaskekaos ved å både “pynte” kontoret til en av de ansatte, og ved å pante en haug med flasker for å kunne kjøpe inn til kaffe og kos til de få som var på jobb i fellesferien.

kaffemail

sommer2

Tusen takk for en fantastisk sommer! Det er ingen tvil om at Norkart er en super arbeidsplass hvor man får store muligheter til å utvikle seg, har godt arbeidsmiljø og ikke minst en upåklagelig lunsj.

FOSS4G i Bonn - Geoprat i maktens korridorer

Det kan bli overraskende varmt i Bonn! Solstek og tredve grader er nesten for mye for noen stakkars utviklere fra det høye nord, men heldigvis ble konferansen avholdt i veldig behagelige omgivelser, nemlig den tidligere tyske Forbundsdagen i Bonn. Med plenumsmøter i selve salen der Tysklands lover ble utformet, avslappende lokaler rundt den og god traktering til lunsj og i pauser, var det ikke å si på gjestfriheten fra vårt tyske vertskap!

Som alltid har FOSS4G-konferanser sin egen vri avhengig av hvor den blir avholdt. I år var det åpenbart flere europeere enn amerikanere, men med 900 påmeldte fra alle kontinent var det likefullt ganske godt blandet. Man merker europeisk innflytelse på keynotes og foredrag, her var det for eksempel mye snakk om EUs Copernicus-program for åpne data fra satellitter, og diverse prosjekter med EU-støtte. Britiske deltagere ble godhjertet mobbet ved flere anledninger for deres nylige valg om å forlate dette FOSS4G-støttende felleskapet.

I motsetning til tidligere år var det ingen teknologier som dominerte med sitt store gjennombrudd, men derimot modning av mange “hypede” produkter, som har gått fra spennende fremtid til praktisk nåtid. Ting som GeoGig for versjonering av geografiske data, PDAL for manipulering av punktskyer, og 3.0-versjonen av QGIS ble hyppig diskutert. Skyteknologi har kommet inn i form av økt fokus på parallel-prosessering og oppsplitting av arbeidslaster over mange maskiner.

En ting virker likevel sikkert, og det er at Mapbox Vector Tiles (MVT) har vunnet krigen om å bli de facto standard for vektor-baserte tiles. Verktøyene deres har nådd en høy grad av modenhet, og støtte for dem har begynt å dukke opp andre steder. Vi så støtte for MVT i både GeoServer og OpenLayers, minst en ny server laget spesielt for vektor-tiles, og flere prosjekter som brukte slike tiles som kartgrunnlag.

Ellers er åpne data alltid en vinner, og spesielt i Europa hvor EU aktivt støtter opp om dette i mange prosjekter de finansierer. Copernicus ble nevnt, og dette prosjektet leverer allerede terabyte med ferske bilder, radarmålinger og annen data hver dag! De viste til flere positive ringvirkninger slik som varsling av isbevegelser i Finskebukten, og håpet på mange flere slike prosjekter utover i næringskjeden. Deutsche Bahn har gjort et større arbeid med å åpne sine data, og opplever at veldig mange er interessert i å benytte dem til mange ulike prosjekter. En favoritt var automatisk trykking av spørsmålskort til quiz-spill basert på stasjonsoversikten deres.

Nordmenn stilte sterkt på konferansen, både som deltagere og foredragsholdere. Fra Norkart hadde vi tre stykker som holdt foredrag, om kommersialisering av åpne data, våre sommerjobbprosjekter og arbeidet vi har gjort med Kultur- og naturreise. Kanskje det mest populære bidraget fra Norge var MazeMaps Ivan Sanchez som sto for, nemlig GeoHaiku, en rent medititativ måte å benytte posisjonen din til å generere et unikt stykke poesi!

Alle foredrag ble filmet, streamet live og lagt ut innen neste dag. Snakk om tysk effektivitet! Sjekk dem ut selv, det kan anbefales! Neste år skal konferansen til Boston i USA (Paul Ramsey er allerede booket for sin tradisjonelle annenhver-FOSS4G-keynote), og vi er sikkert med der også. Søknadsprosessen for 2018 har åpnet, da blir det et sted utenfor USA og Europa. (“Storbritannia!”, som en smarting i publikum ropte da det ble annonsert.) Uansett hvor, så gleder vi oss!

Junior-utviklere på sommerjobb

Mandag 13. juni troppet vi opp til vår første arbeidsdag, dritlei av skole og klar for noe nytt. Erik hadde nettopp skrevet sin Bachelor, og undertegnede avsluttet sitt 4. studieår med eksamen to dager i forveien. Selv om ei ferieuke eller to hadde vært kjærkomment, så var vi klare til å yte maks og vise hva vi var gode for i vår aller første utviklerjobb. Begge to kom fra traktene rundt Lillehammer, nærmere bestemt smålokale Faaberg og Tretten. Nå så vi fram til en solid sommer i OL-byen.

 

Vi var svært spente på hva vi skulle jobbe med. Prosjektet skulle utforske “Internet of Things” (Google it!) som er et begrep som kommer mer og mer nå med den massive strømmen av data samfunnet vårt nå opplever. Oppgavebeskrivelsen vi hadde fått i forveien var at vi skulle måle luftforurensing, og at det skulle gjøres med Raspberry Pi og sensorer. Vi skulle også ta i bruk Microsoft Azure. Dette var et nytt område for begge to og mye av den første tiden ble brukt for å finne ut av hvordan C# fungerer, utforske noen av de utallige tjenestene til Azure og finne ut av hvordan i alle dager man skulle bruke en Raspberry Pi. Hva denne lille datamaskinen med kretskort på størrelse med et bankkort skulle klare å utrette var vi spente på.

Den første dagen gikk med til å få omvisning i bygget, hilse på de over 50 ansatte, få mye informasjon og rigge oss til på vårt helt eget kontor! Dag to begynte vi med å installere programvare og leke oss i Azure-portalen, samt lese mye dokumentasjon. Raspberry Pi og alt tilbehøret til den satt fast i tollen i Oslo enda, så da hadde vi god tid til å legge en slagplan.

Den tredje dagen til Norkart tok vi turen ned til Sandvika der vi skulle møte de andre sommerstudentene. Vi møtte også vår hovedveileder Håkon som egentlig var i pappapermisjon, men allikevel hadde tatt turen fra Lillehammer. I Sandvika fant vi raskt ut at de som jobber der er over gjennomsnittlig glade i kart, og under introduksjonen av sommerstudentene fant vi også ut at vi var de eneste av studentene uten en geomatikkutdannelse. Vi fikk en gjennomgang av hva Norkart jobber med og hele historien til Norkart. Etter en tur rundt serverrommet og en bedre middag tok vi toget hjemmover.

Etter Sandvika fikk vi endelig pakken vår og kunne ta fatt på sommerens store prosjekt! Første bud var å få satt det opp og legge til rette for å starte med utvikling. Hvilket OS vi skulle bruke på PI’en var hyppig diskutert og vi opplevde stadig problemer med kompatibilitet og deploying av kode. Heldigvis visste Google råd og vi fikk etterhvert kjørt kode og etter litt lastet opp våre første meldinger fra Pi’en til skyen! Nå måtte vi ta stilling til hvordan vi ville angripe oppgava vår, som var veldig åpen. Vi fikk mye input fra veileder Håkon og andre ansatte på bygget om hva som kunne være interessant å se på. Vi hadde mange valgmuligheter og kunne stort sett velge selv hvilke teknologier og løsninger vi ville bruke. Vi fikk også lov til å kjøpe inn utstyr til prosjektet bare vi konfererte med Håkon først.

Tiden gikk veldig kjapt fram mot sommerferie og da den kom midt i juli følte vi allerede vi hadde fått til mye og kunne ta sommerferie med god samvittighet. Dataene fra Pi’en ble nå sendt til datalagring for trygg oppbevaring til etter ferien. Vi hadde også opprettet en testside der mye av dataene kunne leses av.

 

martinerik_Kontor.jpg

Etter et par uker med ferie/pokemonjakt (Pokemon GO inntraff sommeren 2016!) var vi klare til å brette opp erma og snekre på plass siste delene av prosjektet. Nå måtte vi bare finne ut av hva i all verden vi hadde drevet med før avbrekket, hvordan vi fikk fyrt opp denna Pi’en igjen, og hva denne tegninga betydde.

sysskisse2

 

Etter å ha vært inne på Github og krangla litt med diverse merge conflicts, fikk vi etterhvert koden opp å gå igjen og kunne fortsette der vi slapp. Det gikk ikke lange tida før vi samlet inn en hel masse data fra sensorene og fikk det opp i form av grafer og rapporter som vi la på testnettsida vår slik at de ble tilgjengelige for alle som var interesserte å se hvordan luftkvaliteten var på kontoret vårt. Under kan dere se en graf over luftmålinger som ble tatt i løpet av en arbeidsdag på Norkart. Som dere kan se er det noen av oss som kanskje burde gjort en grundigere morgenstell, for etter vi hadde dratt hjem sank antall partikler i lufta betraktelig.

Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016
Antall partikler målt i lufta den 04.08.2016

Det var utrolig tilfredstillende å se dataene vedvarende strømme inn og følge med i utviklingen på grafen etter alt var satt opp. Når jeg tenker på den spede starten, med noen få målinger svart på hvitt i et kommandovindu kjørende lokalt, til kontinuerlig innstrømmende data til skyen, så må jeg si at jeg er veldig fornøyd med det vi har oppnådd i løpet av denne sommeren! Raspbery Pi har vist seg som en god og effektiv device til å måle luftkvalitet, og vi har i tillegg foretatt målinger av temperatur, fuktighet, lys som også har fungert godt. Vi har hatt to Pi’er tilgjengelig for målinger, men ser ingen problemer med å ha flere hundre kjørende av gangen som kan plasseres utover det ganske land om du vil.

Å jobbe på et prosjekt med så frie tøyler fra Norkart har vært veldig artig, og det viste at de hadde tiltro til at vi kunne få til et skikkelig bra prosjekt. Det gjorde at vi fikk masse motivasjon til prosjektet, og vi har jobbet med stort engasjement. Engasjementet fra de andre ansatte har også vært stort, og vi har flere ganger fått besøk på kontoret av de andre ansatte som har vært nysjerrige på hva som skjer hos oss. Jeg vil gå så langt som å si at prosjektet har vært en av avdelingens store snakkiser!

 

Det har heller ikke vært noe problem for oss å oppsøke de andre ansatte dersom vi trenger hjelp eller står fast på et problem. Vi har blitt tatt svært godt imot, og fått være med på avdelingsmøte, og den store gulrota fra i sommer må ha vært da vi fikk med hjem hver vår stasjonære PC som ikke var i bruk lengre! Ellers har det vært komfortabelt med fleksitid så vi kan jobbe når vi vil så lenge vi oppfyller timeskravet per uke. Lengre dager midt i uka og tidlig helg fredag kan absolutt anbefales =)

 

Så gjenstår det bare å takke Norkart og alle deres ansatte som har vært med og gjort dette til en begivenhetsrik sommer vi har lært utrolig mye på. Vi har vært priviligerte som har fått jobbet med det som interesserer oss, og vi tar med oss mange nyttige erfaringer videre i livene våre. Det har vært tider der vi har sittet med arma i kors og ristet på hodet og ikke forstått noen verdens ting av det som skjer, til full jubel og high fives over at noe har faktisk fungert sånn vi trodde. Uansett må vi si oss utrolig fornøyd med arbeidsplass og oppgaver denne sommeren.

Fra NMBU til Norkart Sommeren 2016

Niklas: Som en av de første studentene fra NMBU i Ås ansatt for Norkart-Sommer 2016, følte jeg meg heldig, privilegert og ikke minst at det hvilte et stort ansvar på mine skuldre om å forsvare NMBU sin ære i sommerjobbmarkedet. Før jeg startet i sommerjobben hadde jeg en viss idé om hva slags type oppgaver vi skulle få, men ingen anelse om hvordan disse skulle løses eller hva slags program vi skulle benytte. Som en nylig ferdig tredjeårsstudent med begrenset til ingen erfaring i Javascript eller C#, var jeg spent på stigningen til læringskurven i sommerjobben. En tidlig morgen i mai, den første arbeidsdagen, trappet jeg og min klassekamerat Trym opp som ferskinger på Norkarts hovedkvarter i Sandvika. Vi ble kjapt introdusert for våre arbeidskolleger og sjefer, og deretter satt på samlebåndet med konkrete arbeidsoppgaver. Læringen lot ikke vente på seg, og jeg ble tidlig introdusert for et nytt konsept, nemlig stand-up. Forskjellen på ekte stand-up og en Norkart stand-up er innholdet, og at man ikke behøver å bruke mikrofon eller være spesielt komisk. Hver morgen var det altså en stand-up med min prosjektgruppe der alle ga kortfattede rapporter om deres progresjon i arbeidsoppgavene. De første dagene var det ikke stort å melde for min del da mye av tiden min ble tilbrakt på codecademy.com, nettsiden med gratis javascript tutorials. Etter et til dels usunt antall kaffekopper og "Hello, World" printet i konsollen, følte jeg det var på tide å gå videre og kastet meg ut i det å løse arbeidsoppgavene mine. Jeg skulle jobbe med å lage en type funksjonalitet i kommunekart.com som går ut på at brukeren kan klikke hvor som i helst i kartet (altså i Norge), hente ut og vise data om eiendommen, og eventuelt gjennomføre en såkalt plananalyse. Med bunnsolid hjelp og oppfølging av kompetente kollegaer fikk jeg opprettet et testprosjekt som fungerte som en slags mal for hvordan løsningen skulle fungere og se ut. Neste steg blir videre å implementere løsningen fra testprosjektet inn i det ekte kommunekart-prosjektet. Dette prosjektet hadde en helt egen struktur med en rekke innebygde funksjoner, i motsetning til mine "hjemmelagde" funksjoner og løsninger, noe som gjør implementeringen til en betydelig oppgave.
Trym og Niklas i velkjent positur på kontoret.
Trym: Mitt navn er Trym Norløv Teigene, jeg går, som ingressen tilsier, også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og jeg kom i kontakt med Norkart igjennom et bedriftsbesøk hos dem en del måneder tilbake. Jeg er vokst opp på Kolbotn, et sted midt imellom Ås og Oslo på flere vis, og er heldigvis ganske vant med kollektiv transport til det meste. Selv om det er noen heldige på kontoret i Sandvika som bor i sykkelavstand, er også hverdagen min forandret seg fra det til tider bedagelige studentlivet på Ås til en tidlig morgen med lang reisevei. Men å stå opp i 6-tiden for ikke å komme hjem igjen før knappe 11 timer senere er i høyeste grad verdt det, når en får tildelt en av de spennende problemstillingene som Norkart tar på seg å løse. Over sommeren fikk jeg i oppgave å utvikle et WEBATLAS-API til bruk i Norkarts allerede eksisterende programmer, samt andre som kunne være interessert i dets funksjonalitet. Prosjektet jeg ble satt på skulle holde styr på enkel, oversiktlig informasjon over alle eksisterende kommuner og fikk det enkle navnet Kommuneinfo. Målet var å være forberedt på de kommende kommunesammenslåingene ved å kunne hente ut en slik oppdatert oversikt når som helst. Istedenfor å gå inn i tjenester for å endre enkel kommuneinformasjon manuelt ville en nå kunne gjøre dette automatisk. Da jeg først hørte dette, og at jeg i tillegg var den eneste som skulle utvikle tjenesten, satt jeg igjen med både den pessimistiske og optimistiske versjonen av «Hvordan skal jeg lage dette?». Jeg fikk derimot ikke noe særlig videre betenkningstid ettersom min veileder Robert Nordan kjapt satte meg i gang med installering av programvare og oppsett av utallige kontoer og tilganger. En slik prosess virker på den ene siden ganske forvirrende, mens man på den andre siden innser hvilket godt etablert system med flinke medarbeidere man selv blir installert i. Denne stemningen av arbeidslyst og higen etter kunnskap smittet av på meg, og jeg begynte å fantasere om å lage den beste Kommuneinfo som fantes. I den kommende tiden følte jeg meg aldri innhentet av hverdagen. Hver dag bød konstant på nye ting å lære seg, og med kantinemat som bare kan beskrives som uovertruffen, ble dagene aldri opplevd som hverdagslige. Den første uken ble jeg sittende med postGIS-spørringer mot databasen, og ettersom jeg aldri har vært dypere ned i SQL-verdenen enn enkle spørringer var det masse å ta tak i. Jeg ble videre introdusert for ServiceStack sin mulighetsrike verden og deretter ballet det bare på seg. Niklas: Etter omtrent to uker fikk jeg og Trym selskap av to geomatikk-studiner fra NTNU. Lydvolumet på kontoret økte i form av trykk på tastaturene og i form av sammenlikning av NTNU-geomatikk og NMBU-geomatikk. I motsetning til meg og Trym skulle Mathilde og Nina samarbeide på et prosjekt, men vi ga hverandre innspill og hjelp dersom noen trengte det, noe som fungerte godt. Dagen etter de kom ble det arrangert introdag og GIS-fagdag for alle Norkart-kontorene rundt i landet, og vi fikk anledning til å treffe de andre sommerstudentene og få en fordypning i Norkart sin virksomhet. Dessverre fikk hverken Trym eller jeg deltatt på den sagnomsuste sommerfesten til Norkart, men etter oppmøtet på kontoret dagen etter å dømme må festen ha levd opp til sitt rykte. Etter mye hardt arbeid og en ikke ubetydelig mengde frustrasjon blandet med mestringsfølelse, fikk jeg funksjonaliteten til å fungere og pdf'er for plananalyse av eiendommer kunne lastes ned i fleng. I retrospekt kan jeg si meg stolt av mitt bidrag til Norkart og det faktum at jeg ikke har sølt kaffe på pulten en eneste gang. Med fare for å repetere meg selv vil jeg si at oppgavene jeg som sommerstudent fikk var utfordrende og krevende, men derfor også svært lærerike, både programmeringsmessig og som trening i problemløsning. Dette er uvurderlige erfaringer å ha, og absolutt noe jeg vil ta med videre. Trym: Det var ikke bare Niklas som fikk sin daglige mengde sort gull med skumlokk på etter hvert som toleransen økte i takt med utfordringene utover sommeren. Vi hadde heldigvis gode medarbeidere som gjorde de fleste utfordringer overkommelige.
Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!
Ordentlig utstyr trengs for å løse ordentlige problemer!
WEBATLAS-APIet ble i hovedsak fullført etter mang en prøvelse og jeg kan med hånden på hjerte si at det å utvikle den var verdt læringskurven alene. Det var mange nye ting å lære seg, som et helt nytt programmeringsspråk jeg ikke har vært borti tidligere, eller andre tidligere utilnærmelige fagområder å driste seg ut på. Men det jeg først og fremst sitter igjen med etter en sommer hos Norkart er et inntrykk av et knippe mennesker som er interessert i å lære, og å lære bort, og hvor du når som helst kan stikke huet inn nabodøra for å få hjelp med det du ikke kan. Etter 6 uker med uante mengder daglig hjerneføde, og stadige innføringer i nye teknologier føler vi begge at vi har fått et lite innblikk i hvor dypt hullet går. Eller som en av våre kolleger har som ordtak, "Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan". Vi vil takke alle våre medarbeidere og inspirerende ildsjeler i Norkart som har gjort vår sommer til en opplevelse. Det har vært en arbeidsperiode med mye innovativ tenking og store muligheter til personlig kreativ utfoldelse. Her tilbyr Norkart noe unikt for studenter som søker sommerjobb og det er noe vi anbefaler alle geomatikk- og informatikk-interesserte å forsøke.

