Komtek Bannercloudcloudcloud

Kommune- og regionreform

Kommune og fylkesreform

En bærekraftig by- og samfunnsutvikling avhenger av gode beslutningsgrunnlag. Det kan man få fra geografiske analyser med befolkningsdata. Norkart har lang erfaring i arbeid med demografiske data og i å arbeide frem den informasjonen som utgjør en forskjell.

Her kan du lese et intervju med Øyvind Sørlie, der han deler sine erfaringer om befolkningsanalyser fra Norkart.

River ned myter og erstatter med objektive fakta

Som de fleste andre steder hersker det i Gran og Lunner mange «sannheter» som baserer seg på hva man tror om egen kommune. Disse blir nå utfordret av tallmaterialet fra areal og transportanalysen gjennomført av Norkart. Øyvind Sørlie er spesialrådgiver for plan og utvikling i Gran kommune. Han jobber med kommuneplanspørsmål og overordnede spørsmål, samt et prosjekt for regionrådet.

Gran kommune og Lunner kommune fikk støtte fra Miljødirektoratet for å jobbe med et ATP- prosjekt som de har kalt “Bærekraftig og attraktiv stedsutvikling”, hvor de bl.a. skulle analysere bosetningsmønsteret i Gran og Lunner kommune.

– Vi ønsket å se på hvordan befolkningen bosatte seg i forhold til viktige målepunkter som vi mente var viktige i deres dagligliv. Vi valgte da tettstedssentrum, målepunkter for kollektivtrafikk, som da er bussholdeplasser og jernbane. I tillegg valgte vi barneskoler og dagligvareforretninger, forklarer Sørlie.

Dette ble 42 målpunkter totalt i de to kommunene, 4 tettstedssentrum, 10 kollektivknutepunkt, 11 barneskoler og 17 matbutikker. Analysen så på antall boenheter, antall personer og aldersfordeling i avstandssonene 0-1 km, 0-2 km og 0-4 kilometer, i forhold til de ulike knutepunktene. Fra tettstedssentrene er det også analysert hvor mange som bor under 8 km fra sentrum.

Øyvind Sørlie, spesialrådgiver
Gran kommune

Gran kommune

Ville utfordre eksisterende sannheter

Gran blir sett på av mange som en kommune hvor folk bor spredt. 54 prosent av befolkningen bor utenfor det SSB definerer som tettsteder.

– Jeg opplever at tettstedsdefinisjonen i offentlig statistikk blir sett på som en sannhet som sier det viktigste om bosettingsmønsteret. Det er derfor en oppfatning hos mange at vi bor veldig spredt i Gran. Men nå som denne analysen begynner å bli klar, mener jeg at denne sannheten vil bli utfordret. Over 90 prosent av befolkningen bor under 8 km fra tettstedssentrum, sier han og legger til.

– Og hvis vi skal se på hvem som bor mer enn fire kilometer fra alle målepunkt så er vi nede på noen veldig få prosent. Og han innrømmer at han her beveger seg inn på et tema som muligens også er politisk betent.

Gran Bygdeliste er det største politiske partiet i kommunen, og de har ordføreren. De ønsker spredt boligbygging, noe som er i konflikt med statlige retningslinjer for plan- og transportplanlegging, sier Sørlie.

Hvis dere da viser frem en rapport som tyder på noe annet, vil det da være kontroversielt?

– Det jeg håper er at vi kan få et bedre faglig grunnlag når vi skal vurdere videre. Vi kommer til å skrive en rapport ved utgangen av året basert på analysen, sier Sørlie.

Det de også ser er at Gran og Lunner er litt ulikt oppbygget med hensyn til skolestruktur, da det har blitt sentralisert mer i Lunner. Det gjør at nesten 90 prosent av befolkningen i Gran kommune bor under 4 kilometer fra en barneskole, mens i Lunner er tilsvarende tall 64 prosent.

– Jeg håper vi kan se på dette i forhold til arealplaner, og bruker rapporten som et innspill til videre planlegging. Skal man bygge spredt, eller skal man bygge i områder med kort avstand til et sentrum, spør Sørlie.

– Alle har oppfatninger om sin egen kommune, og iblant stemmer ikke oppfatningene. Kanskje de stemte før, men ikke nå lenger. Ved å utføre en analyse ved hjelp av Norkart har vi kommet fram til mange spennende og objektive tall.

