Geomatikkbransjen kan gi de høyeste potensielle gevinstene til offentlig digitalisering

På Geomatikkdagene 2016 i Ålesund var det en god del snakk om digitalisering av offentlig forvaltning. Den tekniske transformasjonen til nettsky-basert teknologi vi jobber med i Norkart, og de offentlige aktørenes krav til digitalisering har en sammenheng. Erfaringene mine overbeviser meg om at vi i geomatikkbransjen har de aller beste forutsetninger for å levere de største gevinstene her

Nettskyen handler om automatisering

Vi i systemleverandørindustrien har nå messet om nettskyen, eller det svært forslitte buzz-wordet cloud computing i noen år. Det handler mye om teknologi og at data og prosessering gjøres på noen andres servere. Det det likevel handler mest om er automatisering, og da tenker jeg på at tjenester skal leveres uten manuelle operasjoner. Det går selvfølgelig ut på teknisk levering av en tjeneste med automatisk bygging, testing, installasjon, konfigurering. Men det gjelder også automatisering av andre forretningsmessige leveranser som salg, support og fakturering.

Digitalisering betyr automatisering og tilgjengeliggjøring

Akkurat den samme automatiseringstankegangen er et viktig utgangspunkt for “Digitalisering av norsk offentlig forvaltning”. Mest mulig av offentlig tjenesteyting skal leveres 24/7, og helt automatisk. Det skal for eksempel ikke være nødvendig å henvende seg til en medarbeider i kommunen for å få nødvendig informasjon som situasjonskart og naboliste når du skal forberede en byggesøknad. Et annet eksempel er at relevant risikoinformasjon som for eksempel flom og skred blir tilgjengelig automatisk ved byggesaksbehandling. Eller avstander mellom skole og utdanning langs vei, som grunnlagsinformasjon for korrekt beslutning om borteboerstipend. Og kroneksemplet – ved ulykker er det viktig at informasjon er tilgjengelig, og ikke minst at det er de mest oppdaterte data som blir brukt.

Digitalisering og automatisering krever oppdaterte data

Det er mange forutsetningen for å få til slik automatisering. Dette krever autorative grunnlagsdata fra dataeier; -data må være til å stole på. Kvalitet og fullstendighet er parametere som må forventes å være på plass. Men vel så viktig er det at data må være oppdaterte. Gamle data vil i mange sammenhenger være unyttige. Mange kommunale prosesser skal i sving ved et nybygg. Ikke bare byggesøknad, men søppelbøtter skal ut, vann og avløp knyttes til, periodisk tilsyn og feiing av piper skal planlegges, og kanskje skal grunnlaget for eiendomsskatt beregnes. Alt dette gjøres bare dager etter at adressen er etablert i matrikkelen. Dette er et eksempel på at data må være oppdaterte.

Altså er det en forutsetning med kontinuerlig automatisert dataflyt. Dette gjelder mange ulike geodata. Og dette gjeldet for mange ulike datasett. For data kommer fra mange ulike kilder. Her tenker jeg blant annet på Riksarkivaren, NVE, NGU, Kartverket og kommuner. Standardisering kommer godt med for å få til praktisk dataflyt. Men det er klart at den viktigste forutsetningen er kombinasjonen av kjennskap til arbeidsprosessen som skal digitaliseres, og kunnskap om dataene.

Alt dette gjør det utrolig moro å jobbe i Norkart. For jeg kan boltre meg i 153 medarbeiders kunnskap. Der de sitter med detaljert erfaring om offentlige arbeidsprosesser og alle de ukjente detaljene i dataene. Sammen deler vi holdningen om at felles internasjonale og nasjonale standarder er en brobygger for gevinster. En himmel for  entusiastiske nerder som åpner helt nye muligheter med teknologi.