GISLINE og KOMTEK Forvaltning som tjenester

Det skjer mye spennende utvikling i kommunene om dagen, og spesielt det siste året er det mange som nå er klare for nettsky-tjenester. Situasjoner som jeg hører om er “Øyvind kan ikke dra på ferie, for han må passe på GISLINE” og “Rolf skal slutte, og det er bare han som kan KOMTEK”. Samtidig outsorcer kommunene på Romerike datarommene sine. Jeg synes å merke en tydelig tendens til at kommuner vil bruke mer tid på fag, myndighetsutøvelse og arbeidsprosesser – og mindre tid på system og verktøy. Da dukker behovet opp for en samarbeidspartner som kan håndtere systemene, og spørsmål om Norkart kan ta ansvaret for drift av GISLINE, QMS og KOMTEK. Og da er svaret JA.

Jeg anslår at 80% av alle utviklingsaktivitetene i Norkart nå handler enten om å lage nye løsninger som designes for å kjøres i rett nettskyen, eller å tilpasse eksisterende løsninger slik at de kan leveres som tjenester. Dette gjelder både Windows-applikasjonene GISLINE Forvaltning og KOMTEK Forvaltning.

I vinter har vi gjort tester hos noen pilotkommuner på å levere KOMTEK Forvaltning som en tjeneste med Azure RemoteApp. Frem til sommeren bygger vi opp tjenester for tre kommuner på GISLINE og QMS. Det er viktig for Norkart at vi gjør dette sammen med kommuner slik at leveransen treffer behovet best mulig.

Dette betyr at Norkart nå tilbyr disse applikasjonene ikke bare som en lisens som vi leverer som en setup.exe, men også som et abonnement hvor vi leverer mye mer enn bare programvaren.

Det mest opplagte er at kommunen ikke trenger å gjøre programoppgraderinger. Det gjelder ikke bare Windows-programmene, men også alle komponentene på applikasjonsserveren, eller matrikkelserver’n, som mange kaller den. Vi snakker blant annet om tjenester og databaser for MIS, MES, MOS, Lokal matrikkel, Planregister og Oppmålingsforretning. Samtidig slipper du å tenke på disse maskinene, og da tenker jeg på for eksempel antivirus, oppgradere Windows, virtualisering, brannmur, switcher og routere.

Her vil Norkart tilby et trygt lager med backup, sørge for dataflyt til og fra Kartverket med driftsovervåking. I tillegg til applikasjons-supporten vi er så kjent for, vil vi også gi drifts-support.

Norkart bruker Microsoft Azure for å gjøre dette mulig på en enkel, robust, og sikker måte. For nettskyen stiller enda høyere krav til sikkerhet, og ettersom vi bruker standardiserte sikkerhetsløsninger øker dette sikkerheten.

Vi er klare for å levere GISLINE og KOMTEK som en tjeneste – og ser frem til å avlaste alle kommuner som ønsker å fokusere på kjerneområdene, og overlate driften til Norkart. Trygt, sikkert og enkelt.

Norkart sommer - Studentene vender tilbake

En del av sommerstemningen hos Norkart er at man legger merke til noen nye ansatte med ungdommelig glød, de dårligste kontorene og upåklagelig disiplin når det gjelder å avslutte lunsjpausen i tide. Dette er selvsagt studenter på sommerjobb, som får bryne seg på spennende prosjekter og leke seg med ny teknologi! Samtidig er de en kilde til nye impulser, der de får jobbe med prosjekter som går litt på siden av det daglige arbeidet.

Sommerstudenter 2016
Årets gruppebilde.

Siden Norkart begynte sommerjobb-programmet i 2010 med blant annet undertegnende som deltager (levende bevis på tesen om at sommerjobb kan føre til fast jobb), har vi sakte men sikkert økt omfanget. Vi har funnet at sommerjobbprosjekter er veldig nyttige for å lage prototyper på nye produkter, prøve ut konsepter og flikke på ting vi ellers ikke har anledning til å jobbe med. Samtidig har tilbakemeldingen fra studentene alltid vært at de har hatt stort utbytte av tiden sin hos oss, med innføring i arbeidslivets vaner, masse ny kunnskap og mer praktisk programmeringserfaring enn de gjerne får på et helt år ved universitetet. Med andre ord, i aller høyeste grad relevant arbeidspraksis.

Besøk på serverrommet genererer stor entusiasme!
Besøk på serverrommet genererer stor entusiasme!

I år har Norkart ni studenter fra NTNU og NMBU fordelt på Sandvika, Lillehammer og Trondheim, og da må det faktisk litt koordinering til! Denne uken møttes de alle på hovedkontoret i Sandvika for å bli kjent med Norkart, hverandre og alle prosjektene. Først var de igjennom en dag kun for studentene, og så ble flertallet av studentene med en dag til for Norkarts årlige fagdag med påfølgende sommerfest. Etter to dager med både faglig innhold, Norkart-indoktrinering og middag i godt selskap står de sterkt rustet til å ta fatt på resten av sommeren!

Fra take-off til kick-off!
Noen tar konseptet “kick-off” mer bokstavelig enn andre.

I år spenner sommerstudentenes prosjekter over en rekke felt, fra tjenester som skal lette overgangen mellom gamle og nye kommuner i våre produkter (greit å ha for kommunereformer), til bruken av allestedsværende sensorer for å lette kommunal forvaltning. En gjeng skal jobbe med forbedringer av vårt populære WEBATLAS Mediakart-produkt, noe som passer godt siden den originale prototypen kom ut av et sommerprosjekt. Atter andre skal jobbe med å integrere Analysetjenesten i Kommunekart, og et par skal jobbe med teknologidemonstratorer for vektorkart med Mapbox-teknologi.

Før sommeren er over, vil jeg forsøke å få hver student skrive et innlegg i denne bloggen om deres prosjekt og hva de synes om deres tid i Norkart. Så følg med utover for flere spennende blogginnlegg!

Gratulerer med dagen!

Mange har fulgt vår gratis webinarserie om FME og OpenSource. Her har vi blant annet gått igjennom Hvordan lage kart i QGIS. Hvordan eksportere til 3D fra QGIS og generell introduksjon Vi har også gått igjennom massevis av tips og triks i FME hvor alt fra laserdata til shapefiler har fått kvernet seg. I tillegg har vi brukt en god del CartoDB for å få frem "GIS på web". Vi har kjørt rene introduksjoner, geografisk analyse med SQL og litt mer avansert API-bruk. Vi har også brukt Mapbox for å lage egne bakgrunnskart med egne farger og stil. Før påske annonserte vi en konkurranse for alle som deltok på webinarene. Konkurransen bestod i å lage et spennende kart til 17. mai! I dag kåret vi vinnerne som hver får en duffelbag klar for sommerferien! Vinnerbidragene finner du listet opp under. Vi tar sommerferie fra webinarene - men er tilbake i august! Husk også å meld deg på FOSS4G Bonne og den norske utgaven, FOSS4G.no   God sommer og god 17. mai fra webinargutta Alexander og Sigbjørn!    https://jmrype.cartodb.com/viz/917b4436-eecf-11e5-8fac-0ea31932ec1d/embed_map 2016-05-13 12_39_59-TEST 17.Mai Tromsø sentrum   https://sofieskara1.cartodb.com/viz/c174fb84-f652-11e5-a7cd-0e674067d321/embed_map 2016-05-13 12_41_34-17.mai - Ås sentrum   https://sveinjetlund.cartodb.com/viz/2e8222ce-177d-11e6-8c8f-0ecfd53eb7d3/embed_map 2016-05-13 12_41_18-17. mai på Sør-Fron    

Abonner på solenergi

I motsetning til andre leverandører av solceller til bolighus baserer Otovo seg på en forretningmodell der du som kunde leier solcellene på taket ditt av dem. Resultatet er at du betaler en fast, månedlig sum for å ha solcellene på taket ditt. Strømmen disse produserer er penger spart på strømregningen, og slik blir dette en lønnsom affære.

Men, for å kunne betjene et stort antall forespørsler fra potensielle kunder som lurer på hvor mye strøm taket deres kan produsere og hva det vil koste må det automatisering til. Otovo sitter på kompetanse og forståelse for å regne ut både kraftproduksjon, kostnad og offentlige støtteordninger. De trenger bare å vite litt om taket ditt. Opplysninger som takets størrelse, helning og hvilken himmelretning det vender har mye å si for hvor mye strøm det kan produsere.

Dette er data vi i Norkart har i vårt datavarehus! Vi synkroniserer kontinuerlig data fra Matrikkelen og FKB-dataene. På bakgrunn av disse detaljerte eiendoms- og kart-dataene kan vi finne ut hvilke bygninger som finnes på adressen din. Ikke nok med det, vi kan også finne størrelse, helning og himmelretning på alle takflater. I praksis betyr dette at når du fyller inn din adresse på Otovo sine nettsider sender deres systemer en forespørsel til Norkart Analyse. Denne tjenesten finner alle relevante takflater for eiendommen din, og mater disse til en tjeneste Otovo drifter. Denne regner om takdetaljene til informasjon om strømproduksjon og pris, og sender så ut et tilbud til deg.

Så klart må alle slike beregninger gjøre noen generaliseringer, og en slik modell er noe forenklet, slik at Otovo foretar en manuell vurdering av taket ditt hvis du velger å gå videre med solcelle-planene.

Vi synes uansett det er artig å finne nye bruksområder for dataene og tjenestene våre, og håper vi har hjulpet til med å forenkle både din og Otovos hverdag.

Har du lyst til å sjekke hvor mye strøm ditt tak kan produsere? Ta en titt på Otovos hjemmesider!

Geomatikk gir digitaliseringsgevinst

Nettskyen handler om automatisering

Vi i systemleverandørindustrien har nå messet om nettskyen, eller det svært forslitte buzz-wordet cloud computing i noen år. Det handler mye om teknologi og at data og prosessering gjøres på noen andres servere. Det det likevel handler mest om er automatisering, og da tenker jeg på at tjenester skal leveres uten manuelle operasjoner. Det går selvfølgelig ut på teknisk levering av en tjeneste med automatisk bygging, testing, installasjon, konfigurering. Men det gjelder også automatisering av andre forretningsmessige leveranser som salg, support og fakturering.

Digitalisering betyr automatisering og tilgjengeliggjøring

Akkurat den samme automatiseringstankegangen er et viktig utgangspunkt for “Digitalisering av norsk offentlig forvaltning”. Mest mulig av offentlig tjenesteyting skal leveres 24/7, og helt automatisk. Det skal for eksempel ikke være nødvendig å henvende seg til en medarbeider i kommunen for å få nødvendig informasjon som situasjonskart og naboliste når du skal forberede en byggesøknad. Et annet eksempel er at relevant risikoinformasjon som for eksempel flom og skred blir tilgjengelig automatisk ved byggesaksbehandling. Eller avstander mellom skole og utdanning langs vei, som grunnlagsinformasjon for korrekt beslutning om borteboerstipend. Og kroneksemplet – ved ulykker er det viktig at informasjon er tilgjengelig, og ikke minst at det er de mest oppdaterte data som blir brukt.

Digitalisering og automatisering krever oppdaterte data

Det er mange forutsetningen for å få til slik automatisering. Dette krever autorative grunnlagsdata fra dataeier; -data må være til å stole på. Kvalitet og fullstendighet er parametere som må forventes å være på plass. Men vel så viktig er det at data må være oppdaterte. Gamle data vil i mange sammenhenger være unyttige. Mange kommunale prosesser skal i sving ved et nybygg. Ikke bare byggesøknad, men søppelbøtter skal ut, vann og avløp knyttes til, periodisk tilsyn og feiing av piper skal planlegges, og kanskje skal grunnlaget for eiendomsskatt beregnes. Alt dette gjøres bare dager etter at adressen er etablert i matrikkelen. Dette er et eksempel på at data må være oppdaterte.

Altså er det en forutsetning med kontinuerlig automatisert dataflyt. Dette gjelder mange ulike geodata. Og dette gjeldet for mange ulike datasett. For data kommer fra mange ulike kilder. Her tenker jeg blant annet på Riksarkivaren, NVE, NGU, Kartverket og kommuner. Standardisering kommer godt med for å få til praktisk dataflyt. Men det er klart at den viktigste forutsetningen er kombinasjonen av kjennskap til arbeidsprosessen som skal digitaliseres, og kunnskap om dataene.

Alt dette gjør det utrolig moro å jobbe i Norkart. For jeg kan boltre meg i 153 medarbeiders kunnskap. Der de sitter med detaljert erfaring om offentlige arbeidsprosesser og alle de ukjente detaljene i dataene. Sammen deler vi holdningen om at felles internasjonale og nasjonale standarder er en brobygger for gevinster. En himmel for  entusiastiske nerder som åpner helt nye muligheter med teknologi.

