Hvordan bruker befolkningen nærmiljøet sitt? Er skoler og kollektivknutepunkt plassert riktig i forhold til hvordan innbyggere faktisk bor?

I moderne tettsteder og byer skjer det endringer hele tiden. Skoler som var planlagt og bygd basert på boligsituasjon for tiår siden er ikke nødvendigvis plassert riktig når kommuner slås sammen – eller man ser regioner som helhet.

Bosettingsmønster er stadig i endring. Bærekraftig by og stedsutvikling handler om å observere og bruke fakta for å veilede morgendagens planer og utvikling. For kommunene Gran og Lunner har de tatt første skritt mot bærekraftig by- og stedsutvikling kombinert med tradisjonelt arbeid innenfor areal- og transportplanlegging.

Kommunen fikk støtte fra Miljødirektoratet for å jobbe med et prosjekt, hvor de skulle analysere bosetningsmønsteret i Gran og Lunner kommune:

Vi ønsket å se på hvordan befolkningen bosatte seg i forhold til viktige målepunkter som vi mente var viktige i deres dagligliv. Vi valgte da tettstedssentrum, målepunkter for kollektivtrafikk, som da er bussholdeplasser og jernbane. I tillegg valgte vi barneskoler og dagligvareforretninger, forklarer Øyvind Sørlie.

Øyvind Sørlie er spesialrådgiver for plan og utvikling i Gran kommune. Han jobber med kommuneplanspørsmål og overordnede spørsmål, samt et prosjekt i regionsrådet for bærekraftig og attraktiv stedsutvikling.

På oppdrag fra Gran og Lunner har Norkart gjennomført en analyse basert på folkeregisteret kombinert med nærhetsanalyser fra Norkart sitt Datavarehus. Analysen har i første omgang konsentrert seg om bosettingsmønsteret relatert til rundt 50 interessepunkt, som skoler, butikker, kollektivknutepunkt og lignende.

Gran blir sett på av mange som en kommune hvor folk bor spredt. 54 prosent av befolkningen bor utenfor det SSB definerer som tettsteder.

Jeg opplever at tettstedsdefinisjonen i offentlig statistikk blir sett på som en sannhet. Det er en oppfatning hos mange at vi bor veldig spredt i Gran. Men nå som denne analysen begynner å bli klar, mener jeg at denne sannheten vil bli utfordret. Over 80 prosent bor under fire kilometer fra tettstedssentrum, sier Sørlie.

Analysen avdekker at «sannhetene» blir utfordret med fakta – og at det er store forskjeller mellom Gran og Lunner. Eksempelvis bor 90% av innbyggere i Gran 4 km eller nærmere til en barneskole. I Lunner er det bare 64% av innbyggerne som bor like nærme en barneskole.

En bærekraftig by- og stedsutvikling avhenger av gode beslutningsgrunnlag. En geografisk analyse som kobler befolkning sammen med infrastruktur gir dette.

Vil du vite mer om befolkningsanalyser for din organisasjon eller bedrift? Ta kontakt med meg!

Artikkelen er også publisert i GeoForum sitt Posisjon: https://issuu.com/geoforum/docs/posisjon_03_2019_issuu/12