Øyvind Sørliespesialrådgiver, Gran kommune

Hvordan gjøre Gran og Lunner til attraktive kommuner

En artikkel fra Hadeland.no fra 2018 har overskrift «Folketallet i Gran og Lunner går ned. Hva skal til for at det går opp?» Og nettopp dette er en problemstilling det jobbes en del med. Hvis vi ser på de fire kommunene med høyest antall tilflyttninger i 2018, så er det følgende kommuner:

42 kilometer fra Oslo
36 500 innbyggere

17 kilometer fra Oslo
38 670 innbyggere

62 kilometer fra Oslo
13 850 innbyggere

47 kilometer fra Oslo
5850 innbyggere

Statistikken viser at kommuner med pendleravstand til Oslo vokser mest. Her er samme informasjon om Gran om Lunner:

62 kilometer fra Oslo
13 770 innbyggere

60 kilometer fra Oslo
9065 innbyggere

Hvis vi ser på avstand fra Oslo og innbyggertall er Gran kommune sammenlignbar med Nannestad, men mens Nannestad er i topp på tilflytting er Gran preget av fraflytting. Gran kommune har en god pendleravstand til Oslo, mye natur og særs lave boligpriser. Mens gjennomsnittsprisen på enebolig i Norge er 31 000 per kvadratmeteren, er den i Gran kommune på 18 500. Det er likevel ikke mange nok som slår til.

Hvorfor er det slik?

– Der har vi en utfordring. Det er flere kommuner i Oppland som sliter med fraflytting. Det er kvaliteter ved Gran og Lunner som gjør at de burde vært mer attraktive. Vi jobber med å prøve å gjøre oss attraktive, og markedsføre oss, men kanskje gjør vi det ikke på riktig måte eller rettet mot de riktige menneskene, sier Sørlie.

Hvem ønsker å bo sentralt

– I Gran har vi tenkt at det først og fremst er de eldre som vil bo sentralt, og derfor er det blitt bygget mange eldreboliger i sentrum. Og vi ser i analysen at det bor overvekt av eldre i sentrum. Vi ser et annet bosetningsmønster i Gran enn i Lunner, sier Sørlie.

Men dersom dere har tenkt at eldre vil bo sentralt, bygget eldreboliger i sentrum, og så ser at eldre bor sentralt – har det tallet da statistisk relevans? Tallene viser nemlig også at unge og barnefamilier også velger relativt sentrale boliger, uten at det er spesielt tilrettelagt noen initiativer for å få unge til å bo sentralt slik som med de eldre.

– Nei. Derfor settes det også utfordringer til oss når vi selv skal tolke tallene og utarbeide vår rapport. Jeg har to voksne døtre. Nå bor ikke de i Gran, men dersom de skulle gjort det, kan jeg tenke meg at de ville bodd nært et sentrum, med kafeer og butikker. Vi ønsker at unge og barnefamilier skal ønske å bo her. Gjennom analyser og undersøkelser håper vi å få et bedre bilde av hvordan ting reelt er, ikke bare hva vi tror. I og med at analysen deler opp i aldersgrupper kan vi se hvor barnefamilier og unge velger å bosette seg, sier Sørlie.

Kan du selv og andre klare å ha et objektivt forhold til tallene?

– Det skal vi gå inn for. Vi skal utarbeide en rapport og målet må være at den er så objektiv som mulig. Vi må prøve å legge vekk både fordommer og egne meninger, sier Sørlie.

Samarbeid, ikke sammenslåing

Mange kommuner bestiller i disse dager analyser i forbindelse med sammenslåinger. Gran og Lunner skal ikke slås sammen. Med de nye kommune og fylkesstrukturene vil Gran og Lunner havne i hvert sitt fylke, nærmere bestemt Viken og Innlandet.

– Vi hadde en tøff og opphetet debatt rundt kommunestruktur som preget forrige valgkamp. Ingen av kommunene fikk flertall for sammenslåing, men begge ville samarbeide. Det blir nok noen utfordringer på sikt i forhold til tett samarbeid når vi er i hvert vårt fylke. Men vi har nå fått midler til å jobbe faglig og komme med innspill til videre planarbeid i begge kommunene, sier Sørlie.

Lunner ønsker å bruke tall fra analysen i sitt planleggingsarbeid umiddelbart.

– De er i en fase hvor de ønsker å jobbe med arealstrategier og planstrategier, og ønsker derfor å ta med seg funnene fra analysen inn i sitt arbeid, sier Sørlie.

Lunner kommune

Alle har egne oppfatninger

Sørlie synes prosjektet har vært veldig interessant, og anbefaler andre kommuner å også hente inn relevant tallmateriale i form av analyser fra Norkart.

– Alle har oppfatninger om sin egen kommune, og iblant stemmer ikke oppfatningene. Kanskje de stemte før, men ikke nå lenger. Ved å utføre en analyse ved hjelp av Norkart har vi kommet fram til mange spennende og objektive tall. Norkart har vært fleksible, og gitt meget god veiledning underveis, slik at vi sammen har utviklet prosjektet og analysen i en retning som gjør den mest mulig verdifull for oss, sier Sørlie.

kollektiv-analyseLes også Alexander Salveson Nossums blogginnlegg:

Bærekraftig by- og stedsutvikling med geografiske befolkningsanalyser
fra oktober 2019.

Selve intervjuet med Øyvind Sørlie er utført av Maia Håland, Contenting

Dersom du har spørsmål rundt befolkningsanalyser eller datavask, ta kontakt.

Maléne Peterson

Konsulent

Tlf. 482 29 701

malene.peterson@norkart.no