Norkart-sommer 2016

Her skal du sammen med andre studenter og erfarne utviklere løse programvare-nøtter rettet spesielt mot geografiske data, tjenester og kart. Vi garanterer at en Norkart-sommer vil gi deg en unik erfaring, innsikt og ballast, samt klingende mynt til neste semester.

Norkart-sommer vil bli gjennomført på Lillehammer, i Trondheim og i Sandvika. Send en søknad med dine faglige interesser og hvorfor du ønsker sommerjobb i Norkart. Legg også ved CV og karakterutskrift. Merk søknaden på hvilket kontorsted du ønsker sommerjobb. Søknaden sendes til Sverre Wisløff. Søknadsfrist 11. mars

 

Åpen Norkart-snø i tysk avis

Snøkule-kartografi. Smak litt på ordet. Det høres en smule retro ut, litt harry og kanskje litt utdatert? Litt i samme gata som “snø” på nettsider egentlig, der man legger på virtuell snø over en nettside. Dette var rimelig populært i juletida i webens spede barndom, og for noen har det blitt en tradisjon å pynte nettsida si med litt snø.

Så også for Kultur- og Naturreise-prosjektet. Vi i Norkart har det siste halvåret hjulpet dem med å presentere et vell av stedfestet kultur- og naturinformasjon ved hjelp av digitale kart (mer om det prosjektet senere!). I begynnelsen av desember fikk jeg en forespørsel om jeg kunne hjelpe dem litt:

spørsmålet til deg blir om du kan bruke bittelitt tid og din kompetanse bygget opp over mange år til å legge på litt snø…

Håvard hos KNreise hadde allerede brukt demonstratoroppsettet til å sette opp et kart som viser en rekke jule-relaterte data i et norgeskart, så utfordringen var å få på plass litt snø. En halvtime senere hadde jeg en enkel demo på plass, og Julekartet til KNreise var på plass.

Jeg tenkte at “dette kan kanskje være av interesse for andre”, og la det ut på GitHub, og Leaflet-pluginen L.SnowLayer var født. Jeg la også ut en link på Twitter, og fikk noe respons.

Etter en ukes tid fikk jeg en tilbakemelding fra mannen bak winterbiking.ca, som hadde brukt pluginen min. “Artig å se at noen tar det i bruk”, var tanken min. I går kom neste tilbakemelding:

Det viste seg at det var Der Spiegel som hadde laget et webkart som viser historisk sannsynlighet for snø på julaften i Tyskland. De hadde så klart brukt en rekke OpenSource-verktøy og altså funnet min Snø-plugin.

I det hele tatt var løsningen de hadde laget rimelig stilig, og det er utrolig gøy å kunne si jeg har bidratt til Der Spiegel sine nettkart (om enn på en relativt begrenset måte). Det er kanskje ikke helt i samme skala som juletreet Norge sender til Berlin, men jeg har nå gjort mitt for den tyske julestemmningen!

Hvis du nå har blitt inspirert og tar i bruk L.SnowLayer eller har forslag til forbedringer på denne tar jeg hjertelig imot både kommentarer, kodeforandringer eller forbedringer!

Norkart leverer skattekart til 10 aviser

Vi leverer et kart som viser inntekt, skatt og formue for ligningsåret 2014. Du kan velge å se dette på fylkes-, kommune-, eller postnummernivå.  Klikker du i kartet kommer topplisten for området opp.

Her er avisene som bruker skattekartet:

Agderposten
Framtid i Nord
Avisa Sør-Trøndelag
Lindesnes Avis
Trønderbladet
Brønnøysund avis
Hegnar Media
Romsdals Budstikke
Fosna-Folket
Trønder-Avisa

 

CartoDB-kurs hos NTNU

Med datasett for omsetningsdata i Norge den siste måneden, og verktøy fra CartoDB i hendene ble det raskt etablert vakre og informative kart.

CartoDB leverer markedets enkleste måte å lage og å publisere kart, med masse muligheter til å analysere og vise data på et pen og lettfattelig måte.

Studentene var veldig nysgjerrig på mulighetene: «Hvor kan jeg skaffe mer data fra til å vise det på kartet?». Underveis prøvde jeg å forklare litt om CartoDB, dashboard, datasets og maps, de startet selv veldig fort med oppgavene og fikk veldig bra resultater med to datasett vi hadde på repository. Da startet de å spørre etter mere data! Alexander foreslo openstreetmap-prosjektet(overpas-turbo.eu) der du kan finne alle de data du kan tenke deg.

Studentene laget flere kart basert på to eksempler og konkurrerte sammen om å vinne en «prosecco» flaske i Norkarts grønne farger.

Her ser du det mest kreative kartet som vant:

Samferdselsministeren ble begeistret!

Kombinasjonen av tilgang til absolutt all oppdatert stedfestet informasjon i Norge, presentert på en lett forståelig måte til folk flest, er uslåelig. Dette var bakgrunnen for at Samferdselsminister Solvik-Olsen besøkte Norkart rett før kommunevalget.

Sammenstilling og enkel visualisering av samferdselsdata sammen med annen stedsrelatert informasjon som kvikkleire, flomfare, etc gir lettforståelig og samfunnsnyttig oversikt. Dette skulle vi selvsagt ønsket at rette vedkommende hadde sjekket ut før arbeidene under Skjeggestadbrua ble igangsatt sist vinter. Trådløs tilgang til Norkarts Datavarehus fra smarttelefoner og nettbrett bør etterhvert bli en selvfølge. Den mobile brukervennligheten er uslåelig. Samfunnsgevinsten er betydelig ved å tilby lettforståelig informasjon til både folk flest og ulike beslutningstagere uten spesialkompetanse på geografisk informasjon. Motsatt er samfunnskostnadene store dersom spesialister ruger på data uten å gi omgivelsene tilgang til “sine” data.

Norkarts gjennomgang av lokasjonsbasert beslutningsunderlag for samferdselssektoren gjorde Solvik-Olsen begeistret! Ved å gjøre informasjon lett tilgjengelig via Apper på mobile enheter, ser vi et hav av muligheter. Her er det enkelt å se store gevinster, og dette er helt i tråd med samferdselsministerens ønske om informasjon til og tilbakemelding fra folk flest. Dette er viktig for effektivisering og demokratisering av forvaltningen.

Smarttelefoner med Google maps har revolusjonert folks forståelse av og tilgang til geografisk informasjon de siste årene. Nå er det opp til forvaltningen og industrien å tilpasse seg denne virkeligheten. Vi må tenke samfunnsnytte og brukervennlighet i alle ledd. Gjenværende navlebeskuende spesialister må vekkes opp slik at kompetansen blir kanalisert dit nytteverdien er høyest. I Norkart er vi godt i gang. Data er den nye oljen – og det er et hav av muligheter. Hos oss skaper det energi og arbeidsglede at så mange nå kan få nytte av våre data og vår kompetanse! Det skaper begeistring!

FOSS4G i Oslo og oppsummering fra Seoul

Når man nettopp har kommet hjem fra en særdeles vellykket internasjonal FOSS4G, hva er vel bedre enn å gå rett på en nasjonal FOSS4G? Slik tenkte ihvertfall både jeg og Kjartan da vi denne uken reiste den lange veien inn til Aker Brygge og Felix Konferansesenter for FOSS4G-NOR, og vi angret ikke! Etter en videohilsen fra Jeff McKenna, sjefen i OSGeo, satte konferansen i gang og holdt høyt nivå helt igjennom. Foredragene varierte imellom ganske lavnivå tekniske presentasjoner til mer "big picture"-syn på hva man kan få til med åpen kildekode og åpne data her til lands.   I den tekniske enden av skalen fant vi blant annet vår egen Sverre Wisløff om vektor-tiles, som høstet stor interesse og flere oppfølgings-spørsmål, og Nicklas Avèn med entusiastisk fremvisning av SQL-spørringer som får det beste ut av nyheter i PostGIS.  Vi kan også gratulere ham med at hans egenutviklede TWKB-format ikke bare har kommet inn i PostGIS, men har blitt tatt i bruk av CartoDB i deres backend! Nicklas viste frem en graf som Kjartan også hadde sett i CartoDBs foredrag om sky-skala drift på FOSS4G i Seoul. Vi må jo innrømme at også vi er interessert i at CartoDB skal fungere godt. Lasse Gullvåg Sætre holdt et godt innlegg om Maptime krydret med betraktninger om usynlige maktstrukturer i kartografiens verden, slik en ekte Blindern-student må gjøre. Dan Kåre Engebretsen fra VG viste en rekke slående eksempler på historiefortelling som muliggjøres med kart og åpne data, og Andreas Tollefsen fra PRIO fortalte om Conflict Grid-systemet de har utviklet for å systematisere data innenfor konfliktforskning.   Dagen ble avrundet med at Graeme Bell mer eller mindre rømte fra sykehuset for å kunne holde en reprise av sitt foredrag på sommerens FOSS4G-EU om enkle måter å øke paralleliseringen av din GIS-prosessering. Han viste hvordan man med enkle grep kan nyttiggjøre seg alle de kjernene i PCen din som vanligvis tvinner tommeltotter i programmer som PostGIS og GDAL, og drastisk redusere beregningstiden på selv en vanlig laptop.  

Mine meninger

Jeg holdt et kort innlegg på FOSS4G i Oslo som var et slags reisebrev fra Seoul, med mine høyst subjektive meninger om hva som var årets store trender og nyheter:
  • Beliggenheten har noe å si for hvem som deltar: Mange flere asiater, færre amerikanere og omtrent like mange nordmenn.
  • Der i fjor var Javascripts store år, var det mer nedtonet i år. Den har tatt sin plass som en av flere egnede programmeringsspråk for geomatikk, fremfor å fortrenge dem helt slik man fikk inntrykk av i fjor.
  • Likeledes har projeksjoner gjort et comeback, med demonstrasjoner av utvidet støtte i Geoserver og egne tjenester for kart-tiles i polare strøk.
  • Punktskyer er veldig på moten! PDAL-biblioteket har kommet i versjon 1.0, og gir mange gode muligheter for å jobbe med punktskyer og generere avledede data som høydemodeller og ortofoto.
  • OpenDroneMap er en lettvint programpakke for å skape nettopp punktskyer ut av bilder du tar med din egen drone. Som Kjartan bemerket; her er det muligheter for nyvinning i form av både morsomme hobbyprosjekt og oppstartsbedrifter.
  • GeoPackage-standarden fra OGC ser ut som fremtiden for offline kartdata. Som en blanding av mbtiles, shapefiler og tjenester pakket inn i en enkel fil kan man gi apper alt de trenger i en (stor?) nedlasting. Noe å følge med på!
  • WPS har modnet såpass mye at mange har god støtte for det og har begynt å lage spennende applikasjoner. Knut Landmark fra FFI viste frem en ruteberegner over WPS som tok hensyn til de spesielle forhold Forsvaret ofte opererer under. For eksempel, hvordan finne den beste ruten når veier er unødvendig, men synlighet i terrenget må minimeres?
  • Maskinlæring har nyttige applikasjoner også innenfor geomatikk. En presentasjon handlet om bruken av en maskinlæringsmodell for å øke kvaliteten på interessepunkt i OpenStreetMap. Det viser seg at med bare navnet på en restaurant, kan man med 95 % treffsikkerhet angi hva slags mat som serveres der! Dette kan man bruke både til kvalitetsheving av eksisterende data, og til å komme med relevante forslag til tilleggsinfo når nye data legges inn.

Se selv, døm selv!

På FOSS4G i Seoul ble alle foredragene tatt opp på video, og i de nærmeste ukene kommer de til å bli tilgjengelig sammen med foredragsfoiler. (Kommer når det er klart, som det heter!) Jeg skal bruke noen timer på å få med meg alle de kule foredragene som jeg dessverre måtte gå glipp av på grunn av harde prioriteringer. (Slik som å være i rommet for det foredraget jeg selv skulle holde.) I Oslo hadde vi ikke kamera, men de skal samle opp presentasjoner og legge dem ut også. Jeg vil anbefale alle å følge med på 2015.foss4g.org for å se videoene etterhvert som de blir klare!  

FOSS4G i Seoul - Dag 3

På FOSS4G er det et tett program! De to første dagene har vi stått på fra 0930 til 2030, med ikke mer enn en times pause på det meste. (0230 til 1330, for de av dere som bruker norsk tid, slik kroppene våre prøver seg på innimellom…) Hver dag starter med to keynote-speakere i plenum, så er det syv parallelle sesjoner å velge igjennom, og til slutt en avslutning med en ny plenumssesjon før man går videre til det sosiale programmet.

Blant keynote-speakerne hadde vi sjefen for FNs Geospatial Agency, som skaffet seg nerdecred ved å påpeke at han hadde jobbet med GRASS-GIS på slutten av åttitallet. Paul Ramsey, skaperen av PostGIS, holdt en keynote om økonomien i open source i møte med den skybaserte utviklingen vi opplever i dag. Det var egentlig et litt dystert foredrag, da han påpekte at på lang sikt vil skytjenester føre til en sentralisering av kunnskap og dermed færre utviklere som kan skape open-source programvare. Ivan Sanchez fra MazeMap i Trondhjem holdt sin tradisjonelle “lyntale” som i år tok form av en musikalsk hyllest til viktigheten av åpne formater for laserdata: Point Cloud: the Musical!

 

 

FOSS4G i Seoul - Dag 1

I Norkart så holder vi oss oppdatert på den teknologiske utviklingen, og en av måtene å gjøre det på er å sende medarbeidere på konferanser. FOSS4G er den største konferansen for åpen programvare i geomatikk og en selvskreven destinasjon for alle seriøse selskap. Men jeg skal ikke lyve; FOSS4G er også kjempegøy! De ansatte som blir valgt ut til å reise ser såvisst ikke på det som en sur plikt, men som mat for yrkesnysgjerrigheten og en kilde til motivasjon i arbeidet. I år sendte Norkart Robert (undertegnede), Keino og Kjartan for at vi kunne suge til oss kunnskap og inspirasjon!

På FOSS4G er stemningen avslappet og jovial, med vekt på faglig entusiasme, leking og læring. I år arrangeres den i Seoul, Sør-Korea, og koreanerne er veldig lystne på å vise at de kan arrangere FOSS4G godt som noen. Så det blir et litt spesielt tilsnitt med høy entusiasme, knæsje farger, noen flere dresskledde menn  og mange selfies. Det er godt å se at open source-bevegelsen, også innenfor geomatikk, er virkelig global og åpen for andre perspektiv enn den som tilhører streite hvite menn.

 

Mitt første møte med Norkart

Når man forteller at man studerer geomatikk, får man som regel et tomt og litt spørrende blikk som respons, med et oppfølgende; “Geomatikk, hva er det?”. Jeg har derfor vendt meg til tanken om at det bare er oss ca 10 studentene på NTNU som driver med disse “kart-greiene”. Det var derfor veldig gøy å komme til en bedrift med ansatte som alle satt og jobbet med kart, og som dro kart-vitser i kantina. Det var en bra start når vi første dag fikk se “yndlings-kartdataen” til en av veilederne mine, Robert. Jeg er absolutt interessert i kart, men dette kunne jeg ikke toppe.

I løpet av første uken skjedde det mye! Vi fikk innføring i prosjektet, hadde felles dag for alle studentene med masse informasjon om bedriften, middag på Aker brygge, fagdag og sommerfest. En bra start på en spennende sommer.

Den andre uken var vi med på workshop-uke for hele webutviklingsavdelingen. Temaet for uken var Mapbox, som var relevant for oss siden prosjektet vårt også omhandlet Mapbox-teknologi. Vi ble fordelt i grupper, og gruppen min fikk som oppgave å jobbe med tidsavhengige kart. Resultatet ble et kart som endret utseende utifra vær. Til tross for at det kun var én uke etter vi hadde begynt, og jeg var veldig giret på å fortsette å jobbe med mitt eget prosjekt som jeg endelig hadde kommet ordentlig i gang med, var det absolutt gøy å få være med. Det var fint å få samarbeide, lære og bli bedre kjent med de andre ansatte.

I løpet av sommeren fikk vi veiledning når vi trengte det, og vi kunne stille spørsmål når det dukket opp utfordringer. Ofte var det ikke noe enkel løsning på problemene, og da var svaret alltid; “Dokumenter det!”. Ellers fikk vi jobbe mye selvstendig, og løse problemer slik vi anså det best.

