Sentral FKB – En suksess takket være unik bransjekultur

Vi har akkurat passert 300 kommuner som har tatt Sentral FKB i bruk, og en rekke storkommuner er med. De fleste kommuner investerer i dette tiltaket, selv om mye av gevinstene ligger utenfor kommunene. Norge gjør dette i et forrykende tempo, nesten som matrikkelprosjektet i sin tid, men denne gangen helt uten en lovparagraf som pisk. Migreringen har gått i ekspressfart takket være at det offentlig-private samarbeid fungerer så godt i bransjen.

Et felles nasjonalt system for lagring av grunnkart

Først og fremst, hva er Sentral FKB? SFKB er felles nasjonalt system for lagring av de mest detaljerte grunnkartene i Norge. Det gjelder for eksempel bygninger, veier, høydekurver, kystkontur, innsjøer, vassdrag, vann, myr, skog, og byggegodkjente tiltak. Det er GEOVEKST som finansierer innsamlingen, og den daglige forvaltningen tar kommunene i hovedsak seg av. Dataene brukes til kommunal forvaltning som byggesak, kommunale avgifter og arealplanlegging. Det brukes til risiko og sårbarhetsplanlegging. Det brukes av blålysetater, vegvesen, el-forsyning, og mange, mange flere samfunnskritiske oppgaver. Vi ser nå på de sentrale serverne at vi har om lag 37.000 nye og endra kartobjekter hver dag. Flest databaseoppdateringer er på bygninger, sist uke noterte Kartverket i snitt 21.000 endringer hver eneste dag. Det morsomme er at flere aktører enn bare kommunene holder kartene ajour med virkeligheten. SFKB er altså et flerbrukssystem, som holder på virksomhetskritiske data.

Over 300 kommuner på et år

Søgne var første pilotkommune på SFKB og kom i gang i september 2016. I skrivende stund har vi 315 norske kommuner i drift, 22 er planlagt, og 85 har ikke besluttet SFKB. Over 300 kommuner på to år, det hadde ingen trodd på forhånd. Et lite skår i gleden er det at tre av de største kommunene ikke har besluttet SFKB, men jeg tror disse også etterhvert blir med. Mange av de kommunene som skal slå seg sammen 2020, har prioritert SFK siden sammenslåingen blir enklere da.

Nasjonale standarder og grensesnitt er kjernen

Figuren viser bygningsdata fra FKB som er 1 dag gamle. Datasettet er hentet fra e-torg.no

SFKB baserer seg på en sentral forvaltningsløsning som Kartverket drifter. Kjernen i denne er QudriMapServer (QMS) som Norkart sammen med Kartverket har laget og vedlikeholdt siden 1996. QMS har et oppdateringsgrensesnitt (NGIS-API) som flere fagapplikasjoner har implementert, bla GISLINE fra Norkart. Det brukes til å legge inn nye, oppdatere eksisterende og slette gamle kartobjekter i databasen via internett. For å ha kontinuerlig oppdaterte lokale kopier av dataene, brukes det nasjonale grensesnittet for GeoSynkronisering. SFKB baserer seg altså på flere åpne nasjonale APIer. Disse nasjonale standardene og grensesnittene er kjernen i et åpent økosystem som stimulerer til innovasjon i bransjen.

Hva vi vil se i fremtiden

Norge hadde et opplegg hvor de aller fleste kommuner sendte sine oppdaterte kart til Kartverket slik at de kunne distribuere oppdaterte data videre. I praksis betydde det at dataene ofte var eldre enn et år. Det er åpenbart at tilgang til oppdaterte kart via maskinlesbare grensesnitt er en enorm forbedring. Med SFKB har det åpnet seg mange muligheter for ny og effektiv bruk av grunnkart. Det er enormt med gevinster hos profesjonelle aktører som for eksempel kraftbransjen, entreprenører, prosjekterende, arkitekter, meglere, forsikring og kommuner. I tillegg vil hele Norges befolkning ha glede gjennom tjenester som for eksempel byggesøknader, 1881 og finn.no. Den samme teknologien kan med letthet brukes på andre offentlige kartdata. Og i fremtiden vil vi se oppdatering av kartdata i helt nye brukerflater. Når detaljerte kartdata er så viktige for Norge, burde ikke da dette systemet være en nasjonal felleskomponent?

Uten private leverandører hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd

Helt fra oppstarten av prosjektet har Kartverket med Geovekst-partene i det offentlige spilt med åpne kort og lagt til rette for et fruktbart offentlig-privat samarbeid. Både gjennom utformingen av APIer, felles rådslaging av strategi og fremdrift. Jeg vil si at geomatikk-bransjen har en unik delingskultur på tvers av konkurrerende firmaer, og offentlige etater. Jeg opplever en kultur tuftet på kunnskapsdeling i åpne felles arenaer, der man bygger tekniske grensesnitt sammen. Det er en kultur der offentlige etater har forståelse for kommersielle markedsprinsipper, og gir forutsigbare rammebetingelser for det private. Dersom ikke de private leverandørene hadde hatt en interessant rolle, hadde aldri SFKB-gevinstene blitt oppnådd, hvert fall ikke så fort. Kulturen er sterk, men en slik kultur er også skjør, og vi må være bevisst på å dyrke de gode sidene ved den så det ikke går galt.

Jeg har håp om at denne delingskulturen hvor det private får en rolle blomstrer i fremtidige digitaliseringsprosjekter.

-Sverre Wisløff