Oppgaven for sommeren var et samarbeidsprosjekt mellom meg og en datastudent fra NTNU, Anders Oftebro Bjørnøy. Oppgaven omhandlet, som nevnt, mapbox teknologi og målet var å produsere nye vektorbaserte kart med Mapbox GL.

I løpet av sommeren klarte vi å skrive kode som konverterte kart fra SLD til Mapbox GL. Selv om det måtte noen manuelle endringer til etter konverteringen, ble bortimot alt av informasjonen oversatt riktig. Det var utrolig gøy å jobbe med noe man kunne se så tydelig resultat av, og i tillegg ha mulighet til sammenligne med det eksisterende rasterkartet for å se om resultatet ble riktig.

Noe av det som var utfordrende med oppgaven, var å finne riktig informasjon om hvordan tegnereglene skulle defineres i Mapbox GL, og å finne ut hvordan ting ble definert i de eksisterende SLD-filene. Det var store variasjoner, som gjorde det utfordrende å skrive en generell kode for konverteringen.

Etter at vi hadde produsert de nye kartene, lagde vi en demo for å vise resultatene av konverteringen. Denne inneholdt blant annet en stileditor for å endre utseende på kartet, slik at man enkelt kunne gjøre endringer på designet, eller lage et helt eget design om man ville det.

Jeg føler vi fikk en oppgave som var akkurat passe utfordrende. Vi fikk klare resultater i løpet av sommeren, men det var defintivt ikke uten utfordringer. I løpet av sommeren fikk jeg jobbet med både Python, node, JavaScript, jquery, html, github, SLD og ikke minst Mapbox. Vi jobbet med andre ord med mye forskjellig, og det var utrolig gøy å få muligheten til å lære mer om alt dette. Jeg fikk masse erfaring rundt samarbeid på større prosjekter, fikk testet ut forskjellige planlegginsmetoder, blant annet å tegne ned white-board veggene på kontoret med prototyper,  og jeg lærte viktigheten av å dokumentere-dokumentere-dokumentere!

Alt i alt vil jeg si at min sommer hos Norkart nådde opp til forventningene mine, og vel så det.  Dette gjeder både som arbeidsplass generelt, og med tanke på læringsutbytte. Jeg har hørt andre si at man i løpet av en sommerjobb kan lære mer enn man gjør i løpet av resten av semestert, og nå skjønner jeg hva de mener. Det har vært utrolig lærerikt å gjennomføre prosjektet, og det var en utrolig hyggelig arbeidsplass å jobbe på.

Tidstyver og søken etter gebyr-glipp

Matrikkelsynk og kart for å finne mulige huller i gebyrføring

Dersom statusendringer ikke meldes inn som forventet kan det være lett å overse endringer i eiendoms- og bygningsmassen som skal resultere i kommunale gebyr. I eksempelet under har jeg brukt Matrikkelsynk for å se bygninger med midlertidig brukstillatelse. Kartet er satt til å vise gebyr. Matrikkelsynk i KOMTEK Her får jeg to interessante opplysninger:
  • Datoen for når det ble gitt midlertidig brukstillatelse går langt tilbake. Dette kan være interessant f eks for mine kolleger på byggesak. Hvis de ikke bruker KOMTEK kan jeg eksportere utvalget og sende dem en Excel-fil.
  • Kartet viser mange avtaler uten vann- og avløpsgebyr. Dette er en bonus i forhold til det jeg brukte Matrikkelsynk for å gjøre.
    • Gebyr-symbolene ser slik ut:  uten grå (avløp) og blå (vann) symboler. Dette kan være interessant å se videre på. Kanskje er dette et byggefelt utenfor områder for innlagt vann og avløp. Eller har jeg har glemt å opprette gebyr for vann og avløp?

Renovasjon – finne de som ikke betaler for utstyret sitt

De nye delene av KOMTEK gir oss fantastiske muligheter til å søke opp data vi har i databasen. Ved å kombinere søkekriterier på tvers av fag kan vi finne mye mer enn vi kunne før. Her har jeg søkt etter avtaler uten gebyr i Renovasjon-modulen. , og blar gjennom trefflista for å se på hvert tilfelle om de faktisk skal betale for renovasjon. Allerede på andre avtale ser jeg at de har utlevert en 140 l restavfallsdunk. Søket tar noen få sekunder å utføre, og jeg finner mange tilfeller hvor vi har glippet i å opprette renovasjonsgebyr. Dette kan være vel anvendt tid. KOMTEK Renovasjon

Eiendomsskatt – avtaleliste fra Matrikkelsynk

Mange synes eiendomsskatt er krevende og uoversiktlig å jobbe med – hvilke avtaler skal jeg beregne nytt eiendomsskatt-gebyr på? Hadde det ikke vært kult om jeg kunne gjøre små matrikkelsynk-analyser i Eiendomsskatt-modulen? Med avtalelister kan du det. Jeg gjør analysene i Matrikkelsynk, lagrer som avtaleliste og åpner i Eiendomsskatt. Der genererer jeg gebyr, skriver ut skattesedler osv Avtalelister er genialt og lar meg bruke modulene sammen; I Matrikkelsynk finner jeg avtaler jeg tar med til Eiendomsskatt for å jobbe videre med. KOMTEK Matrikkelsynk illustrasjon

Når skal jeg vedlikeholde KOMTEK med ny informasjon fra Matrikkelen?

Jeg vet godt at jeg kan bruke Matrikkelsynk-modulen i KOMTEK for å oppdatere avtalene mine med data fra Matrikkelen. Men hvor ofte skal jeg bruke Matrikkelsynk? Hver andre måned, eller kanskje 2-3 ganger i året?  Jeg vil ikke ha for mye jobb hver gang jeg går inn der, men samtidig føles det bortkastet om det bare èn hjemmelsovergang å behandle. Deler du mine tanker? Tenk deg at du møter dette oppstartsbildet i KOMTEK etter innlogging? KOMTEK Forvaltning Arbeidsprosessen jeg ser øverst kjenner mange fra før, men jeg ser også Matrikkelsynk-relatert informasjon nede til høyre. I meldingsoppsummeringen nede til venstre ser jeg at det er tre Matrikkelsynk-relaterte meldinger. I det oppsettet for Matrikkelsynk har jeg definert at jeg skal få tilsendt en melding for hjemmelsoverganger, når det har skjedd 20 hjemmelsoverganger, eller det har gått 30 dager. Det hjelper meg å bruke Matrikkelsynk når det er passe mye å behandle. Det samme har jeg definert for endring av persondetaljer. Her har jeg også haket av for at jeg vil se matrikkelstatistikk på hjem-siden. KOMTEK innstillinger for hendelser Disse enkle grepene hjelper meg å bruke Matrikkelsynk når det er passe mye å behandle. Lykke til med å finne dine glipp!

Workshop week - looking at Mapbox GL

In the last week before people start disappearing for the summer holidays, Norkart's web development group spends a week focusing on exploring a specific subject. This year: Mapbox GL! The workshop week follows a simple format:
  • Monday: Get psyched! We brainstorm ideas, vote for the most interesting ones and divide into groups.
  • Tuesday-Thursday: Build prototypes that show off something cool or let you learn new stuff. Dodge as many time-wasting activities like "urgent requests for assistance", "external meetings" and "administrative obligations" as you can.
  • Friday: Polish it up as much as you can (duck-taping over all the obvious missing parts) and present it to everybody else. Heads explode! Then people can go on their holidays with happy memories and fresh new knowledge.
As previous (Norwegian-speaking) readers will know, some of our developers have visited Mapbox in San Fran and learnt a lot about what they're doing with Mapbox GL. So it was natural to make this year's workshop week about spreading the knowledge to the other developers, and letting them apply that knowledge in their areas of interest.

Meet the contenders

By the end of Monday, we divided into four working groups. The members worked together under a common theme, but specialised in their own subsections.

The server-side about-muckers

While Mapbox obviously are the world leaders in efficient hosting of their own tile format, we wanted to explore some special use cases that require a bit of our own server-side magic. One is using PGRestAPI on top of a PostGIS server in order to produce tiles directly from the database, which can be useful for data that gets updated frequently. We set up a service that provided vector tiles from one of our own data sets, and verified that it rendered nicely client-side. There are a lot of potentially useful applications for a vector tile data source that is as fresh and ephemeral as a WMS response. The other server-side adventure went the exact opposite way. Namely,  creating a service that carves out caches of data for use offline. (Letting you have data that is as stale as you like!) Even though support for using offline mbtiles is still only on the roadmap for Mapbox GL's iOS/Android editions, we are salivating at the thought. A lot of our customers with municipal management apps have to cover large areas with spotty mobile reception. This means they have long wished for detailed offline caches. With raster tiles, creating a zoom level 20 cache for thousands of square kilometres results in a prohibitively large file, but with vector tiles our experiments have shown it to be a much more realistic alternative. So we created a node.js service where users can request tilecaches for so-and-so municipality. Then the service uses tilelive to carve out a suitable section of the national cache and return it. So now we'll be ready on day one when Mapbox GL gets mbtiles support! We also created a ugly primitive GUI to demonstrate the service being used: kommunecacheclient

The alternate client folks

Since Mapbox-style vector tiles are an open specification, other clients than Mapbox GL exist. This crew explored using the vector tiles in other clients, like Mapzen's Tangram, OpenLayers 3 (wrapping Mapbox GL, since the native support is still underway), Leaflet via the MapboxVectorTile plugin (an independent implementation) and Leaflet via the mapbox-gl-leaflet plugin (another wrapper for Mapbox GL). Some avenues led further than others, but we got a nice set of prototypes out of it. We also learned a lot about the available options! One of our developers combined Mapbox GL JS with our stack for showing oblique angle aerial images. The result was a nice minimap showing a tracing of what you've been looking at, rendered with the appropriate pitch: Mapbox GL og skråbilder

The data visualisers

One of the exciting things about vector tile technology is the potential for dynamic transitions of map styles depending on conditions. So this gang looked at how you might transition the styles in your map depending on the weather in the area you are looking at. This GIF has compressed all the style changes into a short period, rather than allowing them to change with time and weather like they normally would: animert værtkart They implemented the style changing behaviour on both JS, iOS and Android versions of Mapbox GL. The Android version was noticeably harder to work with, since it hasn't had the same level of tender-loving care that the iOS version has had lately.

The MapWars crew

With a stated goal of learning as much as possible about bending Mapbox GL to their will without accidentally creating a product the marketing people want to start selling (a mistake made in previous workshops), the MapWars team decided to create a computer game based on Mapbox GL. The premise is simple: you fly a paper plane over the map, dropping bombs on targets and picking up ammo resupplys, all within the framework allowed by Mapbox GL. As is befitting a modern computer game, development was pursued in a multiplatform way, with implementations in the browser and on iOS. The browser edition became the most complete game, with targets, bombs, ammo and scores: mapwars3 Meanwhile the iOS edition had the most fun control scheme, where you can steer your plane by tilting the device: IMG_0018 As a special bonus, you can play the browser edition right here! Warning: You'll want Chrome and a fairly modern and beefy machine for it to work. Also, it's completely untouched by the hands of Quality Assurance. So it might behave in unpredictable ways if you run it on any other machine than the one it was written on. Arrow keys steer the plane, space bar drops bombs. When you hit five targets in a row, the map colours temporarily invert themselves to celebrate!

In conclusion

Experimenting with new technologies to create something for fun rather than profit, is a great way to learn things and bond as a group. We've certainly raised the group's knowledge of Mapbox GL a lot this week! Regarding Mapbox GL in its various forms, our creativity has been limited by the fact that it is still a work in progress, especially on some of the platforms we worked with. The basic map rendering is great, but compared to the raster libraries out there, the surrounding ecosystem of annotations and the like is a lot weaker. Also, the JS version is more or less limited to being used in Chrome. However, it has a lot of promise, and when all the extra stuff catches up (it's all on some roadmap, we hope) Mapbox GL will be a great fit for a lot of our products!

Norkart Sommer – Et sikkert sommertegn

Årets studenter kommer fra NTNU og HiO, og er allerede godt i gang med sine prosjekter. Prosjektene for årets «Sommer Nordkart’ere» er ny intranettløsning, «Web Hub» (oversikt over all web tjenester og API i selskapet), Mapbox og CartoDB – og sist og ikke minst en brøyteapplikasjon for Trondheim Kommune. Studentene er lokalisert ved tre av våre kontorsteder; Trondheim, Lillehammer og Sandvika. Denne uken var alle studentene sammen med prosjekteierne samlet til et mini kick off i Sandvika, hvor de var igjennom en introdag hvor Norkarts historie og tjenester stod på agendaen. I går ble de godt briftet på spennende utviklingsprosjekter på GIS fagdag i Sandvika kino – og avsluttet en vellykket introduksjon med årets sommerfest! Jeg synes det er fantastisk inspirerende med unge, initiativrike, nytenkende og skarpe hoder – og jeg er overbevist om at resultatene kommer til å bli overraskende og bra. Jeg kjenner at det er nesten så jeg ikke tør å ta sommerferie, for denne reisen vil jeg være tett på! Takk til alle veiledere som følger opp, og alle som bidrar til at årets resultat blir bra! På slutten av sommeren legges det opp til gjennomgang av resultatene av prosjektene, og det gleder jeg meg til. Dette kommer til å bli en fantastisk Norkart Sommer!

NADAG - et offentlig prosjekt med suksess!

Norkart har hatt gleden av å ha innleide utviklere fra dag 1 i prosjektet og sett løsningen vokse frem til å bli produksjonsklar nå i sommer. Motivasjonen bak NADAG var observasjonen om at grunnundersøkelser (boringer i grunnen) i Norge altfor ofte ble gjennomført og deretter aldri brukt om igjen. Selve grunnundersøkelsene sier noe om hvorvidt det er kvikkleire, fjell eller andre viktige geologiske parametere i brønnen man borer. Dette er åpenbart noe som er av betydning for allmennheten, og ikke minst med tanke på utbygging og sikkerhet/beredskap. Før NADAG havnet gjennomførte grunnundersøkelser "i en skuff" hos oppdragsgiver eller hos utførende borefirma - altså rett inn i "siloene". Lite dataflyt på tvers, lite gjenbruk på tvers og særdeles lite samfunnsnytte. NADAG endrer dette bildet ved å implementere en standard for hvordan vi felles kan representere borehull og ikke minst implementere en infrastruktur for mottak, lagring, forvaltning og innsyn av grunnundersøkelser. Systemet skal fungere uavhengig av hvem som er oppdragsgiver eller hvem som er utførende. I lys av den tidligere "silostrukturen", åpner dette for særdeles god samfunnsnytte. Dette blir bekreftet av Vista Analyse som peker på en "return-on-investment" på 6.4. Eller mer presist 16 millioner kroner årlig i samfunnsøkonomisk innsparing. Det er 16 millioner som kan brukes på helt andre ting: sikrere broer, bedre veier og mindre erstatningssaker. NADAG er ikke bare samfunnsøkonomisk nyttig. Det er også et eksempel på et akkurat passe stort offentlig prosjekt. Som Paul Chaffey kommenterer på sin blogg, hører vi dessverre altfor ofte om ambisiøse offentlige prosjekter. Altfor ambisiøse. Altfor komplekse. Altfor "skal-få-til-alt-på-min-måte-prosjekter". Chaffey har svært gode poeng som jeg er hjertens enig i. Altfor komplekse og store prosjekter går som regel galt. De blir for dyre, løser ikke det de skal og sørger for gigantiske regninger. IT-verden er kompleks. Kanskje mest på grunn av at alt er mulig. Vi er for dårlige til å begrense ønskene våre og for dårlig til å spisse problemstillingene. NADAG er et miniatyrprosjekt sammenlignet med milliardprosjektene som når media. Men, det er et miniatyrprosjekt med mange av de samme fellene. Vi har opplevd fristelsene for å: "lage litt mer", "gjøre det litt mer dynamisk", "hva med litt mer funksjonalitet?". Gjennomgående i prosjektet har dette blitt styrt unna og knallharde valg har blitt tatt for å oppnå kjernemålet: lage en nasjonal database for grunnundersøkelser. Norkart er stolt over å ha vært en sentral bidragsyter til å knuse datasiloer og sørge for mer samfunnsnyttige IT-systemer som fungerer!   Du kan lese mer om NADAG hos:

#hack4no - Åpne data og kodende kidz

#Hack4no et et såkalt hackathon der offentlige dataeiere stiller med kremen av sine åpne data, og sponser to døgn med konsentrert hacking (den samfunnsnyttige typen) hvor folk bruker dataene sammen med sine beste idéer for å lage noe nytt og fantastisk. I år ble hackathonet arrangert i samarbeid mellom DiFi og Kartverket og avholdt i Kartverkets lokaler på Hønefoss. (Se www.hack4.no for mer informasjon. bilder og film fra hackathonet.) I tilknytning til hack4no ble det arrangert et junior-hackathon av Kartverkets kodeklubb, hvor hundre unge håpefulle kom sammen for å spille Minecraft og lære seg grunnleggende programmeringskunnskaper.

Jeg ble spurt via GeoForum om å (og fikk lov av Norkart til å) bidra som programkomité-synser, jurymedlem og postmannskap på rebusløp. Med andre ord har jobben min stort sett bestått av å prate om ting i stedet for å gjøre ting, et arbeid som passer meg utmerket.

I forberedelsesfasen til hackathonet hadde vi et par møter delvis fysisk og delvis over digitale kommunikasjonsmidler, slik seg hør og bør for et moderniserende direktorat som DiFi. Her diskuterte vi hva slags form programmet skulle ha, hvilke gjester vi burde invitere til å snakke, og hva premiene burde bestå av. Jeg er godt fornøyd med at premiene ble vridd mot utviklingsstøtte til å hjelpe vinnerne med å gjøre appene sine enda bedre! Dette er en type premie som deltagerne våre har virkelig nytte av, og som også hjelper med hack4nos hovedoppdrag om å bringe frem nyttige apper med åpne data.

Til den offisielle åpningen kom Kommunal- og Moderniseringsminister Sanner (eller “Ministeren”, som han konsekvent ble omtalt av alle til stede) direkte fra statsråd på Slottet, med selskap fra Kartverkssjef Frøstrup og DiFi-direktør Killengren. Ministeren så genuint interessert ut i hva ungene hadde funnet på med både Minecraft og 3D-printere, og spesielt bredt var smilet da Ministeren fikk åpne hack4no offisielt ved å sette i gang digitalt fyrverkeri i Minecraft. Både Ministeren og de andre som talte la mye vekt på hvor fint det er med både åpne data og ungdommer som lærer seg programmering. (Ordet “fremtiden” ble flittig brukt.) Jeg nikket ivrig bak i salen, gi barna åpne data før idretten tar dem!

En minister i sitt rette element
En minister i sitt rette element.

Med hackathonet i god gjenge hersket det en avslappet stemning i  Kartverkets lokaler. Voksne satt ved kantinebord, henslengt i sofaer eller mer produktivt på møterom og tastet i vei, mens unger spilte, løste oppgaver, løp rebusløp eller bevegde seg rundt omkring mellom de voksne.  Foreldre/anstandene gjorde litt av alt. Det var hyggelig for alle å se aldersspennet blant de interesserte. Jeg møtte en del kjenninger fra studier, diverse geomatikk-bransjeting og maptime, men også mange nye hyggelige folk. Som bonus var det ikke bare inkluderte måltider, men også gratis brus. Undertegnede skribent fikk sannsynligvis i seg usunt store mengder koffein i løpet av to dager.

Jeg trakk meg taktisk tilbake til svigerfars hus i Hønefoss  klokken ti på fredag kveld for å sove godt igjennom natten, men da jeg returnerte til Kartverket på morgenen ble jeg møtt av ganske mange programmerere og Minecraft-spillere som hadde holdt det gående igjennom natten. Fortsatt god stemning, men stadig mer lavmælt utover dagen etterhvert som søvnmangelen begynte å melde seg for alvor. Rett etter frokost var det en runde med frivillig presentasjon av det foreløpige arbeidet med invitasjon til tilbakemeldinger, men oppbudet av lag som hadde lyst til å vise frem sine prosjekter var noe skralt. Søvnmangel kan slite på presentasjonsiveren, ser det ut til.

En pent brukt sovesal på #hack4no
En pent brukt sovesal på #hack4no.

Gjennom dagen fortsatte jeg mine viktige plikter med å gå rundt og skravle med folk, samt teste ut Kartverkets nye tjeneste for å generere en Minecraft-verden ut av et utvalgt område med N50-data. Eneste måten man kan kontrollere at det er gjort skikkelig er da å spille litt Minecraft… Det fungerer i og for seg godt, man ser veier og høydekurver, men målestokken ble jo helt feil når man ønsker å bygge drømmehuset sitt. Her har danskene fått det til litt bedre, men så har de også frigitt data tilsvarende FKB i Norge. Forøvrig så jeg at tjenesten var realisert ved hjelp av FME, noe vi her i Norkart også har mye erfaring med. Sammen med noen fra Kartverket fant jeg ut at Norkart burde vurdere å selge rådmenn rundt i landet Minecraft-kart av sin kommune som beslutningsstøtte for kommunesammenslåinger!

Da det ble tid for presentasjon av de ulike gruppenes prosjekt, var det elleve grupper som stilte for å konkurrere i opptil flere av kategoriene “Beste visualisering”, “Beste nytte” og “Beste bruk av geografiske data”. Det var
mange sterke forslag, og vi i juryen trakk oss tilbake til et møterom for å bestemme oss. Siden det var lørdag og Kartverket er en miljøvennlig bedrift, var ventilasjonen for anledningen slått av i det møterommet. Dermed fikk vi
et ekstra incentiv for å rekke bedømmelsesfristen, noe vi gjorde med fattige fem minutter til overs. Samtidig som vi satt og diskuterte, presenterte deltagere på junior-hackathonet ting som de hadde laget, og jeg fikk høre i ettertid at noen av dem burde nesten ha stilt i voksenkonkurransen. Deretter gikk alle unntatt oss videre til å spise grillmat og drikke brus i solen. Juryarbeid er altså hardt og fullt av forsakelser!

Til slutt endte vi, etter grundige diskusjoner og harde valg, opp med tre vinnere. I kategorien “Beste visualisering” valgte vi “Gi Tein” , en app som skal oppfordre dykkere til å finne og melde fra om krabbeteiner som har slitt seg og blitt borte  i sjøen. I følge Fiskeridirektoratet er dette et stort problem, og “Gi Tein” har på en god måte klart å visualisere søkeområder og hvem som søker eller har søkt hvor. I deres favør teller også at de har jobbet med å løse et konkret problem en offentlig etat har beskrevet på en måte som vil spare skattebetalerne penger, at de har en gjennomgående god design, og
at navnet deres er et artig ordspill. (Det siste punktet var min uttalelse, ikke juryens.)

Gi Tein.

For “Beste nytte” valgte vi “BioPin.it“, en app som lar brukerne både slå opp dyr i Artsdatabanken og melde inn observasjoner. I likhet med “Gi Tein” satser de på “gameification”, nemlig at brukerne skal oppmuntres med poeng, rankinglister, troféer og lignende. På mange måter er det likhetstrekk med geocaching, i og med at hele familien kan gå tur i naturen for å lete opp ting og melde det inn i vennlig konkurranse med andre. Grunnen til at denne appen vant frem, er at de ved å melde inn observasjoner ikke bare bruker et offentlig datasett, men også bidrar til å gjøre det samme datasettet bedre. De fikk også skryt for at laget deres hadde spontant kommet sammen under idémyldringen dagen før og hadde levert et så gjennomført arbeid til tross for at de ikke hadde vært et lag fra før. Bravo! Videre satte jeg personlig også pris på et appnavn som er et slags URL-ordspill.

BioPin.it
BioPin.it.

I “Beste bruk av geografiske data” var det er bredt felt, der ti av elleve deltagende lag hadde levert bidrag som benyttet geografisk informasjon på en eller annen måte. (At geografisk info er nyttig over alt er en av mine fordommer som jeg er glad for å se bekreftet også her.) Etter at jeg hadde meldt meg til dels inhabil i den endelige avstemningen, valgte juryen “Ølkart” av Norkarts egen Atle Sveen, som stilte som ensom ulv i konkurransen. (Han satte seg bevisst et mål om å jobbe med noe som ikke involverte Norvegiana-APIene han for tiden sysler med på jobb.) Selv om øl-temaet ikke nødvendigvis høstet anerkjennende nikk for sin samfunnsnytte, så var det gjort bruk av en bred rekke data fra Kartverket, Vegvesenet og Statistisk Sentralbyrå, slik at man for eksempel kunne søke opp bryggerier i nærheten av et sted eller en adresse, finne ruten dit, og få ut alskens statistikk om tettheten av bryggerier og vinmonopol i en kommune, både i forhold til areal og befolkning. I det hele tatt et ganske velutviklet produkt til å være produsert av en eneste overtrøtt utvikler. Vi ser at man relativt enkelt kunne bytte ut bryggerier med barnehager, speidergrupper eller dykkerklubber (for de som har tatt i bruk “Gi tein”-appen), og appens struktur er nyttig for alt dette. Så vi vil oppfordre vår vinner til å videreutvikle appen i retning av et rammeverk for å analysere alle slags interessepunkter (POI) i Norge.

Synet av en vinner i arbeid!
Synet av en vinner i arbeid!

Som nevnt tidligere vant deltagerne muligheten til å få profesjonell hjelp med å videreutvikle sin app, så her er det gode muligheter for at appene realiseres og kommer samfunnet til gode! Alt i alt er jeg godt fornøyd med hele hack4no, og alle jeg har snakket med har også gitt uttrykk det samme. For å sitere moren til en juniorhack-deltager: “Det finnes ikke terninger med nok sider til å uttrykke mitt terningkast for denne helgen!”

Suksesshistorier med FME

FME World Tour ble arrangert for andre året på rad. Der fikk de 50 deltakerne blant annet et innblikk i hvordan FME er brukt for å lage en gigantisk 3D-modell av Oslo.

– Jeg er svært glad for å se så mange FME-fans. Norge ligger langt fremme i å bruke dette verktøyet, som gir dere kraft til å behandle data på den måten dere vil. Dataene deres skal ikke være is – de skal flyte og bevege seg, innledet Ken Bragg på Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo.

Han er European Service Manager i Safe Software – selskapet som har utviklet verktøyet Feature Manipulation Engine (FME).

 

Sterk vekst

Det er Norkart som står bak det årlige arrangementet FME World Tour. Selskapet har vært forhandler av FME siden 2008 og opplever en sterk vekst i bruken av verktøyet både internt og hos kundene. Derfor er FME World Tour en viktig arena for å utveksle erfaringer og få ny innsikt i hvordan verktøyet kan brukes.

– For oss er det veldig nyttig å høre suksesshistorier og hvordan verktøyet kan brukes på nye måter, sier Anders Rognes, enhetsleder i Kartformidlingsenheten i Plan- og bygningsetaten i Oslo.

 

Kraftig verktøy

Han deltok på FME World Tour for første gang, men har god kjennskap til FME ettersom Oslo kommune har brukt verktøyet siden 2010.

– FME er et veldig kraftig verktøy som vi bruker mye og kommer til å bruke enda mer i fremtiden, sier Rognes.

Han forteller at det er ca. 15 ansatte i Plan- og bygningsetaten som bruker FME. I tillegg kommer et tilsvarende antall i andre etater i kommunen.

 

Spektakulær modell

Oslo kommune var også en populært post på programmet under årets FME World Tour. Her fikk de rundt 50 påmeldte deltakerne innsikt i hvordan kommunen laget en gigantisk modell av Oslo som er utstilt hos Plan- og bygningsetaten. Modellen var ferdig 3D-printet i september 2014.

Hensikten med modellen er å gi publikum muligheten til å se Oslo fra ulike perspektiv.

 

Store gevinster

Oslo kommune brukte mange forskjellige programmer for å lage modellen. FME ble benyttet for å produsere 3D-data fra ulike databaser.

Rognes er svært fornøyd med FME, ikke bare i produksjonen av 3D-modellen.

– Ved hjelp av FME har vi kunnet automatisere mange av prosessene våre. En rekke av produktene våre er blitt hel- og halvautomatiserte, og dette overtar mer og mer, forteller han.

Eksempelvis er månedlige, ukentlige og daglige leveranser av geodata helautomatiserte.

 

Verdensledende

FME World Tour 2015 foregår i tidsrommet 8. april-30. juni. Totalt er det mer enn 60 arrangementer verden over – fra San Fransisco i vest til New Zeeland i øst. Hele 33 av disse arrangementene foregår i Europa.

Safe Software, som har hovedkontor i byen Surrey i Canada, ble etablert i 1993 og er verdensledende på sin kompetanse innenfor håndtering av geografiske data. Tusenvis av selskapets kunder i mer enn 116 land bruker nå FME.

I tillegg til at Norkart er forhandler av FME i Norge, er selskapet utnevnt til gullpartner av Safe Software.

 

Dataflyt i fokus

I Norkart benyttes FME i en rekke prosjekter for kundene der dataflyt er i fokus. Selskapet har i dag 11 ansatte som jobber med FME daglig.

Norkart bruker alle tre hovedproduktene fra Safe Software; FME Desktop, FME Server og FME Cloud. Selskapets analysesenter benytter FME som basis for leveranser av tjenester, dataflytløsninger, verdiøkte dataprodukter, kurs og rådgiving.

Rastertiles kan brukes til mye!

De fleste har et forhold til kart-tiles, eller “kartfliser” som vi kaller det på norsk. Teknologien går videre, og nå er vectortiles på vei opp og frem. Dermed har man et behov for å skille på de to typene “tiles”, så det vi fra før kjenner som “tiles” eller “kartfliser” har nå fått benevningen rastertiles.

Rastertiles er kanskje ikke helt i førersetet på teknologi om dagen, men de er på langt nær antikvariske. De har fortsatt en rekke fordeler, spesielt når det gjelder enheter med begrenset prosesseringskapasitet, et ønske om å ha lik kartografi over alt eller fordi det rett og slett er endel jobb å konvertere alle rastertiles til vectortiles. Dette vil nok skje på sikt, men de to standardene vil leve side om side i mange år fremover.

Denne bloggposten har ikke som mål å gå gjennom styrker og svakheter ved de to teknologiene, men å vise et litt spesielt bruksområde for rastertiles. Da jeg startet i Norkart fikk jeg et eget kontor med en helt hvit vegg, og hva er vel mer naturlig for en kartnerd enn å pynte veggen med et kart? Jeg kunne så klart ha brukt en plotter for å printe et kart, men da begrenser man seg til plotterens bredde. Hva om man ønsker et 4×2 meter kart på veggen?

Tiling er så klart svaret! Ved å printe ut en rekke (nærmere bestemt) 150 kartfliser på a4-ark og henge dem opp som en mosaikk får man en vegg full med kart! Dette er nøyaktig samme prinsippet som man bruker for å vise tiles på en skjerm, så hvorfor ikke?

Jeg satt meg ned for å skrive litt kode i Python, fant en grei måte å finne alle tiles jeg trenger for å printe et område og fikk lastet ned alle disse. Dermed satt jeg med en hel rekke bildefiler på harddisken min. Neste skritt var å lage en PDF av dette, med en tile pr side. Dette gikk også greit i Python, men oppløsningen ble dårlig ved å printe et bilde på 256×256 piksler på et A4-ark. Løsningen ble å kombinere 4 tiles på et ark, noe som også gikk greit. Dermed satt jeg igjen med en PDF på 150 sider. Koden for å generere en slik PDF finner du på GitHub-kontoen min.

Med dette gjort var det bare å printe de 150 sidene og lime sammen. Dessverre støtter ikke printeren på kontoret printing uten marger, så jeg måtte klippe en del. Dette har blitt gjort i noen tenkepauser nå og da, og veggen min har stadig blitt fylt med mer og mer kart over Trondheim. Jeg har til nå fått på plass 100 av 150 sider, og jeg ser at jeg har en del utbulninger og unøyaktigheter, men kart er det!

Kartvegg: del 1
Kartvegg: del 1
Nærnilde av kartveggen. Litt dårlige skjøter, men det fungerer!
Nærnilde av kartveggen. Litt dårlige skjøter, men det fungerer!
Analoge tiles
Analoge tiles

GIS Programming: languages breakdown

So here we go, my breakdown of some selected programming languages, their usages in the GIS field, along with notable examples and libraries. I’m ordering the languages roughly by age. Bear in mind that I was born in the 80ies, so your favourite language from before 2000 might not make it to the list if it’s not around anymore.

Fortran

This may be the exception to the previous statement, but Fortran is still around, I’ve even programmed in Fortran.

Fortran is an imperative language, the first compiled language, dated back to 1957. It’s still used today in numerical computations, but in the GIS field it’s largely legacy code that still is in Fortran. The only example I can think of is a set of geodesic functions we used at the university: Holsen’s småprogrammer.

Unless you know Fortran by heart and like working with legacy code you can safely ignore this language.

C/C++

C and C++ is actually two different languages, or: C++ is a superset of C with object oriented capabilities, while C is an imperative language. They date from 1970/1980, and since I don’t really know these languages I’ll treat them like the same. My impression is that they are rather “down to the metal”, you have pointers, memory management and stuff like that.

Unlike Fortran, C/C++ is still in widespread use, in the GIS-field it’s being used for several desktop applications of some age, as well as in what I’ll call the “first wave” of open source libraries and utilities. Notable mentions are PostGIS, OGR/GDAL, PROJ.4 and Mapserver.

While you may now know C/C++ and never really write a line of code in it, you will be using some tools written in it, either as a database, through the command line or through language bindings.

Java

Java is an object-oriented, multi-purpose language from 1995. It was originally developed by SUN. It’s become known for it’s rather “enterprisy” libraries, with several layers of abstractions and other strange things. Despite this, the language has gained widespread use, although it’s prime time may be past, although Java is the programming language for Android apps.

Java libraries was the “second wave” of open source GIS, and brought us libraries and tools like GeoServer, GeoTools, JTS and GeoWebCache.

Just because of GeoServer I think you should know some Java to get along as a GIS-developer. GeoServer has support for plugins, written in Java. This means that mastering Java you will be able to extend GeoServer to your needs. Java is not all that difficult in itself, but Java-code tends to be bogged down in layers of abstraction as mentioned earlier.

C#

C# is, in a way, Microsofts version of Java. It’s object oriented at it’s core, and a multi purpose language. Released in 2000 it’s gained a large following in “Microsoft shops”, and it’s way better than anything Microsoft has previously made. The language itself is rather nice, but suffers from some of the same enterprisyness as Java, and the tooling is completely tied to Microsoft (Visual Studio and the like) if you stick with the .NET-platform (as most do).

This may be the reason why the open source community hasn’t embraced C#, but there are some ok-ish libraries, mainly NetTopologySuite and some ports of Proj.4. At least in Norway you’ll have to be a good navigator to avoid C# and .NET, it seems to be the preferred language and platform for several consultancies, software houses and governmental bodies.

Python

Python is a multi-paradigm, dynamically typed language focused on readability. It’s not the fastest language around, but can use C/C++ bindings to speed up things.

Python has been adopted by ESRI as the scripting language of choice for their ArcGIS-platform, as well as by QGIS, where you have access to a python REPL and can write plugins using Python. There are also other GIS-libraries for Python, mainly Shapely, Fiona and Rasterio, as well as several other tools. On the applications side there is the tile server MapProxy and several other utilities.

Python is a really great programming language in itself, easy to grasp, enforces clean, readable code, and with the usage both in ESRI and QGIS it’s a language that you most definably should know it you work with GIS.

JavaScript

JavaScript was once known as the programming language for web browsers, and was regarded as clumsy, difficult and a toy language. That’s changed a bit the last years, with better tooling and some improvements to the language itself, but it still is a dynamic language with both parts object orientation and functional programming sides to it. The rise of Node.js also made JavaScript a general-purpose language, and this constitutes the “third wave” of open source GIS-libraries if you ask me.

From the advent of Google Maps and OpenLayers, JavaScript found it’s place in the GIS-domain as the language to write web map clients in (that is, after people realized that Flash and Sliverlight where blind alleys). Now there is a large ecosystem of browser-libraries, such as OpenLayers 2 & 3, Leaflet, mapbox-gl-js, proj4js and several more.

As for Node.js, this has been adopted by the “geohipster”-company Mapbox, which uses JavaScript for several parts of their server-stack, resulting in open source libraries such as Turf.js.

Again, JavaScript is really a language to focus on if you plan on doing any web-related GIS-work at all. Just don’t think you know JavaScript because the syntax is close to that of Java/C#, and do take your time to dig in to the functional sides of the language. And stay clear of Angular.js, unless you really like enterprisy code! JavaScript still has it’s quirks, and there are released several new frameworks, tools and libraries each day, so you may find this language a bit confusing.

These are mainly the languages that are used today as far as I know, but there are some other languages that might be worth looking into, namely:

Swift/Objective-C: Used for app development on the Apple platform, I really don’t know anything about this, but there gotta be some libraries, as there are maps both on iPhones and iPads.

Go Is a relatively new language from Google, perhaps described as C for the new century? I’ve never used it, but I wan’t to use it as I know several people who really seem to like it. As for GIS-libraries I’m not sure, but I believe there are wrappers for OGR/GDAL and Proj.4 available.

Clojure Is a Lisp-implementation using the JVM. It’s really functional programming, a style which I’ve been attracted to the last year or so, although I haven’t used Clojure at all, and I do not know if there are any GIS-libraries available, but hopefully?

There are probably a dozen more languages that could be included in this list, like Scala, Groovy, Ruby or PHP, but I really don’t know them at any depth, and I’m not sure about how they stack up when it comes to GIS. If you do know, drop me a comment!

Artikkelen er i sin helhet kopiert fra Atles private blogg

 

Det finnes ikke piller for møkkete vann

Vann og avløpsetatene i norske kommuner har ansvaret for vårt viktigste næringsmiddel, nemlig vann. Det setter store krav til disse etatene. Lover og regler styrer hvordan vi sørger for at vannet forbrukeren mottar er av den kvaliteten som lovverket krever. Samtidig skal avløpsvannet som slippes ut etter bruk, være forsvarlig håndtert slik at det ikke går ut over miljø og helse. Vann1 De fleste kommunene i landet har et opplegg for å kartlegge og ha oversikt over ledningsnettet sitt. Men svært få kan med hånden på hjertet si at de har full oversikt. Ut fra viktigheten av vannet, er dette litt skremmende.  Årsaken til at svært mange ikke har full kontroll, skyldes hvordan kommunene prioriterer arbeidet. Inntrykket er at organisasjonen er mer rigga for å håndtere hendelser når de oppstår enn å være i forkant av hendelsene. I svært mange sammenhenger ville imidlertid forebyggende arbeid vært bedre butikk enn brannslokking. Norkart leverer en komplett løsning for vann og avløpsetatene. Verktøyet kan brukes til å kartlegge og følge opp med kontroller alle komponenter i nettet.

Ledningskart

GISLINE VANN og AVLØP er et fullblods GIS verktøy med funksjonalitet for innhenting av data om nettet. Her er verktøy for innmåling av geometri, enten en benytter GPS, totalstasjon eller innmåling basert på situasjon. En utfordring er at kunnskap om landmåling ofte er begrenset i selve VA etaten. Her vil jeg oppfordre til tettere samarbeid med oppmålingsavdelingen i kommunen. De er fagfolk på landmåling og vil i mange sammenhenger jobbe mer effektivt og med større nøyaktighet på selve oppmålingsjobben. Vann2 Innlegging av egenskapsdata kan enten gjøres i felt eller i etterkant. Ved en todeling kan VA fagmannen legge på egenskapene i etterkant. I de tilfeller der VA-etaten har denne kompetansen, har vi en feltløsning som gjør at alt kan utføres i felt. I et GIS-verktøy som GISLINE Vann og Avløp er det enkelt å lage ulike temakart ut fra egenskaper som er registrert i nettet. Eksempler er kart som viser ulik materiale, alder på ledninger eller visning av ulike dimensjoner. Alle egenskaper er det mulig å lage temakart på. Tar man det et skritt videre, kan en kjøre analyser som også gir svar som ikke kan leses direkte ut av ledningskartet. Eksempel her er: Hvilke områder er dekket med tanke på slokkevann eller en analyse som viser hvilke areal som ledningsnettet beslaglegger i reguleringsformål bebyggelse. Vann3

FDV-Systemer

Med hele ledningsnettet på plass i ledningskartbasen er grunnlaget lagt for å lage planer for internkontroll av komponenter i nettet. I verktøyet FDV-Systemer kan en hente kontrollobjektene direkte fra kartbasen og ved hjelp av planleggingsdelen legge opp hele årsplanen for internkontroll av nettet. Mannskapene som skal utføre kontrollene går en inn i ukeplanen og ser hvilke kontroller som skal gjennomføres denne uken. Ved gjennomført kontroll, signeres den av utførende. Ledelsen kan gå inn og kjøre ut rapporter som viser hva som er gjort og hva som gjenstår til enhver tid. VA7 Dersom kontrollaktiviteten avslører uregelmessigheter registreres dette umiddelbart i systemet. Her kan smarttelefoner, nettbrett eller PC benyttes. Dersom det er behov for å utstede arbeidsordrer kan de lages på den enheten man har for hånden. Nettbrett og telefon kan ta bilder som legges ved hendelse/arbeidsordre og aktuelle personer kan varsles via sms eller e-post der og da. Vann4 Systemet inneholder vaktrapporter som benyttes når det ene vaktlaget overleverer vakten til neste. Ved årsslutt kan en kjøre rapporter for bruk i neste årsplanlegging eller for å rapportere til KOSTRA. Rapportene egner seg også godt for å dokumentere behov for ressurser. I FDV-SYSTEMER har kartet en sentral rolle, både for å vise hvor de ulike kontrollene skal foregå, men også ved å legge inn ulike temakart, slik at en enkelt kan se ulike situasjoner. Kartfunksjonaliteten vil bli sterkt utbygget fremover. Utviklingsplaner for øvrig omfatter henting av driftsdata fra driftsovervåkingen. Vann5

Melding

Å motta og sende meldinger er nyttig også innenfor VA-etaten. Ved hjelp av Norkart Melding kan en legge inn på hjemmesiden til kommunen en link til meldingssystemet som gjør at alle som har tilgang til nettet via mobiltelefon, nettbrett eller PC, kan sende meldinger til de ulike mottagerne utfra meldingskategori. Meldinger som kommer inn styres til avdeling eller person og kan leses både i GISLINE Vann og Avløp, FDV-Systemer og i KOMTEK. Alt etter hvilken rolle en har i kommunen. Meldinger som kommer inn om hendelser i nettet kan være grunnlag for hendelsesregistrering og arbeidsordrer. Vann6

KOMTEK

I det totale VA-konseptet til Norkart hører også KOMTEK VA med. KOMTEK VA privat har komplett løsning for den kommunale tjenesteproduksjonen som omhandler slamtømming med funksjon fra planlegging på kontoret til utførelse ute i bilene. Videre innehar den funksjon for utslippskontroll. I KOMTEK VA Privat kan en med støtte av arkivintegrasjon utføre all saksbehandling av utslippsproblematikken. VA tilknytting sørger for å holde orden på dem som er knyttet til offentlige anlegg og gir grunnlag for fakturering av avgifter. Vann8   "Det finnes ikke piller mot møkkete vann" synger Dum Dum Boys. Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Å stikke hodet i sanden er i alle fall ikke en strategi for å levere godt vann til dine innbyggere. Derimot kan det å stikke hodet ned i en kum på systematisk vis med de rette verktøyene spare deg for mange uforutsette utgifter. Start planleggingen for en trygg forvaltning av ditt VA-anlegg med en telefon til meg så skal jeg hjelpe dere i gang. VA5

Besøk hos Mapbox

“øh, la meg gjenta det du sa: Dra til San Francisco for å besøke Mapbox? Ja, så klart!” Denne samtalen foregikk i Norkarts lokaler i Trondheim noen uker før påske. Det ble ikke med praten, i forrige uke var vi to utviklere på besøk hos Mapbox i San Francisco. Hvorfor?

For de som ikke kjenner Mapbox kan de enklest sett beskrives som en teknologibedrift, basert i USA med enorm kompetanse på GIS-området. De er også store bidragsytere i OpenSource-miljøet, blant annet Leaflet.js, TileMill (nå Mapbox Studio), Turf.js og iD-editoren til OpenStreet-map kommer herfra.

En annen ting de er gode på er ny teknologi: de var tidlig ute med nye teknologier, og da spesielt Vector tiles. Riktig nok har vi ansatte som har skrevet masteroppgaver om Vector Tiles, men Mapbox var først ute til å lansere en produksjonsklar løsning for dette, basert på en åpen “Community Standard” som også ESRI har adoptert. Disse er helt i front på mye av det vi i WebAtlas driver med, med andre ord.

Det Mapbox ikke har så mye av er data av den sorten vi har gjennom våre produkter og norske kartdata: Mapbox baserer seg på OpenStreetMap, WEBATLAS leverer kart basert på de offentlige norske kartdataene, herunder FKB.

Ledergruppa i Norkart var på besøk hos Mapbox i februar, og i etterkant av dette startet vi å se mer seriøst på vectortiles, vi har fulgt med på det en stund, men begynner å innse at teknologien begynner å bli moden. Dermed startet vi et lite forprosjekt og tok kontakt med Mapbox igjen for å høre om de hadde mulighet til å ta imot noen av oss. De var positive, og etter å ha lagt litt kabaler dro Keino Valstad og Atle Frenvik Sveen til San Francisco 13. – 18. april.

Fortsatt litt preget av jetlag er vi nå tilbake i Norge, med mye inspirasjon og ideer til hvordan vi kan gjøre løsningene våre enda bedre ved hjelp av Mapbox sin teknologi. Det kommer vi nok tilbake til i egnede forum ut over året, men vi vil gjerne dele noen av våre inntrykk av hvordan det er å være tilstede i et ungt, ny-oppstartet GIS-teknologiselskap i teknologihovedstaden San Francisco.

Som sagt hadde Mapbox satt av to dager til oss på sitt kontor i SF, der rundt 30% av deres rundt 80 ansatte jobber (resten jobber enten i Washington DC eller hjemmefra (ca 25%!)). Bare det at de hadde satt av såpass mye tid var overraskende, de bruker vanligvis nesten ingen tid i møter, det meste av kommunikasjonen foregår via digitale plattformer som GitHub og Slack. Kontoret i SF ligger i bydelen “South of Market“, som vel kan kalles en bydel i vekst. Tidligere var dette en industri-bydel, og området har fortsatt en del uteliggere, forfalne bygninger og marihuana-lukten kan kjennes på mange gatehjørner.

Selve kontoret ligger i 3. etasje i en gammel lagerbygning, og består av 2 innglassede møterom og et stort fellesareal, med pultrekker med “free seating”, samt en sofakrok og et kjøkken i det åpne arealet. Til å være et areal det jobber ca 30 stk i var det overraskende stille, det var tydelig at kommunikasjonen gikk digitalt! Vi fikk først en overordnet introduksjon til Mapbox av Paul Goodman og Matt Irwin, som var våre verter disse dagene. Etter en kort intro ble ansatte på rekke og rad kalt inn på møterommet, hvor de presenterte sine prosjekter og lot oss stille en rekke spørsmål om hvordan disse fungerer.

Vi hadde gjort et relativt grundig forarbeide, og hadde en rekke spørsmål, og fikk gode svar på mange av dem, og en del “interesting problem, we haven’t thought of that yet”. Lunsj er også en spesiell sak, de fleste sitter ved pultene sine eller i sofakroken, og ingen spiser til samme tid, med unntak av mandager da da har felles lunsj. Paul og Matt tok oss med til en nyåpnet sandwich-bar i underetasjen på det nye Twitter-hovedkvarteret og vi gikk tilbake til kontoret for å spise. Under lunsjen var det tydeligvis noe spennende på TV, en rakett med en rekke av “duene” til Planet Labs ble sendt opp, noe som tydeligvis var populært.

Tiden etter lunsj var satt av til at vi kunne jobbe med våre egne prosjekter, og vi slo oss ned i sofaen og tok opp laptopene våre. Jeg følte meg helt utenfor, den eneste uten en eple-logo på maskina mi! Det å kunne sitte å jobbe og å ha menneskene som hadde laget bibliotekene rundt seg var fantastisk. Jeg hadde fått beskjed om at det bare var å “plage” folk med spørsmål, noe jeg også gjorde! Kommentaren “You guys fit right in here” ble servert av en medarbeider som slo seg ned i sofaen for å jobbe litt, artig!

IMG_20150414_144851

Arbeidstid er også noe som skiller SF fra Norge, vi ble invitert med på baseball-kamp klokka sju, men det å dra hjem før det var det ingen som snakket om. Riktignok hadde kjøleskapet en god samling øl, og i seks-tida var det flere som samlet seg for å ta en øl. Jeg ble sittende i sofaen, med laptopen på fanget mens jeg drakk øl og skrev kode. Nesten som en helt ordinær fridag med andre ord!

Paul hadde som sagt ordnet billetter til baseball-kamp for oss, han var selv fan, mens Matt egentlig ikke var noe stor fan (han hadde heller ikke noe forhold til laget, da han bor i Washington). Likefullt gjorde de et helhjertet forsøk på å forklare oss spillet både før og under kampen. Jeg har likevel et inntrykk at en baseball-kamp like mye en arena for sosialisering som en sportsbegivenhet, og vi fikk både øl og typisk amerikansk junk-food, mens vi snakket om både fag, kulturforskjeller og kampen. Virkelig en god anledning til å spørre og grave om Mapbox og teknologiene de jobber med i en virkelig uformell setting! Jeg tror det endte med at SF Giants tapte, uten av stemmingen ble dårlig av den grunn.

2015-04-14 19.53.58

Onsdagen foregikk mye på samme måte som tirsdagen, møter og presentasjoner før lunsj i tolv-tida. Her gikk vi enda mer i detalj på noe, og etter gårsdagen fikk vi også spisset oss litt inn etter å ha gitt et bilde av hva vi fant interessant. Til lunsj ble CEO Eric Gundersen med oss, og vi gikk noen kvartaler til et japansk sted. God mat (sushi og ramen), samt gode diskusjoner her og!

Tilbake på kontoret fortsatte vi å jobbe med vårt prosjekt, etter å ha fått ny input på mulighetene. Klokken nærmet seg halv sju da Matt kom forbi og foreslo en øl. Han “konfiskerte” sekken til Keino og la oppi noen øl, vi skulle opp på taket. Jeg skjønte ikke hva vi skulle med en sekk for tre øl, før vi så “trappa” opp på taket: en litt sliten stige opp til et hull i taket. Dog, utsikten fra taket var fantastisk, været var bra og vi ble stående på taket og snakke om vedhugst og norske koordinatsystemer, samt muligheten for å etablere et Norkart-kontor i SF!

mapbox_tak

mapbox_trapp

Da ølet var drukket opp klatret vi ned igjen, stigen begrenset mengden øl det var fornuftig å innta der oppe, før Paul ble med oss for en avsluttende “Show and tell”, der vi presenterte det vi hadde jobbet med, samt konkluderte oppholdet. Gutta var imponerte over hva vi hadde fått til på såpass kort tid, og for å svare på noen ytterligere spørsmål ble noen med mer dybdekunnskap kalt inn, klokka var da sju på kvelden.

Vi avsluttet med å etablere noen kanaler for spørsmål og oppfølging i ettertid, samt en runde med takk og farvel. Vi takket for gjestfriheten og at de tok seg tid til å ta imot oss, og inviterte så klart Mapbox på besøk til Norkart i Norge. Etter dette beveget vi oss ut i kvelden med et mål for øyet: Zeitgeist. En fantastisk bar med stort øl-utvalg hvor vi ble sittende å prøve å fordøye alle inntrykkene og ideene vi hadde fått i løpet av disse dagene.

2015-04-15 23.45.02

Vi hadde noen flere dager i byen, og disse ble brukt til en kombinasjon av jobbing med Mapbox-teknologi, sightseeing, shopping og øl-drikking. For de som måtte være interesserte i gode barer i SF har jeg oppsummert det på min egen blogg.

Det skinner vel ganske godt igjennom at jeg er storfornøyd med denne turen. Det er virkelig inspirerende og lærerikt å besøke et selskap som Mapbox. Amerikanere er kjent for å være veldig hyggelige, men jeg tror oppriktig at vennligheten vi ble mottatt med var mer enn bare overfladisk, amerikansk, vennlighet. At Norkart sender to utviklere med brennende interesse for faget halve verden rundt viser vel at vi mener alvor, og at vi følger opp og stiller en rekke spørsmål bidrar vel også. Jeg tror også at vi nå står enda sterkere rustet til å lage gode løsninger basert på Mapbox-teknologi enn hva vi gjorde før denne turen. Vi skal også gjøre en jobb med å spre kunnskapen internt i Norkart og forhåpentligvis også eksternt gjennom konferanser og seminarer!

Muligheter med Open source

Vi på Norkart sitt Trondheimskontor er opptatt av gode løsninger, gode verktøy og kunnskap. Open source har blitt en teknologidriver innenfor fagområdet vårt og dermed prøver vi å følge med på hva som skjer innenfor dette området. Vi er på langt nær de eneste, open source har blitt dagligtale på Geomatikkdagene og rundt om hos mange brukere. På tross av dette er det mye forvirring ute og går. Hva er egentlig Leaflet? Hva er PostGIS? Hvordan fungerer QGIS? Er ikke open source usikkert, ustabilt og en stor øvelse i ansvarsfraskrivelse? Dette er spørsmål vi hører og for å gjøre noe med det bestemte vi oss for å gi ett innblikk i noen av mulighetene open source komponenter gir. Vi fant raskt ut at det å ha et foredrag med 100 slides der vi går gjennom teknologi, lisenser og noen skjermbilder blir for statisk. En av fordelene med open source og åpne standarder er jo at man har et vell av byggeklosser tilgjengelig, så hvorfor ikke prøve å lage noe vi kunne vise frem?

Løsningen

Denne planen ble lagt noen uker før konferansen og tradisjonen tro hadde vi ikke mye tid til å forberede noe. Vi satt oss ned med en kaffekopp og begynte å tegne. En stund etter satt vi med en slags systemskisse der vi hadde med de tre viktigste funksjonene et forvaltningssystem skal inneholde:
  1. Lage (og redigere) data
  2. Lagre data på et sentralt sted
  3. Vise disse dataene på flere enheter opensource_gis2
På grunnlag av disse ideene og skissen gikk vi i gang med implementering: sette opp 3-4 linux-maskiner i "skyen", installere programvaren (PostGIS, Geoserver og en webserver), samt å skrive litt kode: en klient for å vise WMS-tjenester og en klient for å tegne og redigere geometrier med fastsatte attributter. I tillegg tok vi tak i N50-data fra Kartverket i PostGIS-dump format, samt DOK-data fra Norkarts datavarehus. Med dette hadde vi satt opp en enkel infrastruktur for forvaltning av geografiske data. En enkel prototype, men den viser godt hvordan komponentene spiller sammen og hvilke muligheter som åpner seg når man har tilgang til så gode byggeklosser i bunn. Tiden kan brukes på å lage gode løsninger istedenfor å løse "kjente" problemer atter en gang. Dette var altså bakteppet når vi sendte ut en invitasjon til miniseminaret. Vi hadde, sant å si, ikke forventet det store oppmøtet men til slutt var det nærmere 50 personer til stede i det bortgjemte møterommet idet vi krysset fingerne og presenterte løsningen vår.

Seminaret

Hvordan det gikk må nesten andre bedømme, men noe av det artigste jeg vet er å snakke om ting jeg virkelig er interessert i; og å se at andre deler denne interessen. Etter det å dømme var det en suksess, i etterkant var det flere som kom bort og fortalte oss hvor spennende dette er, stilte spørsmål ved enkeltdetaljer eller helheten. Jeg tror virkelig vi traff en nerve: folk har sett nok glossy slides, ferdige presentasjoner og polerte demoer. Spørsmålet er heller "hvilken nytte har jeg av dette?". Det at man kan bruke ferdige byggeklosser som snakker sammen via åpne standarder for å sy sammen en skreddersydd løsning på kort tid kan være et godt svar på dette problemet. Det at klientene vi viser frem ikke er helt ferdige, at vi ikke har alle svarene og at vi ikke er "religiøse" på et spesifikt produkt tror jeg er viktige elementer her. Selv om mye av presentasjonen vår var "live" hadde vi slides med skjermbilder i backup, og det kom spørsmål om disse blir delt. Deling av kunnskap er viktig, så selv om det kanskje ikke ligger så mye informasjon i slidene finner du dem her.

Mer informasjon

Selv om vi ikke er så ensporede at vi tror open source kan løse alt ser vi at det finnes mange gode komponenter som kan bidra til en enklere hverdag. Enten det er snakk om et desktop GIS som QGIS, en romlig database som PostGIS, en kartserver som GeoServer eller javascriptbibliotekene OpenLayers eller Leaflet som et utgangspunkt for å lage webkart. Problemet er kanskje at det er litt tynnere på support-siden. Ja, det finnes masser av guider på nett, spørsmål-og-svar sider og epost-lister. Men, hvis du vil ha kurs og en person du kan stille de "dumme" spørsmålene til blir det værre. Norkart har jo rykte på seg for å være gode på kundeservice, og med den kunnskapen vi har rundt open source er det naturlig for oss å tilby kundestøtte på dette også. Som en konsekvens av dette tilbyr vi kurs i QGIS, WebAtlas / Leaflet og Geoserver, der du får en gjennomgang og selv får muligheten til å jobbe med disse verktøyene. Om du føler at du har basisferdighetene på plass er kanskje ikke et kurs det du trenger, og da kan vi tilby kompetansepakker på open source. Da får du tilgang til Alexander, meg eller noen av våre andre kolleger som er levende opptatt av dette. Timepakken kan du bruke for å kontakte oss for å få konkrete svar på problemer, eller vi kan jobbe sammen med deg med et problem du sitter med. Se på det som en spesialtilpasset utgave av miniseminaret: der vi setter sammen legoklossene for å løse dine utfordringer. Hvis du var på seminaret og vil lære mer, eller hvis du ikke var der, men skulle ønske du var det, kan du lese mer om dette her:

"Game Changer" fra Planet Labs

Det var utrolig inspirerende å besøke Planet Labs for et par uker siden. Med kolleger fra Norkart møtte jeg Planet-teamet i deres lokaler i San Fransisco med Will Smith i spissen. Jeg fikk faktisk komme inn i ‘the clean room’ – utrolig kult å se hvordan de lager satellittene. Kontrollrommet for satellitt-operasjonen var ikke slik vi husker det fra ‘Apollo 13’-filmen, men var istedet et par TV’er koblet til en PC, plassert i et litt rotete hjørne som minnet mer om et ‘stand-up-area’. Og det er typisk – Planet Labs lager ikke satellitter etter NASA-metoden, men etter software-silicon-valley-metoden.

Vet du hvor stor en satellitt er? En gjennomsnittlig satellitt er like stor som en bil, men noen er mye større, faktisk over 100 meter lange. Blant disse gigantene som flyr der oppe brer noen små duer ut vingene.

Planet Labs lager microsatellitter. De kalles Doves, deres oppgave er å kartlegge hver tomme av planeten, og hver av dem er ikke større enn en skoeske. Hver satellitt er 30 centimeter lang, 10 centimeter høy og 10 centimeter bred. Duene er konstruert for å bli utplassert i “flokker” på godt over hundre stykker. De går i samme bane rundt jorden i en høyde på 400 kilometer, og kan gi bilder med en oppløsning på 3-5 meter. De virker nesten som en linjeskanner, der de flyr rett etter hverandre og fotograferer jorden kontinuerlig.

For både ortofoto tatt fra flybårne sensorer og satellitt har det alltid dreid seg om oppløsning og nøyaktighet. Med både droner og microsatellitter ser jeg at fokuset dreies til hvor fort du kan levere bilder og hvilken informasjon du klarer å trekke ut fra dem. Et betimelig spørsmål er hvordan vil enkel tilgang til dagsferske bildedata utfordre dagens innkjøpsordning på ortofoto i Geovekst i Norge?

Mapbox revolusjonerer GIS

Da Mapbox startet opp i 2010 så de ESRI som leverte avansert enterprise GIS som krever mastergrad for å bli mestret i den ene enden av skalaen, og i den andre enden Google Maps som er svært enkelt, begrenset og nyttig. Midt i mellom disse to store systemene så de at det var et rom. Og dette rommet mellom ESRI og Google har Mapbox tatt. Stikkord er enkelt, gjenkjennbart, tilgjengelig, lett å dele og skalerbart. Man kan også se på Mapbox som et selskap som har oppstått i kjølvannet av OpenStreetMap.

MapBox er en betydelig bidragsyter i FOSS4G (Åpne kildekodeprosjekter for geomatikk). Jeg har fulgt med på alt det nye som Mapbox har tilført verden de siste årene, og det er ikke lite:

  • TileMill  som er et integrert utviklingsmiljø for kartografi. Senere har Mapbox Studio fått tilsvarende funksjonalitet bortsett fra at det er vektortiles som rendres.
  • MBTiles er en mye brukt åpen spesifikasjon for å pakke sammen rastertiles-pyramider.
  • CartoCSS er et format for tegneregler. Det baserer seg på ideer fra CSS og er dermed mer web-vennlig, og ikke minst mer menneskevennlig, til stor kontrast med SLD. (Fydda – hvem fant egentlig på SLD?).
  • De har etter hvert knyttet Leaflet til seg – JavaScript biblioteket for å lage kartvinduer i nettlesere.
  • For at det skal bli enklere å bidra i dugnadsprosjektet OpenStreetMap har de laget iD – et kartredigeringsverktøy skreddersydd for OSM.
  • Turf som nylig ble lansert er et JS-bibliotek som håndterer vektor-objekter i nettleserminnet. Turf snakker GeoJSON flytende og integreres lett i Leaflet.

I 2005 revolusjonerte Google Maps web-kart med slippy-maps og rastertiles. Det vi ser nå er at Mapbox gjør det samme med vektortiles.

Vektortiles er ikke noe nytt, men det har tatt tid før det er kommet en spesifikasjon. Vektortiles har flere fordeler, blant annet at klienten selv kan bestemme kartografi, uavhengig av faste målestokker, bedre utskrift, og en dramatisk ytelsesforbedring. Målinger viser at det går 10-15 ganger raskere. Ytelsen er god fordi en eliminerer all unødvendig kartinformasjon og bruker bare de vektorer som faktisk vil ha en visuell effekt på kartet.

Potensialet i Turf sammen med vektortiles er spennende. Når en ser på eksemplene på Turf, og blog-artiklene på Mapbox virker det som Mapbox vil reskrive all GIS med JavaScript. Det betyr at avansert funksjonalitet og analyse som tidligere krevde desktop-applikasjoner, nå kan realiseres i nettleseren. Dette er noe vi har snakket om lenge, men nå ser vi konturene av at fremtiden er her.

Den fremtiden skal Norkart og våre kunder være en del av. I Norkart har vi derfor satt noen av våre klokeste hoder på å teste ut teknologien, og planlegger en studietur til Mapbox i løpet av våren. Jeg gleder meg alt til å se resultatet!

Kjempesuksess med studentprosjekt for media

Hvorfor Norkart?

Jeg gikk 3. klasse elektronikk ved NTNU og inn i mellom all elektronikken hadde jeg også lært litt programmering, noe som ga mersmak. Dette var fag jeg trivdes veldig godt med og ville lære mer om, og jeg søkte derfor sommerjobb hos Norkart sommeren 2014. Til tross for at jeg ikke kunne javascript og ikke hadde all verden med programmeringserfaring, fikk jeg jobben, noe som har vist seg å ha gått veldig bra!

Å jobbe i Norkart

I løpet av sommeren lærte jeg mye nytt, om både javascript, css, html og webutvikling generelt. Mye av grunnen til at jeg lærte så mye var takket være et godt arbeidsmiljø med flinke kollegaer, da spesielt Torbjørn som også jobbet på samme prosjekt.

Etter endt sommerjobb dro jeg på utveksling til Barcelona, men fikk likevel muligheten til å jobbe videre med løsningen derfra. Så når jeg ikke hadde mye å gjøre på skolen, og når jeg ble lei av sangria, tapas og soling, jobbet jeg så mye som jeg ville. Det har med andre ord vært en veldig fleksibel deltidsjobb, som jeg har satt stor pris på!

Grunnet en veldig lang juleferie har jeg nå vært tilbake på Trondheimskontoret i fem uker og jobbet videre med utviklingen av “mediakart”. Etter et halvt år er det mange nye kunder/aviser som har tatt i bruk løsningen, noe som betyr flere tilbakemeldinger og ønsker om ny funksjonalitet. Jeg har derfor gjort både store og små endringer i løsningen som skal leveres ut til kundene om kort tid. Det er veldig gøy at det jeg gjør faktisk blir brukt til noe!

Om løsningen

Da matrikkelen/grunnboken ble åpen for alle i 2014 var Norkart tidlig ute med å ta i bruk disse dataene. Blant annet ble dette prosjektet til, som gjør det enklere for journalister å presentere omsetningsdata sammen med interaktive kart.

Webløsningen som er utviklet er et verktøy som kan brukes til å vise omsetningsdata på en ryddig og fin måte (helt objektivt sett, selvfølgelig). Her kan journalister gå inn, velge hva de ønsker å publisere og ikke minst hvilken form de ønsker å vise dataene på, for så ved et enkelt tastetrykk få en ferdigskrevet embedkode som kan limes rett inn i avisens egne systemer. I dag er mulige publiseringsløsninger kart, tabell og vanlig tekst.

I kartet vil man få opp omsatte data som punkter, hvor man videre kan klikke på hvert punkt og se omsetningshistorikken helt tilbake til tidenes morgen. I tabellen har man mulighet til å sortere dataene på pris og dato, alt ut i fra hva man ønsker å vise. Her er det også mulig å få sett beliggenhet og historikk til hver omsetning. I tillegg har vi nylig lagt til muligheten for å laste ned dataene som en tekstfil, som kan brukes til publisering i papiravis.

Norkart deler kunnskap

Kunnskap er Norkarts viktigste verdi. Alle medarbeidere er spesialister innenfor sine fagfelt. Derfor henger evnen til å bruke denne kunnskapen nøye sammen med evnen til å dele og kombinere kunnskap. For ingenting er virkelig vårt før vi deler det med noen.

Nordmenn leser blogger

Norkart har fått nye hjemmesider, og sentralt står bloggen. Vi leser blogger, faktisk leser 7 av 10 nordmenn blogger. Det gjør vi for å få inspirasjon, for å stille nysgjerrigheten, for å finne informasjon og  for å lære noe. (Kilde: Bloggundersøkelsen 2014, Trigger). Blogg er dialog! I sosiale medier snakker vi sammen. Derfor er det helt naturlig at det er mulig å gi tilbakemelding og kommentarer til artikler, og at dette er helt åpent. Denne grunnleggende egenskapen skiller bloggen fra nettsiden. Jeg er veldig spent på hvor mange som kommer til å lese, og ikke minst kommentere bloggartiklene.

Konkurrenter som deler kunnskapen styrker en hel bransje

Ettersom denne dialogen er helt åpen betyr det at alle aktører i bransjen, også Norkarts konkurrenter har fullt innsyn, og mulighet til å ytre seg. Det er ikke noe problem! Den aller viktigste kompetansen sitter i hvert enkelt individ, så egentlig handler ikke dette om å «stjele andres ideer» men å bruke andres erfaring og kunnskap til å utvikle sine egne konsepter og styrker. Og det er en bærende verdi for Norkart. Med denne bloggen ønsker vi å vise frem Norkart som en innovativ, fremtidsrettet og god arbeidsplass der de beste hodene får utfolde seg. Bloggen skal bidra til at flere får nytte av den kunnskapen som er i Norkart. Vi skal også fortelle hvorfor vi lager produkter og tjenester som vi gjør, slik av vi får brynt oss på smarte hoder utenfor Norkart. Alle tanker er ikke tenkt. De beste løsningene ligger foran oss!

Det er mye Norkart skal blogge om

Vi skal skrive om nyttige tips og råd. Jeg ser for meg titler som «10-punkt-sjekkpunktliste for fakturering», «Bli konge på eiendonmsseksjonering», «7-tips for å rydde i oppmålingsforretninger», «Eiendomsskatt – 5 gode steder å starte», og «Ny på VA: 5 teknikker som får deg i gang». Vi vil be om innspill på problemstillinger vi jobber med. "Er vi på rett vei med KOMTEK Renovasjon?". Vi skal også fortelle de gode historiene, og dele foredrag og videoer fra både konferanser og små møter, hvor relevante problemstillinger, erfaringer, meninger etc belyses. Og apropos meninger, kanskje vil vi se artikler som «Endelig avskaffes nabolister på papir», og «Overraskende debatt om delt og heleid geometri». Det er heller ikke galt å blogge om aktuelle saker som for eksempel «Hipp hurra - Det er programmererens dag!», og «GIS-dagen feiret med ny versjon av GISLINE». Håper du er klar for dette, at du vil bidra positivt i dialogen, og brenner du for et tema hører jeg gjerne fra deg.  

Norkart lærer barna å programmere

Til sammen fant 17 barn i alderen 7–13 år veien til Norkarts første kodeklubb. Kodeklubben vil gi barna en introduksjon til hvordan man kan skape artige spill på datamaskinen gjennom programmering i språket Scratch. Initiativtaker Jan-Erik Vinje inviterte norkartbarn til tre timer med koding og programmering hvor fokus var engasjement og mestring.

Norkart lærer barna å programmere

Lørdag 22. november klokka 11 arrangerte Norkart en kodeklubb i kantina til Norkart i Sandvika. Til sammen fant 17 barn i alderen 7–13 år veien til Norkarts første kodeklubb. Kodeklubben vil gi barna en introduksjon til hvordan man kan skape artige spill på datamaskinen gjennom programmering i språket Scratch.  Initiativtaker Jan-Erik Vinje inviterte norkartbarn til tre timer med koding og programmering hvor fokus var engasjement og mestring.

Scratch

Hovedfokus på kodeklubben var oppgaver som «Flappy-bird» og «Bilbane for to spillere» i programmeringsspråket Scratch. Scratch er utviklet ved MIT spesielt for å være et introduksjonsspråk for barn og unge. I Scratch er det enkelt å lage spill, animasjoner og presentasjoner som fenger barna fra første stund. Man bygger sammen klosser til større programmer på en intuitiv måte der man ser resultatet umiddelbart. Samtidig som dette gjør det enkelt å komme i gang, lærer man alle de samme prinsippene og ferdighetene man bruker i mer avanserte språk. Scratch er tilgjengelig direkte i nettleseren på http://scratch.mit.edu/ og er helt gratis å bruke. På siden finner man drøssevis av programmer laget av små og store over hele verden. Alle programmer kan man åpne opp og se inni slik at man ser hvordan de er laget. Ønsker man å modifisere koden trykker man bare på en remix-knapp. Det anbefales å ta en titt og leke seg litt!  Scratch er tilgjengelig på norsk og program skrevet i utlandet blir vist med norske klosser slik at det blir lettere å forstå.

Lærer å programmere

Selve programmeringen skjer ved at man visuelt pusler sammen forskjellige instruksjoner til et program, samtidig som man opplever og lærer viktige konsept som løkker, variabler, håndtering av bruker-input, logiske uttrykk og så videre. En annen fordel er at Scratch er oversatt til norsk, noe som gjør det enklere å bruke for de minste. - Om erfaringene fra denne første kodeklubben er gode, ønsker vi gjerne at dette skal bli en kvartalsvis tilstelning på Norkart, ta derfor også kontakt om du vil være med å utvikle dette videre, sier Jan-Erik. - Videre sier Jan-Erik at vi bør vel kanskje spørre barna hva de syntes, og om de har noen tips til hvordan de vil at kodeklubben skal være fremover. Men jeg tør uansett påstå at de fremmøtte barna virket meget ivrige og ikke minst dyktige. Mange var så fokusert på kodinga at vi nesten ikke fikk dem vekk fra skjermene noen minutter for litt pizza og brus. Straks de hadde fått i seg et stykke eller to og noen slurker med brus var det rett tilbake til kodinga. Det var omtrent 50/50 gutter og jenter og engasjementet var like høyt hos begge kjønn. Det var en jente fra Lillehammer som var først ferdig med begge øvelsene.

Startet våren 2013

  "Lær Kidsa Koding" er en bevegelse som ble startet våren 2013 for å være med og tilrettelegge for at barn og unge skal være i stand til å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet, og at de skal oppleve det som like selvsagt å være kreative og skapende som brukere av teknologien. Gjennom ”Lær Kidsa Koding” har det blitt startet kodeklubber over hele landet det siste året. Noen i bedrifter, mens andre klubber arrangeres i samarbeid med skoler, biblioteker og andre møteplasser. Jan-Erik ønsker å rette en stor takk til alle Norkart-foreldrene som stilte opp frivillig på en lørdags formiddag og gjorde dette arrangementet mulig!

Inntrykk fra FOSS4G-PDX

Den viktigste internasjonale konferansen for fri og åpen geoprogramvare er FOSS4G, og den kommer i både nasjonale, regionale og globale varianter. Her i Norge har vi FOSS4G-NO, som ble behørig dekket i et eget blogginnlegg av vår eminente kollega Ann Kristin. I år som i fjor var Norkart også med på den globale utgaven, som har det største antallet presentasjoner og deltagere av alle! I år ble konferansen avholdt i Portland, Oregon i USA (arrangørene var veldig nøye på at vi skulle bestille flybilletter til Portland, Oregon og ikke Portland, Maine), en sjarmerende og moderne by på nordvestkysten i USA. Kjent for hipstere, øl og et pulserende teknologi-miljø, plassert som den er midt i mellom Microsoft-høyborgen i Seattle og Silicon Valley.

 

The best of both worlds – NoSQL i PostGIS

Alexander Nossum (@alexanno) fra vårt Trondheimskontor holdt et foredrag om Norkarts erfaringer med bruk av hstore i PostgreSQL/PostGIS for å lagre store mengder attributter i Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) på en ny og mer effektiv måte. Sesjonen var godt besøkt, med et engasjert publikum som stilte spørsmål. Det er tydelig at det er flere enn bare oss som er spent på mulighetene man får ved å blande dokumentorienterte databaser med romlige databaser. Foredraget kan sees i sin helhet her. (Det gjelder forøvrig alle andre foredrag også, så det er bare å kikke på alt sammen!)

Bilde av A. Nossum som presenterer på FOSS4G
Alexander Nossum viser resten av verden hvordan nordmenn håndterer kart!

 

Trender

Den viktigste grunnen for Norkart til å være med på FOSS4G er å speide etter kommende trender i bransjen. Hvis trender kommer som bølger, så er vi surferne som posisjonerer oss akkurat foran der bølgen bryter for å få maksimal fart fremover! Her de viktigste trendene vi så i  år:

  • Opptegning på klientsiden. Tidligere flyttet man mest mulig arbeid fra klient til server, nå ser vi at klientene har blitt såpass kapable at arbeidet begynner å flyte nedover igjen.
  • Javascript er i vinden som aldri før. Flesteparten av de kule nye prosjektene som ble presentert involverte Javascript, enten i klienten eller på serveren. Symptomatisk er det at nesten alle presentasjoner vi så ble gitt med Javascript-verktøy som Reveal.js i stedet for tradisjonelle verktøy som Powerpoint eller Keynote.
  • WebGL begynner å bli modent. Med støtte på plass i alle moderne nettlesere og snart i alle mobile nettlesere, har den lenge lovede revolusjonen begynt å komme. Mange nye spennende prosjekter på gang her.
  • Windows-platformen mister stadig terreng. Veldig mange av utviklerne på FOSS4G gikk rundt med MacBooker, og kjørte koden sin i skytjenester drevet på Linux. Vi så flere eksempler på at Windows var den platformen som et prosjekt ble portet til sist av alle.
  • Big Spatial Data. Prosjekter som Hadoop har begynt å integrere geografisk data med andre data, slik at posisjon blir en av mange naturlig oppslagsmetoder i slike systemer.
  • Demokratisering av geomatikk. Stadig flere uten geomatikkutdannelse oppdager gledene ved kart og romlig informasjon, og slik blir det stadig flere brukere og utviklere som gjør fagfeltet mer tilgjengelig for “utviklere flest”. Initiativ som maptime.io bidrar til å spre gleden!
  • Tilgjengeliggøring av åpne data. Det holder ikke lenger å bare åpne dataene dine og vente på at andre skal gjøre noe kult med det, nå må man også sørge for at dataene er lett tilgjengelig, for eksempel ved å legge dem ut i EPSG 4326 eller 3857.
  • Adaptive kart. I tråd med økt rendering på klientsiden går det også mot kart som endrer seg etter forholdene, for eksempel kart som fremhever bilveier eller turstier alt etter hvor fort du beveger deg.
Skilt med avstand til verdens byer
Det er viktig å vite hvilken retning man skal gå i!

En trivelig konferanse

Vi trivdes veldig godt på denne konferansen, som bringer sammen et faglig felleskap fra hele verden sammen med en avslappet atmosfære og mange hyggelige sosiale hendelser på kveldstid. Arrangørene la vekt på å øke deltagelsen fra underrepresenterte grupper og hindre dårlige holdninger eller språkbruk, og lykkes med det i å skape en enda mer inklusiv stemning for alle. For sjenerte nordmenn var det heller ingen problemer, ettersom Norge var det landet som sendte tredje flest deltagere til konferansen. Dermed kunne vi enkelt finne frem til folk med velkjent tungemål om vi ble for utmattet av å gjøre oss nye, internasjonale bekjentskaper. Neste år blir konferansen avholdt i Sør-Koreas hovedstad Seoul, og da med vekt på å synliggjøre den rivende utviklingen innenfor geoprogramvare som skjer i Øst-Asia. Vi kommer ikke garantert til å være der, men vi kan ihvertfall love at vi vil følge med på alle nyhetene som kommer derfra!

FOSS4G i Norge 2014

Målet med denne dagen var å vise frem hvordan en rekke forskjellige open source teknologier blir brukt i Norge. Deltagerne kom fra universiteter, kommuner, statlig sektor og det private næringsliv. Fjorårets konferanse var en suksess så jeg hadde forhåpninger til en dag med mye spennende innhold. Mine forhåpninger ble absolutt innfridd: Atle Frenvik Sveen fra Bouvet var først ute med et foredrag kalt «Hva er åpent?» hvor han snakket om ulike aspekter ved hva det betyr at programvare/kode er åpen. Ofte tenker man på ordet «gratis», men det er verdt å se litt bredere på betydningen. Han siterte blant annet Sara Novotny og sa «Open source is free like a puppy». Det er lav terskel for å ta i bruk lett tilgjengelig programvare, men det krever ofte stor innsats fra brukeren. Innsatsen kan gå på leting etter dokumentasjon, bidra til forbedring av kode, utvikling eller kjøp av tilleggsmoduler. I dette ligger også forretningsmuligheter for selskaper med utviklerkompetanse. Han tok også opp kvalitetsaspektet ved open source. Når det er mange øyne som kan se over funksjonalitet og kode, kan det lett dannes forventninger om at koden er feilfri. Dette skjer derimot ikke automatisk. Det krever at det er et aktivt miljø med mange bidragsytere. Dersom du velger å legge ut din kode som open source må du markedsføre prosjektet for å få andre til å bidra. Vi må ikke glemme at alle feil ikke nødvendigvis oppdages selv med et aktivt miljø. Atle Frenvik Sveen nevnte  Heartbleed som et eksempel på dette hvor feilen hadde ligget i mye brukt open source i mange år uten at noen oppdaget det (eller sa ifra). Det er en annen side av åpen kildekode som ble diskutert og som er interessant fra et prosjektledelsesperspektiv – distribuerte team. Bidragsytere kan komme fra alle verdensdeler og vanlige utfordringer som ulike tidssoner og kulturer blir overvunnet. Jeg synes dette er et artig eksempel på at distribuerte team kan fungere, men vi må huske at det her er snakk om uformelle prosjekter uten de forpliktelser, tidsfrister og rammer formelle distribuerte team og prosjekter har.
Atle Frenvik Sveen fra Bouvet snakket engasjert om hva åpen programvare betyr
Atle Frenvik Sveen fra Bouvet snakket engasjert om hva åpen programvare betyr